Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Har skolen for mye lekser?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er jo veldig forskjellig fra skole til skole og linje til linje. Ungdoms skolen jeg gikk på hadde forferdelig mye lekser og nå når jeg startet på elektro var det nesten ingenting (obligatorisk)

 

Ironisk nok jobber jeg mer med skolearbeid hjemme nå enn jeg gjorde i 10. klasse :)

Lenke til kommentar

Finland har ikke lekser, men lengre skoledag, som vil si at alle barna får lik oppfølging av lærere og mulighet til å gjøre lekser. I Norge får du leksehjelp hvis foreldrene dine er akademisk utdannet. Noe lærerne ikke er siden snittet for å komme inn på lærer nå er så lavt at det er flaut.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Merkelig artikkel. Skulle likt å vite hvem som skrev den.

 

De yngste skolebarna våre begynner arbeidsdagen sin før oss, siden vi må levere dem før vi selv begynner på jobb; og de avslutter dagen etter oss, siden vi ikke kan hente dem før vi selv er ferdige. Barna våre er med andre ord på skole og SFO lenger enn vi er på jobb.

De har ganske enkelt en lengre arbeidsdag. Likevel tar vi det som en selvfølge at de skal ta arbeidet sitt med seg hjem, i form av lekser.

 

1. SFO er ikke sammenlignbart med en voksen persons jobb. På SFO er barna ute og leker, og det kan ikke regnes som arbeid.

2. De fleste SFO-tilbud har lekselesing (i hvert fall alle jeg har hørt om), og jeg har svært sjeldent opplevd at barn i SFO-alderen behøver å gjøre lekser etter at de kommer hjem.

 

Litt eldre barn går ikke på SFO, men har til gjengjeld en lengre og mer krevende skoledag - og mer krevende lekser. Heller ikke disse barna har noen tid på døgnet de med rimelighet kan kalle fritid.

 

3. Barn avslutter skoledagen og starter SFO rundt klokka 1, og blir hentet fra SFO rundt klokka 5 på ettermiddagen. Eldre barn har skoledag fram til 2-3, men har ikke SFO. Hvis man gjør lekser fra man kommer hjem fra skolen til foreldrene kommer hjem rundt 5-6, bør man vanligvis ikke trenge ettermiddagen på skolearbeid.

"- og mer krevende lekser". Mener han at alle barn, uansett alder, skal sitte og gjøre førsteklassepensum??

 

 

Så begynner journalisten å trekke inn menneskerettighetene.

 

Artikkel 24 i FNs Menneskerettighetserklæring slår det uttrykkelig fast. «Alle har rett til hvile og fritid, herunder en rimelig begrensning av arbeidstiden.» Alle unntatt skolebarn, tydeligvis. De skal jobbe døgnet rundt. Og om de ikke jobber hele tiden, så skal de i alle fall vite at arbeidet henger over dem hele tiden. Det skal ikke være noen fritid.

 

Som nevnt tidligere klarer jeg virkelig ikke å forstå hvordan journalisten regner seg fram til at barn ikke har noe fritid. SFO er lek, altså fritid. Jeg kan aldri huske at jeg brukte hele ettermiddagen, fra jeg kom hjem til jeg la meg, på lekser. Det må i så fall ha vært dagen før en viktig prøve eller innlevering, og er på langt nær hver dag.

 

 

Men for å presse inn min egen mening til slutt... Skal man ta bort lekser fullstendig må man ha lengre skoledag. Da vil hver skoledag være fra 8 til 16-17, og alle vil være på skolen like lenge. Barn jobber i forskjellig tempo, og noen blir ferdig før andre. Hvordan skal vi løse dette? Jeg tror enda flere vil klage om man må være så lenge på skolen. Problemet er at folk alltid leter etter noe å klage på.

