Politikk og menneskerettigheter eksamen 2013

[SigAal]

Hvilke ord har du lagt vekt på? Skal selv begynne med litt skriving snart, etter litt mer lesing og søk etter kilder.

 

Til no har eg tatt et selektivt utval, og har følgjande ord (alt tatt frå nupi) - apartheid, asymmetrisk krig, autokrati, befolkingsutvikling, bærekraftig utvikling, bistand, borgerkrig, diaspora, etnisitet, humanitær intervensjon, ikkje-statlege organisasjonar, klientelisme og konføderasjon.

 

Er berre så vidt komt i gong, og har ein del igjen. Einaste grunnen til at eg gjer det på denne måten er for å ha ei 100% oversikt over orda eg nyttar så eg veit at samanhengen er riktig. I tillegg har eg mogelegheiten til å forklare kvart ord, noko vi har fått beskjed av læreren vår å legge vekt på. Ei setning eller to er nok. :-)

[GarethBale]

Til no har eg tatt et selektivt utval, og har følgjande ord (alt tatt frå nupi) - apartheid, asymmetrisk krig, autokrati, befolkingsutvikling, bærekraftig utvikling, bistand, borgerkrig, diaspora, etnisitet, humanitær intervensjon, ikkje-statlege organisasjonar, klientelisme og konføderasjon.

 

Er berre så vidt komt i gong, og har ein del igjen. Einaste grunnen til at eg gjer det på denne måten er for å ha ei 100% oversikt over orda eg nyttar så eg veit at samanhengen er riktig. I tillegg har eg mogelegheiten til å forklare kvart ord, noko vi har fått beskjed av læreren vår å legge vekt på. Ei setning eller to er nok. :-)

 

Skjønner - har fått samme beskjed fra min lærer, men har litt vanskelig for å komme i gang. Hold meg oppdatert :-)

[tobbe667]

Til no har eg tatt et selektivt utval, og har følgjande ord (alt tatt frå nupi) - apartheid, asymmetrisk krig, autokrati, befolkingsutvikling, bærekraftig utvikling, bistand, borgerkrig, diaspora, etnisitet, humanitær intervensjon, ikkje-statlege organisasjonar, klientelisme og konføderasjon.

 

Er berre så vidt komt i gong, og har ein del igjen. Einaste grunnen til at eg gjer det på denne måten er for å ha ei 100% oversikt over orda eg nyttar så eg veit at samanhengen er riktig. I tillegg har eg mogelegheiten til å forklare kvart ord, noko vi har fått beskjed av læreren vår å legge vekt på. Ei setning eller to er nok. :-)

Regner med du koppierer alle ordforklaringene på et dokument? Gidder du i så fall å legge de ut her når du er ferdig? Hadde vært supert det

[SigAal]

Regner med du koppierer alle ordforklaringene på et dokument? Gidder du i så fall å legge de ut her når du er ferdig? Hadde vært supert det

 

Her blir det ikkje noko form for kopiering. Alt blir skrive om til eigne ord, så eg ikkje blir tatt for plagiat. Kan alltids legge ut dokumentet her når det er ferdig omskrive, om ønskjeleg. Til no tar eg ei pause med ordforklaringane, ser over dei seinare, og jobbar vidare med dei alt for mange andre tema som eg har notert meg er viktige... Sukk.

[RikkeMarieHK]

Eit kort søk på gugel (google.com) gjer seg!

http://www.globalis....arabiske-vaaren

Globalis er himmelsk når det kommer til å finne informasjon om konflikter i verden i dag, og her finner de ein del om Syria litt ned på sida. Derimot må du passe på kva konflikter du veljer - er den FOR omfattende, blir det til at du skriver alt for mykje om sjølve konflikten... Og dette kan vere kraftig skivebom.

 

Eg byrja dagen i dag med å finne mange ordforklaringer for så å lagre dei på pcen. Vidare blir det til å bruke alt som står på sida her. Komt mykje bra no!

 

Ordforklaringer? Kan du dele det med oss etterpå?

[RikkeMarieHK]

AKTUELT FOR EKSAMEN.

Hadde vært fint om flere delte notater, selv om det blir litt rotete ettersom at det ikke går ann å laste opp filer.

 

 

Begreper

Internasjonale organisasjoner: FN, NATO og EU

Frivillige organisasjoner: Røde kors, røde halvmåne, leger uten grenser, Amnesty og natteravnene.

Massemedier: En sak som trenger støtte i en konflikt, må vinne sympati av land i verden gjennom media. Media er helt nødvendig for hvilken side av saken vi får sympati for. Hvordan det blir fremstilt av media er viktig.

