Politikk og menneskerettigheter eksamen 2013

[mercel]

Av erfaring så bruker rundt 1500-2000 ord å være et tak.

[GarethBale]

Av erfaring så bruker rundt 1500-2000 ord å være et tak.

 

Ikke mer?

[mercel]

Fokuser heller på språk og tekstuell struktur. (På høyskole- og universitetsnivå forventes det at man skriver rundt ca. 300-50 ord per time.)

Endret 25. mai 2013 av mercel

[GarethBale]

Fokuser heller på språk og tekstuell struktur. (På høyere nivå forventes det at man skriver rundt ca. 300-50 ord per time.)

 

Naturligvis. Tingen er bare det at jeg ofte pleier å ende opp på mer enn 1500-2000, også med språket i behold. Får ta det som det kommer og heller fokusere på innhold, språk og struktur som du sier.

[jakobm]

Kun to avsnitt? Vanskelig å definere MR, samt peke på hvordan de vokste frem, om de er universelle, og utfordringer ved bruk av kun et slik jeg ser det - og samme gjelder kanskje makt om du skal få med "totalpakken". Selv har jeg pleid å bruke litt mer enn to avsnitt på aktuelle temaer, da jeg føler det blir lettere å komme med eksempler senere i teksten, hvilket du peker på.

Kan forstå at en sensor kan være kritisk til ren kopiering av materiale, absolutt. Likevel, alt i alt handler det om kompetansemålene som igjen tar utgangspunkt i det faglige vi har lært slik jeg har forstått det.

 

Og angående det siste, vet du om det foreligger noen offisiell veiledning på hvor lang teksten bør være? Er selv usikker på akkurat dette.

 

Min lærer har vært politikklærer i 15år+ og de som får de høyeste karakterene er de som skriver lite generelt og mye om aktuelle eksempler. Når man kun skriver generelt om menneskerettigheter viser man ingen forståelse om man har forstått sammenhengen i makt/menneskerettigheter. Man har kun vist at man kan kopiere noe som allerede har blitt skrevet.

 

Tidligere har det stått antall sider man bør skrive på eksamen, men dette har de unnlatt på de siste eksamene. Jeg tror minimum 4 sider og maks 6.

 

- Kvalitet før kvantitet

Endret 25. mai 2013 av jakobm

[SigAal]

Kun to avsnitt? Vanskelig å definere MR, samt peke på hvordan de vokste frem, om de er universelle, og utfordringer ved bruk av kun et slik jeg ser det - og samme gjelder kanskje makt om du skal få med "totalpakken". Selv har jeg pleid å bruke litt mer enn to avsnitt på aktuelle temaer, da jeg føler det blir lettere å komme med eksempler senere i teksten, hvilket du peker på.

Kan forstå at en sensor kan være kritisk til ren kopiering av materiale, absolutt. Likevel, alt i alt handler det om kompetansemålene som igjen tar utgangspunkt i det faglige vi har lært slik jeg har forstått det.

 

Og angående det siste, vet du om det foreligger noen offisiell veiledning på hvor lang teksten bør være? Er selv usikker på akkurat dette.

 

Det første - Vår lærer har vert ekstremt påpeikande angåande det å ha lang utgreiing om enkelte tema tidlig i teksten. Det ho anbefaler er å bruke første sida på innleiing og avsnitt til å fortelle om tema (dvs. ca 2 avsnitt etter innleiinga). Her gjeld det å korte og stryke ut alt som eventuelt er gjentatt, unødvendig osv.

 

Vi har i tillegg terpa veldig på det å skrive korte tekstar om store tema. Ordet er selektivitet. Det å klare og plukke ut essensen for så å skrive kun om nettopp essensen er viktig. Det å touche innom alt anna som oppgåva kan vere interessert i er ikkje viktig. Kort og konsist med mykje godt innhald er bedre enn langt og uspesifikt med lite godt innhald!

[mercel]

Med "aktuelt" mener du vel ikke dagsaktuelle eksempler - men relevante og konkretiserende eksempler?

