Norsk ungdom er blitt for kravstor

[1245112654122755325882462]

Blodbanken er vel ikke tom for blod?

 

Det har hendt og hender fra tid til annen

[BuffyAnneSummers]

Blod blir dårlig etterhvert. De trenger nytt hele tiden, og man vet aldri når det kan skje en eller anne katastrofe hvor de trenger ekstra mye blod.

[тurbonєℓℓo]

- Norsk ungdom er blitt for kravstor. En butikkjobb er for mange ikke godt nok lenger

 

http://www.dagbladet...borch/27147655/

 

 

Skal ærlig innrømme at jeg er en av disse som ikke finner en butikkjobb relevant eller spesielt artig (fordommer...)

Jeg er for tiden jobbsøkende siden jeg flytter til Oslo og har da pekt meg inn på de feltene jeg vil jobbe i. Hotell og helse og omsorg. Får jeg ingen slike jobber er siste utvei en butikkjobb, om jeg får en, da. Jeg jobber for tiden innenfor helsesektoren, noe jeg har tenkt å utdanne meg videre i, og tenker da at det er greit med en relevant jobb.

 

Hva kan gjøres for å hindre at ungdommer blir "uføre" og få de i arbeid?

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Senterpartiet er i alle fall ikke løsningen.

Om man reduserer eller fjerner skatt på arbeid, så vil dette gi et større intensiv til å jobbe. Man kan også gi litt ekstra skattelette til de lavtlønnede jobbene slik at de sitter igjen med mer penger, og det blir mer lønnsomt å jobbe i mindre betalte jobber, etc.

 

Hvis man for eksempel jobber i en atføringsbedrift gjennom NAV, så vil man få svært dårlig betalt i forhold til om man overføres til varlig uføretrygd. Uføretrygdede får altså bedre betalt enn de som jobber gjenom NAV på atføringsbedrifter. Da sier det seg selv at det er lite fristende for folk som allerede er trygdet å forsøke seg i jobb heller. Noen kan jo sikkert jobbe litt, selv om de ikke kan jobbe full tid.. Men burde tilpasse og tilrettelagt mye mer i stedet for å lage et A4 system for gjenomsnittsmennesket...

 

Det er dessuten slik at det straffer seg for en som går på trygd å jobbe litt.

Man risikrer å miste rettigheten sin... Man taper da alt. Og om det skulle skje noe, så står man på bar bakke igjen.

 

Det jeg mener er at det burde gå an for en som er uføretrygdet å jobbe litt og ha trygd samtidig. Og at man sørger for å gjøre jobbene mer atraktive ved å fjerne skatt på arbeid (...) ... Skatt på arbeid er ikke noe annet enn å straffe arbeid, og gjøre det ulønnsomt. (...)

[jonlem]

Men nå er det slik at alle folk har muligheten, siden man kan få seg en deltidsjobb i en butikk. Logikken din feiler når du sier det er ødeleggende, fordi det er ikke slik at deltisjobb på RIMI er verre enn å bare sitt hjemme.

Og her ramla jeg helt av lasset .. det er jo du som sier butikkjobb er ødeleggende, ikke jeg. Det er jo det som er poenget mitt her, at butikkjobb godt kan være et veldig godt alternativ om man ikke får seg drømmejobben med en gang. Du sier derimot at en butikkjobb vil ødelegge mulighetene for deg seinere, og får det til å virke som at du mener "alt" er bedre enn det.

Så er det sånn, og dette er du nødt til å få banka på plass i den mildt sagt litt trangsynte skallen din, at mennesker er forskjellige og verden består av flere nyanser enn de du har vent deg til. Alle kan ikke hoppe på veldedig arbeid og bo hjemme hos foreldrene sine om de ikke får seg relevant jobb etter endt utdanning, eller enda verre, reise rundt i verden og tulle og fjase. For mange er det ikke et alternativ å snylte på familien sin, eller å være arbeidsledig. Da er det bedre å ta seg en mindre attraktiv jobb og sørge for å gjøre det godt der inntil en bedre mulighet dukker opp.

