Sliter, konstant trist og lei - pengeproblemer

[AnonymDiskusjon]

Sliter endel for tiden. Er så å si konstant trist å lei meg, og sliter med motivasjonen. Grunnen er at jeg har pengeproblemer. Har mye gjeld jeg ikke klarer å betale grunnet at jeg er arbeidsløs. Er ikke uten jobb fordi jeg ikke gidder eller vil, men fordi jeg rett å slett ikke får jobb. Søker og søker på omtrent alt jeg finner, men får kun negativ respons tilbake. At jeg ikke får jobb ødelegger motivasjonen veldig. Det skal sies at jeg har veldig lite arbeidserfaring, og kun VGS som utdanning foreløpig. Håper på å starte på økonomistudier til høsten.

 

Fikk idag et brev fra Namsfogden og nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er helt fra meg. Er ingen foruten min far som vet at jeg sliter, han har lagt merke til det. Men han vet ikke hvor ille det er. Er ikke noe jeg vil innrømme, føler det blir veldig skuffende. Skjuler problemene mine for alle andre, ønsker ikke "plage" noen. Kunne kanskje spurt min far om hjelp, men det er snakk om en nesten 100 000,- kroner. Og jeg tviler strekt på at han kan/vil hjelpe meg med det. Har rotet det skikkelig til! Det verste er at det bare baller på seg. Jeg vet jeg får utbetalt 13000 på skatten og 12000 i feriepenger nå i sommer en gang. Men det er lenge til og tror jeg stryker med før den tid og ting ikke endrer seg fort!

 

Vet det sikkert kommer til å komme mange svar som: Så skaff deg en jobb da. Gå til NAV osv. Men har gjort det. Søker på alt jeg finner, og har vært til NAV. Men tjente ikke nok i fjor til å få arbeidsledighetstrygd. Så nå sitter jeg fint i det. Hadde jeg bare hatt en jobb så skulle jeg klart å betale tilbake alt sammen på under et år, sånn sett er det ikke så helt sykt mye penger, men når alt man har i lomma er 62kr blir det plutselig noe helt annet.

 

Bor hjemme nå, bodde alene før, men måtte som dere skjønner flytte hjem igjen. Kan også legge til at jeg ikke fikk sparken i den forstand, men måtte gå da jobben kun var midlertidig. Er 20 år og det å måtte får far til å ordne opp for meg synes jeg blir feil. Det tynger meg faktisk at jeg lever hjemme og ikke betaler for noen ting som helst.

 

Litt usikker på hva jeg egentlig vil ha som svar her. Men alt av råd til hva jeg bør gjøre vil bli satt enorm pris på! Må komme meg ut av denne knipa, kjenner jeg synker mer å mer sammen for hver dag som går. Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[Sexpert]

Namsfogden kan ikke gjøre deg noe, har du ikke penger, så har du ikke penger. Si det til ham når han kommer på besøk at han får vente til det blir, og normalt slår han seg til ro med det.

Men hos NAV har du krav på penger til livsopphold, det mener jeg bestemt, så det nå du høre om. Jeg er litt usikker på hvor mye det er du har krav på, men skal være minimumsbeløpet for det som det koster å bo og til mat og klær, og da er det kanskje rundt 8-10.000 kr i måneden, men usikker.

[Budeia]

Bør vel alltid være mulig å få en jobb på Rema eller lignende, om du ikke bor veldig usentralt til? Dersom du ikke har for stor verdighet, kan du ta en vaskejobb, på en skole eller hos en privat familie.

Du kan også annonsere i avisen at du klipper plener og hekker for de som trenger hjelp (mot litt betaling, selvsagt).

Ei jente i England som kom fra tragiske forhold, fant sin nisje ved å sy sammen tøylapper og sette ramme rundt. Tøylappene hadde hun kjøpt på bruktbutikker, og hun sydde dem sammen med symaskin. Dette var så genialt, og elegant gjort, at jeg fortsatt er i sjokk over det.

[Dragavon]

Du må ta kontakt med alle de du skylder penger og forklare situasjonen og få til en avtale med de.

 

Jo lenger du venter jo værre blir det for deg å ordne opp i problemene dine.

 

Det beste du kan gjøre er å få låne penger nok til å betale all gjelden du har, også betale ned på det lånet etter hvert som du kommer deg ovenpå igjen. Men om du finner så mange som kan/vil låne deg penger i den situasjonen er vel tvilsomt. Tror du må snakke med faren din om det.

 

Men aller først snakk med kreditorene dine.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Takk for hjelpsomme svar. Skal ta kontakt med kreditorene så fort som mulig! Er de generelt forståelsesfulle ovenfor folk i min situasjon? Kan det la seg gjøre å utsette betalingene og ordne en nedbetalingsavtale uten at det påløper mer renter osv?

