Skriftlig eksamen i norsk hovedmål Vg3 - 28. mai 2013

[Sarai94]

Jeg skriver nesten alltid analyser. Er jo som regel retoriske analyser vi finner i eksamenssettene. Kommer det noe slikt på tirsdag blir jeg utrolig glad, så fremt teksten ikke er helt forferdelig da. Føler det er ganske safe med analyser, så fremt du hver hva du gjør da. Trenger en del trening, spesielt med virkemidler osv. Føler også artikkel er ganske safe. Essay og kåseri tror jeg er enten eller. Er man utrolig god i kåseri eller essay, så for all del - kjør på. Men tror ikke det ikke er lurt å ta så fremt man ikke er sikker på hva man gjør. Nettopp fordi sjangeren er så åpen her, og mye kommer an på sensors syn på teksten.

 

Ser at eksamen for 2012 høst hadde vært noe for deg da. Alle oppgavene dreide seg enten om artikkel eller analyse!

 

Jeg får bare til å åpne eksamen for høst 2012, og de andre vises ikke... Flere som har det samme problemet?

[gradejunkie]

Ser at eksamen for 2012 høst hadde vært noe for deg da. Alle oppgavene dreide seg enten om artikkel eller analyse!

 

Jeg får bare til å åpne eksamen for høst 2012, og de andre vises ikke... Flere som har det samme problemet?

 

Får også bare opp høsten 2012...

[Nicuu]

Jeg har for det meste tatt 'essay' og 'novelleanalyse/tolkning' på mine heldagsprøver frem til nå. Jeg har en relativt god oppskrift/mal på novelleanalyse, som virker å ha de fleste relevante virkemidlene en novelle pleier å ha, samt funksjonen. Oppskriften gjør det relativt 'lett' å analyse en novelle, så fremt du forstår selve novella. Har kommet opp i sidemål i tillegg, så håper vel egentlig på kortsvar- og langsvarsoppgave i morgen, så jeg kanskje slipper det på sidemålseksamen.

[gradejunkie]

Jeg har for det meste tatt 'essay' og 'novelleanalyse/tolkning' på mine heldagsprøver frem til nå. Jeg har en relativt god oppskrift/mal på novelleanalyse, som virker å ha de fleste relevante virkemidlene en novelle pleier å ha, samt funksjonen. Oppskriften gjør det relativt 'lett' å analyse en novelle, så fremt du forstår selve novella. Har kommet opp i sidemål i tillegg, så håper vel egentlig på kortsvar- og langsvarsoppgave i morgen, så jeg kanskje slipper det på sidemålseksamen.

 

Har du mulighet til å legge ut denne oppskriften? :)

[Nicuu]

Har du mulighet til å legge ut denne oppskriften? :)

 

Jupp, selvfølgelig!

 

Innledning

Presentasjon av

- tekst

- forfatter

- tid

- motiv

- tema

- sjanger

 

Hoveddel

Her skal teksten analyseres, ved å dele den opp i enkeltdeler og gjøre systematisk greie for hver del. Det kan være naturlig å innlede med et kort handlingsreferat. Sentrale punkter å gå nærmere inn på i analysen:

Hva blir fortalt?

- handling

Hvordan blir det fortalt, og hvilken virkning har denne fortellermåten?

- fortellerposisjon

- hvordan teksten er komponert

- personskildring

- miljøskildring

- språk

 

Det er naturlig å dele analysen inn i klart adskilte avsnitt, der hvert avsnitt tar for seg ett virkemiddel, gir eksempler på dette virkemidlet og viser virkningen av det.

 

Avslutning

- Hvorfor blir det fortalt?

Å tolke en tekst vil si å komme fram til en helhetsforståelse av den, dvs å gå inn mellom teksten og leseren og forklare hva det hele går ut på. Det er naturlig å avslutte en tolkningsoppgave med å formulere en helhetsforståelse av hva analysen fører fram til. Når vi kan knytte denne helhetsforståelsen til noe som har vært presentert i innledningen, får tolkningen en fin og avrundet disposisjon.

 

Fortellerens posisjon

- Hvem forteller?

- Hva vet fortelleren?

 

Jeg-fortelling

I noen fortellinger deltar fortelleren som person i handlingen, og dette kalles førstepersonsfortelling eller jeg-fortelling. Han/hun kan være fortellingens hovedperson eller biperson som bare har opplevd begivenhetene på avstand. I en slik fortelling vil personen som forteller, prege det som skal fortelles, og vi har bare fortellerens ord å holde oss til. Det kan være at fortelleten ikke forteller alt, eller kan bevisst/ubevisst skjule noe.

