Er gift,... falt for en annen,..idioti?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært sammen med mannen min fra jeg var 16. han er en mnd. eldre enn meg. vi er nå begge 27. jeg har i denne tiden ikke sett etter andre, eller noe slik,... føler jo at jeg i utgangspunket er lojal av natur.

opp og nedturer har det vært, sånn er det vel for alle. vi er gift, mne har ikke barn.

 

så er det slik at han er en fjellets mann, og bruker alt av tid han har på turer med scooter, hund og det som er. og det unner jeg han virkelig, for jeg vil jo han skal være lykkelig.

vi bor nå ruralt, og jeg hater det. planen var at vi skulle bli her i ett års tid mens vi så oss om etter et hus i et litt mer urbant og sørlig strøk.

men slik gikk det ikke. jeg er syk, har me/cfs, og trenger å bo en plass hvor jeg kan komme meg rundt kollektivt, og slippe å sitte "på nåde" om det passer for han å kjøre meg eller ikke.

så har det nå gått som det har gått (uten at jeg skal skrive hele livshisorien vår her),...og det føles som jeg nå bare bor med en venn.

for vi krangler aldri, og har ellers mye morro sammen. men det intime har manglet over en lengre periode.

vi har snakket sammen om dette..og han sier det at han er fornøyd med livet som han ahr her, og vil ikke endre på noe. han sier også at han skjønner det ikke er sunt for meg å bo her,...og vi har vel blitt enige om at det er best for meg om jeg flytter. han sier at tid fra hverandre kanskje kan være til hjelp for å se om savnet etter hverandre er stort nok til at den ene flyttet etter/ eller tilbake til den andre.

 

 

så kommer vi til delen med at jeg har falt for en annen,..

etter en ulykke jula 2012, begynte jeg med wow igjen, gamer som jeg er.... og man bygger seg jo små nettverk av "venner" der... jeg får ikke sove om nettene, og en av mine spillvenner ble etterhvert sittende oppe med meg natt etter natt,..til jeg plutselig oppdaget at det var et savn der når jeg ikke hadde sjangsen til å prate med han. jeg fortalte han hvordan jeg følte det,... og surprise- viste seg at det var gjensidig. dette har nå fortsatt fra januar og til nå. han bor i england, og vi har nå over en periode snakket sammen på cam, ser på filmer sammen over div. streamings sider etc etc. føler meg som en nyforelska drittunge igjen. fra jeg står opp om "morgenen", til jeg legger meg om kvelden snakker vi sammen og finner på ett eller annet å gjøre (har jo sine beresninger da det kun er over nett enn så lenge)

og jeg har virkelig savnet dette...å ha noen å snakke med.

denne engelskmannen... han har veldig klart uttrykt at han ønsker å ta dette videre. han har lyst å flytte til norge, og bygge et liv med meg. han har sagt flere ganger at han ønsker å fri, og han snakker om livet han ønsker seg med meg.

vi har som sagt ikke møtt hverandre ansikt til ansikt enda,....noe som gjør det hele enda mer absurd. men samtidig kjenner jeg at jeg kunne godt ha flyttet sammen med han i morgen, og ikke hatt noen "second thougts" om det.

 

jeg har aldri følt en slik tiltreknig mot noen før,... er en såkalt "tomboy" og har altid hatt bare guttevenner. det har aldri vært noen flørting, eller dragning mot noen andre i den perioden jeg har vært sammen med min mann. jeg har ikke lett etter noen å forelske meg i, snarere det motsatte.... og jeg synes det hele er veldig forvirrende og kaotisk følelsesmessig... da det føles galt å elske (og ja, jeg sier elske- for det er det det føles som) en annen som jeg ikke engang har møtt i person, når jeg er gift fra før,...

 

jeg vet jo alt dette høres helt idiotisk ut,... men samtidig så klarer jeg ikke å holde hverken tankene eller følelsene i sjakk. jeg har jo bare kjent han siden januar... men fra vi først begynte å snakke sammen, så har vi så og si brukt hvert våkne minutt sammen til nå. Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[#Kroenkeout]

Kan jeg spørre om hvor din mann er henn om dagene, siden du kan tilbringe så mye tid med englandsflørten din?

