R.I.P. Dominique Venner: Ofret seg i protest mot ødeleggelsen av Europa

[Wyrd]

Det hadde ikke endret anet enn at hadde han vært frisk hadde han kanskje ikke tatt livet av seg.

 

Kanskje, kanskje ikke. Det blir bare blind spekulering. Han brukte ihvertfall døden sin til å sette lys på en sak som han og veldig mange europeere bryr seg om. Det har jeg respekt for. For visse er det vel helt ufattelig at noen kan velge å ikke klamre seg til livet for enhver pris, med mindre de drives til galskap av smerte og således knapt har noe annet valg. Slik er det i tankeverdenen til Nietzsche's siste menn.

 

Så kan man spørre seg selv om et selvmord av andre grunner er ærefullt. Jeg har det inntrykk at folk flest ser på selvmord som en feig løsning. Som Albert Camus sier det: "But in the end one needs more courage to live than to kill himself."

 

Jeg syns det er denne holdningen om at man skal leve for enhver pris som er feig. Å bevisst velge døden kan under visse forutsetninger være langt mer ærefullt enn å klamre seg fast til livet.

 

Å under en krigshandling ofre sitt liv for å redde en kamerat, f.eks., under full bevissthet om at dette høyst sannsynlig leder til døden, kan også karakteriseres som en type selvmord, til tross for at man ikke selv holder i våpenet. Jeg trenger vel ikke å forklare for forumpublikum hvorfor det står mer respekt av en slik handling enn om han hadde valgt å redde sitt eget skinn.

 

Det handler om karakter, om nobilitet. Selvmord har i veldig mange kulturer blitt sett på som ærefullt under visse forutsetninger. I det hedenske Norden, ble det f.eks. sett på som lite ærefullt å dø "strådøden", dvs. dø i sengen av enten alderdom eller sykdom. Det ble sett på som ærefullt om eldre mennesker frivillig valgte å gjøre en slutt på livet sitt om de ble en belastning for fellesskapet. Dette er kanskje en naturlig konsekvens av en tid med harde kår, når man måtte jobbe hardt for overlevelsen og det ikke var overflod av ressurser. I det tradisjonelle Japan ble heller ikke selvmord sett på som æreløst, så lenge det begås under de rette forutsetningene. Tvert imot, så har det vært nærliggende for Japans tradisjonelle krigerkaste å selv velge tidspunktet for ens død. Tidspunktet må naturligvis være det rette; å velge selvmord for å rømme unna sine plikter ville nok blitt sett på som alt annet enn ærefullt.

 

Hvorfor er det ærefullt i protest, men feigt i smerte?

 

Nå er det vel ingen som har påstått dette i denne tråden? Ikke jeg i alle fall. Jeg ser faktisk på selvmord som helt legitimt om man sliter med en uhelbredelig sykdom. Hvordan det skulle være mer "ærefullt" å tyne bort som en grønsak og bli et totalt vrak, enn å målbevisst velge når man skal forlate dette livet, er hinsides min fatteevne. Etter min mening er selvmord et valg som er opp til den enkelte, med mindre det fører til at man sviktet sin plikt og sitt ansvar. Dette kan neppe sies i Dominique Venner's tilfelle.

 

Det er da ingenting sterkt og hederlig med et selvmord. - Absolutt ikke.

 

Det kommer helt an på omstendighetene, som beskrevet ovenfor. Ikke alle selvmord skal likestilles.

 

Isåfall regner jeg med at du også respekterer muslimske (og andre) selvmordsbombere som sterke og hederlige krigere som kjemper for sin rettferdige sak? - Det gjør iallefall ikke jeg.

