BIOLOGI 2 - Eksamen VG3

[privatistK]

Oppgave 12:

Hvorfor mener du at et jordskjelv skal bremse populasjonsveksten? Det er ikke en tetthetsavhengig faktor, som er det de spør etter. Jeg er ikke sikker på mitt svar som er kloakkforurensning i drikkevann, men er det mye mennesker som bor tett er det vanskelig å få unna alle avfallsstoffer, som er det som ofte bremser en populasjon i naturen.

 

 

Oppgave 17:

 

Grunnen til at jeg tror det er kjønnsbundet dominant er fordi foreldrene har genotypen:

 

Far: XY

Mor: XX* (hvor stjerne betyr sykt/mutert allel) eller X*X*

 

Sønnen er syk, noe som betyr at han må ha arvet det fra mor fordi han får Y fra far og X fra mor. Grunnen til at sønnen blir syk forteller oss ikke om det er recessivt eller dominant, fordi han ville uansett bli syk da han ikke har et frisk X-kromosom som kan overstyre.

 

Sønnen får så veldig mange barn med en frisk kvinne (XX), her ser vi at ingen gutter blir syke, og det kommer av at de arver et frisk X-kromosom fra mor og et frisk Y-kromosom fra far.

 

Fra far får alle døtrene et sykt X-kromosom, og vi kan nå se at dette må være en dominant sykdom, ellers ville det friske X-kromosomet de fikk fra mor overskygge det syke allelet.

 

Ellers er jeg enig i de fleste svarene dine, de stemmer mye overens med mine.

 

Oppgave 12

De spør etter en tetthetsuavhengig faktor

 

Oppgave 17

Enig Gikk litt fort i svingene der, jeg så bare at det var en mann som også var syk, og tenkte at da kunne det ikke være kjønsbundet.

[jema2]

Det er ikke noen som tilfeldigvis har en god rapport fra ekskursjon? Det virker som om slike oppgaver er svært populære på eksamen, og vanskelig å skrive en god rapport, når man ikke har vært på ekskursjon.. Privatister er jo egentlig fritatt for sånt.

[cameron91]

Oppgave 12

De spør etter en tetthetsuavhengig faktor

 

Oppgave 17

Enig Gikk litt fort i svingene der, jeg så bare at det var en mann som også var syk, og tenkte at da kunne det ikke være kjønsbundet.

 

Aaaah, tetthetUavhengig ja, der ser man at man burde lese oppgaven nøye.

Legger ut mine svar på V12, har du gjort de kan du gjerne sammenligne igjen.

[cameron91]

Eksamen Vår 2012

1. C
   
2. B
   
3. D
   
4. C
   
5. C
   
6. A
   
7. D
   
8. C
   
9. C
   
10. A
    
11. D
    
12. D
    
13. C
    
14. D
    
15. B
    
16. B
    
17. C
    
18. B
    
19. B
    
20. A
    
21. D
    
22. D
    
23. A
    
24. A
    
25. B
    
26. B
    
27. C
    
28. D
    
29. C
    
30. A
    
31. B
    
32. A
    
33. D
    
34. C
    
35. B
    
36. D
    

Endret 26. mai 2013 av cameron91

[privatistK]

Enig, mange av oppgave er veldig lure. Jeg ser av og til feil når de spør om noe er riktig eller galt. Så ser jeg bare masse riktige påstander, og ser etterpå i oppgaven at de har spurt etter den gale.