 

Slik du forklarer det er mannen din totalt fraværende (nesten) og du har ingen å snakke med. Samliv og relasjon til din man er på bristepunktet, som følger av forskjellige interesser, etc.

 

Hva med å VIRKELIG ta en alvorsprat med din mann? Du vet dette kan jo ikke bare pågå i evig tid og før eller siden må dere snakke ut om dette.

[Anvilycus]

Det er helt naturlig. Ektemannen bruker for mye tid på sine hobbyer og kona har sex med andre menn. Jeg synes rett og slett at du burde be om skilsmisse og finne deg en annen mann. Dere har jo ikke barn engang og da er det naturlig at du leter etter andre menn. Du er ikke forpliktet til å bo sammen med din ektemann.

[Arcturus2]

Jeg har vært sammen med mannen min fra jeg var 16.

(..)

så er det slik at han er en fjellets mann

(..)

Det føles som jeg nå bare bor med en venn

(...)

så kommer vi til delen med at jeg har falt for en annen

 

Det første jeg tenker er at dere ble sammen for tidlig i livet. Mye av problemet deres er kanskje at dere har utviklet dere i forskjellige retninger, eller er interessert i grunnleggende ulike ting. Et forhold kan være virkelig fantastisk dersom man kan dele hobbyer og fritidssysler. Det finnes jenter som elsker å gå rundt i fjellheimen dagen lang, og de ville satt pris på en fjellkar. Det høres fra utsiden ut som dere er flinke på å dele livet deres i to: Den delen der dere er gift, og den delen der dere er individer. Kanskje litt for flinke?

 

Så til biten der du har truffet en fyr på nettet: Det er to vidt forskjellige ting å prate med noen online mot å sees fysisk. Online velger man sine ord nøysommelig og irriterende uvaner er mindre tydelige. Dette vet du antakeligvis. Klart det er spennende med nye mennesker? Klart det. Det er urealistisk å forvente at man ikke skal bli sjarmert av andre i løpet av alle årene man skal være gift med noen. Forskjellen er hvorvidt man spiller aktivt på det eller ikke. Jeg dømmer deg ikke! Jeg mener det er opp til deg å bedømme om du vil bryte ut eller løse floken med ektemannen din.

 

Det første jeg ville gjort dersom jeg var der, var å blitt brutalt ærlig med mannen din. Fortell alle problemene som de er. Du har blitt betatt av en annen, du føler at intimiteten er bortevekk, etc. Så ville jeg gitt ekteskapsrådgivning et seriøst forsøk. Det innebærer dog at du kan leve med ideen om å ta opp tråden der den glapp med mannen din for lenge siden. Er du villig til det? Eller har du allerede bestemt deg? I mine øyne er man forpliktet til å prøve dersom man er gift. Men som sagt, jeg dømmer ikke.

[AnonymDiskusjon]

Kan jeg spørre om hvor din mann er henn om dagene, siden du kan tilbringe så mye tid med englandsflørten din?

 

Slik du forklarer det er mannen din totalt fraværende (nesten) og du har ingen å snakke med. Samliv og relasjon til din man er på bristepunktet, som følger av forskjellige interesser, etc.

 

Hva med å VIRKELIG ta en alvorsprat med din mann? Du vet dette kan jo ikke bare pågå i evig tid og før eller siden må dere snakke ut om dette.

 

min mann jobber som vikar, og når han ikke gjør det så er han borte.

han er hjemme når han spiser og sover, og ellers er han på fjellet bare for turen sin del, eller fordi det er en eller annen jaktsesong.

det siste halvåret har han brukt mer tid med faren min på fjellet/ jakt, enn han har brukt sammen med meg.

 

jeg føler det at jeg har snakket mer sammen med "flørten" som du kaller det, og brukt mer tid med han disse mnd, enn jeg har sammen med min mann de siste to årene.

 

 

jeg elsker min man også,.... men jeg føler at det kanskje ikke er nok. vi har et så utrolig godt vennskap, samme humor og prater lett om alt som ikke blir for dypt følelsesmessig.

jeg vil nok si det slik at vi har hatt den alvorspraten flere ganger. han vet jeg er ulykkelig her, men samtidig er det dette han velger.