 

Den arbeidsgiveren som seinere avviser en søker fordi denne har vært så dum å ta seg annet arbeid mens den venta på noe mer relevant for utdannelsen sin, ville ikke jeg jobba for i alle fall.

 

Det er ikke tøv at det er ødeleggende å ta seg en butikkjobb etter studiene. Det er virkeligheten. Jeg har sett mange som har fått seg jobb i en butikk .Det fører bare til at de blir stuck og klarer ikke å komme seg videre. For hvert år i butikken hvor mer verdiløs blir graden din.

Men kjære vene, da er det jo ikke butikkjobben som ødelegger for dem, det er dem selv. Nå snakker vi om de som tar seg en "ventejobb", ikke sant, før de søker på en mer relevant stilling når denne dukker opp. Da mener du at butikkjobben gjør at det blir vanskeligere å få denne stillinga, slik jeg forstår deg.

Men om det kun handler om at de du har sett har begynt i butikk etter utdanning, enten har trivdes så godt der at de fortsatte, eller sliter med å komme seg "videre", så er det jo noe helt annet som ligger bak. Da er det ikke slik at butikkjobben på CVen har gjort det vanskeligere for dem å få annen jobb, men helt andre ting.

 

Og så kommer det igjen, graden din blir verdiløs av å jobbe i butikk. Javel, hvorfor?? Hva i all steike er det som er galt med jobb på Rimi?

Greit nok at man kanskje ikke får utvikla seg videre innen sitt fagfelt, oppdatert seg og styra like mye som om man hadde relevant jobb, men utdannelsen din ødelegges ikke av et par år i en ventejobb. Den eneste forskjellen man da stiller med i en jobbsøkersituasjon, i forhold til en med relevant arbeidserfaring, er at "motstanderen" faktisk har relevant arbeidserfaring mens du da "bare" har arbeidserfaring - noe som er veldig langt fra verdiløst og også i mange tilfeller kanskje mer verdifullt enn feks ett år som frivillig arbeider i en eller annen organisasjon (idealisme er ikke nødvendigvis kombinerbart med alle mulige yrker).

 

Jeg har aldri sagt at å være hjemme å gjøre ingenting er et bedre alternativ. Er man arbeidsledig så bør man bruke den tiden på noe. Det ser bedre ut på CV-en å ha internships og veldedighetsarbeid enn butikkjobb.

Ja, det kan så godt hende, men så prøver jeg altså å få frem her at "internships" (veldig vanlig i Norge det eller?) eller gratisarbeid ikke alltid er et reelt alternativ for alle. For disse er det helt trygt å ta seg en annen, betalt jobb, og det er ingen grunn til at disse trenger å frykte at de ikke vil få seg "drømmejobben" når denne evt dukker opp kun fordi de valgte en butikkjobb i mellomtiden.

Du skjønner det er det du i praksis sier. At om man ikke får relevant jobb med en gang, må man i alle fall ikke ta annet arbeid for det er svært ødeleggende. For veldig mange mennesker i dette landet betyr det å fjerne disse alternativene i praksis lediggang, arbeidsledighet, noe som ihvertfall ikke ser bra ut på CVen.

 

All arbeidserfaring er bedre enn ingen arbeidserfaring.

 

Lykke til med det. Arbeidsgivere vil heller ansette folk som er akkuratt ferdig med studiene enn en som har jobbet på RIMI i 3 år. Man glemmer og RIMI gir deg ikke noe relavant arbeidserfaring.

Fjasemikkel. Har du egentlig noensinne jobba du? Arbeidserfaring er arbeidserfaring. Tre år på Rimi gjør deg på ingen måte til noen dårligere arbeidstaker, heller tvert imot, det kan være både krevende og hardt arbeid på mange butikker. Igjen, urelevant arbeidserfaring er alltid bedre enn ingen arbeidserfaring.

[jonlem]

Det er dessuten slik at det straffer seg for en som går på trygd å jobbe litt.

Dette, i tillegg til det i alle fall jeg oppfatter som et generelt holdningsproblem blant nordmenn, kanskje ungdom spesielt. Vi lar heller "alle andre" eller staten ordne ting for oss, enn å stå på sjøl.

