Er gift,... falt for en annen,..idioti?

[AnonymDiskusjon]

 

 

TS: Jeg empatiserer med deg. Men du må virkelig bestemme deg for hva du vil før du tar et valg. Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg en gang, bortsett fra at jeg ikke elsket min mann. Det var som å bo med en venn, men en venn jeg fint kunne klart meg uten. Han så ikke dette. Han brukte heller ikke mye tid på meg. Det ble ofte til at vi tilbrakte dagen med å gjøre hver vår ting. Dette resulterte i at jeg falt for en annen. Også i WoW. For meg var valget vesentlig lettere. Jeg pakket sakene mine og dro og flyttet sammen med WoW-fyren (han flyttet til Norge med meg). Dette var to år siden, og vi er nå lykkelig forlovet. Dog jeg ikke angrer på noe, merket jeg raskt at man ikke kan kjenne noen 100% over nettet, uansett hvor ærlig man er med hverandre. Jeg har blitt kjent med alle uvaner/dårlige sider med min forlovede. Det er min advarsel til deg, TS. Hvis du velger briten, ha i bakhodet at det er en stor sjanse for at han ikke er like perfekt som du innbiller deg.

 

Når det gjelder mannen din, så høres det ikke ut som at dere to passer sammen. Spør du meg, virker han egoistisk. Du sier at dere snakker lett om alt, så lenge det ikke blir for dypt. Det er ikke bra. I et sunt forhold bør man uproblematisk kunne snakke sammen om dype ting. Hvis dette er et problem for dere, tviler jeg på at den "alvorspraten" er så alvorlig som du skulle ønske. Det får være ditt valg, TS, men om du velger å fortsette med mannen din, foreslå rådgivning. Det anbefaler jeg på det sterkeste. Om du velger å dra fra ham, gi det med briten litt mer tid før du tar det videre. Møt ham først, bli bedre kjent. Finn for all del ut om de gode egenskapene hans veier opp for de dårlige. Husk; du er enda ung. Altfor ung til å være fanget i et ulykkelig ekteskap. Med den ene eller den andre.

 

Lykke til!

 

 

jeg tror ikke briten er "perfekt" overhodet. men hvem er det? jeg streber i alle fall ikke etter å være perfekt. jeg ser mange av de negative sidene han har. to--3 uker etter at vi ble kjent snakket vi noe om dette...altså en slags analyse av den andre, og han var nesten på gråten fordi jeg fremdeles valgte å bruke tid på han selv om jeg "så" han. og ja...vi har lyst til å møtes, men ikke før jeg har pakka sakene og flyttet ut herfra.

 

når det gjelder mannen min og "alvorsprat". nei, han liker ikke dette...vanligvis tar han bikkjene med seg og drar så fort han skjønner det brygger opp til det. men vi har snakket (eller jeg har snakket og han har lyttet ) to ganger nå siden jul om dette,..og det virker som han skjønner hvor landet ligger. men som sagt, han mener at det beste for meg er å flytte,..men han vil ikke flytte med. og jeg har ikke tenkt å bli sittende i et lite høl som dette hvor jeg ikke kommer meg hverken frem eller tilbake- bare forid han skal kunne kjøre scooter om vinteren.

"problemet" er jo at jeg er fryktelig glad i mannen min..jeg elsker han jo. jeg vil jo at han skal være lykkelig,..men jeg vil jo også at jeg skal kunne være det samme.

 

jeg føler det at etter at vi flyttet hit var det akkurat som han ble 16 år igjen, og bare føk rundt som han pleide da vi bodde her (vi bor nå der jeg vokste opp, han er fra nabokommunen)

davi flyttet hit var det fordi vi skulle legge opp penger til vi dro videre sørover.

men ei uke etter at tingene var pakka ut her, så var plutselig dette den eneste plassen han kunne tenke deg å bo,..og alt anne var uaktuelt.

 

uannsett så kommer jeg til å flytter herfra. det er ikke sunt for meg å bo så isolert som jeg blir når det ikke er offentlig transport..og bare det å dra å få kjøpt melk blir et mas og kjas.

det er nok det som trengs for å få litt perspektiv få hvordn det skal bli fremover.

Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[BuffyAnneSummers]

Det virker på meg som om du er blitt isolert av din ektemann?

 

Hvis han ikke viser deg kjærtegn og omtanke, tror du at han viser den andre steder med andre kvinnfolk? Jeg mener ikke å insinuere at han har en annen selv, men det kan jo forklare hvorfor han er så ''kald'' mot deg kanskje?

[AnonymDiskusjon]

Det virker på meg som om du er blitt isolert av din ektemann?

