Vær så snill å hjelp meg med brevet mitt!

[AnonymDiskusjon]

Jeg 17 år, transseksuell og har veldig lyst å "komme ut av skapet" for moren min. Jeg tør ikke å fortelle henne ansikt til ansikt, og derfor har jeg skrevet et brev til henne over de siste 2 - 3 ukene. Problemet mitt er at jeg aldri føler at jeg blir helt ferdig med det og jeg tenker hele tiden at jeg må legge til mer (selv om Word viser at jeg har skrevet nesten 4 sider).

 

Kunne noen være så snill å gi meg litt konstruktiv kritikk på brevet mitt, og kanskje gi meg noen tips på hva jeg i så fall kan forbedre? Om f.eks. noen foreldre leser dette hadde det vært veldig fint om dere kunne fortelle meg hva dere ville ha savnet i et slikt brev om dere fikk et fra deres barn?

 

Jeg prøvde først å legge dette ut på forumet til www.ftpn.no, men fant ut at jeg var nødt til å betale for et fullt medlemskap for å kunne spørre om hjelp der. Etter det søkte jeg etter andre forum for transseksuelle, men fant ingen norske nettsteder der jeg kunne være helt anonym eller der de ikke krevde at jeg måtte bruke mange penger på en bruker jeg kanskje aldri kom til å trenge igjen. DERFOR kom jeg hit.

 

Uansett, tusen takk for svar! Anonym poster: b7132a42db128b159a6a8750c36757e3

Anonym poster: b7132a42db128b159a6a8750c36757e3

Endret 22. mai 2013 av Hårek
Fjernet dokument av personvernhensyn

[After Dark]

Har aldri opplevd lignende selv, men jeg har flere venner i ulik alder som er homofile. Hvorfor mener du det er skremmende å fortelle sannheten? Er mammaen din spesielt religiøs og har derfor vanskelig for å akseptere "tilstanden" din? Er nok enklere å hjelpe/rådgive dersom du forteller hvorfor det er så vanskelig å snakke om dette og hvorfor du må fortelle det gjennom et brev.

 

Skal legge til at jeg ikke er foreldre eller kjenner noen med homofile, lesbiske eller transseksuelle barn. Jeg kjenner som sagt flere homofile i ulik alder og en på min alder som er bifil og skal ikke kalle meg noen ekspert.

[Mr. NoName]

Det er mange grunner til at jeg har valgt å skrive et brev, blant annet at jeg føler jeg klarer å ordlegge meg bedre og at jeg får sagt mye mer skriftlig, at jeg slipper å se reaksjonen hennes når hun får høre det, at moren min ikke kan avbryte meg imens jeg forteller og at hun selv kan få litt tid til å tenke gjennom det for seg selv.

Jeg er veldig heldig som har en utrolig respektfull og forståelsesfull familie og jeg vet at verken moren min eller noen andre av mine nærmeste trolig vil komme til å hate meg, men det er fortsatt veldig skummelt å fortelle moren min at hun liksom bare må finne seg i denne forandringen. Jeg er redd for at hun skal prøve å overtale meg til å ikke søke etter behandling, jeg er redd for at hun ikke skal forstå meg, fortelle meg at jeg gjør noe feil og jeg er redd for at hun aldri kommer til å kunne godta meg 100% for hvordan jeg er.

[Deluze]

Først, jeg er ikke en forelder, ei kjenner jeg heller ikke noen i lignende situasjon.

 

Dernest, fra mitt ståsted, er det ingenting å tilføye brevet du har skrevet. Du formidler tankene dine på en god måte og du gir en passende mengde informasjon.

 

Til slutt vil jeg legge til to ting:

1) Takk for at du la ut brevet ditt her. Jeg vet at du gjorde det som et ønske om hjelp, men å lese brevet ditt ga uansett meg noe, og det er jeg takknemlig for.

 

2) Lykke til videre på veien! Forhåpentligvis vil du oppleve at folk rundt deg er langt mer forståelsesfulle/aksepterende enn hva du fremmer i brevet.

