Alt er så meningsløst...

[AnonymDiskusjon]

Hei, føler at livet mitt er meningsløst.

 

Har ingen fremtidsutsikter, ingen planer, ingenting. Jeg bare lever for å leve.

Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

[Kakeshoma]

Noe du drømmer om?

[AnonymDiskusjon]

Noe du drømmer om?

 

Egentlig ikke. Tankelivet mitt er helt dødt. Det kjennes ikke ut som jeg eier følelser lengre. Er en tom skrott som bare teller ned dagene til jeg dør. Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

[Kevlar]

Ingenting å leve for? The world is your oyster. Du burde være fryktløs og gjøre absolutt hva du har lyst på til enhver tid, for du er jo ikke redd for å miste noe?

[kokebok]

Ingenting å leve for? The world is your oyster. Du burde være fryktløs og gjøre absolutt hva du har lyst på til enhver tid, for du er jo ikke redd for å miste noe?

 

Jeg har allerede mistet alt...

[Kevlar]

Da har du alt å vinne. Pakk sekken og gjør alt alle andre ikke tør.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så deprimert og sliten at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mere...

Vet ikke om jeg vil dø, om jeg en gang "gidder" å dø.

 

Har flere ganger sett for meg liv med venner og familie, kjæreste, unger. Alt det der...

 

Men for meg er livet over.

Det finnes ingen vei ut av elendigheten.

Jeg er i en myr og jeg synker, synker, synker...

Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

[Hardrocktarzan]

Jeg er så deprimert og sliten at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mere...

Vet ikke om jeg vil dø, om jeg en gang "gidder" å dø.

 

Har flere ganger sett for meg liv med venner og familie, kjæreste, unger. Alt det der...

 

Men for meg er livet over.

Det finnes ingen vei ut av elendigheten.

Jeg er i en myr og jeg synker, synker, synker...

Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

Jeg anbefaler deg å gi livet ditt mening. Sett et tåpelig mål og gjennomfør det. Du har ingenting å tape.

Begynn med ekstremsport. Start å tren. Test ut eksotiske rusmidler(vær forsiktig). Spill tv spill, nyt livet. Gjør livsfarlige stunts, Lag morsomme/kleine situasjoner. Ta opp forbrukslån.

 

Det eneste som hindrer meg å gjennomføre det jeg sier til deg er at jeg har noe å tape. Familie, rykte, venner, god økonomi.

 

Husk at å ikke ha noe å leve for ikke er noe spesielt ille, det er værre hvis du har noe å dø for.

[Superparanoid]

Gjør livsfarlige stunts

Det var da litt av et råd å gi til en som er deprimert! Av mange dårlige råd, tok dette kaka!

[Andrull]

Da har du helt sikkert lært en del om alt det som gikk galt, og/eller planer som ikke funka.

 

Så nå får du ta å gjøre noe ut av livet. Ting virker kjedelig før man prøver det ut.

Om det så måtte være dame/mann, jobb, hobby eller sport. Ja, det trenger ikke være noe mer enn å prøve å gi seg selv en utfordring.

 

Hvis man rett og slett ikke gidder, så må man bare ta seg selv litt i nakkeskinnet, så kommer energien med en gang du kommer deg litt opp.

Sånn er det jo hver dag! Det er tungt å stå opp, men med en gang man kommer litt på driv så blir det godt igjen.

 

Det er ingenting som kommer gratis, og om du ikke gir noe, om det så er noe så banalt som en liten plan eller ønske, så om du ønsker å gjøre noe med det, ja så får du ta et skikkelig tak i nakkeskinnet!

Om første start er å komme seg ut og bare observere og tenke, så holder det som en god start.

 

Det er helt sikkert tung om en plan har mislyktes, og man ikke hadde noen videre plan, så får man lage noe nytt. Det er ikke sånn at du kommer til å finne noen grunn til noe som helst om du ikke tar tak i det selv.

Og løsningen kan raskt komme av seg selv så lenge man får satt seg opp noen nye mål eller interesser.

 

Edit: For å være helt ærlig så kan jeg ikke skjønne hvorfor man skal være så vond mot seg selv ved å være deprimert og desperat finne ut en dårlig unnskyldning eller grunn til alt i hodet, fordi man ikke gidder å lete eller gjøre noe i situasjonen sin. Man må bare reise seg igjen. Hvorfor? Jo, det får du vite når du har gjort det.

