Gå til innhold

Naboen tar ikke vare på katten sin - kan jeg ta den med til dyrlegen?


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+56132

Det er vel ingen som bryr seg om du blir forbanna eller ikke, med mindre du er helt ustabil. Katten er førstepri.

 

Forvent fiendtlig naboforhold deretter...

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når du allerede har laget en offentlig diskusjon der du sier at naboen på bakgrunn av pelsklumper ikke tar vare på katten. Så jeg vil bare råde til å ta det opp med naboen så snart som mulig om bekymringen din handler om katten eller er et tegn på at du mener at du er i stand til å vite dette ut fra ting du ikke vet. Dersom naboen din virkelig ikke bryr seg om katten så sier det seg selv at vedkommende ikke vil tenke over pelsklumper, men dersom du mener noe som lar seg forklare, f.eks. at naboen har en dyp innsikt i pels-problemer du ikke har og derfor ikke gjør noe med. Uansett vil en oppriktig vennlig samtale raskt avsløre hva vedkommende egentlig mener. Hvis du gir katten oppmerksomhet i form av kos, så er det jo bare naturlig at den vil ha mer, selv bor jeg i blokk og jeg er 100% sikker på at min egen katt tar for seg av naboer som gir den det den vil ha, men på grunn av uvitenhet og uten å spørre meg så før jeg spørsmål om jeg ikke gir katten mat fra en gammel mann som tror at siden katter liker kumelk, så er dette en kost som katter skal ha, uten å ta et hint når jeg sier det er noe katter ikke skal ha, så da får katten min diare og blir mager fordi den bæsjer ut igjen en form for mat som passer bedre til en ku, som ikke bare er en annen dyreart, men også er vegetarianer og nok hadde bæsjet like mye om jeg hadde gått til nærmeste bondegård og servert karbonader i fjøset. Og nå har jeg nettop fått en annen nabo som gir skylden for en dehydrert katt på meg, ut fra åpenbare beviser om at katten min slett ikke får mat, siden den kommer tilbake til dem for å få mer, og hvis de ikke skjønner at det er noe alle katter hadde gjort, så er det åpenbart at det ikke nytter å diskutere, for det er åpenbart ikke logisk tankegang bak førs damen som kom og dunket desperat på døren om morgenen og sa hun ikke hadde mat til katte min og en annen villkatt han henger med for å lære seg hvem som serverer godbiter, mens mannen var helt klart full av forakt og sa katten min var mager og det nyttet ikke å diskutere, for at katten kom tilbake gang på gang, så sa det seg selv at grunnen var at han slett ikke får mat her, og jeg skjønte at han var i stand til å ty til vold, siden det hjalp ikke å si rett ut at jeg gir katten rikelig med for, og at dersom de hadde undersøkt tilstandene her, så hadde de funnet ut at det står rikelig med mat på kjøkkenet og ellers at han spiser mer enn meg, og at jeg hadde foretrukket å gi torsk e.l. istedenfor tunfisk hver dag om jeg hadde hatt råd, men ellers vet jeg at maten blir stående og råtne her nå, sikkert en halv boks om dagen, for våtforet bare slikker han av sausen på, og lar tørrfor og vann stå. Tørrfor er bra for tennene, ellers hadde jeg pøst på med mer fisk, men siden han ikke skjønner at voksen kattemat er bra, og går i umiddelbar sultestreik hvis det er noe annet enn whiskas kattunge-mat i skålen, så selv om det inneholder en grei kombinasjon av næring er det jo babymat, så hadde jeg latt være å presse han til å spise tørrfor hvis det ikke hadde vært for at jeg hadde et kattegebiss klart - noe jeg ikke har. Så da har han funnet opp en taktikk som går ut på å simulere at han vil ut på do, hver gang han heller vil ha mer våtfor ved å straks løpe ut på kjøkkenet og peke på matskålen. Dette har gjort at han har glemt at jeg ellers hadde åpnet døren som han ikke går ut for å finne et sted å tisse/bæsje i gress og busker, ellers så er motivasjonen resultat av at han hater meg og derfor har funnet ut at det er få ting som gjør meg mer fortvilet enn alle de gangene jeg nettop har skiftet på sengen og gleder meg til å sove i den om natten, for så å oppdage at han nok en gang har utført operasjon