 

 

-Deluze

[vidor]

Synes du har fått med med mer enn nok av det som trengs for å kommunisere budskapet. Selv om du ikke er 100% fornøyd med med alle nøyansene så hadde i alle all ikke jeg som tredjeperson noe problem med å forstå mye av situasjonen din. Det tror jeg heller ikke moren din vil.

 

Reaksjonen hun vil få kan du aldri forutsi, men det at familien en tolerant gir jo gode odds.

Det er du som bestemmer over ditt liv når du er myndig. Hvis dette er viktig for deg så bør også foreldrene dine akseptere det. Om de skulle få problemer med det er du uansett den du er, og da er det deres ansvar å få hjelp til å forholde seg til det.

[Kakofoni]

Send brevet. Lykke til på ferden!

[Mr. NoName]

Først, jeg er ikke en forelder, ei kjenner jeg heller ikke noen i lignende situasjon.

 

Dernest, fra mitt ståsted, er det ingenting å tilføye brevet du har skrevet. Du formidler tankene dine på en god måte og du gir en passende mengde informasjon.

 

Til slutt vil jeg legge til to ting:

1) Takk for at du la ut brevet ditt her. Jeg vet at du gjorde det som et ønske om hjelp, men å lese brevet ditt ga uansett meg noe, og det er jeg takknemlig for.

 

2) Lykke til videre på veien! Forhåpentligvis vil du oppleve at folk rundt deg er langt mer forståelsesfulle/aksepterende enn hva du fremmer i brevet.

 

 

-Deluze

Tusen takk! Så bra du fikk noe ut av det!

 

Synes du har fått med med mer enn nok av det som trengs for å kommunisere budskapet. Selv om du ikke er 100% fornøyd med med alle nøyansene så hadde i alle all ikke jeg som tredjeperson noe problem med å forstå mye av situasjonen din. Det tror jeg heller ikke moren din vil.

 

Reaksjonen hun vil få kan du aldri forutsi, men det at familien en tolerant gir jo gode odds.

Det er du som bestemmer over ditt liv når du er myndig. Hvis dette er viktig for deg så bør også foreldrene dine akseptere det. Om de skulle få problemer med det er du uansett den du er, og da er det deres ansvar å få hjelp til å forholde seg til det.

Tusen takk!

 

Send brevet. Lykke til på ferden!

Takk!

[*F*]

Brevet ser bra ut.

Oppdater oss gjerne på reaksjonen

Endret 22. mai 2013 av Evelen!

[as.]

Først og fremst må jeg si at det var veldig rørende å lese brevet - det er virkelig tøft av deg å dele tanker og følelser av så personlig karakter, og med et tema av denne typen.

 

Når det gjelder innholdet, er det etter min oppfatning passelig mengde med informasjon. Det har formodningen mot seg å legge til for mye informasjon i første omgang.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre i livet!

[Mr. NoName]

Brevet ser bra ut.

Oppdater oss gjerne på reaksjonen

Så bra! Skal nok oppdatere etter hvert! : )

 

Først og fremst må jeg si at det var veldig rørende å lese brevet - det er virkelig tøft av deg å dele tanker og følelser av så personlig karakter, og med et tema av denne typen.

 

Når det gjelder innholdet, er det etter min oppfatning passelig mengde med informasjon. Det har formodningen mot seg å legge til for mye informasjon i første omgang.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre i livet!

Tusen takk!

[Gjakmarrja]

Lite tips til trådstarter og til de som ønsker å forbli anonym. Høyreklikkk på wordfiler og velg egenskaper, også detaljer. Nederst der står det fjern egenskaper og personlig informasjon. Den filen som den er nå avslører din identitet. Du er advart.

[Dufen]

Brev er en fin måte å kommunisere slikt ut til verden eller enkeltpersoner.

Jeg har en kompis som nå er venninne, vi antok først at han var homofil men så viste det seg at hun egentlig var en jente. Hun har enda alle de gamle kompisene, foreldrene sine, og resten av slekta intakt.

 

Lykke til

[Mr. NoName]

Brev er en fin måte å kommunisere slikt ut til verden eller enkeltpersoner.

