ADHD bare en bløff?

[Gjest medlem-141789]

Hvorfor må jeg det?

Er det noe galt i å føle seg rastløs? Er det noe galt med økt energi?

Og sist men ikke minst: Er ikke dette naturlige tilstander?

 

ADHD er også naturlig, og alle andre problemfylte sykdommer er også naturlig. Problemet kjem når du aksepterer at det er slik det skal være. Denne overdrevne rastsløsheten eller energien til dykk med ADHD er ikkje hensiktsmessig for dykk sjølv og dykkar omgivnadar. Dermed blir det noko galt.

 

Kan det ha noe med søvn å gjøre for eksempel? Jeg har alltid slitt med søvnvansker. Helt siden jeg var liten. Det kan godt være at det er dette som skaper problemene mine enn at noe annet gjør det for eksempel.

 

Søvnvansker er etter min oppfattning heller eit resultat av det du pratar om. Tiden da du skal sove er ei tid der du skal slappe av, og når du slapper av og slutter å tenke så svært vil du få sove. Det er derimot hensiktsmessig og naturlig. Søvn er forresten noko ingenting nokon skulle trenge å bekymre seg om, fordi det einaste som skjer er at du ikkje får sove på grunn av bekymringane, altså det du prøver på motvirker resultatet du prøver å nå. Søvn er naturlig, og er som alt anna. Om du er tørst drikker du, om du er svolten eter du, om du er trøtt slapper du av i senga (det å tenke er nesten som å være i fysisk aktivitet mens du prøver å sovne, einaste forskjellen er at du blir trøtt av å trene).

 

For meg er det som regel sånn at jeg kjeder meg om ikke noe skjer, og da blir jeg rastløs. Er det motsatt hos dere andre? Er det slik at når rastløsheten siger innpå deg, så begynner du/dere å "gå inn i dere selv og blir bevisste på følelser og tanker?" Eller prøver dere som meg og andre ADHDere, å finne på noe å gjøre?

 

Det er spørst kva som er hensiktsmessig og ikkje minst folkeskikk. Om eg er rastlaus vil eg som regel finne på noko, men eg når eg må gjere noko er det lurt å forsette med det eg driver med. For mitt eige beste.

 

Ja, men det er da ikke bare noe som er klokt for meg å gjøre?

Det burde vel absolutt alle gjøre? Jeg selv er svært ettertenksom og selvkritisk føler jeg... Kanskje mer enn nødvendig. Egentlig skulle jeg ønske at jeg ikke var så bevisst på det, men at jeg hadde et enda mer avslappet forhold til det...

 

Alle burde være det ja, dette gjelder for absolutt alle. Spesielt meg Men når du tolker ein situasjon som uhensiktsmessig å begynne å gjere eit eller anna, burde du la være. Følelsene dine er ein tolking av eit eller anna, og er irrasjonell i dei tidene ADHDen kjem til andre sin oppmerksomhet.

 

Det som er poenget er at følelsene ofte er irrasjonelle.

 

Følelser er faktisk ikkje så irrasjonelle som du trur, det er berre dei mentale tolkningane av dei eller feil tankemessig fortolking av noko som har skjedd som fører til irrasjonelle følelsar. Følelser er ein opplevelse av noko, på ein fysisk måte i staden for kun mentalt.

 

Hva slags virkelighetsforståelse har ADHDere som meg, i motsetning til deg? Det har du jo ikke svart på?

 

Det må nesten du finne ut, det må nesten være eit eller anna som du tolkar annleis enn andre. Etter det eg trur i vertfall.

 

Det gjør jeg, og det har jeg gjort. Ingen forskjell på meg og deg der.

 

Men egentlig skal denne følelsen forsvinne dersom du faktisk i ditt indre forstår at det ikkje er noko å være redd for f.eks. Fordi følelser er jo ein tolkning av den virkeligheten vi lever i. Eigentleg skal følelsene dine, tankene og virkeligheten være i symbiose. Det er jo derfor vi har fått tankene, fordi vi lettere skal forstå ting rundt oss og opplevelsane. Er du sikker på at du greier det i stor nok grad? Har du faktisk overbevist deg sjølv? Og forresten du er den du er, du er ikkje din personlighet, tanker eller følelsene dine. Du er turbonello, ingen ting anna. Du vel kva du vil og du er den du er. Du er ingen "personlighet" eller følelser eller tanker. Mange som sliter litt med å forstå det.

 

Men altså: Jeg er jo fullstendig klar over dette.

Gode tanker, skaper gode følelser, og negative, skaper vonde følelser, etc. Gode minner, når man tenker på dem, vil føre til at man føler seg vel, og motsatt.

 

Det blir litt forenkla. Om du seie til deg sjølv at du er to meter høg, og du faktisk er ein 1,8 vil ikkje dette stemme. Du må faktisk innsjå at dette stemmer 100%. Forstå kva som er hensiktsmessig osv. Det hjelper ikkje å sei til seg sjølv "eg burde ikkje være så hyperaktiv", du må sei til deg sjølv grunnen til at du ikkje burde være det og. Slik at du forstår skikkelig at du ikkje må oppføre deg slik.

 

Hva var det jeg mangeler av virkelighetsforståelse som du har mener du?

 

Du mangler ingen virkelighetsforståelse i direkte forstand, men meir sjølvforståelse er riktig. Og kanskje kva som er hensiksmessig måte å oppføre seg.

[Gjest medlem-141789]

Livet består stort sett av en kontinuerlig jakt etter dopamin, er du ikke enig? Mye av det iallefall. Veldig biologisk orientert, men uten stoffer som gjør av vi føler oss bra føler vi oss veldig dårlig, og sjansen for reproduksjon dårligere. En belønning for aktiviteter som bidrar til å bringe arter videre er positivt. Men det er flere stoffer som gir belønning, serotonin er også veldig viktig.

 

Nei, dopamin er som alle andre belønningsstoff ein tolkning av den verden vi lever i. Om det er noko som er bra føler du deg godt. Om du f.eks. hjelper andre og føler deg bra etter det, betyr det at du har tolka handlinga di på riktig måte. Det gode resulterar i ein fortolkning som kjennes godt. Ergo ein riktig fortolking. Om du dreper nokon og føler deg godt, er du fullstendig virkelighetsfjern. Og livet er ingen søken etter dopamin og gode følelser for meg i vertfall. Meir å gjere noko eg synes er bra. ein god følelse er for meg ganske fattig i vertfall i forhold til det å gjere noko vetig.

[06855885447]

Okei. Jeg har vel mer eller mindre gjenom tråden forstått at ADHD ikke er en bløff...

Men det er svært interesant.

 

Jeg har i alle disse årene, hvor jeg har vært klar over at jeg har ADHD, ikke studert temaet så veldig nøye. Andre ting har jeg studert nøye, og satt meg godt inn i. Dvs. Religion, og filosofi. Politikk. Alle disse temaene har jeg tatt et skikkelig dypdykk i. Det har jeg også gjort på andre diagnoser bortsett fra ADHD...

 

Jeg forstår det slik at ADHD er resultatet av manglende dopamin eller serotonin(?) produksjon i hjernen. Jeg forstår det slik at min hjerne ikke evner å produsere like mye av disse stoffene som dere som ikke har ADHD. Er dette korrekt?

 

Patofysiologien er ikke 100 % enda. Men dopaminergiske reseptorer (der dopamin binder seg til) og hvilke varianter en har av type dopaminergiske reseptorer har betydning, etter det jeg vet.

[тurbonєℓℓo]

ADHD er også naturlig, og alle andre problemfylte sykdommer er også naturlig. Problemet kjem når du aksepterer at det er slik det skal være. Denne overdrevne rastsløsheten eller energien til dykk med ADHD er ikkje hensiktsmessig for dykk sjølv og dykkar omgivnadar. Dermed blir det noko galt.

 

 

 

Søvnvansker er etter min oppfattning heller eit resultat av det du pratar om. Tiden da du skal sove er ei tid der du skal slappe av, og når du slapper av og slutter å tenke så svært vil du få sove. Det er derimot hensiktsmessig og naturlig. Søvn er forresten noko ingenting nokon skulle trenge å bekymre seg om, fordi det einaste som skjer er at du ikkje får sove på grunn av bekymringane, altså det du prøver på motvirker resultatet du prøver å nå. Søvn er naturlig, og er som alt anna. Om du er tørst drikker du, om du er svolten eter du, om du er trøtt slapper du av i senga (det å tenke er nesten som å være i fysisk aktivitet mens du prøver å sovne, einaste forskjellen er at du blir trøtt av å trene).