[Camlon]

Og her ramla jeg helt av lasset .. det er jo du som sier butikkjobb er ødeleggende, ikke jeg. Det er jo det som er poenget mitt her, at butikkjobb godt kan være et veldig godt alternativ om man ikke får seg drømmejobben med en gang. Du sier derimot at en butikkjobb vil ødelegge mulighetene for deg seinere, og får det til å virke som at du mener "alt" er bedre enn det.

Du har opplagt problemer med logikken. Se på disse tallene

-2

-3

-3 er mindre enn -2. Men -2 er forsatt negativt. Ergo, en butikkjobb er bedre enn å sitte hjemme, men ødelegger forsatt for dine karrieremuligheter,

 

 

Så er det sånn, og dette er du nødt til å få banka på plass i den mildt sagt litt trangsynte skallen din, at mennesker er forskjellige og verden består av flere nyanser enn de du har vent deg til.

Og her kom drittkastingen.

 

Alle kan ikke hoppe på veldedig arbeid og bo hjemme hos foreldrene sine om de ikke får seg relevant jobb etter endt utdanning, eller enda verre, reise rundt i verden og tulle og fjase. For mange er det ikke et alternativ å snylte på familien sin, eller å være arbeidsledig. Da er det bedre å ta seg en mindre attraktiv jobb og sørge for å gjøre det godt der inntil en bedre mulighet dukker opp.

Du glemte å begrunne argumentet ditt. Uten en begrunnelse så er det bare en påstand.

 

Den arbeidsgiveren som seinere avviser en søker fordi denne har vært så dum å ta seg annet arbeid mens den venta på noe mer relevant for utdannelsen sin, ville ikke jeg jobba for i alle fall.

Utrolig idiotisk å tenke slik. Her sitter drømmejobben foran deg, men fordi han vurderer kandidater på en måte du ikke liker, så vil du avlo jobben. Jeg trodde du brydde deg om at folk jobbet og ikke navet.

 

 

 

Men kjære vene, da er det jo ikke butikkjobben som ødelegger for dem, det er dem selv. Nå snakker vi om de som tar seg en "ventejobb", ikke sant, før de søker på en mer relevant stilling når denne dukker opp. Da mener du at butikkjobben gjør at det blir vanskeligere å få denne stillinga, slik jeg forstår deg.

 

 

Og hva gjør du om du aldri får jobben. For hvert år i butikken hvor vanskeligere blir det å få seg drømmejobben. Driver med veldedighet eller internship i et år så er ikke det tilfellet.

 

Klarer du forsatt ikke å få deg jobb, så er det på tide å studere noe annet.

 

Og så kommer det igjen, graden din blir verdiløs av å jobbe i butikk. Javel, hvorfor?? Hva i all steike er det som er galt med jobb på Rimi?

Greit nok at man kanskje ikke får utvikla seg videre innen sitt fagfelt, oppdatert seg og styra like mye som om man hadde relevant jobb, men utdannelsen din ødelegges ikke av et par år i en ventejobb.

Jo, den gjør det. Jeg vet at du ikke liker det og ønsker at verden var annerledes, men den er ikke det. Når du jobber på RIMI så begynner du å glemme hva du har lært. Det gjør deg mindre attraktiv enn de som har akkuratt fullført graden sin.

 

 

 

All arbeidserfaring er bedre enn ingen arbeidserfaring.

Men nå har jeg aldri foreslått at man skal sitte hjemme. Hvis man har råd til å sitte hjemme, hvorfor har man da ikke råd til å kunne drive gratisarbeid?

[тurbonєℓℓo]

Dette, i tillegg til det i alle fall jeg oppfatter som et generelt holdningsproblem blant nordmenn, kanskje ungdom spesielt. Vi lar heller "alle andre" eller staten ordne ting for oss, enn å stå på sjøl.

Holdningene kommer som et resultat av regjeringens politikk...