 

En annen ting vi må huske på er at man kommer fortsatt til å jobbe hjemme med skolearbeid. Prøver kommer vi fortsatt til å ha, og det er et veldig kjent fenomen at skolebarn legger ned en særdeles stor andel av øvetiden dagen før prøven.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå husker ikke jeg akkurat hvor mye lekser det var på ungdomskolen, men ser flere nevner at man lærer seg å gjøre dem mere effektivt. Skal man gjøre lekser kun før å gjøre lekser kan man like godt ikke gjøre lesker. Skal man få et godt utbytte tar lekser litt lengre tid. bah... bare tenker tilbake til universitets tiden, hvor man faktisk måtte lage sine egne lekser i form av notiser.

Lenke til kommentar

Nå husker ikke jeg akkurat hvor mye lekser det var på ungdomskolen, men ser flere nevner at man lærer seg å gjøre dem mere effektivt. Skal man gjøre lekser kun før å gjøre lekser kan man like godt ikke gjøre lesker. Skal man få et godt utbytte tar lekser litt lengre tid. bah... bare tenker tilbake til universitets tiden, hvor man faktisk måtte lage sine egne lekser i form av notiser.

 

Enda et godt argument for å fjerne lekser fra norske skoler. Man gjør jo bare lekser for at man "må".

Lenke til kommentar

Bare et lite obs ang det å gjøre lekser på Sfo: Søsteren min gikk på Sfo inntil nylig, men måtte gjøre lekser etter at hun kom hjem likevel. Dette fordi leksehjelpen på Sfo bestod av uutdannede assistenter som ikke hadde peiling på for eksempel matte, ikke en gang på så lavt nivå. De gangene hun tok i mot leksehjelp der, var ingenting riktig, derfor ba moren min henne spare leksene til hun kom hjem, så hun kunne få skikkelig hjelp.

Lenke til kommentar

Jeg begynner i tiende til høsten. Jeg hater fremføringer og prosjektarbeid. Vil gjerne ha prøver i stedet. Det går så utrolig mye tid til å redigere film/lage powerpoint og plakat. Jeg gjør nesten alt skolearbeidet jeg gjør hjemme. Mesteparten gjør jeg ikke i det hele tatt. Ville vært mye mer effektivt å kun han vanlige prøver, men det skal vi jo bort fra nå av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 4 måneder senere...

Den eldste her i huset går i 8. Er mildt sagt skjokket over hvor mye lekser den stakkars ungen får. Det er fremføringer og prøver i et bankende kjør. Store deler av fritiden går med til dette og ofte helgene. Er det slik på andre skoler også?

Er ikke bare du som er skjokket over hvor mye lekser man får. For det første, ja, det varierer fra skole til skole. Jeg går studiespess og merker veldig godt overgangen fra ungdomsskolen til vgs. Jeg jobber mye hardere og får mye mer lekser her enn det jeg gjorde på ungdomsskolen. En uke hadde vi hele 3 prøver vi måtte sitte hjemme å øve på. Så ja, jeg vil si at store deler av min fritid også går til skole o.l.

Lenke til kommentar

Jeg går nå første videregående, og har hatt lekser siden jeg startet på skolen. Jeg husker at overgangen fra barneskole til ungdomskole var stor. Vi fikk karakterer, kravene ble strengere, vi begynte å ha framføringer (kan aldri husket å ha det på barneskolen), og vi fikk en del mer lekser. Dette kan virke litt sjokkerende i begynnelsen, og spesielt om elevene sliter på skolen.

 

Jeg har aldri hatt problem på skolen, og overgangen til ungdomsskolen gikk ganske fint. Litt vanskeligheter i begynnelsen, men etter å ha gått der en stund var ikke dette lenger noe problem (kan komme av at jeg bare gjorde innleveringsekser, øvde til prøver og førebudde meg til framføringer). Vil ikke anbefale det jeg gjorde; selv om jeg ikke dret helt oppi skolen. Jeg gikk ut med et snitt på ca. 4,9.

 

Om du har for mye lekser avhenger nok fra person til person, skole til skole, og lærer fra lærer. Jeg syntes ikke at vi hadde mye lekser på ungdomsskolen, men dette kan tolkes ulikt fra tidligere klassekamerater.