 

 

 

Det er spørst kva som er hensiktsmessig og ikkje minst folkeskikk. Om eg er rastlaus vil eg som regel finne på noko, men eg når eg må gjere noko er det lurt å forsette med det eg driver med. For mitt eige beste.

 

 

 

Alle burde være det ja, dette gjelder for absolutt alle. Spesielt meg Men når du tolker ein situasjon som uhensiktsmessig å begynne å gjere eit eller anna, burde du la være. Følelsene dine er ein tolking av eit eller anna, og er irrasjonell i dei tidene ADHDen kjem til andre sin oppmerksomhet.

 

 

 

Følelser er faktisk ikkje så irrasjonelle som du trur, det er berre dei mentale tolkningane av dei eller feil tankemessig fortolking av noko som har skjedd som fører til irrasjonelle følelsar. Følelser er ein opplevelse av noko, på ein fysisk måte i staden for kun mentalt.

 

 

 

Det må nesten du finne ut, det må nesten være eit eller anna som du tolkar annleis enn andre. Etter det eg trur i vertfall.

 

 

 

Men egentlig skal denne følelsen forsvinne dersom du faktisk i ditt indre forstår at det ikkje er noko å være redd for f.eks. Fordi følelser er jo ein tolkning av den virkeligheten vi lever i. Eigentleg skal følelsene dine, tankene og virkeligheten være i symbiose. Det er jo derfor vi har fått tankene, fordi vi lettere skal forstå ting rundt oss og opplevelsane. Er du sikker på at du greier det i stor nok grad? Har du faktisk overbevist deg sjølv? Og forresten du er den du er, du er ikkje din personlighet, tanker eller følelsene dine. Du er turbonello, ingen ting anna. Du vel kva du vil og du er den du er. Du er ingen "personlighet" eller følelser eller tanker. Mange som sliter litt med å forstå det.

 

 

 

Det blir litt forenkla. Om du seie til deg sjølv at du er to meter høg, og du faktisk er ein 1,8 vil ikkje dette stemme. Du må faktisk innsjå at dette stemmer 100%. Forstå kva som er hensiktsmessig osv. Det hjelper ikkje å sei til seg sjølv "eg burde ikkje være så hyperaktiv", du må sei til deg sjølv grunnen til at du ikkje burde være det og. Slik at du forstår skikkelig at du ikkje må oppføre deg slik.

 

 

 

Du mangler ingen virkelighetsforståelse i direkte forstand, men meir sjølvforståelse er riktig. Og kanskje kva som er hensiksmessig måte å oppføre seg.

OK. Du har en del gode poenger, men du bommer på dette med hyperaktivitet.

Det jeg kan derimot gjøre er å undertrykke denne hyperaktiviteten. Og det har jeg lært meg å gjøre i ganske ung alder også, og det er blitt en vanesak for meg. Spesielt med tanke på at jeg skriver så mye som det jeg gjør på forum... Bare på dette forumet har jeg jo nå skrevet 5 929 innlegg... Og jeg skriver som regel ganske lange innlegg. Høy hjerneaktivitet spesielt på dagtid, osv.. Så jeg liker å skrive. = )

 

Uansett er ikke undertrykking av hyperaktivitet noe særlig behagelig... Og de som ikke går på medisiner, vil jeg påstå at det er helt umulig å bare "tenke som så at slik kan jeg ikke være" slik som du sier. Det er rett og slett ikke mulig. Du kan ikke styre det med fornuften.

 

Hyperaktiviteten er heller ikke problemet med ADHD. Problemet man medisineres for, altså hovedsakelig blir medisinert for, det er problemer med konsentrasjonen osv. Adferden er ikke noe problem...

Hvis man skal medisinere folk som ikke har riktig "adferd" så er vi på veldig veldig "gal ferd" fil nå jeg si.

For en korrekt adferd tror jeg neppe finnes... Og hva som er "normalt" og ikke, kan ikke noen si. Det å være "normal" er i det hele tatt umulig siden alle er forskjellige, og unormale på hver sin måte.

[Gjest medlem-141789]

Men du må prøve å forstå den faktiske årsaken til at du er slik du er i vertfall. du er hyperaktiv av ein grunn, og ganske sikkert har det ingen ting med hjernen din å gjere. Fordi den minste lille ting i hjernen som går galt, resulterar i fatalitet eller downslignande tilstander. Det er for meg usannsynlig at dette er årsaken og eg trur heller på teorien om feil tankegang som årsaken til slike lidelser som du har. Det aller mest vetige man kunne gjort trur eg var å sende dei med ADHD på skule laga for å forhindre ADHD tilstanden å plage dykk, slik at folk kan leve betre liv. I staden for å ha slike plagar som deg.

 

Og du har helt rett når det gjelder at ingen er like og det er sjølvsagt spørst i kva grad det faktisk er eit problem. Men som sagt, det er mest sannsynlig tankegangen eller virkelighetstolkningen din som fører til at du har ein slik hyperaktivitet.

Endret 20. mai 2013 av medlem-141789

[06855885447]

Nei, dopamin er som alle andre belønningsstoff ein tolkning av den verden vi lever i. Om det er noko som er bra føler du deg godt. Om du f.eks. hjelper andre og føler deg bra etter det, betyr det at du har tolka handlinga di på riktig måte. Det gode resulterar i ein fortolkning som kjennes godt. Ergo ein riktig fortolking. Om du dreper nokon og føler deg godt, er du fullstendig virkelighetsfjern. Og livet er ingen søken etter dopamin og gode følelser for meg i vertfall. Meir å gjere noko eg synes er bra. ein god følelse er for meg ganske fattig i vertfall i forhold til det å gjere noko vetig.

 

Jeg forstår at du tenker slik. Vil anbefale deg å lese mere om dette, skaff deg kunnskap, da blir det lettere å få en god diskusjon. Det er viktig å bryte ned personlige barrierer hvis en skal studere faglitteratur, minst mulig er gunstig for å få et godt objektivt helhetssyn.

 

Men som sagt, det er mest sannsynlig tankegangen eller virkelighetstolkningen din som fører til at du har ein slik hyperaktivitet.

 

 

Jeg er enig med deg i at veldig mye handler om hvordan man tenker. En kan forandre kroppen på utrolige måter bare med å tenke, det tror jeg virkelig på. Men noe kan en ikke forandre bare med å tenke, basert på studier er komponenter innenfor ADHD og ADD-lidelse noe som er tilnærmet umulig å løse bare med å tenke seg til det. Nå snakker jeg blant annet om gener, som ikke forandrer seg..

[Gjest medlem-141789]

Det kan muligens handle om for lite sjølvkontroll også, som gjer at dei ikkje har evne til å forandre oppførselen sin. Personlig har eg hatt mild OCD, uten "tvangshandlinger". Men etter at eg tenkte ein stund over kor idiotisk heile pakka var greidde eg å komme meg ut av ein slik uheldig tankegang. Men det er kanskje slik du seie. I vertfall gjekk metoden eg kom meg ut av mine problem på var oppskriften bevistgjøring og fornuft.

Endret 20. mai 2013 av medlem-141789

[тurbonєℓℓo]

ADHD er også naturlig, og alle andre problemfylte sykdommer er også naturlig. Problemet kjem når du aksepterer at det er slik det skal være. Denne overdrevne rastsløsheten eller energien til dykk med ADHD er ikkje hensiktsmessig for dykk sjølv og dykkar omgivnadar. Dermed blir det noko galt.

 

Jeg har aldri akseptert ADHD. Jeg har aldri akseptert at noe skal være noe som helst.

Du kan ikke velge overdreven rastløshet eller energien... Om du tror det, så er det du som lider av en vrangforestilling, ikke jeg.

 

Da snakker du helt uten insikt i hva du snakker om.

 

Men jeg har en vag anelse om at du tror det er slik, fordi jeg vet du tror at det finnes en Gud som har skapt alle. Og Gud gjør jo ikke feil? Derfor må alt ha en forklaring, og forklaringen kan ikke være biologi og kjemiske stoffer i hodet sant?

 

 

Søvnvansker er etter min oppfattning heller eit resultat av det du pratar om.

Etter min oppfatning så er det omvendt. Og kanskje litt begge deler. Får du ikke sove en natt, så vil du få dårlig konsentrasjon, osv...

Tiden da du skal sove er ei tid der du skal slappe av, og når du slapper av og slutter å tenke så svært vil du få sove. Det er derimot hensiktsmessig og naturlig. Søvn er forresten noko ingenting nokon skulle trenge å bekymre seg om, fordi det einaste som skjer er at du ikkje får sove på grunn av bekymringane, altså det du prøver på motvirker resultatet du prøver å nå. Søvn er naturlig, og er som alt anna. Om du er tørst drikker du, om du er svolten eter du, om du er trøtt slapper du av i senga (det å tenke er nesten som å være i fysisk aktivitet mens du prøver å sovne, einaste forskjellen er at du blir trøtt av å trene).