[GarethBale]

Min lærer har vært politikklærer i 15år+ og de som får de høyeste karakterene er de som skriver lite generelt og mye om aktuelle eksempler. Når man kun skriver generelt om menneskerettigheter viser man ingen forståelse om man har forstått sammenhengen i makt/menneskerettigheter. Man har kun vist at man kan kopiere noe som allerede har blitt skrevet.

 

Tidligere har det stått antall sider man bør skrive på eksamen, men dette har de unnlatt på de siste eksamene. Jeg tror minimum 4 sider og maks 6.

 

- Kvalitet før kvantitet

 

Skjønner hva du mener.

Er likevel ikke snakk om å kun skrive generelt om MR, men stille spørsmål om de virkelig kan være universelle, om de er for vestlige og videre knytte det opp mot maktforhold i form av Vestens makt i forhold til resten.

Med andre ord ta faktakunnskapen hakket videre og allerede konkretisere på et tidlig tidspunkt. Dette er som nevnt en tenkt åpning på en oppgave, så bruken eller "kopieringen" vil på ingen måte vedvare da resten av oppgaven skal gå ut plukke ut essensen slik SigAal skriver.

Gode tips du kommer, absolutt.

[tyskaren]

Internasjonale maktforhold og menneskerettigheter eksamen

 

Selve oppgaven

 

Når det gjelder begrepet makt, kan det både være ideologisk, militært og politisk. Jeg tror en skal bruke begrepet makt omkring ulike nasjoners posisjon i verdenssamfunnet. Idag er det internasjoanle maktforhold som gjør at det enten blir forbedringer eller negative utviklinger av menneskerettigheter omkring iverden.

Dersom vi tar for oss det internasjonale samfunnet er det hovedsaklig medlemslandende i sikkerhetsrådet som har kapasitet og evne til å forbedre menneskerettigheter omkring i verden. Det er fordi de kan gå samlet inn i enkelte land og pålegge sanksjoner og boitkot av aktuelle land for å legge press på myndighetene slik at menneskerettighets situasjonen forbedres. Samtidig er det viktig å huske på at flere av landende som sitter i sikkerhetsrådet har ulike interesser. Dette fører ofte til at enkelte land legger ned veto mot resolusjoner og andre bindende vedtak som skal forbedre situasjonen i et land. Dette fører igjen til at maktforholdende begrenser forbedringer av menneskerettigheter.

 

Eksempler:

1. Israel begrenser både friheten og utfører brudd på menneskerettigheter ovenfor befolkningen i Gaza. Eksempelvis hindrer de mat/transport av varer å komme inn til Gaza ved bruk av militær makt. Israel har også flere palistinske fanger som ofte ikke blir stilt ovenfor en domstol. Dersom jeg husker riktig var det ikke lenge siden Palestina fikk status som “observatørland” i FN. Her er det mange emner en kan trekke inn. Hovedfokuset her er at USA har vært en alliert med Israel helt siden dens opprettelse og dermed vil USA alltid legge ned veto mot sanksjoner og div boikotter som rettes mot israel.

 

2. Klimaendringer. Klimaendringer medfører at både inuittene og befolkninger på enkelte land i stillehavet må flytte fra sine hjem pga at havnivået stiger. Uten å utdybe alt her, er det drøssevis med brudd på menneskerettigheter som har vært en konsekvens av klimaendringene. Eks, rett på et bosted, rett på mat osv osv. Problemet her er at de alle største aktørene som er en pådriver for globaloppvarming har en stor posisjon i enkelte land (usa, russland, kina osv). Dette medfører at både økonomi og arbeidsplasser ville gått tapt dersom landende skulle tatt hensyn til bruddene på menneskerettighetene de medfører.

 

3. Situasjonen i Syra/generelt om konflikter. Når en konflikt eskaleres til å bli en væpned konflikt vil det alltid være brudd på menneskerettigheter uanset om de involverte partene hevder det motsatte. Problemet i Syria per dags dato er at ingen av landende har lyst til å involvere seg i krigen. USA er krigslei etter Afghanistan og Irak + de har store økonomiske problemer. Russland støtter Assad fordi de anser de som en viktig handelspartner og alliert. Tidligere har vi også sett at enkelte land var store pådrivere for å hjelpe opprørerene. Imidlertid har vi i det siste sett at enkelte av opprørerene har sluttet seg Al Nusra fronten som er av USA definert som en terroristgruppe. Dermed er situasjonen slik at det nå er to “slemme” parter som kjemper mot hverandre, og da er det lite fristende å gå inn på den ene siden. Her finnes mye mer man kan skrive.

