Problem med innpåsliten sykepleier

[AnonymDiskusjon]

Har en sykdom som gjør at jeg må møte til en spesiell behandling flere ganger i året. Det er en livstidssykdom, så jeg må gå der resten av livet.

 

Problemet er at den sjefsykepleieren er en innpåsliten person, som alltid spør meg ut om personlige private ting når jeg er der. I tillegg virker hun som en veldig sterk (eller tøff) person som ikke er så lett å si hva man vil til. Og så har hun stor respekt og karisma i avdelingen. Pen er hun også.

Jeg er omtrent dritnervøs hver gang jeg skal der. Føler at hun kuer meg og kontrollerer meg på en ond og intelligent måte. Er helt satt ut av at jeg opplever dette her.

Hvis jeg ikke svarer henne på inngående private spørsmål, blir hun tverr og henger seg opp i det og får det til at det er noe galt med meg.

Vegrer meg veldig for å ta det opp også, føler at jeg ikke har noen sak og at hun har helt makta.

Har til og med snakket med en psykolog om dette, og han mener det beste er å bare svare så lite jeg kan og prøve få henne skjønne. Men så enkelt er det ikke.

 

Noen som har et glupt råd til meg? Anonym poster: f9010f9402752fa4e3c9a0b51ad0104c

[BlueEAGLE]

Pasientombudet er rette veien å gå hvis du ikke klarer å ta opp dette alene. Pasientombudet er et lav-terskel-tilbud, og ventetiden er ikke veldig lang.

 

Pasientombudet er ikke en juridisk instans, men de kan hjelpe deg til å få gjort ting videre.

[Gjest medlem-141789]

Kva er det verste som kan skje dersom du seie til ho at du helst ikkje har lyst å prate om ting du ser på som private? Ho kan jo umulig, viss ho er ein skikkelig person, synes noko rart om det. Eg hadde i vertfall ikkje tenkt på den måten, alle har rett til å holde ting privat. Så om eg var deg, ville eg sagt det rett ut. Eg vil helst ikkje prate om slike ting, dette er litt for private ting å spørre om.

[AnonymDiskusjon]

Kva er det verste som kan skje dersom du seie til ho at du helst ikkje har lyst å prate om ting du ser på som private? Ho kan jo umulig, viss ho er ein skikkelig person, synes noko rart om det. Eg hadde i vertfall ikkje tenkt på den måten, alle har rett til å holde ting privat. Så om eg var deg, ville eg sagt det rett ut. Eg vil helst ikkje prate om slike ting, dette er litt for private ting å spørre om.

 

Har prøvd litt. Men da sier hun sånn som "trodde vi var venner jeg" eller "må jo prate om noe, vet ikke hva du vil prate om jeg", "må være sosial vet du", og så har det der halve smilet hele tiden. Det er ikke så lett ser du, litt senere begynner hun bare på nytt. Anonym poster: f9010f9402752fa4e3c9a0b51ad0104c

[Gjest medlem-141789]

Har prøvd litt. Men da sier hun sånn som "trodde vi var venner jeg" eller "må jo prate om noe, vet ikke hva du vil prate om jeg", "må være sosial vet du", og så har det der halve smilet hele tiden. Det er ikke så lett ser du, litt senere begynner hun bare på nytt. Anonym poster: f9010f9402752fa4e3c9a0b51ad0104c

 

Er ein viss sannsynlighet for at ho faktisk ser på dykk to som å ha eit vennlig forhold og derfor tenker at det er greitt å spørre om slike ting. Kanskje det ikkje er så galt alikevel å prate om det, så lenge det ikkje blir alt for privat. Kanskje du berre skulle sjå på det litt annleis og berre være grei, er jo ingen skade å svare om det ikkje blir sånn helt over grensa privat.

[sykkeliten]

Hun høres ut som ei psycho kjerring når jeg leste den siste posten din,er ikke verre enn at man sier rett ut at man ikke ønsker den personen når man er på sykehuset,for det er det faktisk pasientene som bestemmer.