[jonlem]

Du har opplagt problemer med logikken. Se på disse tallene

-2

-3

-3 er mindre enn -2. Men -2 er forsatt negativt. Ergo, en butikkjobb er bedre enn å sitte hjemme, men ødelegger forsatt for dine karrieremuligheter,

Nå, vi ser nok litt forskjellig på dette. Men la meg bruke din måte å forklare dette på da;

Relevant arbeidserfaring = +10

Ikke relevant arbeidserfaring = +6

Ingen arbeidserfaring = -8

 

Se, ikke-relevant arbeidserfaring er fortsatt positivt, selv om det ikke er like positivt som relevant arbeidserfaring.

 

Du glemte å begrunne argumentet ditt. Uten en begrunnelse så er det bare en påstand.

Hva var det egentlig å begrunne der? At ikke alle har muligheten til å ta et år "fri" fra lønnet arbeid, snylte på foreldrene sine og drive frivillig arbeid?

 

Når det først er "sånn" det skal være, så har du ennå ikke fortalt meg akkurat hva i en butikkjobb det er som gjør denne så forferdelig at den ødelegger for videre karrieremuligheter i større grad enn alternativene dine (gratisarbeid, jordomseiling). Med mindre du får til å jobbe gratis for et relevant firma (lite aktuelt for de fleste), så har du fortsatt ikke relevant arbeidserfaring i større grad enn om du jobba på en butikk.

 

Utrolig idiotisk å tenke slik. Her sitter drømmejobben foran deg, men fordi han vurderer kandidater på en måte du ikke liker, så vil du avlo jobben. Jeg trodde du brydde deg om at folk jobbet og ikke navet.

Det er ikke drømmejobben, om det innebærer å jobbe for en leder jeg ikke kan samarbeide med. En som ser så overfladisk på folk som det du ser ut til å gjøre, ville jeg ikke kunnet gå særlig godt overens med.

Men det er vel her det viser seg at folk (heldigvis) er veldig forskjellige. For noen er kanskje tittelen og lønna viktigst, for andre er det viktigste å trives. Trivsel og livskvalitet kommer lettere om man har en sjef man samarbeider godt med, og jeg velger lett bort en godt betalt jobb til fordel for en jeg trives bedre i selv om lønna er dårligere.

 

EDIT; når jeg tenker meg om, har jeg faktisk gjort nettopp det.

 

Og hva gjør du om du aldri får jobben. For hvert år i butikken hvor vanskeligere blir det å få seg drømmejobben. Driver med veldedighet eller internship i et år så er ikke det tilfellet.

Ja, du snakker mye om dette internshipet ditt, men hvor vanlig eller relevant er det egentlig for brorparten av norske arbeidstakere? Har du tenkt over det? Jeg ser absolutt poenget ditt med at man "mister" noe av utdannelsen sin om man jobber for lenge i en butikk, men akkurat det samme bør jo gjelde om du jobber med noe helt annet, enten du vasker aperomper i Afrika eller flipper burgere på mækkern, eller seiler jorda rundt i pappas yacht. Jeg greier virkelig ikke å se hva som gjør butikkjobben så mye verre.

 

Når du jobber på RIMI så begynner du å glemme hva du har lært. Det gjør deg mindre attraktiv enn de som har akkuratt fullført graden sin.

Jeg benekter på ingen måte dette. Men jeg stusser over hvorfor det er så veldig stor forskjell på dette og alle andre ikke relevante aktiviteter du foreslår å drive med.

 

Men nå har jeg aldri foreslått at man skal sitte hjemme. Hvis man har råd til å sitte hjemme, hvorfor har man da ikke råd til å kunne drive gratisarbeid?

Nei, nå må du gi deg. Du sier jo i praksis at det er bedre å feks bo hjemme hos foreldrene dine og gjøre ingenting enn å ta en butikkjobb. Fordi denne er så fordømt ødeleggende for karrieren. Du fremstiller det som butikkjobb er absolutt siste sort, siste utvei. Andre alternativer er gratisarbeid og reising, alternativer som ikke alle har en reell mulighet til å velge. Da gjenstår bare arbeidsledighet, da.

 

Holdningene kommer som et resultat av regjeringens politikk...