 

4. Situasjonen i Kina. Som et resulutat av Kinas økende velstand har ca 400millioner mennesker blitt løftet opp fra fattigdom. Imidlertid er det en rekke menneskerettighetsbrudd som begås. Blant annet er det pressesensur, begrensing av internet osv. Fordi Kina er en supermakt som den vestlige verden i stor grad er avhengig av er det nesten ingen som våger å gå imot dem. Dersom USA skulle gått frem og ledet ann med oppfordringer om sanksjoner ville Kina påført USA store økonomiske problemer.

 

5. Den demokratiske skjevfordeling mellom I land og U land medfører store brudd på menneskrettigheter. I dagens samfunn ser vi at brudd på menneskerettigheter i stor grad forekommer i land hvor demokratiet står svakt. Her er det ofte korrupsjon som igjen fører til at en liten “elite” i enkelte land forsyner seg av alle godene. Problemet ved å nedlegge sanksjoner mot slike land er at de ofte rotter seg sammen og danner en felles allianse mot vestmaktene. Eks er Nord Korea støttet av Kina og Russland og Iran støtter Assad i Syria.

 

 

Konklusjonen her er at alle de største og mest inflytelserike landende i verden begår brudd på menneskerettigheter. Vi ser at sikkerhetsrådet ikke fungerer tilstrekkelig da det i stor grad nedlegges veto mot forslag for å forbedre situasjonen i land etc. Jeg har også nevnt at alle de store landende er innbyrdes avhengig av hverandre som igjen gjør det veldig vanskelig å nedlegge sanksjoner mot hverandre. For at menneskerettighetene skal forbedres er det derfor essensielt at hvert enkelt land ordner opp i sine egne problemer først. Når det er gjort er det etter min oppfatning det smarteste å slå seg sammen med andre likesinnende og ilegge sanksjoner og krav mot “småe land”. Til slutt når man har fått en stor nok allianse med likesinnede kan en prøve å gå etter de store rottene som Russland og Kina og til dels USA.

 

Basert på tideligere eksamensett pleier ikke eksamensoppgaven å være spesielt annerledes enn fra det vi får utgitt på forberedelsedagen. Til alle som tror vi kommer til å få en konkret oppgave om for eksempel Syria eller en annen konflikt tror jeg at dere tar feil.

 

Dette er min oppskrift på å bygge opp en politikk heldagsbesvarelse på:

 

Jeg får 6 i standpunkt så antar at denne disposisjonen fungerer:

 

1. Innledning ( kort om det du har tenkt å skrive om, gjerne en liten problemstilling).

 

2. Maks 2 avsnitt om generelt rundt maktforhold og menneskerettigheter, sensorer liker det svært dårlig når man kopierer av læreboken eller skriver om kilder hentet fra internettet.

 

3. Eksempeler fra de siste par årene er alfaomega i en besvarelse. Her er det viktig å ikke skrive alle div fakta omkring en hendelse, men prøve å analysere hvorfor/hvordan det har blitt som det har blitt, og deretter prøve å komme opp med en løsning på problemet.

 

“problem - årsak - løsning - fordeler/ulemper ved løsning”.

 

4. Avslutning, kort oppsummering av det man har skrevet.

Når det gjelder lengde på besvarelsen mener jeg man bør strekke seg fra 4-6(max) sider, med en korrekt litteraturliste helt til slutt.

 

Eg ligger mellom 5 og 6 i standpunkt, sliter litt med norsken/formuleringer. Men det fagelege sitter godt!

 

Dette er gode greier! Eg er faktisk heilt einig i det du seier om eksamensoppgåva. Det blir nok heilt sikkert ei generell oppgåve. Då har vi mykje fridom til å skrive og det er ganske lett å flette inn aktuelle temaer. Mange som fokuserer for mykje på enkelt hendinger. Det vi må kunne, er å sjå samanhenger og trekkje ulike konklusjonar utifrå dette. Likar spesielt godt at vi har dei same fakta/informasjonen! Eg tenkte nesten 100% det same på det du skreiv. Lykke til!!

