Gå til innhold

Hva ville du velge om du fikk bestemme hva 100 milliarder av oljefondet skulle brukes til?  

40 stemmer

  1. 1. Alt til nye og bedre sykehus, alt til bedre veier, 50 / 50 eller ingen av delene?

    • 100 % til nye og bedre sykehus
    • 100 % til nye og bedre veier
    • 50 % til hver sektor
    • La alt bli i fondet


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9871234

Jeg tror oppriktig talt at du kan pumpe ganske mange milliarder inn i helse, omsorg og velferd uten at man vil se de helt store forskjellene. Det er på mange måter ett bunnløst hull.

 

Norges Bank og SSB har modeller til å estimere virkningene av dette. Det er kanskje slike beregninger som ligger bak hans skepsis beskrevet ovenfor om å bruke for mye av fondet.

 

Mitt poeng er at offentlig forbruk og investering som finansieres med skatter og avgifter trekker inn kjøpekraft og er dermed langt mindre ekspansivt (inflasjonsdrivende) enn offentlig forbruk og investering som finansieres ved å bruke av nasjonalformuen, oljefondet.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Mitt poeng er at offentlig forbruk og investering som finansieres med skatter og avgifter trekker inn kjøpekraft og er dermed langt mindre ekspansivt (inflasjonsdrivende) enn offentlig forbruk og investering som finansieres ved å bruke av nasjonalformuen, oljefondet.

Konklusjonen din er altså at det er positivt for folk at de blir beskattet hard siden de da får mindre og rutte med noe som fører til lavere inflasjon, forutsatt at Regjeringen bruker/investerer pengene i utlandet.

 

Andre vil muligens påpeke at inflasjon stort sett skapes av Staten selv (Norges Bank) og er kun en annen form for beskattning. Dermed koker dine alternativer net til valget mellom to former for beskattning, uansett vil folk få mindre å rutte med.

 

Lenke til kommentar

 

Norges Bank og SSB har modeller til å estimere virkningene av dette. Det er kanskje slike beregninger som ligger bak hans skepsis beskrevet ovenfor om å bruke for mye av fondet.

 

Mitt poeng er at offentlig forbruk og investering som finansieres med skatter og avgifter trekker inn kjøpekraft og er dermed langt mindre ekspansivt (inflasjonsdrivende) enn offentlig forbruk og investering som finansieres ved å bruke av nasjonalformuen, oljefondet.

 

Enig i at det høres fornuftig ut ja.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

 

Konklusjonen din er altså at det er positivt for folk at de blir beskattet hard siden de da får mindre og rutte med noe som fører til lavere inflasjon, forutsatt at Regjeringen bruker/investerer pengene i utlandet.

 

Andre vil muligens påpeke at inflasjon stort sett skapes av Staten selv (Norges Bank) og er kun en annen form for beskattning. Dermed koker dine alternativer net til valget mellom to former for beskattning, uansett vil folk få mindre å rutte med.

 

 

  1. Jeg anser oljefondet som oljeformue transformet til finansformue, fordringer på utlandet. Så lenge de pengene ligger i utlandet fører de ikke til press i norsk økonomi. Når de tas inn får de full multiplikatorvirkning siden de ikke trekker inn innenlandsk kjøpekraft.
  2. Det blir for enkelt å hevde at inflasjonen skapes av sentralbanken. Fagforeninger, husholdninger og statens finanspolitikk er også viktige. Ofte får sentralbanken oppgaven med å dempe inflasjonen andre har skapt. Inflasjonsskatt / seniorage er ikke så viktig i en situasjon med lav prisvekst som i dag.
Lenke til kommentar

 

 

 

  • Jeg anser oljefondet som oljeformue transformet til finansformue, fordringer på utlandet. Så lenge de pengene ligger i utlandet fører de ikke til press i norsk økonomi. Når de tas inn får de full multiplikatorvirkning siden de ikke trekker inn innenlandsk kjøpekraft.
Riktig nok

 

 

 

Det blir for enkelt å hevde at inflasjonen skapes av sentralbanken. Fagforeninger, husholdninger og statens finanspolitikk er også viktige. Ofte får sentralbanken oppgaven med å dempe inflasjonen andre har skapt. Inflasjonsskatt / seniorage er ikke så viktig i en situasjon med lav prisvekst som i dag.

Om den naturlige utviklingen er en reduksjon av prisnivået som følge av teknlogiske forbedringer så er selv en lav prisøkning en relativt høy beskattning.

 

Se for eksempel hva som har skjedd med kostnaden på telefoni-tjenester etter att disse ble privatisert på 80-90 tallet. Vanlige samtaler (voice) går ned i pris 10-15% hvert år nå.

 

 

Om privat konkuranse førerer til en naturlig gjennomsnittelig prisutvikling på -5% årlig (med stabile penger), og Norges bank påtar seg oppgaven med å sørge for at man har en lav prisstigning på +3% ved å øke pengemengen så har man ikke en inflasjonskatt på 3%, men en reell inflasjonsskatt på 8% hvilket ikke lenger ser så "uviktig" ut.

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Om privat konkuranse førerer til en naturlig gjennomsnittelig prisutvikling på -5% årlig (med stabile penger), og Norges bank påtar seg oppgaven med å sørge for at man har en lav prisstigning på +3% ved å øke pengemengen så har man ikke en inflasjonskatt på 3%, men en reell inflasjonsskatt på 8% hvilket ikke lenger ser så "uviktig" ut.

 

 

Så du vil ha deflasjons subsidier?

 

I valget mellom pest (inflasjon) og kolera (deflasjon) foretrekker som regel sentralbanken svak pest.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Jeg tror ikke folk flest ser på det som noen ulempe (eller Kolera) at det blir 10-15% billigere å ringe til andre hvert bidige år, heller tvert imot.

