Har jeg gjort feil?

[AnonymDiskusjon]

Hei..

 

Jeg kommer ikke til å gjøre om hva jeg har gjort, men jeg vil likevel høre med andre hva de ville tenkt siden hun får vite det etterhvert uansett.

 

Har seg så at jeg er alvorlig syk. Legene har gitt meg liten sjanse for å overleve.

 

Har vert sammen med godjenta i 1,5 år, før jeg slo opp her for en uke siden etter jeg fikk diagnosen.

 

Jeg snakket ikke med henne noen dager før, så besøkte jeg henne, tok en lang prat med henne om at ting ikke funker og at jeg ikke føler det jeg en gang følte. Vi begge gråt og så bestemte jeg meg for å gå.

 

Det er bare mine nærmeste familiemedlemmer og venner som vet om situasjonen min. Jeg får mye støtte og familien min holder motet oppe. Jeg savner (eksen) hele tiden og jeg sover knapt om natten.

 

Hun var den ene, den beste, og min beste venn.

Jeg slo opp fordi jeg tror det blir lettere for henne å "glemme" meg på den måten.

 

Jeg er svært redd for at det blir verre for henne om det verste skulle skje og hun får vite om det i ettertid. Er også redd for at, tross alle odds, jeg overlever og jeg blir sittende igjen med ingenting.

 

Jeg gråter faktisk mens jeg skriver dette. Ikke fordi jeg kanskje kommer til å dø, men fordi jeg kanskje ikke får levd et liv med henne.

 

Jeg unngår flere detaljer i frykt for å bli gjenkjent.

 

Setter veldig pris på svar. Ikke vær redd for å skrive noe som helst siden jeg vil høre hva alle mener om saken.

 

Anonym poster: 8e166ebad6bf758d18c2117074bedd23

[Klossmajoren]

Jeg er trøtt, og hodet er ikke helt der det burde være.. men jeg prøver...

 

Dere var vel lykkelige sammen helt til du gikk fra hun? Jeg tenker det ble litt feil, det er greit å tenke at ting kan gå den gale retningen, for det kan det jo, men samtidig må du tenke at du kommer til å overleve. At det er håp, så det jeg ville gjort hadde vært å være sammen med hun, og om det går den gale veien, så ville jeg visst at hun var lykkelig helt til slutten. Mennesker dør, det er livets gang, så jeg tenker det ville vært best å tilbringe mye tid sammen med hun.

 

Å gå fra hun, for at hun skal glemme deg tenker jeg blir litt feil, for som du sier, så vil hun finne ut av det før eller siden. Og hvis det skulle gå dårlig for deg som er syk, så vil hun få den i tilegg... noe som kan bli ekstra hardt for hun å komme over...

 

Jeg håper dette ga noe mening....

 

Hodet funker sikkert bedre hvis jeg får meg litt søvn... men ja... det var det jeg hadde nå... i halvsøvne...

[BuffyAnneSummers]

Ikke gjør dette. Snakk med henne igjen, fortell alt, fortell at du elsker henne og alltid vil, gjør alt dere har hatt lyst til å gjøre sammen, lev livet med henne NÅ.

 

La henne få lov til å bestemme om dette er noe hun kan takle eller ei.

[Villfaren]

Min mening :

 

No vet ikkje eg hvor gamle dere er, men har dere vært sammen i 1,5 år så har mest sannsynlig forelskelsen forsvunnet litt og følelsene har gått over til noe mer alvorlig.

Du begynner å bli vant med å ha denne personen i livet ditt, dagen, planer og tankene dine blir påvirket av denne personen.

 

Eg mener derfor at du burde rett og slett fortalt det til hun, slik at hun selv eventuellt får velge hva hun vil/klarer å gjennomgå.

Du kan og (om hun velger å bli og kjempe med deg) finne masse god støtte i hun.

 

Døden er dessverre en del av livet, enten den kommer seint eller tidlig.

 

En liten historie fra min verden:

 

Fetteren min som døde av kreft i en alder av 27 gjorde som deg, han hadde vært sammen med kjæresten i litt over 3 år,

Han var varierende dårlig en god stund før de fant ut hvor alvorlig det var.

når han fikk beskjeden valgte han å ikkje si noe verken til kjæresten eller familie.

han dumpet hun for å skåne hun og etter noen dager fortalte han det til familien.

kampen mot kreften begynte, en kamp han sørgelig nok tapte ett knapt år etterpå.

 

Noe som er en selvfølge når det gjelder slikte ting er at folk etterhvert får vite ting, venner og venner av familien begynner å stille spm og til slutt blir alt avslørt.

 

det han ikkje visste var at kjæresten hadde visst dette siden dag 2 familien fikk vite det, men hun valgte å holde seg unna da hun og familien mente det var best siden han hadde dumpet hun..

 

den som grein mest i kirken var hun, ikkje forde han dessverre var død, men som hun sa så fint til min tante, pga hun ikkje fikk tatt del i den siste tiden av hannes liv..

[Gjest Bruker-95147]

Jeg ville involvert alle som elsker meg

[Skandinav]

Alle vilkår for at dette kan oppfattes som trolling, er tilstede, men tvilen skal komme til gode.

Her får du et dikt av Odd Jan Sandsdalen:

Jorda vil minnast deg

slik den minnest graset

og skogane. Regnet.

Du blir tatt vel imot

og hugsa, slik treet hugsar

skuggen sin kvar morgon. Slik

havet hugsar dråpen.

 

Så, hvordan vil du bli husket av menneskene rundt deg?

[oophus_3do]

Men for faen. Hvis livet ditt har en "dato" så forklar jenta for pokker hva du nå sliter med. Det er jo ikke noe vits i at du skal gjøre dette verre for deg selv, og jenta kan gjøre opp sin egen mening om hun vil "være med" på turen eller ei.

 

Si det til hu, og forklar det du skrev her.

[krikkert]

Jeg har en viss forståelse for at du har mer lyst til å være "drittsekken som slo opp uten grunn" enn "fyren som døde". Men i denne tankegangen er det viktig å huske på at hun vil få vite om det før eller siden. Før eller siden kommer det frem at du døde, hva du døde av, og når du fikk vite det; etterhvert som folk får det litt mer på avstand og er mer komfortable med det blir det mindre av en hemmelighet.

 

Vil du at hun skal få vite det da, og at hun skal skjønne at det var derfor du slo opp først når du er borte? That's the coward's way out.

[Notatblokk]

Det er såklart ditt valg å velge hvordan du vil bruke den siste tiden. Men det bør også være hennes valg hvordan hun får bruke den siste tiden med deg, uansett om dere blir sammen igjen eller "bare" er venner. Jeg hadde vært fra meg av sorg om jeg ble slått opp med ut av det blå, og så fikk vite senere at det var fordi kjæresten var kjempesyk og ville skåne meg. Hun bryr seg sikkert om deg helt ut av en annen verden og vil være der for deg.

 

Vanskelig situasjon uansett .

[Heidi]

Jeg synes du frarøver henne noe ved å eksludere henne nå. Tror du virkelig det gjør det bedre for henne at hun må stå på utsiden og se deg slite? Hvorfor ikke la henne hjelpe, støtte og leve med deg? Hun vil antakelig sitte med dårlig samvittighet og føle at hun burde prøvd mer, om det skulle gå galt. Og du vil sitte og savne henne og ha det vondt pga dette.. Lev livet til det fulle så lenge du kan! Jeg er sikker på at hun ønsker mer enn noe annet å få så mye tid med deg som overhodet mulig.