[tyskaren]

Kun to avsnitt? Vanskelig å definere MR, samt peke på hvordan de vokste frem, om de er universelle, og utfordringer ved bruk av kun et slik jeg ser det - og samme gjelder kanskje makt om du skal få med "totalpakken". Selv har jeg pleid å bruke litt mer enn to avsnitt på aktuelle temaer, da jeg føler det blir lettere å komme med eksempler senere i teksten, hvilket du peker på.

Kan forstå at en sensor kan være kritisk til ren kopiering av materiale, absolutt. Likevel, alt i alt handler det om kompetansemålene som igjen tar utgangspunkt i det faglige vi har lært slik jeg har forstått det.

 

Og angående det siste, vet du om det foreligger noen offisiell veiledning på hvor lang teksten bør være? Er selv usikker på akkurat dette.

 

Skal ikkje vere meir enn 6 sider med skriftstorleik 12 og linjeavstand 1,5 :)

[Enome]

Tror dere at EU kan være viktig å ta med? De har jo stor makt i Europa.. Isåfall; Vist man skal ta med EU, hvilke saker skal man belyse, får å forklare hvordan makt EU har?

Please svar, klarer ikke å finne det ut..

[SigAal]

Basert på tideligere eksamensett pleier ikke eksamensoppgaven å være spesielt annerledes enn fra det vi får utgitt på forberedelsedagen. Til alle som tror vi kommer til å få en konkret oppgave om for eksempel Syria eller en annen konflikt tror jeg at dere tar feil.

 

Sjølvsagt vil det vere skivebom å kun ta utgangspunkt i ei konflikt. Grunnen til at Syria er det som jamnleg blir tatt opp att her inne, er jo fordi det har skjedd ekstremt mykje i Syria. Det vil vere greit å ha med informasjon om konflikta, då det alltid er bra med konkrete eksempel på konflikter i verda.

 

Ellers er eg veldig einig i det du sei. Berre dumt at du skriv så utfyllande og godt her inne - plagiat om det blir brukt seinare.

Endret 25. mai 2013 av SigAal

[tyskaren]

Tror dere at EU kan være viktig å ta med? De har jo stor makt i Europa.. Isåfall; Vist man skal ta med EU, hvilke saker skal man belyse, får å forklare hvordan makt EU har?

Please svar, klarer ikke å finne det ut..

 

EU har jo makt overfor FN, sidan dei kan presse stater som sit i Tryggingsrådet (USA, Russland) økonomisk og sidan dei har statar som sjølv sit i Tryggingsrådet (Storbritannia, Frankrike)

 

EU er jo ein viktig internasjonal aktør, dei fleste av landa er mektige og "rike" (sjølv om EU i det samla perspektiv slit økonomisk), Unionen består av vestlige land, med velutdanna personell, millitære og økonomiske maktressursar. Alt etter oppgåve vil ein nok kunne flette EU inn ja!

 

Om saker er eg sjølv litt usikker! Nokon som kan hjelpe?

[jakobm]

Ellers er eg veldig einig i det du sei. Berre dumt at du skriv så utfyllande og godt her inne - plagiat om det blir brukt seinare.

 

Flott at folk er enige! Det jeg skrev er ikke hentet fra noen kilder, men kun fra "hodet". Satser på å skrive ferdig og mer utfyllende på egenhånd slik at det ikke blir plagiat.

[jakobm]

EU har jo makt overfor FN, sidan dei kan presse stater som sit i Tryggingsrådet (USA, Russland) økonomisk og sidan dei har statar som sjølv sit i Tryggingsrådet (Storbritannia, Frankrike)

 

EU er jo ein viktig internasjonal aktør, dei fleste av landa er mektige og "rike" (sjølv om EU i det samla perspektiv slit økonomisk), Unionen består av vestlige land, med velutdanna personell, millitære og økonomiske maktressursar. Alt etter oppgåve vil ein nok kunne flette EU inn

Tror dere at EU kan være viktig å ta med? De har jo stor makt i Europa.. Isåfall; Vist man skal ta med EU, hvilke saker skal man belyse, får å forklare hvordan makt EU har?