Er ikke regjeringens politikk et resultat av våre valg da? Det er jo vi, velgerne, som har valgt hvem som skal styre ..

Endret 14. mai 2013 av jonlem

[Camlon]

Nå, vi ser nok litt forskjellig på dette. Men la meg bruke din måte å forklare dette på da;

Relevant arbeidserfaring = +10

Ikke relevant arbeidserfaring = +6

Ingen arbeidserfaring = -8

 

Se, ikke-relevant arbeidserfaring er fortsatt positivt, selv om det ikke er like positivt som relevant arbeidserfaring.

Men det er ikke realiteten. Med ikke-relevant arbeidserfaring fra en butikk vil du være mindre kvalifisert enn en som akkuratt ble ferdig med studiet. Venligst forklar hvorfor man skal ansette en som har jobbet 3 år i butikk istedenfor enn som har akkuratt fullført graden sin.

 

Han som har jobbet 3 år i butikk vil trolig ha glemt mye.

 

 

Hva var det egentlig å begrunne der? At ikke alle har muligheten til å ta et år "fri" fra lønnet arbeid, snylte på foreldrene sine og drive frivillig arbeid?

 

Når det først er "sånn" det skal være, så har du ennå ikke fortalt meg akkurat hva i en butikkjobb det er som gjør denne så forferdelig at den ødelegger for videre karrieremuligheter i større grad enn alternativene dine (gratisarbeid, jordomseiling). Med mindre du får til å jobbe gratis for et relevant firma (lite aktuelt for de fleste), så har du fortsatt ikke relevant arbeidserfaring i større grad enn om du jobba på en butikk.

Ja, den påstanden må du begrunne. Hvorfor kan man ikke jobbe deltid og drive med veldedighetsarbeid/internship? Hvorfor må man jobbe fulltid?

 

Driver du med gratisarbeid, så kan det gi deg nyttig arbeidserfaring som kan være relevant for ditt drømmeyrke. Butikkarbeid har ikke den samme relevansen. Reise rundt om i verden gir deg internasjonal erfaring. En annen fordel er hva slags signal det gir. Det ene viser tydlig at du ikke klarte å få deg en relevant jobb og bare tok en jobb på RIMI. Det andre alternativet viser at du gjorde noe du hadde lyst på i mellomtiden før du skaffet deg en jobb.

 

Det er ikke drømmejobben, om det innebærer å jobbe for en leder jeg ikke kan samarbeide med. En som ser så overfladisk på folk som det du ser ut til å gjøre, ville jeg ikke kunnet gå særlig godt overens med.

Men det er vel her det viser seg at folk (heldigvis) er veldig forskjellige. For noen er kanskje tittelen og lønna viktigst, for andre er det viktigste å trives. Trivsel og livskvalitet kommer lettere om man har en sjef man samarbeider godt med.

Du kan ikke trives fordi dere har ulike verdier? Jeg har hatt ulike verdier med mine sjefer. F.eks. jeg synes ikke det var spesielt rettferdig eller lønnsomt at han tjente 1.5M kroner i året, mens hans 100 arbeidere tjente 25K i året. Det betyr ikke at jeg ikke kan like jobben. Langt viktigere for meg er om jobben er interesant.

 

Å nekte å gjøre en jobb fordi du ikke liker hvordan han ansetter folk er idiotisk.

 

 

Ja, du snakker mye om dette internshipet ditt, men hvor vanlig eller relevant er det egentlig for brorparten av norske arbeidstakere? Har du tenkt over det? Jeg ser absolutt poenget ditt med at man "mister" noe av utdannelsen sin om man jobber for lenge i en butikk, men akkurat det samme bør jo gjelde om du jobber med noe helt annet, enten du vasker aperomper i Afrika eller flipper burgere på mækkern. Jeg greier virkelig ikke å se hva som gjør butikkjobben så mye verre.

Det er mulig å få seg et relevant internship, vet du?