 

Det beste når det gjelder offentlig ansatte som ikke oppfører seg er bare å si rett ut at deg vil jeg ikke ha her,forsvinn.

 

Jeg svarer aldri på private spørsmål som sivilstand,eller noe sånt,er alt for mye grafsing som man ikke har noe behov for å skrive inn og legge i en journal.

 

PS: Man bestemmer faktisk selv hva man vil si til folk.

[BuffyAnneSummers]

Vær mer bestemt. Du har på ingen måte noen som helst obligasjoner for å svare på absolutt alt hun vil vite. Blir hun tverr får hun bli tverr, det er hennes problem, ikke ditt. Hvis det er snakk om f.eks dialyse eller noe sånt hvor du må være der over lenger tid og det gir mye tid for ''tomprat'' så ta med deg en MP3spiller, ipod eller en bok. Da er det ganske lett å signalisere at du IKKE ønsker å legge ut hele livet ditt.

[Emancipate]

Fritt sykehusvalg: dra til et annet sykehus. Om det bare er et par ganger i året bør det gå, selv om det er et stykke unna.

[ostenxx]

Har en sykdom som gjør at jeg må møte til en spesiell behandling flere ganger i året. Det er en livstidssykdom, så jeg må gå der resten av livet.

 

Problemet er at den sjefsykepleieren er en innpåsliten person, som alltid spør meg ut om personlige private ting når jeg er der. I tillegg virker hun som en veldig sterk (eller tøff) person som ikke er så lett å si hva man vil til. Og så har hun stor respekt og karisma i avdelingen. Pen er hun også.

Jeg er omtrent dritnervøs hver gang jeg skal der. Føler at hun kuer meg og kontrollerer meg på en ond og intelligent måte. Er helt satt ut av at jeg opplever dette her.

Hvis jeg ikke svarer henne på inngående private spørsmål, blir hun tverr og henger seg opp i det og får det til at det er noe galt med meg.

Vegrer meg veldig for å ta det opp også, føler at jeg ikke har noen sak og at hun har helt makta.

Har til og med snakket med en psykolog om dette, og han mener det beste er å bare svare så lite jeg kan og prøve få henne skjønne. Men så enkelt er det ikke.

 

Noen som har et glupt råd til meg? Anonym poster: f9010f9402752fa4e3c9a0b51ad0104c

 

Er selv sykepleier og synes rett og slett at hun opptrer lite faglig korrekt ved å grave i ditt privatliv. Mitt eneste råd er å ta konfrontasjonen med henne og forklare hva du mener om hennes opptreden.

 

Hjelper ikke dette er nok pasientombudet veien å gå.

 

EDIT: Som allerede nevnt kan du jo bytte sykehus i hht. fritt sykehusvalg, med mindre ikke dette medfører store ulemper for deg.

Endret 23. mai 2013 av ostenxx

[AnonymDiskusjon]

Hva med å snu det litt rundt og svare hennes spørsmål med spørsmål som f.eks:

 

Hun: Hvordan er avføringen din for tiden da ? (teit eksempel men prøvde nå intimgrensen raskt her.. )

Du: fin. Hvordan er din ?

 

eller bare svare kort og uten innhold:

 

Hun: har du hatt ett forhold til en sjef noen gang du da.? Få høre

Du: har jeg ikke tenkt på./sier du det du/ ja det er mye rart gitt..

 

Hva med å ta med en bok og si: vil bare lese litt i dag jeg... og så lese hver gang fra da av.. tar litt tid å få på plass.. men er hun riktig i hodet burde det gå..

 

Dette bare om du syns det virker som en ok løsninger. Ellers støtter jeg det med å skifte behandler og/eller ta det opp med ombudet. helt klart. Ikke la det hesje med. Anonym poster: 6e188e3fa22072105681953bff16eed7