 

vi har også snakket om når jeg flytter..han ønsker ikke å ta ut seperasjon sånn emd en gang sier han,.. la ting gå seg litt til, og se hvordan vi føler det etterhvert. vi har også snakket om det med relasjoner til andre i denne perioden, og han sier- så lenge du ikke skriver på face at du ligger med andre,..så...

 

jeg tenker at en "rumspringa" kan være akkurat det som trengs,...enten for å se om livet som fri er det som er rett.... eller for å kunne komme med halen mellom beina hjem igjen...

 

synes det er vanskelig dette... Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[AnonymDiskusjon]

Det er helt naturlig. Ektemannen bruker for mye tid på sine hobbyer og kona har sex med andre menn. Jeg synes rett og slett at du burde be om skilsmisse og finne deg en annen mann. Dere har jo ikke barn engang og da er det naturlig at du leter etter andre menn. Du er ikke forpliktet til å bo sammen med din ektemann.

 

det er ikke bare bare heller,... for jeg bryr meg jo også om min mann. jeg elsker han jo selv om vi ikke har barn.

men jeg har heller ikke lyst å sitte som 60 åring og tenke,..shit,..var det alt?

 

han er jo også min venn, og vi har det fint sammen,..når vi er sammen.

den kjærligheten jeg føler for han er ikke den overfladiske berg- og dalbane kjærligheten. den er dyp, og sitter godt.

 

hadde valget vært å blitt hos min mann,..eller gått fra han og mistet all kontakt med han, da hadde jeg aldri vurder å gått fra han. for jeg kan ikke se for meg et liv uten han i det heller.

 

vi har så mye fint og godt sammen.... men kanskje ikke det som trengs for å lage en egen familie... Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[eXalpha]

Høres ut som du har mer til felles med briteren enn du har med mannen din. Bytt ut ektemann sier jeg bare.

 

Dere har vært sammen så lenge og har ikke barn. Det sier seg selv at du trenger en annen mann, for det virker som om mannen din ikke er interessert i å lage barn.

 

Min storebror som giftet seg fikk barn 1 år etter ekteskapet. Du burde gifte deg med en mann som er villig til å binde seg. Ikke en mann som er selvopptatt av seg selv og sine hobbyer.

[AnonymDiskusjon]

Det første jeg tenker er at dere ble sammen for tidlig i livet. Mye av problemet deres er kanskje at dere har utviklet dere i forskjellige retninger, eller er interessert i grunnleggende ulike ting. Et forhold kan være virkelig fantastisk dersom man kan dele hobbyer og fritidssysler. Det finnes jenter som elsker å gå rundt i fjellheimen dagen lang, og de ville satt pris på en fjellkar. Det høres fra utsiden ut som dere er flinke på å dele livet deres i to: Den delen der dere er gift, og den delen der dere er individer. Kanskje litt for flinke?

 

Så til biten der du har truffet en fyr på nettet: Det er to vidt forskjellige ting å prate med noen online mot å sees fysisk. Online velger man sine ord nøysommelig og irriterende uvaner er mindre tydelige. Dette vet du antakeligvis. Klart det er spennende med nye mennesker? Klart det. Det er urealistisk å forvente at man ikke skal bli sjarmert av andre i løpet av alle årene man skal være gift med noen. Forskjellen er hvorvidt man spiller aktivt på det eller ikke. Jeg dømmer deg ikke! Jeg mener det er opp til deg å bedømme om du vil bryte ut eller løse floken med ektemannen din.

 

Det første jeg ville gjort dersom jeg var der, var å blitt brutalt ærlig med mannen din. Fortell alle problemene som de er. Du har blitt betatt av en annen, du føler at intimiteten er bortevekk, etc. Så ville jeg gitt ekteskapsrådgivning et seriøst forsøk. Det innebærer dog at du kan leve med ideen om å ta opp tråden der den glapp med mannen din for lenge siden. Er du villig til det? Eller har du allerede bestemt deg? I mine øyne er man forpliktet til å prøve dersom man er gift. Men som sagt, jeg dømmer ikke.