piss-på-pute-dyne-laken-putetrekk-og-mest-mulig-av-overmadrassen, og en kleskurv med nyvasket tøy bare skriker ut: "kom og tiss og bæsj oppi her" og det gjør han straks, i mengder som sørger for at jeg begynner å bli lei av å høre det lukter piss av meg, for det er en lukt jeg ikke forstår lenger etter å ha delt livet mitt med kattedyr, for også skoene mine er et ypperlig urinal, selv om de står rett i nærheten av en boks ren kattesand. Så nå er det katten som fyker ut døren etter kort tid inne, istedenfor puter dyner, overmadrasser, sengetøy ellers, og favorittklærne som også har hatt en underlig tendens til å bli mest mulig innsmurt med diare og som jeg ikke orker vaske ti ganger på 90 grader, men heller hiver i bosset. Og å sove på sofaen har blitt en fast vane. Hvis naboene hadde hatt en geniun omsorg for katten hadde jeg også kunne illustrert at jeg er den eneste i blokken som ikke bare får kos, men som har hele dyret klistret inntil meg enhver tid jeg enten ligger på sofa eller seng, at jeg har en tvilsom vane med å gnikke nesen min mot nesen hans siden det er gøy med det sure fjeset han får av det, jeg liker også å lukte på poter og ører til både hunder og katter. Og jeg forstår at hos kattedyr så betyr blunke med øynene, gjesping og smil uten å vise tenner at nå er det tid for å sløve, for det er jammen deilig. De andre som kommer trampende mot han med pipestemme gir han en skrekk som lyser ut øynene tilsvarende hva som skjer når jeg finner frem støvsugeren. Ellers har han den samme nervøsiteten som han hadde når jeg sparte livet til nettop han som kattunge, siden han ikke kunne mjaue, og var den som mest av alle trengte en venn, og det satte jeg høyere enn andre, mer aktive krabater, for en venn trengte jeg også, men nervøsiteten og at han nekter å gi samtlige andre kos, annet enn helt rolige individer som slett ikke bryr seg i det hele tatt, eller geniunt ikke kan fordra dyr, og ikke vet at katter helst gjør det de vil, og hvis de ikke vil det så får man straks merke det når de demonstrerer ninja-teknikker som involverer fire klør og sylskarpe tenner og umulige stunts som i sakte film hadde vist evner til å hoppe opp i taket og ta trippel salto med skru for å overmanne en motstander mange ganger større, noe hunder f.eks. aldri lærer før de får noen klor på snuten. Poenget er hvertfall at selv om andre ser på nervøsiteten hans som en klar årsak til at jeg stadig tar han i halen og leker helikopter, dytter han inni ovnen og vaskemaskinen mens jeg sikler og ler og ellers har andre sadistiske tendenser som å drukne han i badekaret, slå han i hodet med hammer etc. etc. Noe sånt kommer jeg til å si neste gang de spør. Selv om jeg bare blir rasende og har nådd yttergrensen av tålmodigheten, og katten vet godt hva det betyr når jeg freser etter han har bæsjet inne, for da er det under sengen der han nådeløst blir dradd frem for så fyke gjennom luften og lande i lenestolen som står utenfor, som jeg har pakket oppi en av de gamle overmadrassene som hadde en brun-gul mosaikk av flekker, det gjorde jeg av hevn, det innrømmer jeg, men et helt fint teppe oppå der igjen, for så å strø kattemynte på. For noen dager siden kom det nok en demonstrasjon i form av enda en skål kumelk som nå stod utenfor, noe jeg svarte på med å sette ut fine gamle tallerker med gullkanter, en for tørrfor, en for tunfisk, en for våtfor, samt en stor skål med vann og en 10-liter dunk der jeg jevnlig fyller på nytt vann, i et håp om at dyret mitt skal skjønne at det er deilig drikke. Jeg satte også pakken med kattemynte som reklame - noe jeg hadde dyrket om de hadde hatt frø tilgjengelig, for jeg unner katten min å ruse seg, sånn som jeg også unner han frisk luft og å forsyne seg av alt av hun-katter i området for jeg synes ikke noen dyr fortjener å bli fratatt det som er hovedmålet til alle dyr, og hos katter så er det at guttene slåss og den som har trent seg opp til svart belte i ninjitsu får ta for seg av av de som er tilgjengelig av jenter som straks stikker halen i luften og purrer av forventning. I dag