 

Fortelleren har heller ingen adgang til det indre i de andre personene i historien. Dette er en fortellerteknikk som bringer leseren helt nær jeg-personens måte å tenke, føle og oppleve på. En episk tekst med jeg-forteller er særlig egnet til å formidle innsikt i et enkeltmenneskets sjel.

 

Tredjepersonsfortelling

En forteller som ikke er en del av historien, kan stille seg helt nøytralt til det han forteller om. En slik objektiv forteller har ikke innsyn i noen av personene sine, men er en slags «flue på veggen» som bare forteller det han ser og hører. Slik blir bl.a ættesagaene fortalt.

 

En forteller kan også ha innsyn i personene sine. Når en slik fortellerteknikk blir brukt, blir leseren brakt helt nær flere personer i teksten. Fortelleren vet da om både tanker og følelser til en eller flere av personene.

 

Synsvinkelen kan også være personal. Det er når fortelleren i en tredjepersonsfortelling farger framstillingen med personenes egne ord og uttryksmåter. Hovedforskjellen mellom en jeg-fortelling og en tredjepersonsfortelling med personal synsvinkel er at i tredjepersonsfortellingen kan perspektivet skifte mellom fortelleren og en eller flere personer i teksten. I en jeg-fortelling ligger perspektivet hele tida fast hos jeg-et.

 

Tekstens komposisjon

Hvordan begynner historien?

Fortelles historien kronologisk?

Er det brukt tilbakeblikk?

Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt?

Er det et vendepunkt i handlingen?

Blir det varslet om noe som kommer til å skje?

Blir det fortalt noe om hendelser som foregår parallelt?

Hvordan slutter historien?

 

Innledning

En fortelling kan begynne in medias res, altså den fører leseren rett inn i handlingen. Den kan også begynne med en presentasjon av personer/miljø, eller en skildring av en stemning som skal danne rammer for hendelsene.

 

Kronologi

Historien kan fortelles videre kronologisk, dvs at den begynner med den første begivenheten som har betydning, og så fortelles resten i den rekkefølgen det skjedde (...så skjedde det og så skjedde det....)

 

Tilbakeblikk

I tekster som brytes kronologisk kan forfatteren velge å bryte kronologien for å gi et tilbakeblikk på noe som har skjedd tidligere.

 

Spenningskurve

Vanligvis har episke tekster en handling som det knytter seg en del spenning til. Dersom det blir skapt en stigende spenning, og denne spenningen når et høydepunkt, kan det komme et vendepunkt for personene som er involvert i handlingen.

 

Varsel

En måte å skape spenning på er å gi varsel på hva som skal skje seinere i teksten.

 

Parallelle handlinger

Ved parallelle handlinger får vi først vite hva som skjer på ett sted, for så å få vite hva som skjer et annet sted til samme tid.

 

Sirkelkomposisjon

Sirkelkomposisjon er å begynne fortellingen på det tidspunktet der historien egentlig slutter.

 

Slutten

Slutter historien med et klart formulert sluttpoeng eller med en åpen slutt?

 

Fortellermåter

Er noen tidsrom bare oppsummert og referert?

Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig?

Blir hendelser framstilt scenisk?

 

Referat

Når handling blir referert, kan lange perioder oppsummeres i få ord.

 

Skildring

Skildring vil si at forfatteren dveler ved stemninger, og korte øyeblikk kan bli utførlig beskrevet. Slike skildringer fører leseren dypere inn i bestemte øyeblikk og formidler stemninger som er viktige for forståelsen av en person eller en situasjon.

 

Scene

Handlingen kan framstilles scenisk, dvs at den framstilles direkte gjennom replikker og dialog mellom personene. Da blir framstillingen slik vi kjenner den fra skuespill (drama), derfor kalles dette virkemiddelet også dramatisering.

 

Personskildring

Hva sier fortelleren om personen?

Hva sier eller tenker andre om personer eller vedkommende?

 

Dette er direkte personskildring. Forfatteren må skape personer som er troverdige i forhold til den rollen de har i historien.

 

Hva sier personen selv?

Hvordan snakker personen?

Hva gjør personen?

Hva tenker og føler personen?

 

Dette er indirekte personskildring. Personene blir beskrevet gjennom det de sier, føler og gjør.

 

Dynamiske og statiske personer

Forandrer personene i historien seg?