 

Når det kommer til butikkjobber osv har jeg både søkt og vært rundt om på flere plasser å hørt, men uten noe særlig hell. Får vanligvis høre at de ikke søker folk men at jeg kan legge igjen CV og søknad til når det åpner seg en plass. Er begrenset hvor mye jeg kan komme meg rundt. Siden jeg stort sett må ferdes til fots.

 

Det som kanskje plager meg mest er at jeg føler dette går veldig utover det sosiale. Alt koster jo penger, og når jeg ikke har null og niks så blir det vanskelig. Har jo endel venner, men må hele tiden takke nei når det blir snakk om å finne på noe, sånn i form av byturer og lignende. Blir ikke akkurat kjent med nye mennesker heller.

 

Men jeg skal følge de tipsene dere har kommet med så langt. Og fortsette letingen etter en jobb! Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[TEE]

TS her. Takk for hjelpsomme svar. Skal ta kontakt med kreditorene så fort som mulig! Er de generelt forståelsesfulle ovenfor folk i min situasjon? Kan det la seg gjøre å utsette betalingene og ordne en nedbetalingsavtale uten at det påløper mer renter osv?

En kreditors förste prioritet er å få betalt. Om det tar litt lenger tid eller skjer med litt lavere eller ingen fler renter er de gjerne samarbeidsvillige på, i alle fall til å begynne med.

 

Det som kan skape problemer, og som du ikke skriver noe om, er om du har misligholdt slike avtaler tidligere. Jeg sier ikke dette for å väre frekk eller noe slikt, men ofte vil man ha forsökt slike avtaler för namsmannen kobles inn.

 

Det er heller ikke så farlig å väre åpen om problemene sine med venner og familie. Sannsynligvis vil du få höre om at flere av dem ikke har så mye penger som det kan virke som. Som mennesker er vi veldig opptatt av å opprettholde en fasade som skal vise hvor vellykkede vi er, noe som krever mye energi. Se om det går an å finne på noe med venner som ikke koster så mye penger. Nå mot sommeren kan man f.eks. ha grillkvelder. Med prisene hos Rema, Rimi og Kiwi trenger det ikke koste så mye å ha en lang og trivelig fredag/lördag kveld

[Woltox]

Beklager men må bare spørre.

Hvor ble av de 100tusen?

Banker gir vel ikke lån til "brukere" uten fast jobb?

 

Og til butikkjobber; Ca 90% av stillingene går innad firmaet (venner/familie av ansatte) så å komme gjennom nåløyet der er vrient.

 

Siden du får så mange negative tillbakemeldinger på søknader; er det fordi du søker på stillinger som er laaaangt utenfor ditt erfaringsområde?

 

Men prøv så godt du kan og søke på eks; vaskehjelp etc, er kansje ikke den beste jobben, men da får du en intekt til å få livet på gli.

Kansje tillogmed søke på jobber der du kansje må flytte.

 

Uansett lykke til =)

[AnonymDiskusjon]

TS her igjen. Da jeg hadde jobb hadde jeg også kredittkort, bil, jeg leide leilighet. Men når jeg så ble arbeidsløs og det viste seg at det å finne en ny jobb skulle bli så vanskelig gikk det jo nord og ned. Og ja, jeg vet at kredittkort ikke er lurt og alt det der. Men når jeg ikke hadde penger ble det til at jeg måtte bruke det, helt til grensen var nådd. Bilen er solgt ja, men fikk lite igjen for den da den måtte repareres. Hadde ikke råd til å fikse den selv. Hadde jo også lån på denne bilen. Er ikke mye igjen på det lånet. Så er det noen regninger som har ballet på seg. Alt i alt så utgjør det ganske mye. Men er en 3 større beløp som hovedsaklig drar alt sammen opp mot 100 000,-.

 

Når det kommer til jobber jeg søker på, så søker jeg på alt. Både jobber hvor jeg kan være kvalifisert, og jobber hvor jeg ikke har det som skal til når de kommer til erfaring og utdanning.

 

Å flytte er egentlig lite aktuelt. Å bli helt alene frister lite akkurat nå. Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[hean]

Lurer på noe... kredittkort uten fast inntekt?

 

Midlertidig jobb er ikke fast inntekt og da skal du ikke få lån/kredittkort mener jeg.

 

Snakk med bankklagenemda å hør hva de mener?

[BadCat]

Slutt å bruke penger du ikke har, blant annet ved å kvitte seg med kredittkort osv.

 

Endret 19. mai 2013 av BadCat

[martin1d]

Hvor høy er renten på kredittkortet?

[Thor.]

Er en refinansiering mulig i denne situasjonen? Er veldig grønn på dette da jeg ikke har hatt noe gjeld.

[hean]

En refinasiering er mulig men uten jobb er eneste mulighet med kausjonist.

