Hva er synet om livet etter døden iflg. relgioner?

[sevs]

Hei

 

Lurer på noe.

 

Hva skjer etter døden?

Hva er synet til kristendommen, islam og buddismen rundt dette?

 

Edit: Noen steder på nett det står litt om dette?

Endret 25. mai 2013 av sevs

[LiamH]

Fant denne i farten:

 

http://www.skoleforu...et.aspx?id=2532

 

P.s: Har bare skumlest igjennom den, så jeg kan ikke garantere for innholdet.

 

Utover dette, så søk på hver enkelt religion via Google +"livet etter døden" e.l., så får du mange treff med den informasjonen du leter etter.

Endret 25. mai 2013 av LiamH

[sevs]

Takk!

 

Er det noen andre sider som kan bekrefte dette? (mtp at dette bare er en skoleoppg.)

[Gjest medlem-82119]

Kristendommen:

Dør, vårt liv blir analysert, så havner man i himmelen, limbo eller helvete alt ettersom.

 

Islam:

Mye av det samme, men større belønning om man har vært snill. Mer fokus på martyrdød og lignende.

 

Buddismen:

Dør, og basert på hvordan man har levd gjenfødes man på ny. Har man vært grei får man et bra/bedre liv, har man vært slem ender man opp med et verre liv.

 

Veldig forenklet, men i prinsippet ok.

 

http://www.kristendommen.no/

 

http://www.islamnet.no/

 

http://www.tibetansk-buddhisme.no/Buddhas-l-re/

 

Husk også at alle religioner har masse varianter, med ulike grader av konservatisme.

[LiamH]

Ut fra kildene, så skulle denne være basert på troverdig materiale, men søk litt på Google, du. Der finner du informasjon om det meste.

[sevs]

takk!

[Civilix]

Kristendommen:

Dør, vårt liv blir analysert, så havner man i himmelen, limbo eller helvete alt ettersom.

Hvor har du det fra at livet blir analysert?

 

Hvis du ikke fikk det med deg er tilgivelse ganske sentralt i kristendommen, man kan "reddes" nesten uansett hva.

[Mr.K.]

Hva det evige liv går ut på skal ikke finnes i noe menneskehjerte (det ligger utenfor vår rekkevidde). Frelse er i kristen forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv, en tilværelse i en ny dimensjon. Hva skjer i et menneske som oppnår troens stadie? Det ser tilværelsen fra et annet perspektiv og forvandles og gjenfødes deretter. Forandringen setter alt i sitt rette forhold i mennesket. Alt er blir født på nytt, renset og helliget ved ånden og kjærligheten. Først i resignasjonen (frivillig oppgivelse) vinner mennesket seg selv, det blir seg bevisst om ånd og viser her kjærlighet ovenfor Gud og mennesket.

 

And [kai] these [houtos] shall go away [aperchomai] into [eis] everlasting [aionios] punishment [kolasis]: but [de] the righteous [dikaios] into [eis] life [zoe] eternal [aionios].

 

Bibelens greske originaltekst. Codexsinaiticus Matthew 25:46 And these shall go away into eternal punishment, but the righteous into eternal life.

 

"pun·ish·ment (pnsh-mnt) n. 1. a. The act or an instance of punishing. b. The condition of being punished. 2. A penalty imposed for wrongdoing:" 3. Rough handling; mistreatment:

 

Dan 12,2) ”og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky”

 

Hele tiden tales det i Bibelen om to utganger etter dette livet: Lasarus er i Abrahams skjød – den rike mann er på pinens sted (Luk 16,22-23). - Videre: ”og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv” (Matt 25,46).”Og de skal komme ut, de som har gjort det gode (omvendt seg og kommet til tro på Jesus), til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde (avvist budskapet om frelsen i vantro), til dommens oppstandelse” (Joh 5,29).

[Mr.K.]

Frelsens endelige mål er å gjenopprette Guds (åndelige) rike på jorden og det tilsvarende riket i den himmelske (det hinsidige) dimensjonen.

[sevs]

Nå snakker du veldig avansert

Endret 26. mai 2013 av sevs

[Abigor]

Ikke hør på det der. Det er basert på tro og tomme påstander.

 

Ifølge flere europeiske religioner er døden en reise.

Endret 26. mai 2013 av Abigor

[sevs]

Jeg leter ikke etter en tro å tro på, men informasjon til en skoleoppgave.

[Abigor]

De kristne forkynnerne her på forumet er ikke interessert i diskusjon eller kunnskap, de vil bare spre propaganda for sin religion.

[Lysalv]

Oppfordrer til å søke etter "hell" på engelsk wikipedia, en oversikt over de fleste religioners syn på moral i forhold til et liv etter døden, og det eneste unntaket fra regelen om tanken på at snill=godt evig liv og slem=fortapelse, synes å være kristendommen, der tro på Jesus er det avgjørende, og i new age og lignende miks-din-egen-religion som mange holder seg til i dag er det nærmest som alt bare er flott og fint. Eller folk som ikke har noe særlig aktivt forhold til religion her i Norge virker ofte å gjenta klisjeen om at "det er mye mellom himmel og jord man ikke forstår" og synes å ha en forestilling om at det helt sikkert går greit for de som gjør sitt beste, og en av disse er dem selv, mens helt ekstreme forbrytere kan man ønske det var et helvete for. Kristendom synes også i norge å bli oppfattet som en skremselsreligion, særlig "svartemenn" som bedriver "svovelpreken". Hos ateisme synes det være veldig uklart når det gjelder moral, men at det ofte er et ideal å være politisk korrekt og snill og grei, men uansett er det ingen "andre side" og ingen sjel, bare ingenting og opphørsel av eksistens for all evighet.