Jeg blir ikke trøtt av å trene. Dersom jeg trener rett før jeg skal legge meg, så får jeg ikke sove i det hele tatt... Søvnproblemer er at man har problemer med å sove. Man kan ikke tvinge seg selv til å sove. Jo mer man fokuserer på å sovne, desto verre blir det også...

Det er spørst kva som er hensiktsmessig og ikkje minst folkeskikk. Om eg er rastlaus vil eg som regel finne på noko, men eg når eg må gjere noko er det lurt å forsette med det eg driver med. For mitt eige beste.

Ja... Men sånn er det ikke for meg mener du? =)

 

Alle burde være det ja, dette gjelder for absolutt alle. Spesielt meg Men når du tolker ein situasjon som uhensiktsmessig å begynne å gjere eit eller anna, burde du la være. Følelsene dine er ein tolking av eit eller anna, og er irrasjonell i dei tidene ADHDen kjem til andre sin oppmerksomhet.

Hva mener du med ADHDn kjem til andres oppmerksomhet?

Følelser er faktisk ikkje så irrasjonelle som du trur, det er berre dei mentale tolkningane av dei eller feil tankemessig fortolking av noko som har skjedd som fører til irrasjonelle følelsar. Følelser er ein opplevelse av noko, på ein fysisk måte i staden for kun mentalt.

Nei, som oftest er de reaksjoner på ting du opplever, etc. Men de er ikke en tolkning av noe...

Det må nesten du finne ut, det må nesten være eit eller anna som du tolkar annleis enn andre. Etter det eg trur i vertfall.

Det er du som påstår at jeg er virkelighetsfjern. Jeg mener jeg er tvert i mot.

Jeg er svært virkelighetsorientert. Jeg tolker heller ingenting annerledes enn andre, det er din påstand.

 

Men egentlig skal denne følelsen forsvinne dersom du faktisk i ditt indre forstår at det ikkje er noko å være redd for f.eks. Fordi følelser er jo ein tolkning av den virkeligheten vi lever i. Eigentleg skal følelsene dine, tankene og virkeligheten være i symbiose.

DEt fungerer nok ikke alltid slik dessvere. Mulig det fungerer slik for deg, men det betyr ikke at det fungerer slik for meg, eller har fungert for meg. Eller at det fungerer slik for alle andre... Da jeg var deprimert, så hadde jeg ikke noe valg. Jeg forsøkte å tenke positive tanker, osv., men kjente tungsinnet. Det var vanskelig, og vondt.... I din verden er alt tydeligvis kjempe-enkelt...

Det er jo derfor vi har fått tankene, fordi vi lettere skal forstå ting rundt oss og opplevelsane.

Kan du bevise det? Har vi "fått tankene av en bestemt grunn"?

Du snakker som sagt ut i fra antagelsen av at det finnes en Gud, og at denne Gud har utstyrt oss med tanker og følelser som er perfekt synkronisert, slik at dersom du har ADHD, så er det bare "meg" det er noe galt, med, og da spesifikt min virkelighetsforståelse etc.

Dette er jo ikke noe annet enn en vrangforestilling hva virkelighet angår... Og jeg tror de fleste her inne vil være enige med meg i det.

Er du sikker på at du greier det i stor nok grad? Har du faktisk overbevist deg sjølv? Og forresten du er den du er, du er ikkje din personlighet, tanker eller følelsene dine. Du er turbonello, ingen ting anna. Du vel kva du vil og du er den du er. Du er ingen "personlighet" eller følelser eller tanker. Mange som sliter litt med å forstå det.

Jeg er den jeg er ja... Nei, og jeg er heller ikke tankene jeg tenker, eller noen spesiel personlighet, selv om jeg har en... Jeg er ikke de impulsene jeg har, følelsene eller noe annet nei. Jeg er bevisstheten bak som gjør disse mulige for meg å føle, og sanse etc.

 

Det blir litt forenkla. Om du seie til deg sjølv at du er to meter høg, og du faktisk er ein 1,8 vil ikkje dette stemme. Du må faktisk innsjå at dette stemmer 100%. Forstå kva som er hensiktsmessig osv. Det hjelper ikkje å sei til seg sjølv "eg burde ikkje være så hyperaktiv", du må sei til deg sjølv grunnen til at du ikkje burde være det og. Slik at du forstår skikkelig at du ikkje må oppføre deg slik.

Så du tror at jeg kan si til meg selv: "Jeg skal ikke være hyperaktiv, fordi det er noe svineri", og så slutter min kropp eller hjerne å være i høygir? I såfall er det svært feil.

 

Du mangler ingen virkelighetsforståelse i direkte forstand, men meir sjølvforståelse er riktig. Og kanskje kva som er hensiksmessig måte å oppføre seg.

Dette svarte jeg på i stad. Jeg tenkte bare å svare på resten av det jeg ikke svarte på i en ny tråd i stedet. Endret 20. mai 2013 av turbonello

[Gjest medlem-141789]

Jeg har aldri akseptert ADHD. Jeg har aldri akseptert at noe skal være noe som helst.

 

Ok, var ikkje spesifikt deg eg meinte. Men meir andre folk som ikkje har ADHD.

 

Du kan ikke velge overdreven rastløshet eller energien... Om du tror det, så er det du som lider av en vrangforestilling, ikke jeg. Da snakker du helt uten insikt i hva du snakker om.

.

 

Det vil veldig ofte være slik at din oppfattning av verden gjør til at du blir rastløs eller får mykje energi. Har du aldri opplevd det å bli full av energi og glad fordi du skal på tivoli eller noko slikt, så kjem nyheiten om at du ikkje skal likevel. Så er du ikkje lenger full av energi. Alt har med din tolkning. Om du f.eks. ikkje hadde synes tivoli var artig ville du ikkje blitt full av energi og glad, fordi du synes det er kjedelig. Men kanskje neste dag blir du gjort oppmerksom på noko du synes er artig med tivoli og då pluttselig hadde du lyst å reise likevel.

 

Men jeg har en vag anelse om at du tror det er slik, fordi det finnes en Gud som har skapt alle. Og Gud gjør jo ikke feil? Derfor må alt ha en forklaring, og forklaringen kan ikke være biologi og kjemiske stoffer i hodet sant?

 

Vel, nei. Eg veit ikkje om Gud eksisterer eller ikkje, så eg kan nesten ikkje basere noko slikt på det. Men eg ønsker at det ikkje skal være slik fordi eg ikkje liker tanken på at den angstlidelsen eg har hatt skal ha noko å gjere med min hjerne. Som gjer meg mindre egna i samfunnet enn alle andre. Samtidig vil eg hevde at det er litt usannsynlig at det er slik, fordi det skal så lite til for at folk dør eller blir i ein downs lignade tilstand viss noko gale skjer i hjernen. Kan ikkje denne forandringa i hjernen like godt forklarast på grunnlag av feil tankegang?

 

Jeg blir ikke trøtt av å trene. Dersom jeg trener rett før jeg skal legge meg, så får jeg ikke sove i det hele tatt... Søvnproblemer er at man har problemer med å sove. Man kan ikke tvinge seg selv til å sove. Jo mer man fokuserer på å sovne, desto verre blir det også...

 

Jepp det stemmer. Greitt å berre legge seg med den hensikten å slappe av og kvile. Når man tenker vil man som regel bli meir oppspilt.

 

Ja... Men sånn er det ikke for meg mener du? =)

 

Jo, det er det. Men prøver du alt du kan for å følge dette opp? Prøver du å være bevist på din eigen måte tenke på og bruke fornuften til å gjere din måte å tenke på meir virkelighetsnær?

 

Hva mener du med ADHDn kjem til andres oppmerksomhet?

 

Når man oppfører seg dårlig eller uten folkeskikk kjem det til andre sin oppmerksomhet. Men eg oppfattar ikkje deg slik, heller tvert om.

 

Nei, som oftest er de reaksjoner på ting du opplever, etc. Men de er ikke en tolkning av noe...

 

For min del er i vertfall følelser ei tolking. F.eks. er glede ein tolking av noko godt har skjedd eller at eg gjer eller opplever noko eg liker. Det er ein god følelse fordi du synes at det er bra. Det er tolkingen eller opplevelsen av det.

 

Det er du som påstår at jeg er virkelighetsfjern. Jeg mener jeg er tvert i mot.

Jeg er svært virkelighetsorientert. Jeg tolker heller ingenting annerledes enn andre, det er din påstand.