 

 

Nei, nå må du gi deg. Du sier jo i praksis at det er bedre å feks bo hjemme hos foreldrene dine og gjøre ingenting enn å ta en butikkjobb. Fordi denne er så fordømt ødeleggende for karrieren. Du fremstiller det som butikkjobb er absolutt siste sort, siste utvei. Andre alternativer er gratisarbeid og reising, alternativer som ikke alle har en reell mulighet til å velge. Da gjenstår bare arbeidsledighet, da.

Jeg skrev i den posten at det var mer ødellegende å bare sitte hjemme. Men du har enda ikke svart på hvorfor man ikke har råd til å gjøre gratisarbeid, om man har råd til å sitte hjemme.

Endret 14. mai 2013 av Camlon

[тurbonєℓℓo]

Er ikke regjeringens politikk et resultat av våre valg da? Det er jo vi, velgerne, som har valgt hvem som skal styre ..

Nei. Vi har ikke valgt dem. Du har ikke stemmerett før du er 18 år. Før den tiden så har man tilpasset seg, og har allerede dannet seg grunnleggende holdnigner. Så er det heller ikke nødvendigvis slik at "vi har valgt dem" ... Over halvparten stemte på borgerlig sist gang, men vi fikk en rødgrønn regjering... Endret 14. mai 2013 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Jonlem: Vi gjør også det vi er best tjent med. Du vil jo ikke bytte et godt betalt yrke, til et dårligere betalt yrke, bare fordi noen mener at du har gal "holdning"... Det holder rett og slett ikke...

[jonlem]

Men det er ikke realiteten. Med ikke-relevant arbeidserfaring fra en butikk vil du være mindre kvalifisert enn en som akkuratt ble ferdig med studiet. Venligst forklar hvorfor man skal ansette en som har jobbet 3 år i butikk istedenfor enn som har akkuratt fullført graden sin.

 

Han som har jobbet 3 år i butikk vil trolig ha glemt mye.

Men i alle, jeg har da aldri så mye som vært i nærheten av å påstå at en med tre års ikkerelevant arbeidserfaring nødvendigvis er mer attraktiv enn en som kommer rett fra skolen?

Allikevel - hvorfor ikke? Jeg mener, å ansette et menneske handler om så mye mer enn å bare lese CVen helt mekanisk og matematisk. Du prøver å sette regler her som er helt uanvendelige. Når du skal ansette et menneske i nesten enhver jobb der samhandling med andre mennesker blir aktuelt, kan du ikke se deg blind på tall og bokstaver, du må se mennesket. Å lage slike kategoriske regler for hvordan du mener det bør og skal være vil bare ødelegge for deg selv, det begrenser deg og det tar ikke høyde for at folk er forskjellige og har forskjellige kvaliteter.

 

Ja, den påstanden må du begrunne. Hvorfor kan man ikke jobbe deltid og drive med veldedighetsarbeid/internship? Hvorfor må man jobbe fulltid?

Jeg har jo ikke sagt man må jobbe fulltid?

Problemet mitt her er at du mener butikkarbeid er så skadelig for deg at det må styres unna nesten for enhver pris. Det meste annet er bedre, som feks frivillig arbeid. Vel, så innrømmer du at man gjerne vil måtte tjene penger for å overleve, alle kan ikke leve på foreldrene sine feks, og dermed kan man ta en deltidsjobb - det kan være en helt ypperlig løsning. Jeg er helt enig, og ser overhodet ingen problemer med det, bortsett fra at du her motsier deg selv litt, for den deltidsjobben vil mest sannsynlig være en ikke-relevant jobb man jo ikke kan ta for det er så ødeleggende for videre karriere ..

 

Eller det er kanskje ikke like ødeleggende om man kombinerer det med noe som er mer høyverdig i dine øyne?

 

Driver du med gratisarbeid, så kan det gi deg nyttig arbeidserfaring som kan være relevant for ditt drømmeyrke. Butikkarbeid har ikke den samme relevansen. Reise rundt om i verden gir deg internasjonal erfaring. En annen fordel er hva slags signal det gir. Det ene viser tydlig at du ikke klarte å få deg en relevant jobb og bare tok en jobb på RIMI. Det andre alternativet viser at du gjorde noe du hadde lyst på i mellomtiden før du skaffet deg en jobb.