 

Det kommer an på hvem som blir rammet, antar jeg, og hvorvidt det virkelig er en rettferdig sak. Jeg beundrer de islamistiske selvmordsbombernes vilje til å ofre sine liv for en sak, det viser at de på en måte er overlegne den apatiske sofaslave-typen som er så utbredt i vårt samfunn, som er tilfredsstilt bare de får "brød og sirkus". Problemet med veldig mange av disse islamistiske selvmordsbomberne (jeg antar at det finnes unntak, men er ikke veldig innsatt i temaet) er at handlingene deres virker temmelig "random" og meningsløse. De rammer ekstremt ofte tilfeldige sivile mennesker (inkludert barn) som ikke får sjansen til å forsvare seg selv. Ganske likt terroraksjonen til Breivik, med andre ord. Pga. dette blir ikke handlingen spesielt ærefull. De skal dog ha respekt for en ting: I motsetning til amerikanske terror-drone-angrep mot sivile og Breivik's massakre, så har de ihvertfall mot til å ofre sitt eget liv i samme slengen.

 

Dette kan dog ikke sammenlignes med Venner's protest, med tanke på at han kun tok sitt eget liv.

 

Det er jeg iogforseg enig i. - Derfor ser jeg heller ingen grunn til at homofile og lesbiske ikke skal få gifte seg, siden denne statusen i dag mest handler om rettigheter i samfunnet - om de skal få gjøre det i kirken eller ikke - det synes jeg kirken skal få bestemme selv.

 

Så vidt jeg har forstått det, ble vel den nye franske loven innført ovenfra-og-ned av staten. Med tanke på alle de protestene som har vært i Frankrike, er det tvilsomt hvorvidt kirken ville kommet frem til denne beslutningen på egen hånd.

Endret 27. mai 2013 av Wyrd

[nahojp]

La meg starte med å si at jeg slutter meg til dem som sier "good riddance". Og så:

 

En ting er å ikke være "spesielt trist" fordi en person som for det meste er totalt ukjent for en har tatt livet sitt, en annen ting er å skrive setninger slik som "good riddance" bare av den grunn at man er uenig med noen av denne personens politiske holdninger.

 

Vel. Det er noen momenter her som du bommer på:

1) Jeg er ikke "uenig" med "noen av" denne personens politiske holdninger. Jeg er dypt og grunnleggende uenig med fundamentet i mannens politiske ideologi. Jeg mener at mannens meninger er direkte skadelige for samfunnet.

 

2) Min reaksjon er selvsagt farget av at du poster om mannens selvmord på et diskusjonsforum og tydeligvis forventer at alle skal synes det han gjorde var viktig og flott. Hvis det ikke var for slike som deg ville jeg antagelig ikke hørt om mannen.

 

Dette slår egentlig bare tilbake på en selv, da det viser ens totale mangel på den minste respekt, og ens pøbelaktige karakter. Hvem er det egentlig som er hatefull her, Venner eller slike folk som Jason?

 

Jeg er relativt sikker på at Venner hatet homser og innvandrere mer enn jeg (og Jason) hater Venner. Jeg har for eksempel intet ønske om å nekte folk som Venner å gifte seg, eller å gjøre andre ting som "vanlige" borgere har rett til.

 

Uansett hva man mener om Venners politiske ståsted, så finnes det absolutt ingenting å utsette på hans karakter og hederlige adferd gjennom livet.

 

Dette er, med all respekt, bullshit. Venners politiske ståsted inkluderer meninger om at samfunnet bør diskriminere. Da finner jeg ganske mye å utsette på hans karakter.

 

Og hederlig adferd? Venner skal ha vært medlem av OAS. Dette var en terrorist-organisasjon som bl.a sto bak flere væpnede aksjoner, inkludert attentat-forsøk på Frankrikes president. Jeg vet ikke akkurat hva han har gjort som medlem av organisasjonen, men i følge noen nettsider ble han dømt til 18 måneders fengsel i forbindelse med sin deltagelse i OAS.

 

Han har kjempet for noe han tror på, og mannen var villig til å ofre sitt eget liv for det.

 

Nåja. Hvis det er riktig at han var dødssyk og hadde store smerter, så er det misvisende å si at han ofret livet for det han tror på. Da er det kanskje mer presist å si at han utnyttet det selvmordet han uansett hadde tenkt å foreta for å score et siste politisk poeng.