har jeg planer om å sette alt av mat jeg har på kjøkkenet i vinduskarmen for å demonstrere ytterligere, men jeg skjønner at det ikke nytter, for med så mye mat så blir den hele tiden dårlig, og da må den kastes, for jeg har også hele tiden mat inne som tørker ut og ser ekkel ut etter katten har snøftet av nytelse over fatet, men som sagt bare tar saus og tunfisk nå, og forblir usunn og matt i pelsen. Det jeg har mest lyst til er å sette en trakt i munnen på naboen og fore han så mye gammel surmelk at han også skjønner at kumelk er super kalvemat, men faktisk ikke godt for mennesker heller. Det er heller ikke godt for kyr å bli stående i et fjøs hele livet heller og å bli holdt kunstig drektig non-stopp, med en diger klump av en pupp på magen, og når puppen blir utslitt, så sender bonden dem til et sted som media ikke har tilgang til i et demokratisk land, for siste stopp på veien er med skjelvende, utslitte føtter, etter en land kjøretur som sikkert gir bilsyke, til kule i skallen, sylskarpe kniver, henge å blø fra seg, for så å få tarmer fjernet, havne i en maskin som slurper kjøttet fra knokler og andre sinnsyke apparater. Selv holder jeg meg som veganer med små mengder fisk, men hovedsakelig bønner, linser, kikerter osv. istedenfor kjøtt, og mye frukt, samt soya, ris eller helst havremelk. For hvis andre hadde gjort det samme, og tatt det skrittet å avlive alt av kyr på planeten, så hadde jeg vært med på grillfesten som hadde ikke bare brødfødd samtlige mennesker av bare det kornet/maisen/soya kyr får (istedenfor gress), blant dem en milliard som sulter og hadde takket Gud for maisgrøt, brød og soya til middagsmat med olje og ris, og jeg håper jeg holder at par av de i live, og det hadde fremdeles vært nok mat til enda en milliard, samt hadde utslipp av drivhusgasser blitt halvert og redusert global oppvarming og hindret avskoging i amazonas, der de også må rydde plass til flere kyr som alle sammen bidrar til sykelige mengder metan som til slutt kommer til å kvele planeten i kudritt. Og så sniker jeg meg ned i søppelkasser utenfor butikker - dumpster-diving - under risiko for å bli anmeldt for å stjele mye, fullt brukbar mat (pakket inn i plast som så kan vaskes med zalo hjemme) som de har en meningsløs lov som forplikter dem til å kaste det. Men nå sporet jeg av. For å gi et svar, så kan jeg ikke fordra hårballer av noen katter, men en veninne med veterinær-utdannelse hadde et nydelig eksemplar av en hjerneskadet jente som aldri kom forbi baby-stadiet, og lagde masse hårdotter på pelsen til pupp å sutte på, og også suttet og siklet på alt av folk. Og eneste rådet jeg kan tenke meg er å se etter om katten blir plaget av flokne, noe som da vil bli gjenkjent av en bjeffende form for mjauing og gnaging på områder som irriterer/gjør vondt. En saks er bedre enn å transportere en katt til dyrlege, siden jeg aldri har sett en eneste katt som synes det er supert å kjøre bil. Og selv om du gir kos, så vil jeg tippe at dyret blir engstelig hvis du drar den med på sitt livs første kjøretur. Og ellers vil jeg si at det at katten oppsøker kontakt og er tilittsfull og liker kos, det hadde den ikke gjort hvis den ikke skjønte hva kos var, men sikkert har lært det av naboen din som du altså offentlig anklaget og dermed irriterte meg. En katt er og blir et dyr, ikke en leke, og det er mer realistisk å sammenligne dem med en intelligent torsk enn "kjæledyr", favorittkatten min belønnet jeg med snadder hver gang jeg fikk mus eller spurv i presang som jeg latet som jeg spiste, og det var bare en glede å tenke på at katten var i skogen og jaktet. Det får ikke min katt lov til, for den skjønner ikke hva det er for noe. Istedenfor slipper jeg han inn for noen timer om gangen der han samtlige ganger kommer som en ballong, og så tømmer seg i kattekassen som han nå skjønner er et ultimatum for å være inne, en kvalmende lukt av ku-diare, for han skjønner åpenbart heller ikke at det går ann å gå på do ute. Men NÅ er det tid for felles frokost og kos etterpå, før jeg lager vinduskarmen til utstilling.