[Abigor]

Ateisme har ingen moral, ideologi eller substans. Ateisme beskriver kun fravær. Fravær av gudetro.

[Gjest medlem-82119]

Hvor har du det fra at livet blir analysert?

 

Hvis du ikke fikk det med deg er tilgivelse ganske sentralt i kristendommen, man kan "reddes" nesten uansett hva.

 

Jeremiel går gjennom livet slik det er skrevet av Mekatron mellom Azraels registreringer av fødsel og død før man sendes til Ariel for eventuelt å motta vår straff. Er man ikke fornøyd kan man klage til Raguel. Dette kjenner du sikker til.

 

Tilgivelse er sentralt, ja, så lenge det ikke misbrukes.

[RWS]

Hos ateisme synes det være veldig uklart når det gjelder moral, men at det ofte er et ideal å være politisk korrekt og snill og grei, men uansett er det ingen "andre side" og ingen sjel, bare ingenting og opphørsel av eksistens for all evighet.

Kan bare snakke for meg selv, men for min del gjelder regelen om at min frihet stopper ved din nesetip, det vil altså si at så lenge det ikke skader deg eller noen andre så er det bare å kjøre på. Har altså ingenting med å oppføre seg politik rett, men å forstå at så fremt det jeg eller andre holder på med ikke går ut over andre, herunder både mennesker og dyr, og i disse miljø tider, miljøet vi har rundt oss, så er det ikke noe galt i å gjøre det.

 

Og hvorfor i all verden mener du at jeg skulle tro på noen av de religiøse påstandene, eller lovnadene de ikke er i stand til å innfri, om evig liv og sjel når det ikke er noen ting som indikerer dette på annet grunnlag enn folks fantasi? Det er ingenting så langt som indikerer annet enn at når jeg dør så dør jeg og det er lenge siden den tanken skremte meg og her kommer jeg jo inn på hvorfor folk tror dette også, nemlig frykten for døden...

 

Gjør dette jeg har nevnt over her meg til et dårligere menneske enn en som tror vi har sjel og evig liv etter døden? Nei, jeg tror ikke det, for isteden for å henge meg opp i hva noen ignorante mennesker skrev for lenge siden ser jeg på hvert ting og hvert tilfelle separat jeg og sjekker det opp mot nevnte leveregel, går det ut over andre? Gjør det ikke det, vel, da kan folk bare kjøre i vei med whatever de holder på med, men går det ut over andre så er det en helt annen sak. Ta noe så enkelt som homofili... Går det ut over meg på noen måte eller skader andre? Overhodet ikke, alt jeg ser er to mennesker som elsker hverandre og det kan da umulig være galt, kan det vel? Men her er det mange, de fleste faktisk, religioner som ødelegger kjærlighet, de nekter folk kjærlighet når det kommer til to av samme kjønn, (eller flere av samme kjønn kan elske hverandre, hørte for et par dager siden om tre godt voksne damer i bekjentskaps kretsen til min kone og meg som har bestemt seg for å flytte sammen i et forhold til hverandre alle tre. Sjokkerende ja og ikke minst uvanlig, meen igjen, går dette ut over noen? )

 

Men her legger de aller fleste av disse gudelige påstandene en demper på kjærlighet, uten at de har annet grunnlag enn ignorante meninger fra de som skrev dette en gang i tiden og det syntes jeg er synd... For i deres syn er all kjærlighet utenom en mann og en kvinne kun en innskrenkning og hvordan de kan kalle seg kjærlighets evangelier på det grunnlaget er forbi meg... For de forkynner jo det stikk motsatte, både i tanker og gjerninger...

 

Og trenger jeg evig liv? Hvorfor i all verden skulle jeg fortjene evig liv? Jeg er kun en bitteliten karbonbasert livsform på en liten avstedsliggende planet og OM evig liv hadde blitt tilbudt meg (av selveste jesus, med bærereim og bruksanvisning) tror jeg faktisk ikke at jeg ville hatt noe evig liv jeg... Enda mindre tiltalende blir det når det henspeiles til lovsang og evig tilbedning av den eller den guden, for hva slags "liv" er det egentlig? Minner om slaveri og tvang for meg ihvertfall... Så nei, jeg ville ikke hatt evig liv om jeg kunne fått det en gang, jeg tror faktisk ikke de som tror på dette noengang har tenkt over hvor lang tid evig er engang... Hvis de hadde det ville de nok ikke vært så kåte på å få det....

[Civilix]

Jeremiel går gjennom livet slik det er skrevet av Mekatron mellom Azraels registreringer av fødsel og død før man sendes til Ariel for eventuelt å motta vår straff. Er man ikke fornøyd kan man klage til Raguel. Dette kjenner du sikker til.

 

Tilgivelse er sentralt, ja, så lenge det ikke misbrukes.

 

Jeg som er ateist kjenner selvfølgelig til englene, men jeg kobler de mer til den jødiske tro. Slik jeg ser det gjør nye testamentet englene ganske redundante, og jeg tror ikke jeg har hørt om noen kristene som bruker englene på samme måte som jødene.

 

EDIT:

Når det kommer til misbruk av tilgivelse er det ikke en synd, og vertfall ikke en utilgivelig synd. Så man er på trygg grunn der.

Endret 7. juni 2013 av Civilix