 

Eg meinar ikkje at du er virkelighetsfjern. Du er heller ut av det eg har lest av deg her på forumet ein fornuftig fyr. Men tolkningane er ofte grunnen til at folk føler seg som dei gjer. For eksempel vil eg føle meg dårlig om eg trur at eg overhører noko stygt om meg sjølv, men så viser det seg at det ikkje var slik likevel. Min tolkning var feil, fordi dei ikkje hadde sagt noko om meg likevel. Slik som din hyperaktivitet kan være ein tolkning som ikkje er riktig. Dette er berre ein mulighet, og det kan hende ADHD er slik folk beskriver det.

 

DEt fungerer nok ikke alltid slik dessvere. Mulig det fungerer slik for deg, men det betyr ikke at det fungerer slik for meg, eller har fungert for meg. Eller at det fungerer slik for alle andre... Da jeg var deprimert, så hadde jeg ikke noe valg. Jeg forsøkte å tenke positive tanker, osv., men kjente tungsinnet. Det var vanskelig, og vondt.... I din verden er alt tydeligvis kjempe-enkelt...

 

Nei, det er det så aldeles ikkje. Men det handler vel litt om at eg ikkje meinar at eg har ein grunn til å f.eks. være lei meg, så er det nå ingen årsak til å være lei seg heller. Då er jo denne følelsen heilt feil og gir ingen meining. I vertfall fungerer mine følelsar slik at dei skal være ein opplevelse eller tolkning av noko og at dei ikkje skal komme fra lause lufta. Eg bestemmer ikkje over mine følelser nei, det er ubevist, men det funker i vertfall slik for min del.

 

Kan du bevise det? Har vi "fått tankene av en bestemt grunn"?

 

Vi trenger ikkje å ha fått tankene av ein grunn, men det er i vertfall det vi bruker det til i hovudsak.

 

Du snakker som sagt ut i fra antagelsen av at det finnes en Gud, og at denne Gud har utstyrt oss med tanker og følelser som er perfekt synkronisert, slik at dersom du har ADHD, så er det bare "meg" det er noe galt, med, og da spesifikt min virkelighetsforståelse etc.

 

Det trenger jo ikkje å finnes ein gud. Evolusjonsteorien vil jo føre til same ende som det eg har komen til. Og ingen sine tankar er perfekt synkronisert med virkeligheten. Men det eg meinar er at det er enkelte tankar som skaper problem, det er alt. Om det så er ein feil forestilling eg har får det våge seg, og så får eg skifte den ut i såfall.

 

Jeg er den jeg er ja... Nei, og jeg er heller ikke tankene jeg tenker, eller noen spesiel personlighet, selv om jeg har en... Jeg er ikke de impulsene jeg har, følelsene eller noe annet nei. Jeg er bevisstheten bak som gjør disse mulige for meg å føle, og sanse etc.

 

Grunnen til at eg skreiv dette var at mange har ein forestilling om at dei er tankene, følelsene osv. Dette er noko som skaper problemer for enkelte.

 

Så du tror at jeg kan si til meg selv: "Jeg skal ikke være hyperaktiv, fordi det er noe svineri", og så slutter min kropp eller hjerne å være i høygir? I såfall er det svært feil.

 

Er du sikker på at du på nokon måte er i høggir av ein eller anna grunn? Om det så er saken, prøve å bruk fornuften til å overkjøre denne grunnen til oppførselen. Det er i vertfall slik for meg at eg greier å rasjonalisere vekk følelsar som ikkje passer overens med den situasjonen eg er i, fordi då er det ingen grunn til å føle seg slik som eg gjer.

 

Til slutt vil eg berre sei at eg ikkje prøvde å støte deg på nokon måte med det innlegget eg skreiv i stad. Eg veit ingen ting om deg og er heller ikkje psykolog.

Endret 21. mai 2013 av medlem-141789

[06855885447]

Det kan muligens handle om for lite sjølvkontroll også, som gjer at dei ikkje har evne til å forandre oppførselen sin. Personlig har eg hatt mild OCD, uten "tvangshandlinger". Men etter at eg tenkte ein stund over kor idiotisk heile pakka var greidde eg å komme meg ut av ein slik uheldig tankegang. Men det er kanskje slik du seie. I vertfall gjekk metoden eg kom meg ut av mine problem på var oppskriften bevistgjøring og fornuft.

 

Du har et poeng der. Men husk vi er forskjellige og har forskjellige plager, men er likevel ansvarlig for å gjøre det beste ut av det. "En kontinuerlig jakt etter dopamin" var veldig biologisk orientert, men det er mye rett i dette. Vi er intelligente folk med evner til å tenke i det større og avgjøre hva som er riktig å galt, et sunt tilpasset menneske vil få økt velbehag av å hjelpe andre og ubehag ved bevisstgjøring om at det var galt å pågå andre skade. Empati er veldig viktig hos flokkdyr, vi har overlevd med å hjelpe hverandre.

Endret 20. mai 2013 av jadaimorgen

[1814_]

Det er en sykdom eller et symptom på en annen sykdom alt ettersom hvordan man ser på det da ADHD er en gammel beskrivelse og kanskje ikke nøyaktig nok. Om medisin er den riktige kuren er en helt annen problemstilling.

Endret 20. mai 2013 av 1814_

[тurbonєℓℓo]

Det vil veldig ofte være slik at din oppfattning av verden gjør til at du blir rastløs eller får mykje energi. Har du aldri opplevd det å bli full av energi og glad fordi du skal på tivoli eller noko slikt, så kjem nyheiten om at du ikkje skal likevel. Så er du ikkje lenger full av energi. Alt har med din tolkning. Om du f.eks. ikkje hadde synes tivoli var artig ville du ikkje blitt full av energi og glad, fordi du synes det er kjedelig. Men kanskje neste dag blir du gjort oppmerksom på noko du synes er artig med tivoli og då pluttselig hadde du lyst å reise likevel.

Mnjo. Altså... Oppfatning tror jeg blir litt feil ord, selv om jeg forstår hva du forsøker å si. =)

For eksempel, vi to kan ha to ulike oppfatninger om hva som er rett og hva som er galt. Hva slags politikk som er den beste for samfunnet, og liknende. Det går jo på forståelse og innsikt; Tidligere erfaringer, tanker osv., Men dette påvirker jo ikke energinivået, eller rastløsheten?

 

Det med tivoli, vil jeg tro fungerer på den måten at dersom man har hatt en positiv og gøyal opplevelse med det tidligere, og man begynner å tenke på dette, og har noe sånt i vente, etc. så vil man da gjenerindre den gode opplevelsen man hadde, eller om man ikke har noen erfaringer med det, men har hørt mye positivt om det (det kan være hva som helst, egentlig: konsert, tivoli, spill, sex (...)) så vil man også frembringe slike positive følelser. Jeg har vansker med å forstå hvordan det fungerer, og hvorfor det fungerer slik, men sånn er det... Men jeg tror det er andre ting som ligger til grunn for rastløshet, eller mye energi.

 

Jeg tror på følgende forklaring: Folk flest, vil sannsynligvis produsere en jevn strøm med de stoffene som gir en følelse av energi/vitalitet og tilfredsstillelse (jeg velger å bruke det som en motsetning til rastløshet). Det som er forskjellen på meg og deg, vil jeg da tro er at jeg, eller min hjerne for å være mer konkret, ikke produserer disse stoffene like jevnt og fordelt utover hele dagen slik du gjør, og derfor vil kanskje jeg oppleve at noen ganger så har jeg økt energi og er svært rastløs, og så har jeg plutselig svært lite energi, er ukonsentrert og slapp/utmattet...

 

Men dette forklares da utelukkende av hjernens produkjon av de stoffene som gjør en opplagt og som gir en følelse av velvære. Derfor vil jeg også tro at du og andre uten ADHD lever et liv som er mer behagelig enn meg og andre med ADHD... ADHD er i det hele tatt bare ubehagelig, uansett om man har medisiner eller ikke. Med medisiner så har man et kropslig ubehag av bivirkninger, mens man uten medisiner blir fort utslitt fordi tankene er masete (såkalt tankekjør) og at man merker at man ikke bare sliter seg selv ut, men også sliter andre ut. Det kommer jo helt an på, men det er svært vanskelig å unngå om man har alt for mye energi, tenker fort, (raskt) og sånt. Det er veldig vanskelig å "ta seg sammen", fordi man har så mye press... Du var inne på noe tidligere, og ja, når tankene mine begynner å bli slitsomme for hodet, tempoet er alt for høyt, og jeg kjenner denne voldsomme indre uroen, så tar jeg meg skikkelig sammen, og undertrykker det hele. Det har jeg vel stort sett gjort siden jeg var liten. Slik at det var ingen som merket at jeg hadde ADHD i barndommen, eller i ungdommen. Jeg var ikke spesielt hyperaktiv utad (med mindre jeg ikke har sovet, eller sovet utrolig dårlig), men jeg har det mer inni meg i form av indre uro.