 

Derimot ble det litt verre på videregående (noe som jeg var 100% forberedt på). Ungdomsskolen har ikke vert noe problem, i forhold til på videregående. Oftere prøver, og mye mer lekse. "No pain, no gain!". Folk kan ikke bare få ting i hendene, men må jobbe litt for å oppnå noe.

 

Likevel vil jeg si at lekser kan være unødvendig ettersom mange velger å ikke gjøre dem (deriblant meg selv), og lekser ikke er så lærerikt som noen kanskje skal ha det til. Lekser tar friheten til ungdommer! Når skolen er ferdig tenker nok de fleste; "Endelig ferdig på skolen! Nå kan jeg gjøre hva jeg vil", men det er jo ikke sånn. Du kommer hjem og må kanskje sitte i flere timer med lekse, der du lærer minimalt i forhold til en produktiv klassetime. Jeg har selv vert oppe til langt på natt noen ganger, for å forberede meg til prøver, fullføre et prosjekt, eller gjøre ferdig en framføring til dagen etter.

 

For å prøve å summere det jeg nettopp har skrevet: Jeg er både mot, og for lekser, men skulle heller ønske en time ekstra undervisning, for å droppe leksene.

Mot, fordi det gjør at mange har mindre fritid. Noen sliter, og da kan det være behov til hjelp, som ikke er mulig å få i hjemmet. I tillegg er det ikke lærerikt om du ikke skjønner noe av leksene.

For, fordi undervisningen på skolen er ikke nok. Du må jo jobbe selv for å oppnå noe.

 

Om så det ikke går å fjerne lekser for en lengre skoledag, er det vel bedre med litt lengre skoledag, og mindre lekser?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når norske ungdomar klager over at det er for mykje lekser i skulen, burde dei heller løfte blikket og sjå kor hardt jamnaldrande i andre land må jobbe på skulen, og kor mykje meir lekser dei har. For å ta eit eksempel, så har elevar i Tyskland, ikkje berre lengre skuledagar, men og meir lekser og vanskelegare fag. Det at ungdomar i Noreg då sit og klagar på det litle dei har av lekser, meiner eg er flaut.

 

I andre land er det status å vere flink på skulen. Elevane er stort sett meir motiverte, arbeidar hardare på- og utanfor skulen og er målretta. I Noreg derimot vert du oppfatta som overambisiøs og ”nerdete”, dersom du engasjerer deg i skulearbeidet og vil gjere ditt beste. Det verkar som om norske elevar ikkje er like takksame for den skuleplassen dei har, og den utdanninga dei har rett på. Derfor er det liksom heilt greitt å syte og klage fordi de kanskje må arbeide med skolearbeid i noko av fritida.

 

Skulen skal jo forberede oss på arbeidslivet, der rutinar og eigeninnsats er svært viktig. Ein må lære å kunne styre sitt eige arbeid, setje seg inn i nye arbeidsoppgåver og gjennomføre dei oppgåvene ein får. I tillegg så er det jo klart at ein treng å repetere stoff for å lære noko av det, og vise at ein kan jobbe grundig og sjølvstendig. Derfor er det viktig å ha lekser. Utan dei, får elevar eit stort sjokk når dei skal ut i arbeidslivet og plutselig har arbeidsoppgåver som dei skal utføre.

 

Eg er nok ein av dei få ungdomane som meiner at ein skal ha lekser i skulen. Sjølvsagt så hadde det vore greitt å sleppe lekser av den grunn at det tar opp fritid, men i det lange løp så ser eg ikkje berre lekser, men også innleveringar og prøvar som svært viktige. Dei skapar rutinar, kunnskap og lærdom om sjølvstendig arbeid. For meg så verkar det som om elevar i utlandet har skjønt nettopp dette, sjølv om det er dei som har rett til å klage. Likevell er det me i Noreg som syter, noko som me generelt sett gjer elles i samfunnet, uansett kor godt me har det. Me er på mange måtar ganske så bortskjemde.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg tenker at lekser er bra og nødvendig. Du kan ikke bli god i fotball uten å trene, og du kan heller ikke bli god til å spille piano, visst du aldri spiller. Det samme gjelder lekser! Uten drilling i matte, pugging av gramatikk, og tekstskriving, vil du aldri komme på noe høyt nivå faglig. Den ene timen til rådighet ved lengre skoledag vil ikke gjøre store forskjellen. Jeg husker selv når vi hadde "leksetime" på ungdomskolen, veldig lite ble gjort...Jeg bruker selv mye mer tid på lekser/skolearbeid enn 1 time, og vil heller gjøre lekser alene hjemme, enn i et bråkete klasserom.