 

Hvis han ikke viser deg kjærtegn og omtanke, tror du at han viser den andre steder med andre kvinnfolk? Jeg mener ikke å insinuere at han har en annen selv, men det kan jo forklare hvorfor han er så ''kald'' mot deg kanskje?

 

nei, jeg tror ikke han isolerer meg med vilje. det er slik han genuint ønsker å bo. hadde han kunne bodd å en plass der det ikke var en nabo på 1 km avstand, så ville han ha valgt det. men for meg er et slikt liv overhodet ikke aktuellt.

 

og nei, jeg tror heller ikke han har noen andre. jeg tror rett og slett bare han er for opptatt med å leve sitt "drømmeliv" på fjellet.

Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[BuffyAnneSummers]

Det som slår meg er at du sier at han ikke bevisst ønsker å isolere deg, men han gjør det alikevel, og selv om du har sagt til han gjentatte ganger at du ønsker å bo mer sentralt så du kan komme deg selv rundt fordi det er vanskelig nå på grunn av SYKDOM så ser jeg dessverre litt rødt. Han overser dine behov, og ser kun sine egne. Mange har faktisk også ett behov for å krangle litt innimellom, og faktisk prate ut om vanskelige ting.

 

Jeg syns det er på tide at du gjør akkurat som han; vær litt egoistisk du også!

[AnonymDiskusjon]

Det som slår meg er at du sier at han ikke bevisst ønsker å isolere deg, men han gjør det alikevel, og selv om du har sagt til han gjentatte ganger at du ønsker å bo mer sentralt så du kan komme deg selv rundt fordi det er vanskelig nå på grunn av SYKDOM så ser jeg dessverre litt rødt. Han overser dine behov, og ser kun sine egne. Mange har faktisk også ett behov for å krangle litt innimellom, og faktisk prate ut om vanskelige ting.

 

Jeg syns det er på tide at du gjør akkurat som han; vær litt egoistisk du også!

 

ja, men han velger ikke å bo her fordi han ønsker å isoloere meg. noe en eiesyk person gjerne kunne ha gjort.

han velger å bo her fordi, ja han er egoistisk i så måte, det er dette livet Han vil ha. han vet jeg ønsker å flytte, det ar aldri meningen å bli her permanent. dette er den siste plassen jeg kunne ha tenkt meg å bo mye grunnet faren min som bor i nabohuset og det eneste jeg føler for han er forakt. (noe gubben også vet, men likevell drar på fjellet med han fordi han er en god jeger)

 

ja, han overser mine behov...og ja, det er sårende at han altid setter meg sist. jeg skulle ønske han kunne prioritere meg, omså bare av og til,.. men det gjør han ikke.

jeg ser nå når jeg skriver dette at det virker som jeg svartmaler han, og han fremstilles som en dårlig person, og det er han ikke.

jeg skulle bare ønske han også så meg,.. så oss... og ikke bare seg selv.

 

Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[Arcturus2]

Hvis du leste hele innlegget mitt burde det være innlysende hva jeg mente.

 

Pff, for noe tøys og tull. Jeg leste hvert eneste ord av innlegget ditt, og det åpenbare er at du har blingset og misforstått hva jeg skriver. Det er ditt problem. La meg (igjen) klargjøre min posisjon:

 

Kvinner har sine hobbyer, menn har sine. En kvinne kan ikke ta kontroll over partneren sin tid. Det blir et diktatur det ikke går an å leve sammen i. Jeg, som mann, føler meg rimelig sikker på at hobbyer ikke er utelukkende en manne-greie. Det handler derfor om å prøve så best det lar seg gjøre å finne på ting sammen. Jeg kjenner flere par som deler hobbyer med stort hell. Noen digger fjellturer, andre reiser, trener sammen, etc. Du anklager meg for noe samtidig som du understreker mitt poeng. Helt merkelig.

[Kea]

 

 

Pff, for noe tøys og tull. Jeg leste hvert eneste ord av innlegget ditt, og det åpenbare er at du har blingset og misforstått hva jeg skriver. Det er ditt problem. La meg (igjen) klargjøre min posisjon:

 

Kvinner har sine hobbyer, menn har sine. En kvinne kan ikke ta kontroll over partneren sin tid. Det blir et diktatur det ikke går an å leve sammen i. Jeg, som mann, føler meg rimelig sikker på at hobbyer ikke er utelukkende en manne-greie. Det handler derfor om å prøve så best det lar seg gjøre å finne på ting sammen. Jeg kjenner flere par som deler hobbyer med stort hell. Noen digger fjellturer, andre reiser, trener sammen, etc. Du anklager meg for noe samtidig som du understreker mitt poeng. Helt merkelig.