Terrororganisasjoner: Organisert gruppe eller nettverk som utfører voldelige, ofte spektakulære aksjoner rettet mot sivile for å skape frykt i befolkningen i forsøk på å påvirke en eller flere regjeringers politikk.

 

Oppgave 1-10 s. 196.

 

1. Forskjellen på stater og ikke-stateløige aktører.

Statlige:Kontroll over landområdet. De har makt midler som politi, økonomiske ressurser og militære midler.

Ikke statelige: Deltagere i internasjonal politikk som ikke er stater, men som er organisert på tvers av landegrensene. Eks. FN: FN har ide makt, og kan beskytte sivile om menneskerettighetene tilsier det. Det er vanskelig om leder av landet ikke vil samarbeidet. Flernasjonale samfunn.

 

2. Kjennetegn på etnisk gruppe eller nasjon:

Et opplevd felleskap som binder en folkegruppe sammen og gir følelsen av fellestrekk ovenfor individene gruppen består av. Ofte basert på felles språklige kunnskaper, historie, kultur og religiøsbakgrunn.

Eks. samene bor over et område over Finnland. Russland, Norge og Svergie de ses på som en nasjon siden de har felles historie, språk og kultur.

3. Stat: Styre (parlament, statsminister osv.) Kun statlige som kan tvinge noen i f.eks. fengsel grunnet brudd på regelverk i styre.

Nasjon/etniske grupper: Et opplevd felleskap som binder en folkegruppe sammen og gir følelsen av fellestrekk ovenfor individene gruppen består av. Ofte basert på felles språklige kunnskaper, historie, kultur og religiøsbakgrunn.

4. Eks. samene bor over et område, altså flere stater. Finnland. Russland, Norge og Sverige de ses på som en nasjon siden de har felles historie, språk og kultur.

5. Nasjonal stat er statsdannelse som bygger på en dominerende nasjonal gruppe.

6. Etnisk rensning er fordrivelse eller drap av en etnisk gruppe:

2.verdenskrig. Ariske rase skulle stå igjen homofile og jøder skulle renskes bort.

Etter oppløsningen av Jugoslavia på 1900-tallet foregikk etnisk rensing under Jugoslavia-krigene i det østlige Kroatia og Krajina (1991–1995), mesteparten av Bosnia (1992–1995) og i Kosovo (1999). Her ble store antall serbere, kroater, bosnjaker og albanere fordrevet fra sine hjem.

7. Humanitære intervensjonen:

Innblandet i interne konflikter for å beskytte mot overgrep på sivile.

8. Miljøorganisasjonens makt:

Fra 1970 har de interesserer seg stadig mer for internasjonale saker.

Miljøproblemer stopper ikke ved landegrensene, derfor påvirker vi hele veden over konsekvensene av forbruk og ikke bare vår egen stat.

Miljøproblemene er økende og landene blir mer opptatt og engasjert. Om de får media med seg, ligger det press på land. Miljøorganisasjonene har dermed flere midler, grunnet støtte via donasjoner.

9. CNN-effekten i internasjonal politikk.

Cabel News Network er ett amerikansk nyhetsselvskap, de har verdensdekkende nyhetskanaler. Det som menes med CNN-effekten er at hele kloden får vite en nyhet på kort tid. Gjennom at media sprer den gjennom internasjonale media.

10. Internasjonal terrororganisasjon:

Terror skaper frykt siden det er oppstår uventet mot sivile mål. Organisert gruppe eller nettverk som utfører voldelige, ofte spektakulære aksjoner, i forsøk på å påvirke en eller flere regjeringers politikk.

 

Vi lagde ett tankekart på skolen. Her er noe av det vi kom frem til. Håper jeg gidde noen fler ett nytt og eventuelt bedre overblikk over tema. Om noen har noen innvendinger på dette - så del gjerne!

 

Maktforhold, militær, media. forandret seg etter den industrielle revolusjonen.

Hva betyr makt?

Trekk inn FN fordi det har noe med både det internasjonale maktforholdet og menneskerettigheter og gjøre.

FN, EU, FNs menneskerettigheter, FNs tusenårsmål

Menneskerettigheters verdigrunnlag

Menneskerettigheter blir ofte krenket av militær makt

Media, vi kan se hva som skjer av andre siden av verden så vi kan se hva som skjer andre steder av verden

Globalisering, menneskerettigheter - vite noe om bruddene for at det skal bli gjort noe med det

Årsaker, hva er årsakene til bruddene? s. 298

Hvilke type menneskerettigheter fra FN gjør de brudd på?

Klima, har mye å si. Det at bare to grader stiger i verden har en stor påvirkning, fører til naturkatastrofer.