Jeg har en kompis som nå er venninne, vi antok først at han var homofil men så viste det seg at hun egentlig var en jente. Hun har enda alle de gamle kompisene, foreldrene sine, og resten av slekta intakt.

 

Lykke til

Så bra for henne! Tusen takk!

[Mr. NoName]

Legger til brevet på nytt.. Forhåpentligvis uten å avsløre navnet mitt

Brev til mamma.docx

[Teza]

Hvorfor må du forklare legningen din med et brev med mange ord?

Hva med å kjøpe en kopp med bilde av en som kommer ut fra et skap, med underteksten "Homofil"?

 

Det enkle er ofte det beste, litt humor og en god samtaleåpner etterpå

[Mr. NoName]

Hvorfor må du forklare legningen din med et brev med mange ord?

Hva med å kjøpe en kopp med bilde av en som kommer ut fra et skap, med underteksten "Homofil"?

 

Det enkle er ofte det beste, litt humor og en god samtaleåpner etterpå

Haha! Hadde det bare handlet om legningen min hadde jeg uten tvil gått for den løsningen. God idé, da

[*F*]

Hvorfor må du forklare legningen din med et brev med mange ord?

Hva med å kjøpe en kopp med bilde av en som kommer ut fra et skap, med underteksten "Homofil"?

 

Det enkle er ofte det beste, litt humor og en god samtaleåpner etterpå

Homofili er vel å regne som en bagatell i forhold til ts's stuasjon.

 

Denne beskriver veldig godt hva jeg mener:

http://www.youtube.com/watch?v=DX_ii9FwYM0

[Teza]

Joa, leste en ting og tenkte en annen, ser den.

 

Mener likevell at det enkle ofte er det beste

Fotoshop hodet over på en annen kropp og og bruk det på den ene siden av koppen, på andre siden skriver du noe som "Mamma jeg er ikke syk, bare transseksuell".

 

Og server henne kaffe på sengen, er hun av den uoppmerksomme typen kan det knyttes en sløyde i ønsket farge rundt toppen av koppen.

Legg gjerne brevet ved siden av hvis du ikke har nerver til å vente på reaksjonen.

 

Homofili er vel å regne som en bagatell i forhold til ts's stuasjon.

 

Begge deler er helt normalt i mine øyne, begge deler er medfødt ikke noe man velger selv.

Endret 22. mai 2013 av Teza

[Gjest member-277163]

Det er mange grunner til at jeg har valgt å skrive et brev, blant annet at jeg føler jeg klarer å ordlegge meg bedre og at jeg får sagt mye mer skriftlig, at jeg slipper å se reaksjonen hennes når hun får høre det, at moren min ikke kan avbryte meg imens jeg forteller og at hun selv kan få litt tid til å tenke gjennom det for seg selv.

 

Derfor er det vell ikke så lurt å gjøre det sånn som du over meg skriver Så klarer ts å få forklart alt, istedenfor at moren sitter der som et spørsmålstegn og kanskje begynner å spør.

 

Jeg synes brevet var kjempebra! Send det Så må du si ifra hvordan det går!

[Mr. NoName]

Joa, leste en ting og tenkte en annen, ser den.

 

Mener likevell at det enkle ofte er det beste

Fotoshop hodet over på en annen kropp og og bruk det på den ene siden av koppen, på andre siden skriver du noe som "Mamma jeg er ikke syk, bare transseksuell".

 

Og server henne kaffe på sengen, er hun av den uoppmerksomme typen kan det knyttes en sløyde i ønsket farge rundt toppen av koppen.

Legg gjerne brevet ved siden av hvis du ikke har nerver til å vente på reaksjonen.

 

 

 

Begge deler er helt normalt i mine øyne, begge deler er medfødt ikke noe man velger selv.

Homofili og transseksualitet blir veldig ofte forvekslet med hverandre - en ganske vanlig liten tabbe mange gjør

Den koppen virker kjempesmart, men personlig ville jeg skaffet meg en slik etter at jeg har kommet ut.