 

 

Vel, nei. Eg veit ikkje om Gud eksisterer eller ikkje, så eg kan nesten ikkje basere noko slikt på det. Men eg ønsker at det ikkje skal være slik fordi eg ikkje liker tanken på at den angstlidelsen eg har hatt skal ha noko å gjere med min hjerne. Som gjer meg mindre egna i samfunnet enn alle andre. Samtidig vil eg hevde at det er litt usannsynlig at det er slik, fordi det skal så lite til for at folk dør eller blir i ein downs lignade tilstand viss noko gale skjer i hjernen. Kan ikkje denne forandringa i hjernen like godt forklarast på grunnlag av feil tankegang?

Okei.

Angstlidelser tror jeg forårsakes også av at det er stoffer i hjernen som skaper disse følelsene av angst.

Det må jo være slik dersom det er tilfelle at man kan ta piller som demper angsten, som da ikke er noe annet enn stoffer også. Hjernen er jo en kjemisk cocktail av alle mulige slags stoffer som den selv produserer. Jeg tror også at maten vi spiser, og hvor ofte etc, påvirker hjernens måte å fungere på...

 

 

Jepp det stemmer. Greitt å berre legge seg med den hensikten å slappe av og kvile. Når man tenker vil man som regel bli meir oppspilt.

Ja, det har jeg funnet ut etter mange år. Dersom du skal få sove, så kan du ikke tenke tanker i form av ord/setninger... Hva folk har sagt til deg tidligere osv. Men man må forestille seg noe, og leve seg inn i noe... Ikke altid det er like enkelt, men det fungerer som regel. Så jeg har ikke så store søvnvansker nå lenger. Men det skal sies at jeg går på en god del medisiner for å kunne få sove da. 2 innsovningspiller, pluss 2 sovepiller. Heavy shit med andre ord, men likevel kommer det dager hvor jeg ikke får sove i det hele tatt. =P Veldig kjedelig det der...

 

Jo, det er det. Men prøver du alt du kan for å følge dette opp? Prøver du å være bevist på din eigen måte tenke på og bruke fornuften til å gjere din måte å tenke på meir virkelighetsnær?

Selvsagt. Jeg klarer heller ikke sette meg fore noe uten å fullføre det. Jeg nærmest MÅ fullføre det jeg driver med. Om det er fordi jeg går på medisiner og derfor klarer det, det er jeg usikker på. Men ta et eksempel: dersom jeg har begynt å skrive et innlegg her på forumet, så har jeg vansker med å avslutte før jeg er ferdig med det jeg skal skrive. Altså ferdig med å svare på hele innlegget. Og om jeg tar oppvasken, så fullfører jeg den, osv. Hva mener du med "virkelighetsnær" i denne sammenhengen?

 

 

Når man oppfører seg dårlig eller uten folkeskikk kjem det til andre sin oppmerksomhet. Men eg oppfattar ikkje deg slik, heller tvert om.

Godt å høre. = )

Men jeg er usikker på om dårlig folkeskikk har noe med ADHD å gjøre. ADHD er jo bare konsentrasjonsproblemer, impulsivitet, og indre uro... Om en person har dårlig oppførsel fordi han har ADHD så syntes jeg det høres merkelig ut. Men kan jo selvsagt være at de ønsker det skal skje noe hele tiden, og at man man søker reaksjoner hos folk. Det samme som når man erter folk. Hvorfor erter man folk? Jo, for å få en reaksjon (...) for at det skal skje noe... Sant? Hvorfor har man som barn et behov for å være rampete for eksempel? Sikkert noen som ikke har et behov for det, men da jeg var liten, så hadde jeg det... Det var vel mer spenningen som gjorde at jeg gjorde det jeg gjorde kanskje. Men det er kanskje ikke det du tenker på når du tenker på folkeskikk? Tenker mer på sånne ting som å takke for maten, hilse høffelig og slike ting? Om det er slike ting, så har jeg aldri hatt noe problemer med det. Jeg har alltid gjort det av vane. Men jeg kan forstå hvorfor mange med ADHD kanskje ikke gjør det. Det kan være at de glemmer det fordi de har så mange tanker som spinner rundt i hodet samtidig. Manglende følelse om at det mangler et "takk for maten", eller rett og slett at foreldrene /foresatte ikke takket for maten, og at man derfor ikke er bevisst på det, osv.. Men som sagt er jeg usikker på hva du mener med "dårlig folkeskikk".

 

Hvis jeg og du snakker om noe, og jeg hopper fra tema til tema, er dette da dårlig folkeskikk? I så fall er det umedisinert ADHD som er årsaken, rett og slett fordi man mangler konsentrasjonen som trengs for å holde seg til en ting om gangen. Tankene er flyktige og går fra den ene tingen til den andre hele tiden.

Etter en god del år på medisiner, vil jeg nok påstå at dette problemet har mer eller mindre forsvunnet.

Så ADHD er nok ikke en bløff after all, kanskje... Men så kan det være en annen årsak, som nevnt tidligere, altså søvnforstyrrelser... Trenger jo ikke være slik at jeg "har ADHD", men at jeg har symptomene som ADHD beskriver på grunn av disse søvnforstyrrelsene. Jeg merker med meg selv at dersom jeg har sovet godt, så er jeg ikke spesielt hyperaktiv eller ukonsentrert... =P Så jeg er åpen for flere muligheter. Det er jo mange som ikke har diagnosen, som jeg opplever som svært hyperaktive etc.

Mange av dem er svært hyperaktive, men de har intet problem med konsentrasjonen heller, og ser aldri ut til å bli slitne. Jeg blir for eksempel svært fort utslitt om jeg er med veldig mange folk og det er mye prat, og mye som skjer rundt meg. =P

 

For min del er i vertfall følelser ei tolking. F.eks. er glede ein tolking av noko godt har skjedd eller at eg gjer eller opplever noko eg liker. Det er ein god følelse fordi du synes at det er bra. Det er tolkingen eller opplevelsen av det.

Tja. Eller opplevelse? At man opplever noe som hyggelig, og at man da også blir glad av det?

Tolkning er et begrep som jeg asosierer med forståelsen av noe. Ta partiet Venstre. Jeg er sikker på at jeg tolker deres politikk annerledes enn hva du gjør. Eller FrP.... Eller et annet parti. Eller bibelen... osv.

Og vi tolker ut i fra hva slags erfaringer vi har, og hva vi har av kunnskaper på området osv...

 

Det er mulig at vi også bruker språket litt ulikt. Ikke bare at du skriver nynorsk, og jeg bokmål, men også at vi bruker ord litt ulikt. Jeg vil si det på den måten at følelser er en reaksjon (du kan kanskje si at reaksjonen er en tolkning?) på det man tenker på, eller opplever. Opplever man noe vondt, så er reaksjonen vonde følelser, osv... Reaksjon og tolkning er vel to ulike ting?

 

 

Eg meinar ikkje at du er virkelighetsfjern. Du er heller ut av det eg har lest av deg her på forumet ein fornuftig fyr.

Takk, det var da godt å høre!

Oppløftende=)

 

Men tolkningane er ofte grunnen til at folk føler seg som dei gjer. For eksempel vil eg føle meg dårlig om eg trur at eg overhører noko stygt om meg sjølv, men så viser det seg at det ikkje var slik likevel. Min tolkning var feil, fordi dei ikkje hadde sagt noko om meg likevel.

Aha, ja det du mener ja. Men det har noe med tenkemåte å gjøre. Og det omhandler om du er positivt eller negativt innstilt, eller om du er nærvøs eller ikke. Gjerne vil man, når man er nærvøs, finne ting å bli nærvøs av, altså man leter etter noe konkret ubevisst, og så tolker man det man hører ut i fra de følelsene man har. Så jeg tror det kan gå begge veier. At tolkningen man har, ofte er basert på følerier.

Altså på bestemte følelser.

 

Slik som din hyperaktivitet kan være ein tolkning som ikkje er riktig. Dette er berre ein mulighet, og det kan hende ADHD er slik folk beskriver det.

Nei, det kan ikke stemme helt. Det fungerer på samme måte som røyksug... Har du opplevd det?