Ekstremistiske politikere fører til at det blir flere konflikter, og det ser man fra de verdenskrigene vi har hatt hittil

Stormaktene, har muligheten til å øve innflytelse over andre land i sterk grad

Organer, hvis et land ikke er med i en f.eks. EU så får de ikke gjort handel og sånt med de.

Internasjonale årsaker av brudd på menneskerettighetene

Ide makt: En stat påvirker en annen stats tanker og holdninger

Menneskerettighetene i internasjonal politikk s. 306-307

[RikkeMarieHK]

MENNESKERETTIGHETER OG MIDTØSTEN.

Føler det er så mange som snakker om at vi må ta for oss Syria og Libya. Så her er isåfall ett lite overblikk på den fronten.

 

Fra tidligvinteren 2011 og utover opplevde store deler av Midtøsten opprør. Mange mennesker tok til gatene og plassene for å demonstrere sin misnøye med samfunnsforholdene og styresmaktene. Noen av dem ønsket bedre levekår; andre demonstrerte for demokrati og ytringsfrihet. Statsledere ble tvunget til å gå av; andre prøvde å slå ned den arabiske våren med hard hånd.

I flere av landene stanset vårløsningen opp og ble nærmest for vinter å regne. Først i Libya og etter hvert i Syria utviklet det seg til blodige borgerkriger − i Libya også med sterkt innslag av internasjonal intervensjon og med menneskerettslige hensyn som sentral begrunnelse. I Syria pågår borgerkrigen fortsatt og nesten mer intens enn noen gang. Per mai 2013 regner FN med mer enn 80 000 drepte og over 3 millioner på flukt fra krigens redsler.

Dilemmaene kan bli mange i møtet med virkeligheten i Midtøsten. Skal Vesten sende våpen til opprørere som kanskje i neste omgang kan bli brukt mot en selv? Kan en invasjon – selv om den skjer på mandat fra FN – bidra til å gjøre vondt verre? Hvorvidt kan man stole på kilder som formidler «de verste historier om regimet»? Kan noen ha interesse av å framstille et regime som versting for å få internasjonale parter involvert på sin side i en konflikt?

På den annen side vil noen hevde at prisen for ikke å handle – og fortsatt krig − i tilfellet Syria også kan bli høy, blant annet med spredning til andre land i regionen og styrking av de mest ekstremistiske kreftene.

Opprøret i Syria regnes nå som en borgerkrig. Konflikten i landet har pågått siden våren 2011, og det er ingen tegn til noen løsning med det første. Krav om regimeskifte, demokrati og respekt for menneskerettighetene har endt med en blodig kamp mellom regimet og opposisjonen.

[SigAal]

Sidan fleire vil ha ordforklaringane, så lastar eg like gjerne opp dokumentet no. Det er ikkje skrive om til eigne ord, så de må gjere dette før de nyttar kjeldene (anbefalast, i det minste).

 

http://www.filedropper.com/ordforklaring

 

Enjoy.

[naxbat]

tok kontakt med NUPI igår, og de anbefalte at artiklene dems om ''Folkerett- menneskerettigheter'' og artiklene om '' Geopolitikk- stormakter'' kan være relevante til eksamen

 

http://hvorhenderdet.nupi.no/index.php/Tema/Folkerett-menneskerettigheter

 

http://hvorhenderdet.nupi.no/Tema/Geopolitikk-stormakter

 

Siden temaet på eksamen er ''internasjonale Maktforhold og menneskerettigheter'' så kan oppgaven handle om hvordan verden beveger seg mot en multipolar verden (BRICS landene)

[GarethBale]

Noen som har noen gode artikler/sider som omhandler menneskerettighetenes utfordringer?

 

Føler selv jeg har god kontroll på stoffet, da jeg har brukt boken mye og tatt litt notater derfra nå, samtidig som jeg har fulgt god med gjennom hele faget.

 

Sitter likevel igjen med det inntrykk at jeg mangler "det lille" som eventuelt skal heve oppgaven ytterligere. Tar gjerne imot tips der også.

Endret 25. mai 2013 av GarethBale

[mercel]

Den røde tråden bør være at menneskerettighene beror på en vestlig-liberalistisk, individorientert tolkning.

[c4stle]

Hva mener dere er det viktigste å fokusere på? Føler meg skikkelig desperat nå, trenger virkelig hjelp!

Sliter fortsatt med temaet..

[mercel]

Prøv å tenk langs de store linjene.

[naxbat]

Noen som har noen gode artikler/sider som omhandler menneskerettighetenes utfordringer?