 

I noen tekster vil man oppleve at personene utvikler og forandrer seg i løpet av historien som fortelles, en slik person kaller vi dynamisk. Andre personer kan være de samme gjennom hele fortelingen, altså at de ikke forandrer seg, og en slik person kaller vi statisk.

 

Individ og typer

Er personene samensatte eller enkle?

 

I noen tekster framstår personene som særpregede individer, med ulike og sammensatte karaktertrekk. Andre ganger er det bare ett karaktertrekk ved en person som er viktig. Personen skal spille en rolle i handlingen der han/hun framstår som en type, ikke som et sammensatt enkeltmenneske. Dette er særlig typisk for eventyr, f.eks Askeladden som er god og brødrene Per og Pål som er slemme. Men vi finner også slike typer i seriøs litteratur.

 

Miljøskildring

Hvor foregår historien?

Virker personene preget av miljøet?

Er det harmoni mellom personene og miljøet rundt dem?

Er det kontraster mellom personer og miljø?

Speiler det ytre personens indre?

 

Forfatteren skaper et miljø som ramme rundt personer og hendelser. Miljøet fungerer som et bakteppe for handlingen og kan være viktig når vi skal forstå menneskene som befinner seg der. Miljøskildringer kan fungere som en realistisk ramme for handlingen, men miljøet kan også ha symbolsk betydning. Det er selvfølgelig varierende hvor viktig natur- og miljøskildringene er i en tekst.

[Nicuu]

Men det er ikke sikkert novelleanalyse kommer. De siste 5-6 heftene ( tidligere sidemål- og hovedmåleksamener), har det vært novelleanalyse tre gangene. Det du derimot mest sannsynlig kommer til å få nesten helt sikkert, er kåseri/essay. Denne sjangeren går jo ut på om du mestrer denne sjangeren. Det er smart å se på Udir sine sider for eksamensbesvarelser og karakterer for å ha et OK utgangspunkt for hvordan sensor setter forventningene (tidligere innlegg her i tråden står link). Det virker som essay-sjangeren er høyest preget av forventninger. Det blir nok uansett enten novelleanalyse, ellers går jeg for essay/kåseri for min del.

[Mysterio19]

Sånn á propos H12-oppgaven, hvilke folk velger oppgave 2 der? Både med og uten tilstrekkelige kunnskaper i norsk ser jeg på det som utenkelig at noen faktisk kan prestere å ha det som førstevalg av oppgaver av de fire som er presentert der, om man ikke av en obskur grunn har lyst på en ekstrem utfordring.

[Maria_U]

Jeg skal også ha eksamen imorgen! Jeg skriver på Privatistbloggen, og har akkurat lagt ut et innlegg om hvordan jeg forbereder meg og hvilke temaer jeg tror vi kan få. Kan leses her: http://privatistbloggen.blogspot.no/2013/05/eksamen-i-norsk-skriftlig-vg3.html

[Nicuu]

Hvilken er det?

[Linaria1]

Jeg tror jeg kommer til å velge enten artikkel, retorisk analyse eller språkhistorie. Jeg har tenkt å studere språkhistorie videre og kan en del om utviklingen av språk i norden.

[SOSO1234]

Er det pc i Vallhall imorgen?

For dem som har eksamen der?

[schr]

Stemmerett for kvinner ble brukt som tema for de som kom opp til historie og filosofi. Vi fikk derfor beskjed fra læreren vår om at det var LITT mindre relevant å få det som tema da, etter som de som alt har hatt historie og filososi vil ha en megastor fordel

[DmnPow]

Noen som har notater i pdf eller word dokument som kan være grei og ha med på eksamen? Vet dere om noen gode sjekklister med tankep å retting av nynorsk og bokmål.

[Linaria1]

Tror dere forresten vi får noe særlig fra VG2? Tenker på språkhistorie og sånn. Kanskje jeg burde lånt VG2-boka...

[Nicuu]

Tror dere forresten vi får noe særlig fra VG2? Tenker på språkhistorie og sånn. Kanskje jeg burde lånt VG2-boka...

 

Det kan godt hende, selv om jeg kommer til å styre lengst mulig unna den oppgaven. Men siden du har tenkt til å studere språkhistorie, forstår jeg begeistringen din for den type oppgave.

 

Her er det også noen ganske elementære faktaopplysninger om språkhistorieutviklingen i Norge for andre som kanskje vil ha med det dokumentet i tilfelle en får noe om språkhistorie i f.eks kortsvaret.