Jeg har sluttet å røyke også forøvrig, fordi dette også påvirket meg på en måte jeg selv opplevde som negativ. Når du har gått lenge uten røyk, så vil man få et ubehag, og jo lenger tid det går, dessto sterkere blir ubehaget. For å slutte å røyke, så må du ha en ganske sterk konsentrasjon, og ha en evne til å være utrolig sta... Du må kunne undertrykke dine egne følelser over lange perioder... Hyperaktivitet er kanskje hundre ganger verre å undertrykke, selv om jeg har en vane å gjøre nettopp det. Det er en sterk følelse av at man har sittet for lenge på ett sted. En tidligere nabo av meg kunne legge seg ned på solsenga si på morgenen, og ligge på samme flekken en hel dag, til kvelden kom, og gjenta samme øvelsen dagen etter og dagen etter det igjen, på sommerstid. For meg ville det vært komplett umulig, men av en eller annen merkelig grunn, så kan jeg sitte forran PCen en hel dag... De sier det er lyset fra skjermen som stimulerer hjernen min på en måte, slik at jeg kan sitte konsentrert (...) =P Men jeg hadde aldri klart å sitte ute på en hveranda en hel dag uten å bevege på meg... Kan du?

 

 

Nei, det er det så aldeles ikkje. Men det handler vel litt om at eg ikkje meinar at eg har ein grunn til å f.eks. være lei meg, så er det nå ingen årsak til å være lei seg heller. Då er jo denne følelsen heilt feil og gir ingen meining. I vertfall fungerer mine følelsar slik at dei skal være ein opplevelse eller tolkning av noko og at dei ikkje skal komme fra lause lufta. Eg bestemmer ikkje over mine følelser nei, det er ubevist, men det funker i vertfall slik for min del.

Jeg opplever i alle fall et følelser ofte bare kommer uten at det er noen god grunn til det. =P

Noen ganger bare fra løse lufta.

Jeg stopper opp og lurer på hvorfor i alle dager jeg "føler meg slik og slik".. Vel ikke så mye nå lenger, siden jeg har en slags underliggende forståelse av at det må være en slags kjemisk reaksjon i hodet som skaper følelsene jeg har, og derfor tar jeg det bare som gitt at jeg noen ganger får rare følelser som ikke er helt synkront med hva jeg tenker på, eller det som har skjedd etc. men men, sånn er det.

 

Da jeg var depressiv begynte jeg vel å få denne forståelsen.

 

 

Vi trenger ikkje å ha fått tankene av ein grunn, men det er i vertfall det vi bruker det til i hovudsak.

Japp... Jeg har enda til gode å forstå hvordan tanker fungerer. Hva tankene består av og hvordan de kan oppleves. Sånne ting. Jeg tror egentlig ikke tankene våre er helt frie heller. De er bundet av den viten vi har, og de forutsetningene vi har. De erfarigene vi har hatt, osv... Dårlig oppførsel kan rett og slett komme av at man ikke er bevisst på at det man gjør er dårlig oppførsel, for eksempel. Man blir først oppmerksom på det, etter at man har sett reaksjonen fra andre. For eksempel =) ... Jeg tror veldig mye av det som skjer av gale ting, ofte er et resultat av dette, samt uvitenhet (...)

 

Det trenger jo ikkje å finnes ein gud. Evolusjonsteorien vil jo føre til same ende som det eg har komen til. Og ingen sine tankar er perfekt synkronisert med virkeligheten. Men det eg meinar er at det er enkelte tankar som skaper problem, det er alt. Om det så er ein feil forestilling eg har får det våge seg, og så får eg skifte den ut i såfall.

Den forestillingen jeg har, er at det bor en "Gud" i hver og en av oss. Det er potensialet i oss. Skaperkraften. Bevisstheten bak alt sammen, etc. Altså at det er inni oss... Man har jo sånne sitater som: "Riket er inni dere" (...) og "Dere er Guder, men som mennesker skal dere dø(...)" selv i bibelen (...) Uansett: Jeg også hadde en forestilling i min barndom om en høyere intelligent makt, men i dag er den forestillingen totalt oppløst, siden jeg har lest og tenkt så mye kritiske tanker rundt dette. Det er problemstillinger rundt dette som rett og slett gjør det vanskelig å fortsette å tro på det man tidligere trodde, for å si det på den måten. Og ingen ting av det jeg tidligere trodde gir i dag mening, rett og slett fordi man har sett ting i et større perspektiv, bredere virkelighetsforståelse som du påpeker, og at man har sett alle svakheter og logiske brister ved de forestillingene man hadde osv. at de ikke sammenfaller/stemmer med den virkeligheten vi omgir oss daglig med, osv. I min tidlige barndom så hadde jeg jo for eksempel ikke den insikten jeg i dag har når det gjelder evolusjonsteorien. Og selvsagt har ikke alle voksne mennesker tatt seg tid til å sette seg inn i den. Både på grunn av manglende interesse, eller mangel på tid, eller kanskje begge deler. Kanskje man ikke klarer å konsentrere seg om det heller. =)

 

Grunnen til at eg skreiv dette var at mange har ein forestilling om at dei er tankene, følelsene osv. Dette er noko som skaper problemer for enkelte.

Du er klar over at det du formidler her er en typisk buddhistisk lære?

Ikke? Vel, det går igjen i svært mye buddhistisk litteratur, nettopp dette med at man ikke er sine tanker, at man ikke er følelsene sine, osv. = ) Hva kalte man det i oldtiden? Jo, man kalte det Ånd, men begrepet er så mye missbrukt i dag at det blir feil å bruke uttrykket dersom man ikke definerer det videre... I dag bruker man heller begrepet "Det indre" i stedet, eller "selvbevisstheten" ... Eller man kan kalle det Gud. (...) Begrepene er alle menneskeskapte, og vi bestemmer vel selv mer eller mindre hva de betyr. =)

(Ja, jeg syntes det er morsomt å leke meg med ord.. Særlig hellige ord.. Om livet er hellig, for eksempel, og man ser på seg selv som en ånd, hva er man da, dersom man ikke er sine egne tanker, sine følelser osv? =P Vel, nok om det...

 

Er du sikker på at du på nokon måte er i høggir av ein eller anna grunn? Om det så er saken, prøve å bruk fornuften til å overkjøre denne grunnen til oppførselen. Det er i vertfall slik for meg at eg greier å rasjonalisere vekk følelsar som ikkje passer overens med den situasjonen eg er i, fordi då er det ingen grunn til å føle seg slik som eg gjer.

skal det sies at jeg ofte ikke rekkker å tenke på at jeg er i høygir, før etter jeg har vært det. Og om jeg merker det, så er det som jeg har beskret tidligere vanskelig å bryte med det, om jeg ikke sitter her forran PCen når denne følelsen av rastløshet kommer da. Da er det lett å undertrykke den. Men om den sniker seg på midt i en samtale og jeg begynner å snakke mye og fort, så har jeg store problemer med å holde meg selv i tømme...

 

Min far er flink til å si i fra, og når han gjør det på en god måte, så har jeg klart å bremse tankene, men det krever en del. Først at jeg blir klar over min egen intensitet, second: at jeg klarer å samle meg selv å stoppe de raske tankene som popper oppi rekke og rad (den andre tanken følger den første) = P

Kan sammenlikne det med at du kjører bil, og oppnår en viss hastighet, og så skal du bremse raskt ned. Sånn er det også dersom jeg er er svært engasjert i noe og vil forklare noe raskt. Plutselig, midt inni forklaringen, merker at motaker ikke har samme tempoet i tankene, og dermed må man jo bremse, men så er det vel en justeringsak som er litt vanskelig å justere når man er gira også.

 

Til slutt vil eg berre sei at eg ikkje prøvde å støte deg på nokon måte med det innlegget eg skreiv i stad. Eg veit ingen ting om deg og er heller ikkje psykolog.

Neida. Støtet meg ikke. Jeg bare lurte veldig på hva du mente med forestilling.

Jeg tolket deg nok litt på vranga i forhold til hva du faktisk forsøkte å si kanskje? Men jeg har en større forståelse av det nå tror jeg. Og det jeg lurer på har jeg stilt spørsmål om i dette innlegget. =)

[vidor]

Så... Ritalin... Er et svært farlig medikament. Og folka på DPS vet ikke hvordan man skal håndtere problemer knyttet til Ritalin. De så ingen sammenheng mellom ritalinen og depresjonene, men fortsatte å medisinere med medisiner som var direkte skadelige.

 

Vel, så når de gir sånt til barn, så blir jeg skremt...

 

Jeg synes i alle fall at man bør kartlegge ting ordentlig først, sånn at man ikke overser viktige triggere.

Men det er jo fristende for alle parter at personen bare tar en pille og så glemmer vi den saken.

Lærerene blir happy, foreldrene blir happy, vennene blir happy og personen selv er som oftest veldig fornøyd også. For en periode.