Endret 19. mai 2013 av Andrull

[AnonymDiskusjon]

Takk for gode ord...

 

Jeg er en tidligere rusmisbruker. Røyket en del hasj før og har slitt mye med det opp i gjennom ungdomsårene.

 

Som person er jeg innesluttet av meg. Jeg tør ikke å gå bort til noen å si "hei, hvordan går det?" eller by opp kvinnfolk på dans.

 

Jeg føler meg rett og slett feig. Tør ikke, gjør ikke og vil ikke noen ting.

Jeg har ingen ambisjoner. Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

[Andrull]

Vel, ja nå som du vet det, så er det på tide å gjøre noe med det.

 

Jeg var ikke alltid utadvent, og det er få som bare blir det. Dette er noe man lærer ved "å tvinge seg" til ting man kanskje anser som å være ute av komfortsonen sin.

Prøv gjerne litt andre settinger enn bare disse "klassiske" måtene som i en bar eller på noe dansegulvet. Ja, faktisk så synes jeg de fungerer dårlig å komme i kontakt med folk. Det blir sjelden kontinuitet i det, og er vel nesten mer en test for å se hvor utadvent man er.

 

Ja, det blir som å spille noe på "expert"-modus. Det er faktisk svært vanskelig å være så utadvent at du bare klarer å gå opp til damer eller andre og så få i gang en god samtale. Spesielt om man ikke har det helt bra inne i seg.

 

Nei, måten du kommer i kontakt med folk på er ved å joine et felles arrangement. Alt fra frivelige arrangementer som f.eks hjelper andre (selv om man har problemer så føles det desto bedre å hjelpe andre) til kurs, sport og andre hobbyer. På den måten så tvinger man seg selv til litt kommunikasjon, og det er da man bygger seg opp med kontakt og kontaktgrupper. Via disse så vil man bli mer utadvent og det du driver på med vil få en mening. Tro det eller ei.

Viktigste er dog ikke å gi opp. Du VIL få andre nedturer, men da er du forhåpentligvis bedre forberedt, og står ikke på bar bakke. Sikt stort, og du vil alltid finne noe du lykkes i.

 

Skaff deg en jobb og du vil også komme i kontakt med andre. Det kan virke kjedelig først, men med en gang man setter seg noen mål, og prøver å være positiv (selv om du bare "later som") så vil det altså gjøre deg mer positiv også. Man kan lure seg selv.

 

 

Man til syvende og sist så må man bare tørre. Det er så grunnleggende du får det, men er kanskje også litt døll å si, da det er klassisk problem når "alt" misslykkes eller planen faller i grus. Vær litt tøff og gjør noe nytt rett og slett.

Du kommer ikke til å angre. For hvordan kan du? Det kan jo ikke bli værre, og det er tydelig at det ikke er godt nok, og da er det jo bare en ting, og det er å tørre!

[Fjellpils]

Jeg er så deprimert og sliten at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mere...

Vet ikke om jeg vil dø, om jeg en gang "gidder" å dø.

 

Har flere ganger sett for meg liv med venner og familie, kjæreste, unger. Alt det der...

 

Men for meg er livet over.

Det finnes ingen vei ut av elendigheten.

Jeg er i en myr og jeg synker, synker, synker...

Anonym poster: e0b6c577ba01fbdcd1e116221c362aba

 

Jeg har gått til universets ende, sett øyet til uendeligheten, stått på kanten av stupet.

Jeg snudde meg om for å se ting i perspektiv til uendeligheten, så på en liten sølepytt av en planet opphengt i ingenting, og forsto alt som skjer, skjer der.

Alt jeg hater og elsker.

Det er mennesker som sulter ihjel. Mennesker dør fordi vi sloss om resurser. Mennesker som dør fordi vi ikke bryr oss. Vi er små nå. Jeg vil vokse opp.

[AnonymDiskusjon]

Vet hvordan det er, (her er litt av mine erfaringer). Du vokner om morgenen, føler deg ikke utvilt. Du har ikke lyst å stå opp, bare sovne videre. Til et visst punkt så må du bare reise deg opp, gjøre noe. Men du har ikke lyst til eller ser ikke noe poeng i å gjøre noe som helst. Du vet hva du burde gjøre, men etter mange år så er det enklest å bare "gi opp". Du gidder ikke mer, finnes ikke håp.