 

jeg liker også fjellturer, og var mye med han før. men med me/cfs er det ikke altid så enkelt å komme seg avgårde. jeg trenger ikke altid være hans første prioritet,...men jeg trenger å ikke alltid være på sisteplass også,.. noe jeg så lenge har følt at jeg er.

men samtidig så er ikke han interesert i å dele noen av mine interesser heller..og når man altid blir møtt med nei når man foreslår noe,..så gidder man til slutt ikke komme med forslag lenger.og det lir til at han reker avgårde med hundene igjen.

 

 

jeg er også veldig klar over at det å være på nett og live er to helt forskjellige ting. men samtidig så føler jeg det at det er lett å snakke med denne mannen om hva som er vanskelig, jeg har ike prøvd å dekke over noe i mitt liv... og også han deler det som har vært vanskelig i hans.

hadde jeg møtt denn mannen "live" hadde jeg aldri kommet til et punket hvor det ble noen flørt i det hele tatt, for jeg har vanskelig med å åpne meg opp for folk generelt, og liker å holde dem på avstand,.. men nettopp fordi det ar på nett hadde jeg ikke den muren oppe, fordi nettromanser har alltid vært helt fjollete i mine øyne..... men jeg kan virkelig se for meg et liv med han..

 

 

jeg har fortalt mannen min akkurat hvordan jeg føler (har ikke fortalt om denne mannen dog) men mannen min sier at han vil ikke endre på livet sitt slik det er i dag,..for han har det flott. han bor med fjellet nært, og har den beste jobben han noen gang har hatt (selv om han bare er vikar) og han vil overhodet ikke flyttet til en plass som er mindre landlig.

jeg føler det at jeg har prøvd og prøvd, og at det er jeg som har holdt "oss" sammen med kjærtegn, tid sammen etc. etc. men nå er jeg sliten,... og har sluttet med det,..og det ser ikke ut til at han merker noen forskjell,.eller kanskje han bare ikke bryr seg. skal jo ikke bare være opp til meg å holde oss som "oss" heller. Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[AnonymDiskusjon]

Høres ut som du har mer til felles med briteren enn du har med mannen din. Bytt ut ektemann sier jeg bare.

 

Dere har vært sammen så lenge og har ikke barn. Det sier seg selv at du trenger en annen mann, for det virker som om mannen din ikke er interessert i å lage barn.

 

Min storebror som giftet seg fikk barn 1 år etter ekteskapet. Du burde gifte deg med en mann som er villig til å binde seg. Ikke en mann som er selvopptatt av seg selv og sine hobbyer.

 

en mann er jo ikke bare en mann da,..

han er jo ikke et redskap kun for å få unger.

jeg er jo glad i han..og jeg elsker han jo.

han er en fantastisk person, men ja,... jeg føler det han han lever sitt liv, og ikke ser "oss".

 

men når du snakker om barn,..til nå har jeg ikke hatt lyst på, fordi jeg ser for meg hvordan det kommer til å bli. han alltid borte, og jeg hjemme,.alene og sint fordi jeg er alene,.. så til slutt bitter og forbanna, og med unger som må vokse opp med krangling.

 

 

ja, briten "min" snakker om barn,.. og for første gang tenker jeg at,..tja... hadde kanskje vært fint med noen smårollinger. hans mor døde da han var veldig ung, og han har ikke hatt det lett, så han har et veldig sterkt ønske om en egen familie..... og tanken på å være del av den familien er veldig veldig tiltrekkende. Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[Arcturus2]

Nettromanser har alltid vært helt fjollete i mine øyne..... men jeg kan virkelig se for meg et liv med han..

(...)

Det skal jo ikke bare være opp til meg å holde oss som "oss" heller.

 

Det er ikke noe mer legitimt å treffes over nettet enn i "det virkelige liv". Hadde det vært forskjellig måtte man bevist at de som er på nettet er andre typer mennesker enn ellers. Mindre verdige partnere. Det er selvsagt idioti. Nettdating er ikke mindre legitimt enn annen dating. To mennesker har ikke større aktualitet som par avhengig av hvor de møtes. Tror man på det er man ufattelig sneversynt og dømmende. Jeg lever i en verden preget av realisme og vitenskap. Andre får leve i en verden preget av grunnløse påstander og ideer tuftet på følelser fremfor bevis. Nok om det. Folk flest er idioter.