[Gjest medlem-141789]

Mnjo. Altså... Oppfatning tror jeg blir litt feil ord, selv om jeg forstår hva du forsøker å si. =)

For eksempel, vi to kan ha to ulike oppfatninger om hva som er rett og hva som er galt. Hva slags politikk som er den beste for samfunnet, og liknende. Det går jo på forståelse og innsikt; Tidligere erfaringer, tanker osv., Men dette påvirker jo ikke energinivået, eller rastløsheten?

 

Det kan gjøre det. Tenk deg om du såg på innvandring som svært skadelig for nasjonen, og så ville ingen ein gong tenke tanken om å forhindre det i så stor skala som det er i dag. Om det er ein feiltolking eller ei er usikkert, men i vertfall kan folk bli veldig sinte og det igjen heve energinivået til personen. Tenk deg i tillegg at enkelte ting minna deg på det kontinuerlig, og dette gjorde til at du kunne føle dette sinne ofte. Noko som kan øke ditt generelle energinivå til slutt, av den grunn at du blir så sint av det. Alle tolkningar påvirkar deg, både energinivå og andre følelsar. Mens du f.eks. ser ikkje på innvandring som eit stort problem, og energinivået ditt blir derfor ikkje påvirka av dette.

 

Det med tivoli, vil jeg tro fungerer på den måten at dersom man har hatt en positiv og gøyal opplevelse med det tidligere, og man begynner å tenke på dette, og har noe sånt i vente, etc. så vil man da gjenerindre den gode opplevelsen man hadde, eller om man ikke har noen erfaringer med det, men har hørt mye positivt om det (det kan være hva som helst, egentlig: konsert, tivoli, spill, sex (...)) så vil man også frembringe slike positive følelser. Jeg har vansker med å forstå hvordan det fungerer, og hvorfor det fungerer slik, men sånn er det...

 

Akkurat, dette blir din fortolkning av kommande situasjon. Den er god, derfor gleder du deg for eksempel.

 

Men jeg tror det er andre ting som ligger til grunn for rastløshet, eller mye energi.

 

Det kan hende, men for min del handla i vertfall min angst om tidligare tolkningar som ikkje stemte overens med ein meir rasjonell forklaring. Og ikkje minst hensiktsmessig.

 

Jeg tror på følgende forklaring: Folk flest, vil sannsynligvis produsere en jevn strøm med de stoffene som gir en følelse av energi/vitalitet og tilfredsstillelse (jeg velger å bruke det som en motsetning til rastløshet). Det som er forskjellen på meg og deg, vil jeg da tro er at jeg, eller min hjerne for å være mer konkret.

 

Har du nokon gong tenkt på at denne tolkinga av din situasjon kan være med på å påvirke hjernen din til å fortsette med ein slik lav produksjon av seratonin? Det kan godt hende at ditt syn på deg sjølv, og dine gamle tolkingar av deg sjølv og kanskje verda rundt deg kan ha skapt grunnlaget til ein slik tankegang der den fysiske hjernen vil reagere på ein slik måte at den ikkje vil produsere så mykje av desse stoffa som andre. Tenk deg ein situasjon der du blir glad, du blir glad ein tolking av kommande situasjon. Dette er ein gledelig nyheit. Hjernen reagerar då med ein følelsesmessig tolking og skaper stoffet som betyr glede. Kva om det er ein liknade tankegang som påvirker hjernen din å produsere for lite eller for mykje av stoff? Det kan være ein forklaring verd å sjå nærmare på for både deg og det var i vertfall det for min del.

 

Vil svare på resten seinare i dag eller i morgon, har nokre greier eg må gjør

[тurbonєℓℓo]

Det kan gjøre det. Tenk deg om du såg på innvandring som svært skadelig for nasjonen, og så ville ingen ein gong tenke tanken om å forhindre det i så stor skala som det er i dag. Om det er ein feiltolking eller ei er usikkert, men i vertfall kan folk bli veldig sinte og det igjen heve energinivået til personen. Tenk deg i tillegg at enkelte ting minna deg på det kontinuerlig, og dette gjorde til at du kunne føle dette sinne ofte. Noko som kan øke ditt generelle energinivå til slutt, av den grunn at du blir så sint av det. Alle tolkningar påvirkar deg, både energinivå og andre følelsar. Mens du f.eks. ser ikkje på innvandring som eit stort problem, og energinivået ditt blir derfor ikkje påvirka av dette.

Tja. Altså... Man kan sikkert bli litt opprørt over det. Men man får jo ikke mer energi av den grunn. Men hver gang man blir konfrontert med det, så kan man jo reagere negativt. Andre gjør det på andre ting, osv.

Men jo tolkningen eller reaksjonen på politikken varierer, og vil skape varierte følelser ut i fra hvordan vi tolker det. Ja. Men hyperaktivitet fungerer på en veldig annerledes måte. Om jeg blir rastløs, så blir jeg ikke det av noen spesiell grunn føler jeg. = ) Jeg er sterkt i mot islam, men jeg blir vel ikke rastløs av den grunn. Ikke sint heller, ved mindre noen provoserer meg (...) Det er noen ekstreme muslimer som gjør meg sint da. Det jeg mener om saken (vi avsporer litt nå, men siden vi er inne på det likevel) er at kriminelle innvandrere skal sendes raskere ut enn i dag. De som er her og som ikke utgjør noen fare, de skal selvsagt bli her, og de må vi integrere på en god måte for å unngå at de hoper seg opp på et sted osv. som er en av de største problemene vi møter...

 

Så er det dette med norsk språk, som jeg mener de burde lære seg ordentlig, osv...

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosial_integrering

 

De som er mørke i huden, men som er "helnorske" i den grad de snakker flytende norsk, deler våre verdier, og sånt, og som er i full jobb etc. Disse har vi jo intet problem med... Disse er ingen byrde. = )

 

Uansett, nå sporer vi av. Uansett, dette kan jo engasjere mange. Og det er for eller i mot. Engasjement kan selvsagt gjøre at energinivået øker. Men uansett, det er jo fordi man hauser seg opp, og har sterke meninger. = ) Man trigger negative eller positive tanker og forestillinger knyttet opp mot dette, som da utløser det. Men sånn er det ikke nødvendigvis med den indre uroen jeg opplevde tidligere... Det trengte ikke være noe som gjørde meg "hyper" . Jeg er jo nesten aldri hyper heller. Men jeg føler noen ganger at jeg er urolig i mitt indre. Men ikke på grunn av noe. Det kan være en rolig dag hvor jeg holder på med noe "avslappende" (for å bruke det uttrykket), og så kan jeg begynne å kjenne meg rastløs innvendig, men jeg gjør ikke noe med det, jeg fortsetter i samme tempoet som før, men har et lite ubehag av urolighet innvendig, og denne uroen er heller ikke koblet til noen spesifike tanker... Jeg kan ha rolige og helt nøytrale tanker, som ikke er av den karakteren at de ville utløst noen som helst urolighet, om du forstår? = )

 

 

Akkurat, dette blir din fortolkning av kommande situasjon. Den er god, derfor gleder du deg for eksempel.

Nja. Fortolkning, eller rett og slett gode forestillinger knyttet til de ulike "begivenhetene". Forestillinger og fortolkninger, er kanskje det samme? Når du tenker på noe godt, eller du ser god mat forran deg, så hender det vel at du får vann i munnen også? = ) Så ja, det er mye som trigges av at man tenker noe. = )

 

Uansett: Hvis alt har noe med hvordan man tenker, vel, så eksisterer ikke ADHD. Da eksisterer bare symptomene som ADHD beskriver så lenge man "bruker hodet" på en annen måte enn andre.

 

 

Det kan hende, men for min del handla i vertfall min angst om tidligare tolkningar som ikkje stemte overens med ein meir rasjonell forklaring. Og ikkje minst hensiktsmessig.

Så hva gjorde du?

 

 

Har du nokon gong tenkt på at denne tolkinga av din situasjon kan være med på å påvirke hjernen din til å fortsette med ein slik lav produksjon av seratonin?

Vel. Jeg går på medisiner så jeg har vel en god produksjon av seratonin vil jeg tro. = )

Akkurat dette påvirker meg ikke i negativ grad i alle fall. Det er mer positivt, rett og slett fordi jeg har da et mer avslappet forhold til følelser. Også rare og upassende følelser som jeg ikke ellers ville forstått hvorfor jeg har... osv.