 

Føler selv jeg har god kontroll på stoffet, da jeg har brukt boken mye og tatt litt notater derfra nå, samtidig som jeg har fulgt god med gjennom hele faget.

 

Sitter likevel igjen med det inntrykk at jeg mangler "det lille" som eventuelt skal heve oppgaven ytterligere. Tar gjerne imot tips der også.

 

hadde en prøve i mars der hvor ett av spørsmålene var ''hvilke er de største utfordringene i arbeidet med å styrke menneskerettighetene i verden idag, slik du ser det''

fikk 4+

svaret: (er ikke den beste i norsk så kan være noe merkelige setninger )

2. Arbeidet med å styrke menneskerettighetenes stilling i verden i dag står ovenfor en rekke utfordringer, det er et faktum at en rekke stater bryter menneskerettighetene vær dag, i Kina og Nord-Korea eksisterer ikke ytringsfriheten, i en rekke ultra religiøse stater som Saudi-Arabia og Vatikanstaten så er kvinnen mindre verdt enn mannen.

Et av de største bruddene å menneskerettighetene i verden i dag skjer i staten Syria i Midtøsten, der hvor presidenten Al Asad, der hvor det har siden den arabiske vår sin start pågått store demonstrasjoner mot han. Al Asad har rett og slett slaktet ned store deler av sin egen befolkning for å beholde makten, dette er et klart brudd på menneskerettighetene, og spørsmålet om man skal gå inn i staten og bryte den statlige suvereniteten, på lik linje som man gjorde mot Gaddafi i Libya i 2011 har flere ganger vært oppe i sikkerhetsrådet, men to av vetomaktene (Kina og Russland) der hvor begge har økonomiske avtaler med Syria har forhindret dette, opp til flere ganger.

Man kan trekke ut to viktige problemstillinger ved menneskerettigheter i Syria konflikten, nemlig den statlige suvereniteten og om økonomisk vinning:

Statlig suverenitet: FN har slått fast at alle stater er suverene altså at alle stater er frie og at en annen stat skal ikke blande seg opp i forholden innad i den staten, men når en stat som for eksempel Syria eller Nord-Korea driver å torturer og slakter ned egen befolkning, kan da verdenssamfunnet stå å se på at dette foregår eller har vi et ansvar for å beskytte?, det FN kan gjøre for å forenkle denne situasjonen kan være å forandre på staters suverenitets prinsippet, skal det da stå at alle stater er suverene inntil et viss punkt, og hvem skal fatslå hvor dette punktet går ?

 

 

Økonomiske interesser: globalismen har ført til at en rekke stater inngår flere og flere handelsavtaler med hverandre, men når et land som Kina som sitter er en vetomakt i sikkerhetsrådet vedtar en handelsavtale med en stat som bryter menneskerettighetene, la oss bruke Syria som et eksempel igjen, Syria og Kina har inngått en handelsavtale med hverandre som Kina tjener på, dersom det skulle bli vedtatt at man skal gå inn i Syria å fjerne Al Asad, så vil Kina tape økonomisk på dette. Et annet eksempel på at økonomiske interesser er et problem for menneskerettighetene, kommer til synet ved de bedriftens fabrikker i Kina, der hvor flere av de ansatte jobber under helt forferdelig forhold, og til en lønn som er på grensen til slaveri, dette er et klart brudd på menneskerettighetene og slaveri er i erklæringen forbudt, her har vi som enkeltmennesker et dilemma, skal vi godta at produktene vår er produsert under slaveforhold, bør vi egentlig føle oss medskyldige i menneskerettighetsbrudd for at vi skal få billigere iPhones?

Analfabetisme: i en rekke stater som Somalia og Etiopia eksisterer det en stor analfabetisme, altså det at befolkningen i staten kan verken lese eller skrive fører til at befolkningen ikke vet om sine rettigheter, og den eneste måten de kan få informasjon på er gjennom muntlig tale, der hvor mye av denne talene ofte kan inneholde «hjernevasking» i en stat som for eksempel Nord- Korea har befolkningen siden de ble født fått indoktrinert de verdiene staten bygger opp på, slik at de ikke har kunnskap til menneskerettighetene.

Økt nasjonalisme og FN motstand: i en rekke stater etter finanskrisen har det oppstått en øking i nasjonalismen og flere av statene har fått en økt motstand mot FN og de regionale menneskerettighets organisasjonene som for eksempel EU. Denne økingen i nasjonalismen finner vi primært i Øst-Asia, Kina. Japan og Sør-Korea, men også i Europa, i de krisetrengende landene som Hellas, og vårt naboland Sverige, der hvor Sverigedemokratene er fjerd størst.