 

Jeg er enig i at mannen din antakeligvis bærer noe skyld i dette også. Jeg er ingen helgen personlig, men jeg prøver å være flink til å prioritere kjæresten min og vise at jeg er villig til å ofre. Hun skal ikke være nødt til å ta kontakt med andre menn for å høre at hun er vakker, for å bli kjærtegnet eller oppleve intimitet. Den sannheten kommer aldri til å forandre seg. Det er mitt ansvar at hun føler seg sett og satt pris på, på samme måte som det er hennes ansvar å sette pris på meg og "se" meg. Det er kanskje her dere har mistet noe på veien. Kanskje han er lei, men ikke gidder å si det av latskap? I så fall er det et uttrykk for forrakt for din autonomi. Ingen bare "fortjener" å oppleve mangel på kjærlighet og nærhet. Da kan man være singel for svingende. Hvorfor ellers skulle man være et par, om det ikke er for å være sammen om ting? Begge bærer et ansvar.

 

I mine ører høres det dog ut som du har bestemt deg. Mitt råd er å lytte til hjertet. Men husk dette: Det er ingen vei tilbake. Man skiller seg ikke for å ombestemme seg. I det minste ser jeg på ekteskapets løfter på den måten. Det er mulig noe av det samme ressonerer hos deg:)

[Arcturus2]

Du burde gifte deg med en mann som er villig til å binde seg. Ikke en mann som er selvopptatt av seg selv og sine hobbyer.

 

Du burde være forsiktig med å dra alle over en kam. Det kan tenkes at man som mann er meget opptatt av et utall hobbyer men samtidig prioriterer kona. Hobbyer utelukker ikke seriøsitet. På den andre siden burde kanskje kvinner få seg en hobby? Kanskje det hadde fjernet noe av det grenseløse behovet for vår tid? Dyrebar, fortjent, oppspart og kjær tid som vi bruker på ting vi menn syns er gøy. Syns ikke kvinner noe er gøy, da? Er det bare prat, barn og kos som er gøy? Jeg nekter å tro på det. Finn på no sjæl da!

 

Å bytte mann fordi mannen du har bruker for mye tid på aktiviteter han liker er i mine øyne en dårlig ide. Det eneste man antakeligvis presterer er et vindu av tid der du har 100% fokus inntil tingene normaliserer seg og den nye mannen fortsetter å utvikle og nyte sine hobbyer. Poenget er at man må prate sammen og komme til kompromisser. Det er IKKE et aktuelt alternativ å bytte ut mekking på bil med Desperate Housewifes. Det handler om å møtes på midten, finne kompromisser og utvikle hverandre i positiv retning. De parene jeg kjenner som virkelig får det til har hobbyer sammen. Tenk litt på det.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke noe mer legitimt å treffes over nettet enn i "det virkelige liv". Hadde det vært forskjellig måtte man bevist at de som er på nettet er andre typer mennesker enn ellers. Mindre verdige partnere. Det er selvsagt idioti. Nettdating er ikke mindre legitimt enn annen dating. To mennesker har ikke større aktualitet som par avhengig av hvor de møtes. Tror man på det er man ufattelig sneversynt og dømmende. Jeg lever i en verden preget av realisme og vitenskap. Andre får leve i en verden preget av grunnløse påstander og ideer tuftet på følelser fremfor bevis. Nok om det. Folk flest er idioter.

 

Jeg er enig i at mannen din antakeligvis bærer noe skyld i dette også. Jeg er ingen helgen personlig, men jeg prøver å være flink til å prioritere kjæresten min og vise at jeg er villig til å ofre. Hun skal ikke være nødt til å ta kontakt med andre menn for å høre at hun er vakker, for å bli kjærtegnet eller oppleve intimitet. Den sannheten kommer aldri til å forandre seg. Det er mitt ansvar at hun føler seg sett og satt pris på, på samme måte som det er hennes ansvar å sette pris på meg og "se" meg. Det er kanskje her dere har mistet noe på veien. Kanskje han er lei, men ikke gidder å si det av latskap? I så fall er det et uttrykk for forrakt for din autonomi. Ingen bare "fortjener" å oppleve mangel på kjærlighet og nærhet. Da kan man være singel for svingende. Hvorfor ellers skulle man være et par, om det ikke er for å være sammen om ting? Begge bærer et ansvar.