 

For meg så føles det som om jeg har mistet det som heter følelser. Føles død inni. Og mat smaker lite, matlyst finnes ikke. Ting som var morsomt før er ikke interessant. Å sette på en film frister ikke, og når jeg tvinger på en film så kjeder jeg meg fra første sekund.

 

Det å møte folk er egentlig litt slitsomt. Fordi du har etter mange år trent deg opp til å skjule depressjonen, du smiler for å at andre skal tro at du er glad og ikke fremstå unormal. Det er vanskelig å vise ekte følelser, men et falskt smil er den enkleste sak i verden. Har ikke lysten til å snakke, og hodet føles bare fullt av rot. Nesten som om det er slitsomt å tenke en tanke.

 

Det er en ond sirkel, fordi ordene du mater deg selv gjør deg bare mer depressiv. Du overbeviser deg selv om at du ikke har noe å leve for, og at du er mislykket.

 

Jeg føler meg konstant stresset, og har ofte vanskelig for å puste. Hjertet dunker raskere enn normalt uten grunn.

 

 

 

Når man er på det laveste så er alt meningsløst. Du ser ikke virkeligheten klart, livet er en tåke.

 

Jeg vet ikke om jeg har råd som kan hjelpe, men ihvertfall, gjør noe! For det blir bare verre og verre hvis du ikke gjør noe med depresjonen. Selv prøver jeg å forstå meg selv og depresjonen. Hva hjelper, hva bør gjøres? Når er det motivasjonen øker? I hvilke tilfeller blir ting verre? Etter mange år blir du helt ødelagt av det, ikke la det gå for langt.

 

Jeg tror at det er veldig viktig med rutiner, uansett. Og ikke være for mye alene, komme seg ut. Snakke med folk. Hasj for meg er bare som om du hadde åpnet en kran og la vonde følelser renne ut i kroppen. Frykt, tristhet, meningløshet, forvirrelse osv...

 

Har siden jeg var liten vært redd for døden (så det er vel en bra ting, I guess...).

 

Hvis du ikke har en jobb, så bør du kanskje tenke på å skaffe deg det. Ta kontakt med folk, ta sjanser, ikke begrens livet ditt.

 

Er det et alternativ å snakke med psykolog?

 

Anonym poster: e61b09a9934f265ccb304c7c1428b9dd

[skrivnoefetther]

Jeg har vært der, og jeg vil oppfordre alle med små og store depresjoner til å oppsøke hjelp. Vit at det er lav terskel inn i helsevesenet. Du, skatten din og olja vår betaler for at det skal være en åpen dør der for alle, alltid. Du trenger ikke være "syk nok" for å fortjene en plass. Hvis alt er kjipt hele tiden, kan det tyde på at du har en depresjon. Sjekk ut symptomene på nettet hvis du er i tvil, ta ev. en test.

 

Bestill time hos fastlegen, vær dønn ærlig og fortell ham alt. Det er veldig lettende å tømme seg for en nøytral person (som ønsker å hjelpe deg!), fortelle ting som du kanskje aldri har sagt til noen andre.

 

Hvis du ikke har fastlege der du bor, gå inn på helfo.no og finn en lege med ledige plasser, logg inn med BankID, spillekort eller andre annet og bytt lege. Så ringer du legekontoret og registrerer deg og bestiller time. For meg koster det ca. 130kr hver gang jeg er der. Medisinen jeg tok tror jeg kostet 20-30kr for en mnd. Jeg tror du kan gjøre alt dette selv om du er mindreårig også, og ved mindre ting er veldig akkutt vil ikke noe bli rapportert til foresatte. Hvis du er skoleelev eller student har du også andre tilbud du kan sjekke ut. Er dette for vanskelig? Ta med bankkortet og stikk på legevakta. Etterhvert klarte jeg å fortelle om problemene mine til foreldrene mine og noen nære venner, det var deilig og lettende å slippe mere dobbeltspill.

 

Du og legen din finner ut av veien videre. Du kan både bli henvist til spesialist/behandling (psykolog, psykiater) og få medisin på resept. Begge deler er subsidiert av staten og kommer ikke til å bli veldig dyrt for deg.