Lenke til kommentar

Dere skriver ikke noe om hvilke trinn dere mener lekser er ok. Man trener da strengt tatt på skolen, gjør man ikke? Får man lekser etter fotballtreningen? Det er heller ikke alle som klarer å jobbe bedre hjemme enn på skolen, hjemmet kan ha langt fler distraksjoner enn skolen har.

Hva med å sammenligne jobb og lekser? Er det virkelig riktig at barneskolebarn skal ha "lengre" arbeidsdager enn voksne i full jobb? Det er veldig, veldig mange yrker hvor man rett og slett kan glemme jobben fra man går ut døra klokka fire, til man går inn igjen klokka sju neste morgen, mens barn er på skolen i fem-seks timer, så kanskje SFO i to-fem timer, før det er hjem å gjøre litt lekser. Med foreldre som må levere og hente ungene blir dagene på skolen i seg selv lengre enn arbeidsdagen til pappa. Etter 4. klasse så utgår selvsagt SFO, men dagene blir jo også lengre, og bunken med lekser vokser.

Skolesystemet kan være perfekt for noen, men passe veldig dårlig for andre, folk har forskjellige måter å arbeide og lære på. Den norske modellen passer nødvendigvis ikke for alle.
Virker som systemet passer bra for deg, Gulllingen.

Lenke til kommentar

For mye lekser på ungdomskolen ødela mye for min motivasjon på videregående. Vi hadde ekstremt mye på ungdomskolen, og det var også merkbart da folk valgte linje til videregående. Av 40 gutter på trimmet mitt var det meg og fire andre som valgte å gå studiespesialiserende/idrettfag, mens resten endte på yrkesfag. Ikke at yrkesfag er noe negativt for noen, men det er mange av disse som jeg personlig tror ville valgt studiespes om de ikke hadde druknet i lekser på ungdomskolen, og var dritlei.

 

Min skole skilte seg veldig ut fra de andre i byen, hvor langt flere endte med å velge studiespes på vgs. For dem var overgangen fra ungdomskolen det at de følte de fikk utrolig mye mer å gjøre på vgs enn på ungdomskolen, for meg var det nærmest det samme. Problemet er bare at motivasjonen var fullstendig borte vekk for tre nye år med dette kjøret, og karakterutviklingen viste nettopp det. På univisersitetet derimot har jeg fått en ny giv, og langt bedre karakterer og viljen og interessen for skolearbeidet har økt betraktlig.

 

Ifølge mine foreldre så har skolen jeg gikk på blitt flinkere nå, og mine yngre søsken har ikke fått like store arbeidsmengder, og det tror jeg er bra.

 

Har allitd vært ganske så skoleflink, men følte jeg brukte vanvittig mye tid bare for å komme gjennom skolearbeidet, og det ikke særlig grundig. Kan bare tenke meg hvordan det var for de som sliter litt med skolen, det må ha vært rene helvete.

 

Om skolen generelt har for mye lekser, det vet jeg ikke, da jeg bare kan snakke av personlige erfaringer, og at slike ting tror jeg varrierer veldig fra skole til skole og ikke minst lærer til lærer. En ting jeg i alle fall er sikker på er at for mye lekser, ikke er bra for de fleste, og at lek og morro er viktig for barn og ungdom. Mine foreldre har alltid vært kompetente når det gjelder leksehjelp og slike ting, selv om jeg selv ikke har hatt så mye bruk for det, men jeg kan tenke meg at folk som vokser opp i et litt mer vanskelig miljø synes leksemengden kan være en reell byrde, som ikke er bra.