 

http://www.sprakradet.no/Politikk-Fakta/Fakta/

Endret 27. mai 2013 av Nicuu

[Maria_U]

Tror dere forresten vi får noe særlig fra VG2? Tenker på språkhistorie og sånn. Kanskje jeg burde lånt VG2-boka...

 

Vi har ihvertfall fått beskjed om å ta med begge bøkene, som vi har fått låne fra skolen (Gratis skolebøker vet du)

[''']

En (grundig) analyse er veldig mye safere enn essay og hvertfall kåseri for å vise faglighet og at du kan norskfaget. Oppgavekommentaren forteller deg da nøyaktig hva du skal snakke om.

 

Tror dere forresten vi får noe særlig fra VG2? Tenker på språkhistorie og sånn. Kanskje jeg burde lånt VG2-boka...

 

Godt mulig at VG2-pensum blir relevant med tanke på nasjonsbygging osv

[Mladic]

Men det er ikke sikkert novelleanalyse kommer. De siste 5-6 heftene ( tidligere sidemål- og hovedmåleksamener), har det vært novelleanalyse tre gangene. Det du derimot mest sannsynlig kommer til å få nesten helt sikkert, er kåseri/essay. Denne sjangeren går jo ut på om du mestrer denne sjangeren. Det er smart å se på Udir sine sider for eksamensbesvarelser og karakterer for å ha et OK utgangspunkt for hvordan sensor setter forventningene (tidligere innlegg her i tråden står link). Det virker som essay-sjangeren er høyest preget av forventninger. Det blir nok uansett enten novelleanalyse, ellers går jeg for essay/kåseri for min del.

Novelleanalyse er egentlig vanskelig hvis du ikke vet forutsetningene for at forfatteren har skrevet novellen. Hvis du vet det, og hvilken tid perioden novellen har blitt skrevet i, kan man trekke fram mange gode poeng knyttet til den litteraturperioden novellen ble skrevet under.

 

Men hvordan leser dere til eksamen? Er det egentlig vits hvis man skal velge novelleanalyse?

[''']

Novelleanalyse er egentlig vanskelig hvis du ikke vet forutsetningene for at forfatteren har skrevet novellen. Hvis du vet det, og hvilken tid perioden novellen har blitt skrevet i, kan man trekke fram mange gode poeng knyttet til den litteraturperioden novellen ble skrevet under.

 

Men hvordan leser dere til eksamen? Er det egentlig vits hvis man skal velge novelleanalyse?

 

Alle tekster er oppgitt med forfatter og årstall (og gjerne sammenheng hvis det er en avisartikkel eller tale osv) på eksamen, så hvis du har styr på litterære perioder skal ikke det være noe problem

 

I en novelleanalyse (faktisk i alle typer analyse) trekker du gjerne frem litterær sammenheng og sånt i "andre del" av oppgaven (evt nevne det i innledningen hvis det blir et viktig poeng senere i oppgaven). Det er viktig å begynne med å se på novellen i seg selv først, og se på virkemidler og oppbygning og tema osv uavhengig av årstallet som står nederst. Når du skal skrive om begge disse tingene hjelper det masse å ha gode kunnskaper (altså å lese i norskboka/andre ressurser), både for å vite hva du kan se etter i en novelle/dikt/saktekst, og for å kunne trekke assosiasjoner til andre tekster og skrive om sammenheng osv

Endret 27. mai 2013 av Grønnsåpe

[Nicuu]

En (grundig) analyse er veldig mye safere enn essay og hvertfall kåseri for å vise faglighet og at du kan norskfaget. Oppgavekommentaren forteller deg da nøyaktig hva du skal snakke om.

 

Det er det jeg òg tenker. Vil mye heller satse på en novelleanalyse hvis det kommer enn andre typer sjangrer. Spesielt sammenligning er ekstremt vanskelig. Ei venninne jeg kjenner hadde 6 i norskfaget, og fikk 3 etter hun valgte en slik oppgave.

 

Essay for meg er andrevalget, da jeg har en del generell kunnskap. Men håper som sagt på novelleanalyse, selv om det ikke er et forutsetning for å gjøre det bra. Årstall på novelle pleier å stå, og en tar som regel utgangspunkt i at novella er skrevet etter den tiden og. Hvis det ikke er tilfellet, er det relativt lett å observere. Konklusjon/avslutning på en slik analyse bør derimot trekke inn om det novella er relevant i samfunnet i dag osv.

Endret 27. mai 2013 av Nicuu