 

I mine ører høres det dog ut som du har bestemt deg. Mitt råd er å lytte til hjertet. Men husk dette: Det er ingen vei tilbake. Man skiller seg ikke for å ombestemme seg. I det minste ser jeg på ekteskapets løfter på den måten. Det er mulig noe av det samme ressonerer hos deg:)

 

 

når jeg sier nettromanser er fjollete så tenker jeg ikke på de som aktivt søker etter andre på nett. hadde målet mitt vært å finne en å dele livet med, så hadde nok ikke nettsjekking vært uaktuelt.

 

det jeg mener er at jeg spilte wow for å holde tankene i sjakk,.. og var ikke på noen måte på utkikk etter en romanse. og jeg føler det er så idiotisk å ha falt for noen på denne måten,..nettopp fordi han bor så langt borte..fordi jeg føler at jeg elsker denne personen og jeg har ikke hatt mulighet til å ta på han enda,.. fordi jeg er gift... jeg føler meg som en idiot, omstendighetene tatt i betrakting.

 

ja, jeg savner nærhet utrolig mye... de eneste gangene han pleide å ta på meg før var reglerett grafsing i håp om sex... aldri bare for å vise nærhet. og jeg må si jeg til slutt ble jævlig irritert over at de eneste gangene han "så" meg var når han var kåt.

jeg pleide å være flink med kjærtegn..klem i forbifarta, sitte sammen i sofan bare for å være nær etc. men det er sårende når man blir møtt med en person som vrir seg ut av favntaket ditt, eller "smekker" deg bort...

 

høres kanskje fælt ut... men sitter her med tårer i øynene... fordi det er slik du skriver det.... savner både kjærlighet og nærhet,..og det er vodt å oppleve at mannen du trodde du skulle dele livet med ikke ser deg,...

Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[#Kroenkeout]

Håper dere tar kontakt med ekteskapsrådgiver.

 

Dere må inngå et kompromiss med å bruke mer tid til hverandre.

[Arcturus2]

Håper dere tar kontakt med ekteskapsrådgiver.

 

Dere må inngå et kompromiss med å bruke mer tid til hverandre.

 

....fragstealer

[Gjest medlem-141789]

Det er helt naturlig. Ektemannen bruker for mye tid på sine hobbyer og kona har sex med andre menn. Jeg synes rett og slett at du burde be om skilsmisse og finne deg en annen mann. Dere har jo ikke barn engang og da er det naturlig at du leter etter andre menn. Du er ikke forpliktet til å bo sammen med din ektemann.

 

Det er ikkje akkurat naturlig, men om det er noko begge to synes er greitt. Som det virker, er det jo sikkert berre bra at ho blir i lag med ein mann ho liker.

[#Kroenkeout]

....fragstealer

 

haha..leste ikke innlegget ditt! Vi tenker likt da

[AnonymDiskusjon]

Det er helt naturlig. Ektemannen bruker for mye tid på sine hobbyer og kona har sex med andre menn. Jeg synes rett og slett at du burde be om skilsmisse og finne deg en annen mann. Dere har jo ikke barn engang og da er det naturlig at du leter etter andre menn. Du er ikke forpliktet til å bo sammen med din ektemann.

 

vel naturlig og naturlig.... har jo lyst på denne mannen, savner noen å være nær.

jeg har bare ligget med to menn, og ikke kysset noen andre enn de heller.

jeg føler meg ikke tiltrukket av andre om det ikke er noe mer en bare fysisk atraktivitet. for å si det slik er det mange flere som har vært interesert i meg, enn jeg i de. dette gjelder både for menn vi har hatt i vår omgangskret, og for tilfeldige forbipasserende på utesteder.

det har rett og slett aldri fallt meg inn å flørte med noen av disse, fordi det er ikke meg.

 

er dette som også gjør det hele så forvirrende...jeg er ikke av den typen som faller lett for andre,... men nå har jeg virkelig gått på trynet, og ligger langflat...