 

Her er mine svar på vår 2012

1. C
   
2. B
   
3. D
   
4. C
   
5. C
   
6. A
   
7. D
   
8. C
   
9. C
   
10. A
    
11. D
    
12. D
    
13. C
    
14. D
    
15. B
    
16. B
    
17. C
    
18. B
    
19. B
    
20. A
    
21. D
    
22. D
    
23. A
    
24. A
    
25. B
    
26. B
    
27. C
    
28. D
    
29. C
    
30. A
    
31. B
    
32. A
    
33. D
    
34. C
    
35. B
    
36. D
    

Vår 2012

1 - C

2 - B

3 - D

4 - C

5 - C

6 - A

7 - D

8 - C

9 - C

10 - A

11 - D

12 - D

13 - C

14 - D

15 - B

16 - B

17 - C

18 - B

19 - B

20 - A

21 - D

22 - D

23 - A

24 - A

25 - B

26 - B

27 - C

28 - D

29 - C

30 - A

31 - B

32 - A

33 - D

34 - C

35 – B

36 - D

 

Vi hadde svart det samme i alle fall. Så jeg tar det som et godt tegn.

[jema2]

Jeg har forresten fått utdelt løsningsforslag på skolen min til eksamen våren 2012. Det ser ut til at det er interesse for den her? Legger ut fasitsvarene.

 

1) C

2) B

3) D

4) C

5) C

6) A

7) D

8) C

9) C

10) A

11) D

12) D

13) C

14) B

15) B

16) B

17) C

18) B

19) B

20) A

21) D

22) D

23) A

24) A

25) B

26) B

27) C

28) D

29) C

30) A

31) B

32) A

33) D

34) C

35) B

36) D

[cameron91]

Vår 2012

1 - C

2 - B

3 - D

4 - C

5 - C

6 - A

7 - D

8 - C

9 - C

10 - A

11 - D

12 - D

13 - C

14 - D

15 - B

16 - B

17 - C

18 - B

19 - B

20 - A

21 - D

22 - D

23 - A

24 - A

25 - B

26 - B

27 - C

28 - D

29 - C

30 - A

31 - B

32 - A

33 - D

34 - C

35 – B

36 - D

 

Vi hadde svart det samme i alle fall. Så jeg tar det som et godt tegn.

 

Tror vi har nesten identiske svar her? I hvertfall som jeg kan se

[Hallaballakamma]

Noen som har fasit til del 2 oppgave 3 og 4a i høst 2012? Har gjort 4b

[cameron91]

Jeg har absolutt ingen fasitsvar, men her er noe jeg tenkte jeg kunne svart på oppgave 3 a)

Men vi kan gjerne diskutere svarene litt, hva er ditt forslag?

 

Når jerven vandret over til Vancouver Island kan vi se på det som en genetisk drift. Fordi det antakeligvis bare var en liten populasjon som vandret over ville det bli en endring i genfrekvensen. Det er helt tilfeldig hvilke genfrekvenser som blir med til det nye området, og fordi det er få er sannsynligheten for at enkelte alleler ikke ble med i vandringen. Dette kan ha påvirket at det er blitt forskjeller mellom fastlandsjerven og den på øya. Man kan med andre ord si det har skjedd en slags grunnleggereffekt.

Vancouver Island kan tenkes å ha litt andre arter av produsenter. Dette er en av de mildeste stedene i Canada og har vanligvis temperaturer over null grader selv om vinteren. Dette gjør at planter som ikke lever på fastlandet kan leve her, og kanskje gir dette jerven på øya et bedre utgangspunkt. Det kan også tenkes at det er andre egenskaper som er viktigere her, siden jerven vanligvis lagrer mat i snøen, og det er det lite av på øya, må den kanskje benytte andre næringskilder.

[privatistK]

Jeg har absolutt ingen fasitsvar, men her er noe jeg tenkte jeg kunne svart på oppgave 3 a)

Men vi kan gjerne diskutere svarene litt, hva er ditt forslag?

 

Når jerven vandret over til Vancouver Island kan vi se på det som en genetisk drift. Fordi det antakeligvis bare var en liten populasjon som vandret over ville det bli en endring i genfrekvensen. Det er helt tilfeldig hvilke genfrekvenser som blir med til det nye området, og fordi det er få er sannsynligheten for at enkelte alleler ikke ble med i vandringen. Dette kan ha påvirket at det er blitt forskjeller mellom fastlandsjerven og den på øya. Man kan med andre ord si det har skjedd en slags grunnleggereffekt.