 

en9

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde selv blitt drit forbanna om noen bare kom å tok katten min, å skamklipte den. Men igjen så har jeg såppas i hodet at jeg skjønner at slike klumper ikke er bra for et dyr. Slike klumper kommer ikke bare over natten heller. Jeg gir meg en ganske stor f*** i hva eieren sier, om et dyr lider så tror jeg hvem som helst hadde brydd seg. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132

Jeg driter oppi hva dere følelsesladde brukere føler er best. Dere skal passe dere egne saker, men hvis dere må inngripe så forventer jeg at dere konfronterer meg direkte først, slik at vi får løst dette fredelig gjennom diplomatiske kanaler.

 

Deretter vil jeg foreta en vurdering på om hvorvidt mine rutiner for omsorg er tilstrekkelig for katten.

 

Naboer som driver med sladring, ryktespredning, feighet, eller som går bak ryggen min, det vil bare utløse en konflikt og medføre et fiendtlig naboforhold som kan vare i lang tid, dersom vi ikke behandler denne saken profesjonelt. Jeg er ikke en voldelig person, og er åpen for diskusjon.

Lenke til kommentar

Naboen sin katt er trolig av rasen main coon, og kommer stadig til oss for kos. Vi ser og kjenner at den har veeeldig store og mange klomper helt inntil kroppen, og vurderer å ta den med til dyrlegen for å få den klipt. Gjør vi noe ulovlig i det?

 

Vi har varslet eieren over Facebook at den har store klomper i pelsen, noe som ikke er noe gunstig for katten. Så snill og fin, men de har enda ikke gjort noe med det.

 

Tror heller ikke at den er ID merket.

Du har egentlig ikke noe med å skaffe behandling til andres dyr pga. noe så mundant som klumper. Jeg vet at de kan bli et stort problem - moren min har to katter, en perserblanding og en skogskatt. Perseren har naturligvis ingenting å gjøre ute, men det driter de glatt i og som resultat av dette får hun to gigantiske klumper på hver side som skaper blødende sår (har sett det selv) - men likevel er ikke det god nok grunn til å blande seg. Er du veldig bekymret for katten, ring på hos naboen og konfrontér ham personlig og gjør ham oppmerksom på problemet.

Endret av Therawyn
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enig med Tricell her. Ta dette opp med katteeier så kan det jo faktisk hende at dette blir ordnet opp på den beste mulige måten.

 

For det beste for katten er jo faktisk at eieren enten forklarer at dette er av en god grunn, eller innser sine feil og korrigerer dette.

Om forklaringen ikke er tilfredstillende eller at forholdet blir ordnet opp i - DA kan man kontakte mattilsynet.

 

Årelange nabofeider har blitt startet av mindre, og det er strengt tatt ikke godt for katten det heller :)

Lenke til kommentar

Selvfølgelig vil dette bli løst på den beste måten. Ingen som ønsker å starte noe nabokrangel på grunn av noe slikt. Jeg er selv helt for det å ha en god kommunikasjon uansett hva det gjelder, og ønsker ikke å kidnappe pusen i god tro om at den blir mishandlet. Tvert i mot. :)

 

Eieren vil bli kontaktet på en vennlig måte og forhåpentligvis gjøre noe. Han ble kontaktet for 2 uker siden også, så vi får se. Om han ikke gjør noe, så koster deg meg ikke et gram av samvittighet å tipse dyrebeskyttelsen, om så anonymt.

Endret av Rons0
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jeg hadde selv blitt drit forbanna om noen bare kom å tok katten min, å skamklipte den. Men igjen så har jeg såppas i hodet at jeg skjønner at slike klumper ikke er bra for et dyr. Slike klumper kommer ikke bare over natten heller. Jeg gir meg en ganske stor f*** i hva eieren sier, om et dyr lider så tror jeg hvem som helst hadde brydd seg. :)

 

 

Litt sent ute men. Man skal aldri klippe dyr inntil huden dersom de skal være ute. Da kan de bli solbrent. Det er verre enn klumper i pelsen. Har selv langhåret katt som lett får klumper i røyte-tiden. Må børstes ofte, noe han ikke er så glad i, da det lugger endel.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...