 

Det kan godt hende at ditt syn på deg sjølv, og dine gamle tolkingar av deg sjølv og kanskje verda rundt deg kan ha skapt grunnlaget til ein slik tankegang der den fysiske hjernen vil reagere på ein slik måte at den ikkje vil produsere så mykje av desse stoffa som andre. Tenk deg ein situasjon der du blir glad, du blir glad ein tolking av kommande situasjon. Dette er ein gledelig nyheit. Hjernen reagerar då med ein følelsesmessig tolking og skaper stoffet som betyr glede. Kva om det er ein liknade tankegang som påvirker hjernen din å produsere for lite eller for mykje av stoff? Det kan være ein forklaring verd å sjå nærmare på for både deg og det var i vertfall det for min del.

 

Vil svare på resten seinare i dag eller i morgon, har nokre greier eg må gjør

Jaja, klart tankene mine kan påvirke min psykiske tilstand. Jeg er jo klar over det, egentlig, derfor så har jeg jobbet med disse i en årrekke, og har det faktisk ikke så dårlig. Egentlig er jeg redd for de negative tankene ...

 

Den er grei =)

[Saxxi]

Jeg føler at ADHDen min er en gave jeg har fått! Når jeg var yngre så var jeg sinna, humørsvininger og klarte ikke alltid å holde hodet rett, slutten av skolen begynte jeg på Ritalin som hjalp meg igjennom skole hverdagen som gjorde at jeg klarte å fullføre skolen med bra karakterer. Jeg merka ritalinen gjorde meg tom og rar, mistet matlyst, begynte å skjelve, ble nervøs så derfor valgte jeg å slutte med ritalin etter det.

 

I ettertid etter det lærte jeg mere å kontrollere sinnet mitt og hyperaktiviteten å jeg har fått et helt annet syn på ADHDen.

 

Den energien og kreativitenen jeg har fått fra ADHDen er jeg evig takknemelig til!

 

Et tips til folk som har ADHD! Dropp pillene å lær deg heller hvordan du skal leve med det!

 

For de som er interisert så vil jeg anbefale å lese litt om indigobarn som jeg heller vil kalle meg istede for adhd.

http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&u=http://en.wikipedia.org/wiki/Indigo_children&prev=/search%3Fq%3Dindigobarn%2Bwikipedia%26safe%3Doff%26biw%3D1366%26bih%3D643

[тurbonєℓℓo]

Jeg føler at ADHDen min er en gave jeg har fått! Når jeg var yngre så var jeg sinna, humørsvininger og klarte ikke alltid å holde hodet rett, slutten av skolen begynte jeg på Ritalin som hjalp meg igjennom skole hverdagen som gjorde at jeg klarte å fullføre skolen med bra karakterer. Jeg merka ritalinen gjorde meg tom og rar, mistet matlyst, begynte å skjelve, ble nervøs så derfor valgte jeg å slutte med ritalin etter det.

 

I ettertid etter det lærte jeg mere å kontrollere sinnet mitt og hyperaktiviteten å jeg har fått et helt annet syn på ADHDen.

 

Den energien og kreativitenen jeg har fått fra ADHDen er jeg evig takknemelig til!

 

Et tips til folk som har ADHD! Dropp pillene å lær deg heller hvordan du skal leve med det!

 

For de som er interisert så vil jeg anbefale å lese litt om indigobarn som jeg heller vil kalle meg istede for adhd.

http://translate.goo...366%26bih%3D643

Men har du ikke problemer med å konsentrere deg?

Og er ikke dette plagsomt?

 

Hyperaktiviteten er jo ikke noe problem så lenge man ikke blir utslitt av det da =)

Har vurdert flere ganger å kutte det ut, men merker at dersom jeg glemmer medisinene en dag så blir jeg svært sløv/trøtt, og svært ukonsentrert. Kan jo være noe med at jeg har vent meg til disse sterke medisinene da, og at det går over etter en stund. Uansett, så har jeg god effekt av medisinene på dagtid. Som nå for eksempel, føler jeg at jeg har svært god konsentrasjon, og passelig med energi. Litt anspent i kroppen kanskje, men likevel klar i hodet. Så jeg er litt frem og tilbake angående det... =P Ritalin klarer jeg uansett ikke. Det blir alt for heftige greier. Når de går ut av kroppen så er det skikkelig ubehagelig...

Endret 22. mai 2013 av turbonello

[Saxxi]

Men har du ikke problemer med å konsentrere deg?

Og er ikke dette plagsomt?

 

Hyperaktiviteten er jo ikke noe problem så lenge man ikke blir utslitt av det da =)

Har vurdert flere ganger å kutte det ut, men merker at dersom jeg glemmer medisinene en dag så blir jeg svært sløv/trøtt, og svært ukonsentrert. Kan jo være noe med at jeg har vent meg til disse sterke medisinene da, og at det går over etter en stund. Uansett, så har jeg god effekt av medisinene på dagtid. Som nå for eksempel, føler jeg at jeg har svært god konsentrasjon, og passelig med energi. Litt anspent i kroppen kanskje, men likevel klar i hodet. Så jeg er litt frem og tilbake angående det... =P Ritalin klarer jeg uansett ikke. Det blir alt for heftige greier. Når de går ut av kroppen så er det skikkelig ubehagelig...

 

Har desverre veldig store problemer med å konsentrere, har ikke funnet en løsning på dette enda, eneste som hjalp veldig der var ritalinen. Men sånn hverdagen min er med prakis jobb så går det veldig greit, så lenge jeg kan drive med noe jeg fullt interiserer meg for på heltid så er jeg fornøyd.

 

Men hvis jeg skulle sette meg selv i den situasjonen at jeg hadde sittet på et kontor med en bunke papirer så kunne jeg like vel sagt natta for lengst.

[vidor]

Jeg føler at ADHDen min er en gave jeg har fått! Når jeg var yngre så var jeg sinna, humørsvininger og klarte ikke alltid å holde hodet rett, slutten av skolen begynte jeg på Ritalin som hjalp meg igjennom skole hverdagen som gjorde at jeg klarte å fullføre skolen med bra karakterer. Jeg merka ritalinen gjorde meg tom og rar, mistet matlyst, begynte å skjelve, ble nervøs så derfor valgte jeg å slutte med ritalin etter det.

 

I ettertid etter det lærte jeg mere å kontrollere sinnet mitt og hyperaktiviteten å jeg har fått et helt annet syn på ADHDen.

 

Den energien og kreativitenen jeg har fått fra ADHDen er jeg evig takknemelig til!

 

Et tips til folk som har ADHD! Dropp pillene å lær deg heller hvordan du skal leve med det!

 

For de som er interisert så vil jeg anbefale å lese litt om indigobarn som jeg heller vil kalle meg istede for adhd.

http://translate.goo...366%26bih%3D643

 

Det det handler om er egentlig perspektiver. Altså flere ulike måter å se ting på i forhold til hva man har lært og hvilke egenskaper man har. F.eks finnes det mennesker som ser aura, så det at noen kalles indigo betyr at de har en slik farge rundt seg, slik som det står i artikkelen.

 

Judith Orloff er en psykiater som bl.a kombinerer en sterk intuisjon og energifølsomhet med mer de mer normale og vitenskapelig anerkjente metodene. Legekunsten er nettopp en kunstform, og man kan ikke bruke bare matematikk. Da blir det rett og slett for reduksjonistisk. Jeg har selv en interessert meg for alle disse måtene å se ting på, og det er store variasjoner hvordan folk både oppfatter og ser ting, og psykologisk så kan man jo forklare det på mange ulike måter. Man kan jo si at mange av de spesielle egenskapene er sykdom. Flere undersøkelser av personer med spesielle egenskaper og opplevelser kan forklares med endringer i hjernen, hvor man skolemedisinsk anser det som sykdom, mens new age anser det som en egenskap. Synes også det er litt spesielt at mange av de viktige bidragsyterene opp igjennom tiden har hatt egenskaper som er utenfor normen. Mange bidrag innenfor psykologien kan faktisk kobles opp mot new age, selv om de ikke ønsker å assosiere seg med det. Det jeg er enig i med artikkelen er viktigheten av å ikke forhindre en riktig behandling der det er det som trengs. I hjernen finnes noe som kalles speilnevroner som gir deg samme følelser som det som skjer rundt deg som du oppfatter gjennom de fem sansene. Personlig tror jeg det er mer enn bare det. F.eks kan en psykiater som har egenskaper til å føle andres følelser se rett igjennom ord og framtreden og vite hva som egentlig skjer. Dette mener jeg ikke har noe med erfaring og gjøre. Det er rett og slett en sterk og finutviklet intuisjon som ikke krever noen form for tillært referansegrunnlag.

[tole]

Hva? funker ikke krystaller?

 

 

 

Krystaller funker som bare det. Men folk glemmer at de må kombineres med aluminiumshatt.

En katt forsterker også effekten.