Jeg har aldri sagt at kvinner ikke kan ha hobbyer. Jeg sa at for TS er det vanskelig å ha en hobby utenfor husets fire vegger.

 

Det var også en ting jeg glemte å legge til, får redigere det inn etterpå. Nemlig at TS aldri hatt sagt at hun ikke unner mannen hobbyen sin. Tvert imot. Hun sa at hun vil han skal være lykkelig og derfor ikke holder ham igjen, men at hun samtidig føler seg ignorert, noe jeg har full forståelse for.

 

Jeg misforstod deg overhodet ikke, tror det heller er omvendt. Men det får være det samme. Beklager misforståelsen.

[Tå.]

Hopp i det. Om du er gift eller ikke spiller liten rolle. Nok av dem som er "stuck" i dårlige forhold, og av kjente og ukjente grunner så velger de å ikke avslutte forholdet.

 

Man lever kun en gang, de sjangsene man får bør man gripe tak i. Dere blir ikke de første som møtes på nett, gifter dere og får barn.

 

Dessuten virker det som du selv sitter med svaret du leter etter, det er bare vanskelig å innrømme noen ganger.

[AnonymDiskusjon]

Jeg unner selvfølgelig mannen min å ha sine hobbyer.

for all del, vi er jo ikke siamesiske tvilleringer som sitter fast i hoftene på hverandre.

jeg trenger bare å ikke altid være hans sisteprioritet.

 

slik vi bor nå er det eneste alternativ til hobby nettopp fjellturer. er en liten plass med knappt 1000 innbyggere i, så det er ikek så veldig mye å gjøre her.

samtidig bor vi 2 km unna sentrum,..noe som gjør det vanskelig for meg å komme meg noen plass som helst.

 

da vi flyttet hit var det fordi det skulle være en mellomstasjon, og ikke noe permanent. og det kunne jeg ha levd med. men da vi kom hit var det som han bare grodde fast her.

 

vi bodde i by før vi kom hit,..og heller ikke da var han interesert i å gjøre ting som jeg foreslo. for han er det Kun fjellet og tur som gjelder. en fest i ny og ned med venner var også greit... men ellers lite han ville være med på som jeg foreslo.

 

Jeg holder han ikke igjen, nettopp fordi jeg unner han å leve slik han vil. jeg skulle ønske at han ønsket å bruke tiden sin på meg,..men det gjør han ikke.

 

jeg har hobbyer også, jeg er gamer, jeg liker å tegne/ male, leser bøker, elsker film, har mine hunder og ja- er glad i naturen jeg også, og er gjerne med på det når energien er der. før jeg ble så syk som jeg er nå var jeg på fjellet med han hver helg.

 

 

 

og ja,..jeg tenker som deg Tå, at jeg vil ikke sitte her som pensjonist og være bitter fordi jeg ble hos min mann.

men samtidig er jeg jo glad i han, og vil ikke stryke han fra livet mitt..... Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[Arcturus2]

TS aldri hatt sagt at hun ikke unner mannen hobbyen sin.

 

Jeg misliker sterkt å bli lagt ord i munnen på. Jeg har aldri sagt at det har vært lett for TS og at HUN har manglet hobby. Dette blir så dumt at jeg ikke gidder mer. Du klarer rett og slett ikke lese det som blir skrevet uten å tilegne det dine egne meninger. Ditt problem.

[Rexyx]

Jeg misliker sterkt å bli lagt ord i munnen på. Jeg har aldri sagt at det har vært lett for TS og at HUN har manglet hobby. Dette blir så dumt at jeg ikke gidder mer. Du klarer rett og slett ikke lese det som blir skrevet uten å tilegne det dine egne meninger. Ditt problem.

+1.

[Rexyx]

Hopp i det. Om du er gift eller ikke spiller liten rolle. Nok av dem som er "stuck" i dårlige forhold, og av kjente og ukjente grunner så velger de å ikke avslutte forholdet.

 

Man lever kun en gang, de sjangsene man får bør man gripe tak i. Dere blir ikke de første som møtes på nett, gifter dere og får barn.

 

Dessuten virker det som du selv sitter med svaret du leter etter, det er bare vanskelig å innrømme noen ganger.

 

Helt enig. Det høres ut som du allerede har bestemt deg for å gå nye veier.

[Kea]

 

 

Jeg misliker sterkt å bli lagt ord i munnen på. Jeg har aldri sagt at det har vært lett for TS og at HUN har manglet hobby. Dette blir så dumt at jeg ikke gidder mer. Du klarer rett og slett ikke lese det som blir skrevet uten å tilegne det dine egne meninger. Ditt problem.

Dette hater jeg ved folk. Alltid skal man misforstå hverandre og så bli sure og ha unødvendige krangler pga. det. Beklager da.