[Toggyvs]

Jeg tror at det kan hende at vi får som eksempel å komme på menneskerettighetsbrudd som har skapt konfliktlinjer i internasjonal politikk. F.eks. Kinas behandling av politiske fanger, USAs behandling av terrormistenkte i guantanamo, behandling av kvinner i arabiske/islamistiske land eller tilfeller der menneskerettigheter er brukt som politisk virkemidler for stater imellom.

Om det er snakk om det så går det an å nevne EUs krav om oppfølging av menneskerettigheter når de tar inn nye medlemsstater, spørsmålet om israel bryter menneskerettigheter i behandlingen av palestinerne og den dårlige stemningen det naturligvis fører med seg i arbeidet med en løsning på den konflikten, president assads brudd på menneskerettigheter før og under borgerkrigen i syria og hvordan det taler for at det internasjonale samfunnet støtter opprørerne i deres forsøk på å styrte Assad)

Jeg tror vi vil bli vurdert etter om vi er oppdatert på aktualiteter som går innenfor dette faget.

[RikkeMarieHK]

http://politikkogmakt-versjon2.cappelendamm.no/

 

Anbefaler alle denne siden! Politikk og makt er en av lærerbøkene, på min skole bruker vi politikk og menneskerettigheter så da er det greit å ha muligheten til å finne dene på nettet.

 

Her kan du slå opp på hvert enkelt kapittel og finner de viktige begrepene og ordforklaring som hører til hvert enkelt tema/kapittel. Det er også blitt skrevet ett samendrag til hvert enkelt kapittel. Og anbefaler alle og kopiere all denne teksten inn på dokumenter så du kan slå opp på de under eksamen! Ønsker alle Lykke til videre med forberedelsene. Og om noen har noe notater å dele, så er det supert! Vi gjør hverandre bedre, eller hva?

[jakobm]

Internasjonale maktforhold og menneskerettigheter eksamen

 

Selve oppgaven

 

Når det gjelder begrepet makt, kan det både være ideologisk, militært og politisk. Jeg tror en skal bruke begrepet makt omkring ulike nasjoners posisjon i verdenssamfunnet. Idag er det internasjoanle maktforhold som gjør at det enten blir forbedringer eller negative utviklinger av menneskerettigheter omkring iverden.

Dersom vi tar for oss det internasjonale samfunnet er det hovedsaklig medlemslandende i sikkerhetsrådet som har kapasitet og evne til å forbedre menneskerettigheter omkring i verden. Det er fordi de kan gå samlet inn i enkelte land og pålegge sanksjoner og boitkot av aktuelle land for å legge press på myndighetene slik at menneskerettighets situasjonen forbedres. Samtidig er det viktig å huske på at flere av landende som sitter i sikkerhetsrådet har ulike interesser. Dette fører ofte til at enkelte land legger ned veto mot resolusjoner og andre bindende vedtak som skal forbedre situasjonen i et land. Dette fører igjen til at maktforholdende begrenser forbedringer av menneskerettigheter.

 

Eksempler:

1. Israel begrenser både friheten og utfører brudd på menneskerettigheter ovenfor befolkningen i Gaza. Eksempelvis hindrer de mat/transport av varer å komme inn til Gaza ved bruk av militær makt. Israel har også flere palistinske fanger som ofte ikke blir stilt ovenfor en domstol. Dersom jeg husker riktig var det ikke lenge siden Palestina fikk status som “observatørland” i FN. Her er det mange emner en kan trekke inn. Hovedfokuset her er at USA har vært en alliert med Israel helt siden dens opprettelse og dermed vil USA alltid legge ned veto mot sanksjoner og div boikotter som rettes mot israel.

 

2. Klimaendringer. Klimaendringer medfører at både inuittene og befolkninger på enkelte land i stillehavet må flytte fra sine hjem pga at havnivået stiger. Uten å utdybe alt her, er det drøssevis med brudd på menneskerettigheter som har vært en konsekvens av klimaendringene. Eks, rett på et bosted, rett på mat osv osv. Problemet her er at de alle største aktørene som er en pådriver for globaloppvarming har en stor posisjon i enkelte land (usa, russland, kina osv). Dette medfører at både økonomi og arbeidsplasser ville gått tapt dersom landende skulle tatt hensyn til bruddene på menneskerettighetene de medfører.