Anonym poster: 17c0fa01565bd5307ce6e12b9d1b858b

[Kea]

 

 

Du burde være forsiktig med å dra alle over en kam. Det kan tenkes at man som mann er meget opptatt av et utall hobbyer men samtidig prioriterer kona. Hobbyer utelukker ikke seriøsitet. På den andre siden burde kanskje kvinner få seg en hobby? Kanskje det hadde fjernet noe av det grenseløse behovet for vår tid? Dyrebar, fortjent, oppspart og kjær tid som vi bruker på ting vi menn syns er gøy. Syns ikke kvinner noe er gøy, da? Er det bare prat, barn og kos som er gøy? Jeg nekter å tro på det. Finn på no sjæl da!

 

Å bytte mann fordi mannen du har bruker for mye tid på aktiviteter han liker er i mine øyne en dårlig ide. Det eneste man antakeligvis presterer er et vindu av tid der du har 100% fokus inntil tingene normaliserer seg og den nye mannen fortsetter å utvikle og nyte sine hobbyer. Poenget er at man må prate sammen og komme til kompromisser. Det er IKKE et aktuelt alternativ å bytte ut mekking på bil med Desperate Housewifes. Det handler om å møtes på midten, finne kompromisser og utvikle hverandre i positiv retning. De parene jeg kjenner som virkelig får det til har hobbyer sammen. Tenk litt på det.

Du snakker om å ikke skjære alle over én kam og likevel gjør du det samme med kvinner. TS sier jo at hun er syk og har vanskelig for å komme seg ut. Er ikke mange hobbyer man kan drive med i en sånn tilstand utenom inne-aktiviteter. Og det blir kjedelig i lengden. Dessuten hatt hun en hobby: WoW.

 

Én ting er å kreve ALL ledig tid av kjæresten, en helt annen ting er at man forventer at personen skal tilbringe hvertfall 30% av tiden med ham/henne. Og det høres det jo ikke ut som han gjør. En god partner bør som sagt bruke tid på BÅDE interesser OG kjæreste. Ikke all tid på bare den ene eller den andre tingen. Du ser bare ting fra én side, virker det som.

 

TS: Jeg empatiserer med deg. Men du må virkelig bestemme deg for hva du vil før du tar et valg. Jeg var i noenlunde samme situasjon som deg en gang, bortsett fra at jeg ikke elsket min mann. Det var som å bo med en venn, men en venn jeg fint kunne klart meg uten. Han så ikke dette. Han brukte heller ikke mye tid på meg. Det ble ofte til at vi tilbrakte dagen med å gjøre hver vår ting. Dette resulterte i at jeg falt for en annen. Også i WoW. For meg var valget vesentlig lettere. Jeg pakket sakene mine og dro og flyttet sammen med WoW-fyren (han flyttet til Norge med meg). Dette var to år siden, og vi er nå lykkelig forlovet. Dog jeg ikke angrer på noe, merket jeg raskt at man ikke kan kjenne noen 100% over nettet, uansett hvor ærlig man er med hverandre. Jeg har blitt kjent med alle uvaner/dårlige sider med min forlovede. Det er min advarsel til deg, TS. Hvis du velger briten, ha i bakhodet at det er en stor sjanse for at han ikke er like perfekt som du innbiller deg.

 

Når det gjelder mannen din, så høres det ikke ut som at dere to passer sammen. Spør du meg, virker han egoistisk. Du sier at dere snakker lett om alt, så lenge det ikke blir for dypt. Det er ikke bra. I et sunt forhold bør man uproblematisk kunne snakke sammen om dype ting. Hvis dette er et problem for dere, tviler jeg på at den "alvorspraten" er så alvorlig som du skulle ønske. Det får være ditt valg, TS, men om du velger å fortsette med mannen din, foreslå rådgivning. Det anbefaler jeg på det sterkeste. Om du velger å dra fra ham, gi det med briten litt mer tid før du tar det videre. Møt ham først, bli bedre kjent. Finn for all del ut om de gode egenskapene hans veier opp for de dårlige. Husk; du er enda ung. Altfor ung til å være fanget i et ulykkelig ekteskap. Med den ene eller den andre.

 

Lykke til!

Endret 26. mai 2013 av Therawyn

[Arcturus2]

Syns ikke kvinner noe er gøy, da? Jeg nekter å tro på det.

Du ser bare ting fra én side, virker det som.

 

Your argument is invalid.

[Kea]

 

 

 

Your argument is invalid.

Hvis du leste hele innlegget mitt burde det være innlysende hva jeg mente.