Lenke til kommentar

Tror det hadde hjulpet enormt om en hadde kuttet kraftig ned på fremføringer. Det er jo noe som stjeler enormt med undervisning og leksetid. Men det er jo sikkert behagelig for lærerene å bare observere at elevene jobber

 

Fremføringer spiller en viktig rolle for elevers utvikling av både faglig kompetanse, men også selvbilde og identitet. I tillegg er fremføringer en flott øvelse for å gjøre elevene trygge på hverandre og seg selv, samt å praktisere metoder for å lære seg nytt stoff alene. Du mener kanskje tavleundervisning og passive stille elever er bedre?

 

 

Og løsningen er å dele inn klasser etter skolenivå i stedet for dagens "alle er like"-politikk. Stem på høyresiden smile.png

 

Metastudie av 83 millioner elever viser motsatt resultat, nivådeling har ingen effekt påviselig effekt. Se: Hattie(2009)Visible Learning

Lenke til kommentar

Når norske ungdomar klager over at det er for mykje lekser i skulen, burde dei heller løfte blikket og sjå kor hardt jamnaldrande i andre land må jobbe på skulen, og kor mykje meir lekser dei har. For å ta eit eksempel, så har elevar i Tyskland, ikkje berre lengre skuledagar, men og meir lekser og vanskelegare fag. Det at ungdomar i Noreg då sit og klagar på det litle dei har av lekser, meiner eg er flaut.

 

I andre land er det status å vere flink på skulen. Elevane er stort sett meir motiverte, arbeidar hardare på- og utanfor skulen og er målretta. I Noreg derimot vert du oppfatta som overambisiøs og ”nerdete”, dersom du engasjerer deg i skulearbeidet og vil gjere ditt beste. Det verkar som om norske elevar ikkje er like takksame for den skuleplassen dei har, og den utdanninga dei har rett på. Derfor er det liksom heilt greitt å syte og klage fordi de kanskje må arbeide med skolearbeid i noko av fritida.

 

Skulen skal jo forberede oss på arbeidslivet, der rutinar og eigeninnsats er svært viktig. Ein må lære å kunne styre sitt eige arbeid, setje seg inn i nye arbeidsoppgåver og gjennomføre dei oppgåvene ein får. I tillegg så er det jo klart at ein treng å repetere stoff for å lære noko av det, og vise at ein kan jobbe grundig og sjølvstendig. Derfor er det viktig å ha lekser. Utan dei, får elevar eit stort sjokk når dei skal ut i arbeidslivet og plutselig har arbeidsoppgåver som dei skal utføre.

 

Eg er nok ein av dei få ungdomane som meiner at ein skal ha lekser i skulen. Sjølvsagt så hadde det vore greitt å sleppe lekser av den grunn at det tar opp fritid, men i det lange løp så ser eg ikkje berre lekser, men også innleveringar og prøvar som svært viktige. Dei skapar rutinar, kunnskap og lærdom om sjølvstendig arbeid. For meg så verkar det som om elevar i utlandet har skjønt nettopp dette, sjølv om det er dei som har rett til å klage. Likevell er det me i Noreg som syter, noko som me generelt sett gjer elles i samfunnet, uansett kor godt me har det. Me er på mange måtar ganske så bortskjemde.

 

Amen, en ungdom (?) som har forstått noe!Det der kjente jeg til fulle igjen fra både egen og våre barns skolegang.