 

Det kalles sektor "deflasjon".

 

Inflasjon (deflasjon), en generell prisstigning (generelt prisfall) må ikke forveksles med endring i relative priser. Som du er inne på er en økning i pengemengden en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for inflasjon.

 

Importert inflasjon. Hva er det? Hva om man ser på verden som helhet, altså en lukket sektor?

Lenke til kommentar

 

 

Det kalles sektor "deflasjon".

 

Inflasjon (deflasjon), en generell prisstigning (generelt prisfall) må ikke forveksles med endring i relative priser.

Jeg har ikke forvekslet noe som helst og hadde gjerne sett at alt ble billigere ettersom teknologisk fremskritt forbedret ting og tang.

 

 

Som du er inne på er en økning i pengemengden en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for inflasjon.

Ja, men nå må man jo også innrømme at det er umulig å måle dette du kaller inflasjon, samt at min og din inflasjon er helt forskjellige.

 

Importert inflasjon. Hva er det? Hva om man ser på verden som helhet, altså en lukket sektor?

Interesant observasjon, da forsvinner hele muligheten til å investere oljefondet i utlandet ("outer space").

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

 

Jeg har ikke forvekslet noe som helst og hadde gjerne sett at alt ble billigere ettersom teknologisk fremskritt forbedret ting og tang.

 

Dersom alt ble billigere ville deflasjon vært et faktum. Da øker verdien av hundrelappen du har i hånden. Det kan føre til en depressiv deflasjonsspiral.

 

Ja, men nå må man jo også innrømme at det er umulig å måle dette du kaller inflasjon, samt at min og din inflasjon er helt forskjellige.

Man får en indikator ved stigninger i konsumprisindeksen. Den er basert på et representativt utvalg av varer og tjenester. Endriner i denne metrikken er nok et godt mål på endringer i det generelle prisnivået.

Interesant observasjon, da forsvinner hele muligheten til å investere oljefondet i utlandet ("outer space").

 

 

Det må du forklare nærmere. Mener du at en sektor ikke kan investere sin formue i en annen sektor?

Lenke til kommentar

 

 

Dersom alt ble billigere ville deflasjon vært et faktum. Da øker verdien av hundrelappen du har i hånden. Det kan føre til en depressiv deflasjonsspiral.

Eller rettere sagt en ekspansiv inversteringssspiral :)

 

 

Man får en indikator ved stigninger i konsumprisindeksen. Den er basert på et representativt utvalg av varer og tjenester. Endriner i denne metrikken er nok et godt mål på endringer i det generelle prisnivået.

Vi vet begge at dette er umulig å måle med noen særlig nøyaktighet. Faktisk vet man ikke engang hva man prøver å måle.

 

 

Det må du forklare nærmere. Mener du at en sektor ikke kan investere sin formue i en annen sektor?

Nei, jeg påpeker at det fører til noen interessante effekter at muligheten for å investere i utlandet (outer space) ville føre til noen morsomme konsekvenser for oljefondet. ;)

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

  Eller rettere sagt en ekspansiv inversteringssspiral :)

 

Alt jeg har lest om dette hevder det motsatte, nemlig at en depressiv deflasjon blir resultatet. Eksempler:

 

Nobel pris vinner Paul Krugmans to bøker: http://www.krugmanonline.com/books.php

 

The Return of Depression Economics and the Crisis of 2008

 

End This Depression Now!

 

Du finner også noen interessante artikler på hans blog: http://krugman.blogs.nytimes.com/

 

For eksempel denne: Inflation Nostalgia

 

 

Nei, jeg påpeker at det fører til noen interessante effekter at muligheten for å investere i utlandet (outer space) ville føre til noen morsomme konsekvenser for oljefondet. ;)

 

 

Tenker du på en norsk romstasjon?

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

100% til nye veier. Jo mer bedritne sykehusene er, jo mer går det an å leve i håpet om at alt privatiseres.

privatisering av sykehus vil det sei at det norske folk må betale for å gå på sykehus? eller vil det forsatt være gratis, men selve sykehuset vil bli styrt av private aktører og mindre sykehus køer!?

Lenke til kommentar

privatisering av sykehus vil det sei at det norske folk må betale for å gå på sykehus? eller vil det forsatt være gratis, men selve sykehuset vil bli styrt av private aktører og mindre sykehus køer!?

 

Privatisering i Norge betyr: staten tar regningen, ett fett hvem som behandler. Og ingen partier går mot "universelle helsetjenester".

 

Det gjelder forsåvidt all "privatisering" i Norge. Den er falsk, da det ikke er snakk om reell privatisering.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Privatisering i Norge betyr: staten tar regningen, ett fett hvem som behandler.

Bare en liten presisering: Private kan ikke sende hvilken som helst regning til staten. Prisen følger statens satser uansett hvem som utfører behandlingen. Har behandlingen egenandel så er også den lik.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

privatisering av sykehus vil det sei at det norske folk må betale for å gå på sykehus? eller vil det forsatt være gratis, men selve sykehuset vil bli styrt av private aktører og mindre sykehus køer!?

 

Det er litt sent å live opp denne tråden nå. Jeg er på vei ut av dette forumet, mens flere liberalister og kvasi økonomer sikkert er på vei inn. Kos dere med å gi rep punkter til dem.

Endret av Slettet+9871234
Lenke til kommentar

Ja, samme kostnader for staten/skattebetalerne, samme behandling for pasientene, bare kortere køer, raskere frisk, mindre risiko for komplikasjoner, kortere sykemeldinger, mindre sykelønnsutbetalinger og mindere syketap for næringslivet.

 

(Med de forbeholdene nevnt tidligere)

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...