Og her skinner det gjennom en mildt sagt litt ufyselig holdning til butikkarbeid. Jeg foreslår at du prøver deg som skiftansvarlig i en dagligvarebutikk med litt over gjennomsnittlig kunde- og varetrykk feks i Desember. Jeg kan love deg at det vil gi deg både verdifull og i mange tilfeller høyst relevant arbeidserfaring.

Du skjønner, butikkarbeid er litt mer enn å bare bippe strekkoder. Jeg mistenker sterkt at du har et litt forskrudd syn på dette. Den beste kuren er å prøve det sjøl.

 

Men for all del, jeg skjønner jo at om du har et slikt syn på butikkarbeid så er det jo ikke vanskelig å få det til å virke ødeleggende for deg - om du tror det ikke gir deg noe som helst å ha en sånn jobb. Men her tror jeg du er nødt til å vurdere muligheten for at du tar skikkelig feil.

 

Du kan ikke trives fordi dere har ulike verdier? Jeg har hatt ulike verdier med mine sjefer. F.eks. jeg synes ikke det var spesielt rettferdig eller lønnsomt at han tjente 1.5M kroner i året, mens hans 100 arbeidere tjente 25K i året. Det betyr ikke at jeg ikke kan like jobben. Langt viktigere for meg er om jobben er interesant.

 

Å nekte å gjøre en jobb fordi du ikke liker hvordan han ansetter folk er idiotisk.

Ok, denne kom nok litt skjevt ut. Poenget er at jeg ikke ser noe poeng i å fortsette i en jobb jeg ikke trives i - og trivsel er blant annet avhengig av stilen til sjefen. Jeg driter ærlig talt i pengene, trivsel er viktigere for meg. Om andre gjør andre valg, så er det helt i orden for meg. Om du synes det er idiotisk at jeg kjører med litt andre verdier enn deg, så er det du som har et problem, ikke jeg. Jeg trives godt med det

 

Det er mulig å få seg et relevant internship, vet du?

Hvor aktuelt eller relevant er egentlig dette for gjennomsnittet av norske nyutdannede? I Norge?

Helt sikkert mulig, for noen, og det er ingenting galt i det, men å fremstille det som et reelt alternativ bedre enn en butikkjobb for "alle" tyder på en litt dårlig kontakt med virkeligheten.

 

du har enda ikke svart på hvorfor man ikke har råd til å gjøre gratisarbeid, om man har råd til å sitte hjemme.

Jeg ser virkelig ikke hvorfor jeg skal svare for noe sånt?

 

Jonlem: Vi gjør også det vi er best tjent med. Du vil jo ikke bytte et godt betalt yrke, til et dårligere betalt yrke, bare fordi noen mener at du har gal "holdning"... Det holder rett og slett ikke...

Nei, som sagt, den der kom litt skjevt ut. Jeg snakker om trivsel i jobben, og det er nok litt overilt å si at sjefens holdning til butikkarbeid er alfa og omega, men tanken var altså at en sjef med såpass dårlige holdninger som feks Camlon her ser ut til å besitte vil jeg ikke ha særlig stor respekt for, og følgelig samarbeide dårlig med. Det vil gå ut over trivselen totalt sett.

Og jo, jeg bytta en svært godt betalt jobb mot en med betydelig lavere lønn (>150 000), fordi jeg ikke trivdes veldig godt i den første. Det handlet både om lederstil og arbeidstidsbestemmelser.

Endret 14. mai 2013 av jonlem

[Kakofoni]

Gild ungdom. Slumsete politikere.

«Sandra Borch vet godt at naving er et verdiladet uttrykk. Men hva hvis naving er en myte? Hva har hun gjort seg skyldig i da?»

 

--

 

Her har vi noen som faktisk har tenkt litt bedre gjennom saken. Bortsett fra at sitatet i starten er feilsitert, men det har ingenting å si for poenget.

Endret 15. mai 2013 av Kakofoni

[herzeleid]

Jeg husker jeg syntes sitatet fra sokrates om datidens "fæle ungdom" var litt artig da jeg hørte om det for første gang for veldig, veldig lenge siden. Det er ikke fullt så artig gang nummer 1000.