Vancouver Island kan tenkes å ha litt andre arter av produsenter. Dette er en av de mildeste stedene i Canada og har vanligvis temperaturer over null grader selv om vinteren. Dette gjør at planter som ikke lever på fastlandet kan leve her, og kanskje gir dette jerven på øya et bedre utgangspunkt. Det kan også tenkes at det er andre egenskaper som er viktigere her, siden jerven vanligvis lagrer mat i snøen, og det er det lite av på øya, må den kanskje benytte andre næringskilder.

 

Jeg er helt enig med deg når det kommer til grunnleggereffekten. Jeg ville også svart dette som hovedgrunn til at jerven har utviklet seg så annerledes. Det er sannsynlig at kun noen få individer utvandret, og dette gjør at de individene som nå lever på øyen har genene som disse første individene tok med seg.

 

Det jeg ikke ser helt poenget med e hvorfor du trekker inn produsentene? Det står i oppgaven at jerven er åtseleter, men at den også jakter på større pattedyr. Tenker du at det er flere dyr for jerven å jakte på som følge av dette?

 

Jeg ville også gått litt videre med å forklare hvordan en art blir tilpasset miljøet, mutasjoner ol.

[Seal]

Noen her som har en god rapport fra feltarbeidet? Det min klasse gjorde var mildt sagt slett arbeid.

Endret 26. mai 2013 av Blitsen

[cameron91]

Jeg er helt enig med deg når det kommer til grunnleggereffekten. Jeg ville også svart dette som hovedgrunn til at jerven har utviklet seg så annerledes. Det er sannsynlig at kun noen få individer utvandret, og dette gjør at de individene som nå lever på øyen har genene som disse første individene tok med seg.

 

Det jeg ikke ser helt poenget med e hvorfor du trekker inn produsentene? Det står i oppgaven at jerven er åtseleter, men at den også jakter på større pattedyr. Tenker du at det er flere dyr for jerven å jakte på som følge av dette?

 

Jeg ville også gått litt videre med å forklare hvordan en art blir tilpasset miljøet, mutasjoner ol.

 

Det er nettopp det at jerven da kanskje har muligheter til å benytte seg av andre kilder for næring. Og dersom det er mye jerven har kan benytte seg av vil det gi et positivt utslag for jerven.

Tilpasning til miljøet er jeg litt usikker på hvordan man skal nevne? Det kan ikke være så store variasjoner i hverken vær eller klima fra innlandet. Da det ikke er store avstander. Kanskje er det noe mer vind der enn på fastlandet. Mildere er det i hvertfall.

Men det er en oppgave hvor man skal nevne det kort, så usikker på hvor mye man skal ta med?

[privatistK]

Det er nettopp det at jerven da kanskje har muligheter til å benytte seg av andre kilder for næring. Og dersom det er mye jerven har kan benytte seg av vil det gi et positivt utslag for jerven.

Tilpasning til miljøet er jeg litt usikker på hvordan man skal nevne? Det kan ikke være så store variasjoner i hverken vær eller klima fra innlandet. Da det ikke er store avstander. Kanskje er det noe mer vind der enn på fastlandet. Mildere er det i hvertfall.

Men det er en oppgave hvor man skal nevne det kort, så usikker på hvor mye man skal ta med?

 

Ja, det er kanskje nok å stoppe ved grunnleggereffekten. Er nok den de er ute etter. Spesielt siden de skriver "Jerver kan av og til krysse sundet mellom øya og fastlandet, men det skjer ikke ofte."

 

Jeg tror ikke man tjener stort på å skrive veldig langt. Det står i utdanningsdirektoratets vurderingsveiledning at et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utfyllende svar.

 

Jeg bare krysser fingrene for at det ikke kommer så mye om feltarbeid i morgen! Jeg har ikke hatt feltarbeid.