 

3. Situasjonen i Syra/generelt om konflikter. Når en konflikt eskaleres til å bli en væpned konflikt vil det alltid være brudd på menneskerettigheter uanset om de involverte partene hevder det motsatte. Problemet i Syria per dags dato er at ingen av landende har lyst til å involvere seg i krigen. USA er krigslei etter Afghanistan og Irak + de har store økonomiske problemer. Russland støtter Assad fordi de anser de som en viktig handelspartner og alliert. Tidligere har vi også sett at enkelte land var store pådrivere for å hjelpe opprørerene. Imidlertid har vi i det siste sett at enkelte av opprørerene har sluttet seg Al Nusra fronten som er av USA definert som en terroristgruppe. Dermed er situasjonen slik at det nå er to “slemme” parter som kjemper mot hverandre, og da er det lite fristende å gå inn på den ene siden. Her finnes mye mer man kan skrive.

 

4. Situasjonen i Kina. Som et resulutat av Kinas økende velstand har ca 400millioner mennesker blitt løftet opp fra fattigdom. Imidlertid er det en rekke menneskerettighetsbrudd som begås. Blant annet er det pressesensur, begrensing av internet osv. Fordi Kina er en supermakt som den vestlige verden i stor grad er avhengig av er det nesten ingen som våger å gå imot dem. Dersom USA skulle gått frem og ledet ann med oppfordringer om sanksjoner ville Kina påført USA store økonomiske problemer.

 

5. Den demokratiske skjevfordeling mellom I land og U land medfører store brudd på menneskrettigheter. I dagens samfunn ser vi at brudd på menneskerettigheter i stor grad forekommer i land hvor demokratiet står svakt. Her er det ofte korrupsjon som igjen fører til at en liten “elite” i enkelte land forsyner seg av alle godene. Problemet ved å nedlegge sanksjoner mot slike land er at de ofte rotter seg sammen og danner en felles allianse mot vestmaktene. Eks er Nord Korea støttet av Kina og Russland og Iran støtter Assad i Syria.

 

 

Konklusjonen her er at alle de største og mest inflytelserike landende i verden begår brudd på menneskerettigheter. Vi ser at sikkerhetsrådet ikke fungerer tilstrekkelig da det i stor grad nedlegges veto mot forslag for å forbedre situasjonen i land etc. Jeg har også nevnt at alle de store landende er innbyrdes avhengig av hverandre som igjen gjør det veldig vanskelig å nedlegge sanksjoner mot hverandre. For at menneskerettighetene skal forbedres er det derfor essensielt at hvert enkelt land ordner opp i sine egne problemer først. Når det er gjort er det etter min oppfatning det smarteste å slå seg sammen med andre likesinnende og ilegge sanksjoner og krav mot “småe land”. Til slutt når man har fått en stor nok allianse med likesinnede kan en prøve å gå etter de store rottene som Russland og Kina og til dels USA.

 

Basert på tideligere eksamensett pleier ikke eksamensoppgaven å være spesielt annerledes enn fra det vi får utgitt på forberedelsedagen. Til alle som tror vi kommer til å få en konkret oppgave om for eksempel Syria eller en annen konflikt tror jeg at dere tar feil.

 

Dette er min oppskrift på å bygge opp en politikk heldagsbesvarelse på:

 

 

 

1. Innledning ( kort om det du har tenkt å skrive om, gjerne en liten problemstilling).

 

2. Maks 2 avsnitt om generelt rundt maktforhold og menneskerettigheter, sensorer liker det svært dårlig når man kopierer av læreboken eller skriver om kilder hentet fra internettet.

 

3. Eksempeler fra de siste par årene er alfaomega i en besvarelse. Her er det viktig å ikke skrive alle div fakta omkring en hendelse, men prøve å analysere hvorfor/hvordan det har blitt som det har blitt, og deretter prøve å komme opp med en løsning på problemet.

 

“problem - årsak - løsning - fordeler/ulemper ved løsning”.

 

4. Avslutning, kort oppsummering av det man har skrevet.

Når det gjelder lengde på besvarelsen mener jeg man bør strekke seg fra 4-6(max) sider, med en korrekt litteraturliste helt til slutt.

Endret 26. mai 2013 av jakobm

[snow92]

Ettersom maktforholdene i verden er i endring, særlig i form av Kinas vekst, kan en eventuell problemstilling være; utfordringer ved at verden endrer seg fra unipolar(hvor USA er den ene virkelig store supermakten) til multipolar, med særlig vekt på Kinas forhold til menneskerettigheter?

[schr]

Vi har fått beskjed om å rette stort fokus mot FN, fordi at det sier seg selv at FN kan dras inn på en eller annen måte uansett hvordan oppgaven blir. Det er sikkert sagt hundre ganger før, men vi fikk derfor beskjed om å finne ut ting som når ble menneskerettigheter noe som påvirket internasjonale forhold, altså når FN satte i gang, når FN oppstod, hva de gjør, hvordan de arbeider, hvorfor de har makt og hvilke former for makt de bruker (egentlig alle formene boka nevner: militær makt, idémakt og økonomisk makt) og hvordan de bruker denne makten.