Please svar, klarer ikke å finne det ut..

ja!

 

Om saker er eg sjølv litt usikker! Nokon som kan hjelpe?

 

EU er en viktig aktør med tanke på menneskerettigheter. Blant annet har EU opprettet en egen menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, hvor enkeltpersoner kan ta opp saker. Denne domstolen gjelder dog kun for medlemslandende. Det vil si at alle landene som er medlem av EU vil få store problemer om de bryter menneskerettighetene. Eks er ikke hviterussland medlem noe som kan forstås mtp at de er et diktatur.

 

Problemet med denne domstolen er at de får for mange saker slik at de ikke kan ta opp alle sammen. Her hadde en løsning vært å opprette flere domstoler omkring i EU istedenfor kun å ha en.

 

Oppsummert har EU veldig stor makt på medlemsland fordi de har menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og krigsforbryterdomstolen. Når det er sagt har EU relativt liten makt over andre stornasjoner som USA, Kina og Russland. Det er fordi omtrent hele EU er avhengig av olje i fra Russland, og dersom EU begynner å bli uvenner med Russland vil det få enorme konsekvenser.

 

Fordi USA er verdens supermakt har EU heller ingen stor makt over dem. USA er nesten selvforsynt med energi (se skifergass på google) og de produserer nesten all mat selv.

 

Som vi også har sett i den siste tiden har posisjonen til EU blitt svekket i takt med eurokrisen. Vi ser at flere land innenfor eurosonen har fått problemer økonomisk. Det er fordi når et land går dårlig, skaper det en dominoeffekt som medfører at de andre landene også går dårlig. Samtidig virker denne effekten motsatt. Når alle EU landene kommer på kjør igjen vil de få mer makt enn det de har idag.

 

EU har også store militærnasjoner som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Problemet her er at landene har forskjellige interesser. Fks støttet Storbritannia USA i krigen i Irak, noe som de andre EU landene var sterkt imot. Vi ser også at Frankrike i det siste har vist tendenser til vennskapsbånd til Assad regimet, da Syria er en tidligere fransk koloni. Dette vil si at EU sine medlemsland har stor militærmakt, men pga ulike interesser er det vanskelig å få til samarbeid mellom dem i store og vanskelige spørsmål.

 

NATO er nok en viktigere bidragsgiver militært enn det EU er.

 

 

Dersom jeg var deg vill jeg konsentrert meg om sikkerhetsrådet/FN og de aller største aktørene innenfor internasjonal makt. Dersom man skal trekke i trådene ville jeg ha kommet innpå de multinasjonale selskapenes makt. I USA har de blant annet stor makt fordi de utfører lobby virksomhet.

 

Eksempler på selskaper som har enorm internasjonal makt :

 

IMF, Goldman Sachs, Gazprom, BP, Royal Dutch/Shell Group. + bilaktører

Endret 25. mai 2013 av jakobm

[Snow89]

Hvor kjipt er det å skrive wikipedia som referanse?

[ShampooMacTavish]

EU er en viktig aktør med tanke på menneskerettigheter. Blant annet har EU opprettet en egen menneskerettighetsdomstol i Strasbourg [...]

 

Ganske sikker på at det er Europarådet, og ikke EU, som står bak menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

[SigAal]

Hvor kjipt er det å skrive wikipedia som referanse?

 

Truleg det dommaste du gjer, skal ein tru på det læreren vår seier. ENKELTE artiklar på Wikipedia er greie nok, men det er som regel betre kjelder på andre nettstadar. Kan også sitere læreren vår då vi snakka om munnleg POM-eksamen i timen: "Vi strøyk samtlege elevar si kjeldehenvising når vi såg at 90% var tatt frå Wikipedia. Ikkje ei god kjeldeliste å ha med seg på eksamen."

[jakobm]

Ganske sikker på at det er Europarådet, og ikke EU, som står bak menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

 

ups, gikk litt fort i svingene der. Stemmer at det er Europarådet som har laget det. De har heller ingen tilknytning til EU.

[odathekid]

Ganske sikker på at det er Europarådet, og ikke EU, som står bak menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Stemmer.