[cameron91]

Noen her som har en god rapport fra feltarbeidet? Det min klasse var mildt sagt slett arbeid.

 

Du kan jo bare ta for deg en hvilken som helst innsjø og skrive derifra. Velg for eksempel en eutrof innsjø, les litt om hva som kjennetegner den og pugg en næringskjede.

 

Min næringskjede er:

Takrør – vårfluelarve – øyenstikkerlarve- abbor – gjedde

[cameron91]

Du kan jo bare ta for deg en hvilken som helst innsjø og skrive derifra. Velg for eksempel en eutrof innsjø, les litt om hva som kjennetegner den og pugg en næringskjede.

 

Min næringskjede er:

Takrør – vårfluelarve – øyenstikkerlarve- abbor – gjedde

 

Dog gjelder det en oligotrof innsjø

[privatistK]

Du kan jo bare ta for deg en hvilken som helst innsjø og skrive derifra. Velg for eksempel en eutrof innsjø, les litt om hva som kjennetegner den og pugg en næringskjede.

 

Min næringskjede er:

Takrør – vårfluelarve – øyenstikkerlarve- abbor – gjedde

 

Læreren min sa at han til og med hadde opplevd at folk hadde skrevet elefant og zebra i næringskjedene sine da han satt og rettet eksamen, haha!

[cameron91]

Ja, det er kanskje nok å stoppe ved grunnleggereffekten. Er nok den de er ute etter. Spesielt siden de skriver "Jerver kan av og til krysse sundet mellom øya og fastlandet, men det skjer ikke ofte."

 

Jeg tror ikke man tjener stort på å skrive veldig langt. Det står i utdanningsdirektoratets vurderingsveiledning at et kort og klart svar er ofte bedre enn et langt og utfyllende svar.

 

Jeg bare krysser fingrene for at det ikke kommer så mye om feltarbeid i morgen! Jeg har ikke hatt feltarbeid.

 

Ja, man skal være forsiktig med å skrive langt når det er spesifisert at det skal være et kort svart.

 

Jeg synes det er dumt at de legger opp til det når det skal være et fritak for privatister. Men som jeg skrev til en annen så tror jeg du bare må pugge noen arter, hva som kjennetegner de og en næringskjede for en av de tre hovedtypene til en innsjø. For eksempel finner man ofte gråsugge i dystrofe innsjøer som har mye humus. Den liker seg i sure miljøer. Dermed er det et tegn på at det må være en pH i vannet i den sure delen av skalaen

[privatistK]

Ja, man skal være forsiktig med å skrive langt når det er spesifisert at det skal være et kort svart.

 

Jeg synes det er dumt at de legger opp til det når det skal være et fritak for privatister. Men som jeg skrev til en annen så tror jeg du bare må pugge noen arter, hva som kjennetegner de og en næringskjede for en av de tre hovedtypene til en innsjø. For eksempel finner man ofte gråsugge i dystrofe innsjøer som har mye humus. Den liker seg i sure miljøer. Dermed er det et tegn på at det må være en pH i vannet i den sure delen av skalaen

 

 

Ja, i hvert fall vår 2012. Da var det jo en hel oppgave. Med hjelpemidler da, men dog. Jeg har lest meg opp på Finse. Så jeg satser på å skrive om noe fra høyfjellet.

[Hallaballakamma]

Noen som har gjort 2011 del 1 krysning VÅR? Har gjort høsten.

[Seal]

Du kan jo bare ta for deg en hvilken som helst innsjø og skrive derifra. Velg for eksempel en eutrof innsjø, les litt om hva som kjennetegner den og pugg en næringskjede.

 

Min næringskjede er:

Takrør – vårfluelarve – øyenstikkerlarve- abbor – gjedde

 

Da gjør jeg det enkelt for meg selv og stjeler den kjeden. Forekommer det noen spesielle tilpasninger her utenom de mest naturlige og logiske?