 

Legger også ved det læreren vår rabla fort ned for oss som en hovedsakelig oversikt over hva som kommer til å bli nyttig:

 

Internasjonale maktforhold

- Hva er makt? Kan vi kategorisere makt på noen måte (finnes det forskjellige typer makt?)

- Hvem har makt i det internasjonale samfunnet?

 

Aktører;

Stater,

internasjonale organisasjoner,

frivillige organisasjoner,

personer,

terrorgrupper?

 

 

Merk at tema er internasjonale maktFORHOLD. Det betyr at man skal kunne si noe om forholdet mellom internasjonale aktører med tanke på hvor mye makt de har (ovenfor hverandre). For eksempel:

 

- Hvordan bruker de makten ovenfor hverandre?

- Hvilke virkemidler har de?

- Hva prøve de forskjellige aktørene å oppnå ved å bruke makt?

- Hvorfor bruker de makt?

 

Oppgaven ber deg forberede deg på en tekst om menneskerettigheter. Da er det noen ting du må ha klart;

 

- Hva er menneskerettigheter? Forklar, forklar, forklar - alt skal defineres.

- Hvilke menneskerettigheter har vi?

- Hvilke forhold har de forskjellige aktørene til menneskerettigheter?

- Jobber de for å fremme de? Hvis så, hvordan jobber de for å fremme menneskerettighetene?

- Er de lite interessert i å engasjere seg i MR-debatten? I så fall hvorfor?

- Hvilken makt har noen aktører til å presse andre aktører til å fremme menneskerettigheter?

[GarethBale]

Internasjonale maktforhold og menneskerettigheter eksamen

 

Selve oppgaven

 

Når det gjelder begrepet makt, kan det både være ideologisk, militært og politisk. Jeg tror en skal bruke begrepet makt omkring ulike nasjoners posisjon i verdenssamfunnet. Idag er det internasjoanle maktforhold som gjør at det enten blir forbedringer eller negative utviklinger av menneskerettigheter omkring iverden.

Dersom vi tar for oss det internasjonale samfunnet er det hovedsaklig medlemslandende i sikkerhetsrådet som har kapasitet og evne til å forbedre menneskerettigheter omkring i verden. Det er fordi de kan gå samlet inn i enkelte land og pålegge sanksjoner og boitkot av aktuelle land for å legge press på myndighetene slik at menneskerettighets situasjonen forbedres. Samtidig er det viktig å huske på at flere av landende som sitter i sikkerhetsrådet har ulike interesser. Dette fører ofte til at enkelte land legger ned veto mot resolusjoner og andre bindende vedtak som skal forbedre situasjonen i et land. Dette fører igjen til at maktforholdende begrenser forbedringer av menneskerettigheter.

 

Eksempler:

1. Israel begrenser både friheten og utfører brudd på menneskerettigheter ovenfor befolkningen i Gaza. Eksempelvis hindrer de mat/transport av varer å komme inn til Gaza ved bruk av militær makt. Israel har også flere palistinske fanger som ofte ikke blir stilt ovenfor en domstol. Dersom jeg husker riktig var det ikke lenge siden Palestina fikk status som “observatørland” i FN. Her er det mange emner en kan trekke inn. Hovedfokuset her er at USA har vært en alliert med Israel helt siden dens opprettelse og dermed vil USA alltid legge ned veto mot sanksjoner og div boikotter som rettes mot israel.

 

2. Klimaendringer. Klimaendringer medfører at både inuittene og befolkninger på enkelte land i stillehavet må flytte fra sine hjem pga at havnivået stiger. Uten å utdybe alt her, er det drøssevis med brudd på menneskerettigheter som har vært en konsekvens av klimaendringene. Eks, rett på et bosted, rett på mat osv osv. Problemet her er at de alle største aktørene som er en pådriver for globaloppvarming har en stor posisjon i enkelte land (usa, russland, kina osv). Dette medfører at både økonomi og arbeidsplasser ville gått tapt dersom landende skulle tatt hensyn til bruddene på menneskerettighetene de medfører.