[Sexpert]

Men får jeg spørre om en liten detalj: Hvor i landet holder trådstarter til? Øst, sør, vest, midt eller nord?

[AnonymDiskusjon]

TS igjen. Bruker selvfølgelig ikke kredittkortet lengre. Ei låner jeg heller penger av noen. jeg bruker faktisk ikke penger, for jeg har ingen å bruke. Problemet er jo at jeg heller ikke får inn noen ting. Grunnen til at kredittkortet i det hele tatt ble brukt var for å betale husleien før jeg fikk flyttet ut. Lite lurt, ja jeg vet. Jeg vet at jeg ikke kan takke noen andre enn meg selv. Men så er jeg heller ikke ute etter sympati, men tips til noe som kan løse problemet. Å skaffe jobb er selvfølgelig første prioritet, men det går som sagt veldig tregt.

 

Mulig jeg fikk lån og kredittkort fordi jeg hadde formue? Altså det sto det på en kredittsjekk som ble tatt. Hadde på det tidspunkt 40 000,- i formue. Det gikk med til depositum og bil. Det jeg fikk tilbake av depositum har jeg brukt på å betale ned noe gjeld.

 

Har gått over alt av gjeld jeg har nå, og er ca. 80 000,- akkurat fant jeg ut. Altså ikke så ille som jeg hadde grovregnet meg frem til, men mer enn ille nok. Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[AnonymDiskusjon]

Holder til midt i landet, er det av betydning?

 

- TS Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[Sexpert]

Holder til midt i landet, er det av betydning?

 

- TS Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

 

Jeg spurte om landsdel da jeg tenkte å komme opp med noen jobbforslag til deg, det varierer litt fra landsdel til landsdel, så derfor.

Da er det også lurt av meg å spørre deg om ha som var hovedfagene dine på vgs, altså bestemme hvor talentet ditt ligger.

[Alastor]

Til de som mener det bare er å ta en jobb på Rema - det er faktisk ikke bare bare å få slike jobber heller. Matbutikker ansetter gjerne ressursterke studenter i deltidsjobber, mens det er dyktige varehandlere som får heltidsstillinger med ansvarsområde.

 

Skritt 1 for trådstarter må være å skaffe oversikt, tørre å ringe kreditorene og forklare tingenes tilstand. Så ville jeg oppsøkt NAV og tatt det derifra. Du sier du ikke får penger til arbeidsledighetstrygd - vel uansett så skal de dekke nødvendig livsopphold - sosialstønad. Dette kan være litt tråkig å få til, men ikke gi opp!

 

PS TS: Ikke bruk alle pengene du får i sommer på å gjøre opp . Sørg heller for å få en nedbetalingsavtale for alle kreditorene dine - så bruker du litt og litt av det du får i sommer på å betale ned. Da har du kjøpt deg tid som du kan bruke utover sommer og høst på å få inn mer inntekt.

 

Dette ordner seg!

 

EDIT: Jeg vil også oppfordre deg til å fortelle hvor ille det er til faren din. Ikke fordi han skal hjelpe deg økonomisk - men fordi han er faren din. Han er den støtten du trenger. Og det hjelper alltid sykt å få snakket om ting (feks å lage denne tråden her antar jeg også letter skuldrene litt..du er i gang med å gjøre noe!)

Endret 19. mai 2013 av Alastor

[AnonymDiskusjon]

Jeg holder til midt i landet som sagt. Ved VGS tok jeg de obligatoriske fagene og realfag i form av fysikk (1 og 2), kjemi (1 og 2) og matematikk (R2). På realfagene fikk jeg 2 og 3'ere i standpunkt. Ellers lå jeg stort sett på 4'ere, med unntak av i Historie, Norsk, Engelsk og gym, hvor jeg fikk 5'ere. Husker ikke snittet mitt, men var litt over 4. Av arbeidserfaring har jeg svært lite av. Hadde liksom ikke behovet for jobb før jeg flyttet ut, da jeg fikk det jeg trengte av min far. Var veldig bortskjemt slik sett.

 

Takk for tips om å ikke bruke alt det jeg får i sommer på en gang. Da jeg mest sannsynlig hadde kommet til å gjort akkurat det. Skal ta kontakt med kreditorene og prøve å få ordnet nedbetalingsavtaler. Tid er jo det jeg virkelig trenger mest av akkurat nå. Anonym poster: d84de081ffec8ff9199829f371608ecd

[Akse]

Arbeidsmarkedet er ganske vanskelig nå for tiden, det erfarer jeg selv. Derfor skal jeg ta generell studiekompetanse nå, og muligens videreutdanne meg.

 

De fleste yrker som utlyses nå krever en del utdannelse, og da er nok det veien å gå, med mindre man er en utpreget grunder.