 

Vi bor selv "ute" og vi har hatt to barn gjennom skole "ute". Nivået i norsk skole er nesten latterlig sammenlignet med hva som forlanges her. Husker yngste vår hadde med seg sin "ungdomsskoleeksamen" (som her tas ca ett år tidligere enn i Norge) i matematikk for å diskutere et par oppgaver med norsk slektning som var nyslått russ med studiespesialisering og solid (hah) matematikk i fagkretsen. Siste bare på ham da han viste oppgava fram. "Får dere slikt (vektor-, differensial- og integralregning) , i ungdomsskolen?" Ja, sjølsagt, dette hadde de da begynt på i fjor og arbeidet mye med i år. "Vel, halve klassen min hadde trolig strøket på den oppgava og med den tidsramma" (det er spesifisert på prøvene hvor mange minutter man har i alt og hvor mange poeng man kan få totalt, så da er det gjort på et øyeblikk å regne ut hvor mange minutter man kan tillate seg å bruke på ei oppgave som gir f eks to poeng) nå til eksamen - og du hadde eksamen i ungdomsskolen!" Tre år forskjell og en vgs-elev som har utmerkede karakter i norsk skole - skolen hvor det middelmådige får toppkarakter og det elendige gjennomsnittskarakter.

 

For elever i "vgs" (universitetsforberedende) her er det veldig enkelt. Eleven forventes å yte topp innsats på skolen kl 8-12/13-17 og arbeide maksimalt rasjonelt den tida. Etterpå forventes en gjennomsnittlig utrustet elev å dra hjem for å gjøre minimum tre timer arbeid hjemme om han/hun i det heile tatt vil henge med i undervisningen dagen etter. Lørdag er skolefri, men man må nok regne med å sette av kl 8-12 + 13-16/17 for å "komme ajour" dersom man har middels evner og ønsker middels karakterer. Da snakker jeg om en elev som arbeider målrettet og rasjonelt - en elev som ser på arbeidet i stedet for å gjøre det har ganske enkelt ikke lange nok dager til å henge med skoleåret ut. For utsorteringen er knallhard: Minimum 2/3 av oppnåelig poengsum, ellers er det F (strykkarakter, tilsvarede 1/0 i norsk vgs) og for mye av denslags betyr at man ikke får gå opp til eksamen og like godt kan slutte (skolen gir ikke standpunktkarakter, så uten eksamen har man intet å vise for seg). Toppkarakter krever absolutt full pott, et eneste poeng som mangler (av kanskje 400) og det er nest beste karakter. Klage på karakterer "underveis" er utelukket. Man kan gjerne klage på en eksamensavgjørelse (som altså avgjør alt her),men enhver karakterklage fram til da er "lærerforakt" og grunnlag for utvisning - ei uke eler to første gang og godt ved gjentakelse. Utvisning betyr ikke tilbakebetaling av noen skolepenger, oftest betyr utvisning for godt også tap et depositum. I praksis betyr denslags "vgs farvel, skaff deg et dårlig betalt arbeid resten av livet" for ungdom her.

 

Hvorvidt det skal hete "lekser" eller skoledagen disponeres på annen måte kan endelig diskuteres og hva som er nyttigst for den enkelte mener jeg sjøl kan variere (og derfor har man da her også mulighet til å velge skoler med ulikt syn på verden når man går i "vgs"), men uansett hvordan man organiserer: Er grunnlaget førsteklasses fra ungdomsskolen (noe det så absolutt ikke er fra norsk ungdomsskole!) skal et i mine øyne fornuftig arbeidsopplegg i (studieforberedende) vgs kreve en innsats på 60-65 timer pr uke for en gjennomsnittselev.Har man ikke det grunnlaget er man ikke forberedt for enda lengre dager gjennom noen års universistetstudium. (Fritid? Denslags har man søndager og ferier til! ) Så får man også der kvalitet i stil med det. Men hva gjør det at man ikke lærer noe, man har jo "rett på" lån i lånekassen og "rett på" en godt betaltt stilling etterpå likevel.

 

Jeg har ofte påstått at norsk skoles viktigste fag heter "dovenskap". Det prioriteres høyt i undervisningen der fordi foreldrene (og lærerne) har studert samme faget og i høy grad praksiserer faget sjøl. For min del må man gjerne prioritere faget der, men da må man ikke undres etterpå at man får problemer med å møte et næringsliv som mer og mer stiller krav på internasjonalt nivå og ikke norsk dovenskapsnivå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...