 

3. Situasjonen i Syra/generelt om konflikter. Når en konflikt eskaleres til å bli en væpned konflikt vil det alltid være brudd på menneskerettigheter uanset om de involverte partene hevder det motsatte. Problemet i Syria per dags dato er at ingen av landende har lyst til å involvere seg i krigen. USA er krigslei etter Afghanistan og Irak + de har store økonomiske problemer. Russland støtter Assad fordi de anser de som en viktig handelspartner og alliert. Tidligere har vi også sett at enkelte land var store pådrivere for å hjelpe opprørerene. Imidlertid har vi i det siste sett at enkelte av opprørerene har sluttet seg Al Nusra fronten som er av USA definert som en terroristgruppe. Dermed er situasjonen slik at det nå er to “slemme” parter som kjemper mot hverandre, og da er det lite fristende å gå inn på den ene siden. Her finnes mye mer man kan skrive.

 

4. Situasjonen i Kina. Som et resulutat av Kinas økende velstand har ca 400millioner mennesker blitt løftet opp fra fattigdom. Imidlertid er det en rekke menneskerettighetsbrudd som begås. Blant annet er det pressesensur, begrensing av internet osv. Fordi Kina er en supermakt som den vestlige verden i stor grad er avhengig av er det nesten ingen som våger å gå imot dem. Dersom USA skulle gått frem og ledet ann med oppfordringer om sanksjoner ville Kina påført USA store økonomiske problemer.

 

5. Den demokratiske skjevfordeling mellom I land og U land medfører store brudd på menneskrettigheter. I dagens samfunn ser vi at brudd på menneskerettigheter i stor grad forekommer i land hvor demokratiet står svakt. Her er det ofte korrupsjon som igjen fører til at en liten “elite” i enkelte land forsyner seg av alle godene. Problemet ved å nedlegge sanksjoner mot slike land er at de ofte rotter seg sammen og danner en felles allianse mot vestmaktene. Eks er Nord Korea støttet av Kina og Russland og Iran støtter Assad i Syria.

 

 

Konklusjonen her er at alle de største og mest inflytelserike landende i verden begår brudd på menneskerettigheter. Vi ser at sikkerhetsrådet ikke fungerer tilstrekkelig da det i stor grad nedlegges veto mot forslag for å forbedre situasjonen i land etc. Jeg har også nevnt at alle de store landende er innbyrdes avhengig av hverandre som igjen gjør det veldig vanskelig å nedlegge sanksjoner mot hverandre. For at menneskerettighetene skal forbedres er det derfor essensielt at hvert enkelt land ordner opp i sine egne problemer først. Når det er gjort er det etter min oppfatning det smarteste å slå seg sammen med andre likesinnende og ilegge sanksjoner og krav mot “småe land”. Til slutt når man har fått en stor nok allianse med likesinnede kan en prøve å gå etter de store rottene som Russland og Kina og til dels USA.

 

Basert på tideligere eksamensett pleier ikke eksamensoppgaven å være spesielt annerledes enn fra det vi får utgitt på forberedelsedagen. Til alle som tror vi kommer til å få en konkret oppgave om for eksempel Syria eller en annen konflikt tror jeg at dere tar feil.

 

Dette er min oppskrift på å bygge opp en politikk heldagsbesvarelse på:

 

Jeg får 6 i standpunkt så antar at denne disposisjonen fungerer:

 

1. Innledning ( kort om det du har tenkt å skrive om, gjerne en liten problemstilling).

 

2. Maks 2 avsnitt om generelt rundt maktforhold og menneskerettigheter, sensorer liker det svært dårlig når man kopierer av læreboken eller skriver om kilder hentet fra internettet.

 

3. Eksempeler fra de siste par årene er alfaomega i en besvarelse. Her er det viktig å ikke skrive alle div fakta omkring en hendelse, men prøve å analysere hvorfor/hvordan det har blitt som det har blitt, og deretter prøve å komme opp med en løsning på problemet.

 

“problem - årsak - løsning - fordeler/ulemper ved løsning”.

 

4. Avslutning, kort oppsummering av det man har skrevet.

Når det gjelder lengde på besvarelsen mener jeg man bør strekke seg fra 4-6(max) sider, med en korrekt litteraturliste helt til slutt.

 

Kun to avsnitt? Vanskelig å definere MR, samt peke på hvordan de vokste frem, om de er universelle, og utfordringer ved bruk av kun et slik jeg ser det - og samme gjelder kanskje makt om du skal få med "totalpakken". Selv har jeg pleid å bruke litt mer enn to avsnitt på aktuelle temaer, da jeg føler det blir lettere å komme med eksempler senere i teksten, hvilket du peker på.

Kan forstå at en sensor kan være kritisk til ren kopiering av materiale, absolutt. Likevel, alt i alt handler det om kompetansemålene som igjen tar utgangspunkt i det faglige vi har lært slik jeg har forstått det.

 

Og angående det siste, vet du om det foreligger noen offisiell veiledning på hvor lang teksten bør være? Er selv usikker på akkurat dette.