Endret 27. mai 2013 av Therawyn

[#Kroenkeout]

Kanskje dere burde legge det til side, vi prøver å svare TS her

[Arcturus2]

Dette hater jeg ved folk. Alltid skal man misforstå hverandre og så bli sure og ha unødvendige krangler pga. det. Beklager da.

 

Beklagelse mottatt og godkjent.

[Arcturus2]

Kanskje dere burde legge det til side, vi prøver å svare TS her

 

Kanskje du burde starte sjæl? Ingen liker selvutnevnte politimenn. Jeg syns det er helt legitimt å besvare uberettiget kritikk. (Hvem startet? )

 

Dersom du mener tråden har sporet av, noe jeg selvsagt er enig i, så kan du jo starte med å snu det igjen, captain obvious.

[Arcturus2]

Jeg unner selvfølgelig mannen min å ha sine hobbyer.

for all del, vi er jo ikke siamesiske tvilleringer som sitter fast i hoftene på hverandre.

jeg trenger bare å ikke altid være hans sisteprioritet.

 

slik vi bor nå er det eneste alternativ til hobby nettopp fjellturer. er en liten plass med knappt 1000 innbyggere i, så det er ikek så veldig mye å gjøre her.

samtidig bor vi 2 km unna sentrum,..noe som gjør det vanskelig for meg å komme meg noen plass som helst.

 

da vi flyttet hit var det fordi det skulle være en mellomstasjon, og ikke noe permanent. og det kunne jeg ha levd med. men da vi kom hit var det som han bare grodde fast her.

 

vi bodde i by før vi kom hit,..og heller ikke da var han interesert i å gjøre ting som jeg foreslo. for han er det Kun fjellet og tur som gjelder. en fest i ny og ned med venner var også greit... men ellers lite han ville være med på som jeg foreslo.

 

Jeg holder han ikke igjen, nettopp fordi jeg unner han å leve slik han vil. jeg skulle ønske at han ønsket å bruke tiden sin på meg,..men det gjør han ikke.

 

 

Det er mange utfordringer med å bo i Nord-Norge og andre gudsforlatte små steder, eller plasser, som man sier. Hehe. Alle kjenner alle, mennesker mellom 16 og 35 forlater stedet med resulterende overflod av kjedelige grå pensjonister og manglende samlepunkter. Man skal gjerne ha mye familie og venner på slike steder, eller plasser, for at det skal gi mening å bo der. Noen er jo små Lars Monsen'er som racer rundt på snøscooter med bikkjer og telt. Det er dog ganske spesielt og kanskje også til en viss grad relativt asosialt. (Jeg sier ikke at det ikke er kult, men det er en egotripp. Det sier Lars Monsen selv i alle fall.)

 

Det som fremstår mer og mer tydelig for meg er at du, til tross for sykdommen din som gjør deg sliten, ønsker en radikalt annerledes måte å bo og leve på. Du vil til et urbant sted. Det skjønner jeg ekstremt godt. Jeg hadde gått på veggen om jeg ikke kunne være der det skjer en gang iblant, og vet hva jeg snakker om fordi jeg selv har tilbragt tid på forskjellige avsidesliggende steder.

 

Samtidig avslører du nok at du kanskje er et annerledes type menneske enn ektemannen din? Det er et av problemene ved å bli sammen når man er 16. Barn er "barnslige" og relativt like. Voksne mennesker går i tusen retninger og får mer nisje-personligheter. Derfor mener jeg konsekvent at det er dumt å gifte seg med ungdomskjæresten. Unntakene bekrefter regelen. Voksne mennesker søker mer konkrete egenskaper i en partner. Du ville antakeligvis ikke falt for en mann fra en liten bygd med snøscooter og jakt som livsstil i dag? Det virker som briten er den rake motsetning på absolutt alle måter. Kanskje han faktisk passer deg bedre? Kanskje dere passer bedre sammen over tid og muligens gjør deg mer lykkelig? En ting er i alle fall helt sikkert: Jeg unner ingen, uansett, et liv uten kjærlighet. Det er essensielt for mening og livskvalitet at man lever det ene livet vi har dyrebart karret til oss. Hvis en føler at man ikke får oppleve ekte kjærlighet er det nok til å tape livsgnisten.

 

PS: Det med hobbyer var i utgangspunktet et spark til interessesvake kvinner generelt, ikke deg konkret. Kanskje dumt av meg å ta det opp i denne tråden, men det hadde en viss relevans likevel. Uansett, jeg tror ikke problemet ditt er at du mangler ting å finne på, snarere tvert imot. Problemet ligger mellom deg og mannen din, og hva du ønsker å få ut av livet.