[Fjellpils]

"The children now love luxury. They have bad manners, contempt for

authority, they show disrespect to their elders.... They no longer

rise when elders enter the room. They contradict their parents,

chatter before company, gobble up dainties at the table, cross their

legs, and are tyrants over their teachers."

 

Socrates

[PinneVed]

Har vært kjempefornøyd med at jeg tok en butikkjobb forrige sommer. Fikk jobben da jeg kunne jobbe stabilt og lenge, samt hadde noen små referanser. Nå har jeg arbeidserfaring fra hele verdikjeden når det gjelder mat, massiv truckerfaring og gode referanser fra store kjente norske bedrifter. Pluss en del penger da lønnen etterhvert ble veldig god.

 

Oppå dette har jeg nå vært på en del forskjellige arbeidsplasser. Det å ha opplevd forskjellige jobbkulturer, sjefer og kollegaer tror jeg vil hjelpe massivt med å få seg en kanonjobb etter studier.

 

Godt og ærlig arbeid blir aldri mindre verdt, spesielt hvis de fleste på min alder har en holdning om at de går på skole gjennom staten, studerer gjennom staten og får penger av foreldre til ferie/fritid når de føler for det. Da kommer jeg rett inn og kaprer drømmejobben før de skjønner hva som har skjedd.

 

Myter som ble busted for min del:

- Du trenger ikke kontaktnettverk for å få en grei jobb, initiativ og gode søknader hjalp meg

- Du må ikke ta utdannelse for å få en godt betalt jobb. Gjør du en god jobb og kommer deg til viktigere stillinger så følger lønna etter.

[Anvilycus]

Norske ungdommer er ikke kravstore. Det er bare ikke nok jobber fordi vi har altfor mange utenlandske arbeidere.

[Notelitten]

[V?rbris]

Ungdom har ALLTID vært for kravstore.

 

Men det er ikke vi voksne, med store biler, hytter, båter, camingvogner, hytter og xx antal turer til utlandet på ferie hvert år.

 

Det Sandra Borch egentlig sier er:

 

Skomaker bli ved din lest....

 

Skulle kunne ønsket at politikere var tydeligere i sitt språk.

[norskgoy]

Om noe er det vel heller samfunnet som krever for mye? Man må jo snart studere 3 år for å koke poteter. Det legges i dag nesten mer vekt på en teoretisk utdannelse enn faktiske evner. Ingenting galt med utdanning, for all del, men det har tatt litt av. Det finnes mange jobber jeg er 100% sikker på at jeg kunne klart svært godt etter en måned eller to i opplæring selv om jeg ikke har noen formell utdannelse innen feltet, som i dag krever bachelor. Jeg forstår at arbeidsgivere synes det er lettvint å forholde seg til papirer, men jeg tror også det bidrar til at mange kloke hoder rundt om ikke blir utnytta godt nok.

 

Du har forsåvidt rett i din påstand. Idag er det stempelet i papiret som avgjør din lønn/annsettelse i aller høyeste grad. Her er det offentlige i langt høyere grad mer "stempelrettet" enn det private, selv om de også kommer med.

 

Det er forsåvidt ikke noe "nytt" i påpekningen. Ett eksempel fra Ottar Brox fra 2011.

 

 

De kan aldri få for mye blod, på samme måte som veldedige organisasjoner ikke kan få for mye penger.

Blodbanken er vel ikke tom for blod?

 

De er ikke tomme. Men i visse perioder av året bør det helst ikke skje større ulykker f.eks. Rent beredskapsmessig er blodberedskapen på et lavt nivå, og for å bøte på det trenger en flere blodgivere. For det første vil da selvsagt det faktiske antall liter blod være større, men også vil den potensielle kilden til blod ved en større ulykke være større. En skaper altså en langt høyere robusthet i leveransene av blod. En kan i en viss grad ved korte behov korte ned på bruken av blod til kronikere. Men det er en høyst kort tid en kan bruke den taktikken.

Endret 27. mai 2013 av norskgoy