 

Så noen generelle tips fra meg og legen min for å hjelpe deg ut av depresjonen:

• Få nok søvn (7-8 timer)
  
• Få sollys hver dag, stikk ut en tur så du ikke blir sittende inne hele tiden.
  
• Tren og få mosjon, det hjelper kroppen og hjernen din. Du trenger ikke bli kjempesunn og du trenger ikke dra på Elixia hvis du ikke liker det. Sleng deg på sykkelen, ta noen pushups og gå en times tur med noe kul musikk på øret en gang eller to i uka, det hjelper
  
• Spis sunn mat, eller litt sunt. Pass på at det ikke blir ferdigmat og junk hver dag. Jeg blir veldig våken og frisk hvis jeg får i meg sunne proteiner og grønnsaker. Jeg tar også multivitaminer og omega3, det er overraskende billig på dagligvarebutikken.
  
• Sosialiser deg med andre mennesker. Hvis du ikke har venner eller kontaktnett må du bare begynne et sted. Engasjer deg i frivillig arbeid eller lignende. Hvis du får pratet litt med folk hver dag føler du deg mindre alene. Ta godt vare på de vennene du har. Hvis du lurer på hvordan det f.eks. gikk med bilen til Birgit så bare ta opp telefonen og slå av en prat. Vis interesse og vis at du bryr deg.
  
• Sett av tid hver uke til "me-time", kvalitetstid. Stikk ut og gjør et eller annet du synes er gøy i et par timer hver uke.
  
• Selv om det er en klisjé; tenk positivt (Det hjelper!). Ikke heng deg opp i negative eller irriterende tanker, det tærer på.
  
• Bruk klær du liker, stikk til frisøren. Trenger ikke være dyrt og det hjelper mye på selvbildet hvis du liker speilbildet.
  
• Engasjer deg i lokalmiljø, politikk, veldedig arbeid, miljøsaken etc. Finn frem idealisten og sett optimisme og positivitet på timeplanen. Det føles godt å bidra!
  
• Fyll kveldene og fritiden med artige interesser. Jeg liker å fotografere, kode websider, lage mat, drive med kunst og musikk, kampsport, lese historie og samfunnsfag, tv-spill (i moderate mengder!) og hobbyelektronikk. Dette er gøy alene og med venner.
  
• Prøv å moderere, kutte ned eller kutte ut alkohol og rus hvis det skaper problemer. Prat med legen om din situasjon.
  
• Religion og humanisme kan være trøst for mange. Et eller annet sted på veien ble jeg buddhist.
  

Bare ta kontakt hvis du vil prate med noen eller dele erfaringer. Du er aldri helt alene! God bedring og lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Det er spesielt èn ting personen over meg sier som er veldig viktig. Tenk positivt! Det er vanskelig og ofte tenker man bare "fuck it, I don't care anyway", men det krever litt innsats av seg selv for å komme inn i et nytt tankesett.

 

Du må innse at det er avgjørende for deg selv hvordan du tenker. Det er nemlig i hjernen det sitter, det er der du er sliten, deprimert, lei osv.

 

Så finn fram gutset, skap litt motivasjon, tving deg selv, og begyn hver morgen med å si noe positivt til deg selv! Dette omhandler også hvilke følelser du trekker fram. Med litt øvning kan du faktisk påvirke humøret ditt på denne måten.

 

Problemet er ikke å gjøre dette, men å "bry" seg nok til å gidde, eller i det hele tatt ville. For når du er deprimert så kan det føles som om du vil deg selv det verste! Som om du ikke vil at det skal bli bedre, og bare gjør det verre fordi du er har gitt opp uansett. Det er vanlig og ganske lett å komme opp i sånn tankesett, så bryt den onde sirkelen så fort du kan.

 

Finner du ikke motivasjonen så finn en annen grunn for å gjøre det. Jeg vet ikke hvordan, men jeg vet at det er fullt mulig å endre tilstanden din med tankekraft. Hjernen er istand til å gjøre så sinnsykt store ting med både sinn og kropp, både positivt og negativt.

 

Anonym poster: e61b09a9934f265ccb304c7c1428b9dd

[Klossmajoren]

Burde ikke dette inlegget gått under deppetråden?