Gå til innhold

Norsk ungdom er blitt for kravstor


Anbefalte innlegg

Kanskje mulig det, jeg tror jeg hadde bidratt mer enn i dag, dersom uføre i mitt eget land fikk pengene. Og ikke hvem som helst staten skulle finne på å gi pengene til.

 

Jeg tror samfunnet vårt er skrudd sammen slik, så kan du få tro det motsatte. :)

Det brister litt her, dette .. det er jo ikke snakk om å gi til staten, men til frivillige organisasjoner som bruker pengene til det de er ment for. Det gjør de fleste litt store og seriøse allerede idag, ofte helt uten støtte fra det offentlige og helt avhengig av private donasjoner.

Jeg surrer en del rundt i slike, og det er en evig og beinhard kamp for å få folk til å gi penger til frivillig arbeid (som koster penger. Eksempelvis Dyrebeskyttelsen eller andre som driver samfunnsnyttig arbeid). Nettopp fordi jeg ser med egne øyne hvor vanskelig mange har for å donere av sine midler, har jeg vanskelig for å tro at vi skal klare å "fø" på alle ikke arbeidsføre mennesker uten statlig hjelp, i alle fall ikke uten en gjennomgripende og grandios holdningsendring i befolkningen. Og den håper jeg du innser at ligger langt frem og langt opp, og gir oss ingen grunn til å jobbe for å gjennomføre noe slikt allerede i dag i alle fall.

I dag er frivillig arbeid i Norge forbeholdt noen få ildsjeler som jobber beinhardt og idealistisk, men som må bruke mesteparten av tiden på å skaffe penger for å finansiere hva de enn driver med.

Endret av jonlem
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som tenker hvordan, mener du?

 

Som vedkommende du nevnte i starten av innlegget jeg siterte.

 

På ingen måte! aap og "naving" har sammenheng men er ikke det samme.

Man kan ha god grunn til å få aap, det er derimot ingen gode grunnlag for å "nave" .

 

Nei, det er jo helt sant, det er mange som har AAP av gode grunner. men AAP er også der man finner majoriteten av 'navere'

Lenke til kommentar

Notteliten. Du baserer ideen din på at mennesket er villig til å donere nok penger til veldedige organisasjoner for at uføre får støtte. Jeg går ut fra at du også mener at hvis folket ikke er villig til å gi til veldedighet, så har ikke de svakeste rett til å få støtte, og da kan de vel like gjerne sulte i hjel, eller om de er heldige, være en byrde for familien sin..

Jeg tror veldedige organisasjoner alltid vil eksistere, og tror derfor ikke at vi vil komme til et punkt for de som faktisk er uføre kommer til et punkt hvor de må byrde seg på familien, eller legge seg ned og dø.

 

For det første tror jeg det er naivt å anta at folk automatisk vil gi en stor andel av sine penger for å bidra marginalt til fellesskapet. Det ligger virkelig ingen automatikk i dette. For det andre synes jeg holdningen er kynisk, fordi jeg mener et menneske med dårlige forutsetninger skal ha rett til å få nok støtte til å kunne leve et verdig liv, og dette skal gå på bekostning av mennesker med gode forutsetninger. Det trenger ikke bety total likhet, men det kreves et minimum etter min mening.

La oss tilføre samme logikken til blodbanken, litt spesielt at vi har så mye blod, selv om staten ikke har innført blodgiverplikt, vel?

 

Get your facts straight, at det er den største begrunnelsen er veldig irrelevant, for det uførepensjon er ikke det største problemet i trygdekassen.

Jeg er uenig. Hvorfor er den irrelevant?

Lenke til kommentar

Jeg tror veldedige organisasjoner alltid vil eksistere, og tror derfor ikke at vi vil komme til et punkt for de som faktisk er uføre kommer til et punkt hvor de må byrde seg på familien, eller legge seg ned og dø.

Det er å unngå spørsmålet mitt. Implisitt i det du sier ligger et menneskesyn som tilsier at mennesker ikke fortjener å leve hvis andre mennesker ikke ser det hensiktsmessig å hjelpe dem. Hva om du tar feil, og veldedige organisasjoner faktisk ikke har tilstrekkelig med midler til å gjennomføre den enorme økonomiske støtten uføre trenger, hva gjør du da?

 

 

La oss tilføre samme logikken til blodbanken, litt spesielt at vi har så mye blod, selv om staten ikke har innført blodgiverplikt, vel?

Ja, men holder det? Er det det samme å donere blod i ny og ne som det er å donere tusener av kroner i snitt per pers per måned for å holde uføretrygd og diverse klinikker, psykiatriske avdelinger, etc, i live?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg mener, jeg har i grunnen den stikk motsatte erfaringa. Ved å kunne fylle ut CVen med alle mulige slags merkelige jobber gjennom studietida (også en periode på Dagsen og Losang i Oslo, kanskje noe av det mest "lavmål" for mange tenker jeg, bare sjauejobber sammen med uteliggere og arbeidsledige østeuropeere), har jeg fått utelukkende positive tilbakemeldinger der de sier de har fått inntrykk av at dette er en kar som ikke ligger på latsida, som ikke er redd for å ta i ett ekstra tak når det trengs selv, og som ikke er redd for å gå litt i utkanten av komfortsona si. Utelukkende positivt altså, både sjauejobber og butikkjobber jeg har hatt, helt irrelevante i forhold til utdannelse men som allikevel har gitt meg verdifull arbeidserfaring, og som jeg liker å tro har gjort meg til en mer attraktiv arbeidstaker.

Det virker som om du har et problem med å diffeerensiere mellom etter og i studietiden. Å ta butikkjobber i studietiden er positivt. Å ta butikkjobber etter studietiden er negativt.

 

 

Klart, på mange måter er kanskje det beste å skaffe seg relevant jobb, men for det første er ikke det mulig for alle yrker, og for det andre tror jeg de fleste arbeidsgivere er i stand til å se verdien av litt allsidighet og arbeidsvilje. Reising og frivillig arbeid er jo selvfølgelig også fint og flott, og helt sikkert kjekt å ha på CVen, men dette er forbeholdt folk som har råd til det, med oppsparte midler eller rike onkler.

Alle har foreldre. Man kan jobbe deltid, bo hjemme og drive veldedighetsarbeid eller ta et internship.

Lenke til kommentar

Det finnes per i dag ikke et eneste eksempel på at man har fått til et velfungerende samfunn av å la hovedsakelig veldedige organisasjoner ta seg av av de som trenger hjelp.

 

Ideen er bra på papiret, men lar seg ikke gjøre i virkeligheten.

 

Man må ha et offentlig sikkerhetsnett for å ta god nok vare på en befolkning. Se på alle land uten et bra sikkerhetsnett ( inkludert USA, i mine øyne ) og man ser større anslag av kriminalitet, sosial uro, fattigdom, ghettoer og opptøyer.

 

Så kan man jo alltids diskutere offentlig VS privat helsevesen og skoler, konformitet, de såkalte "unnasluntrerne" og sånt, men det er andre sider av saken.

Endret av Green Leaf
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Klart, på mange måter er kanskje det beste å skaffe seg relevant jobb, men for det første er ikke det mulig for alle yrker,

Mener du dette så tenker du for snevert. F.eks. tar du samfunnsvitenskap, så finnes det mange mulige jobber. Here er en liste over jobber folk med samfunnsvitenskap har fått.

 

Academic Advisor

Account Coordinators

Adjunct Instructor

Administrative Assistant

Assistant Business Manager

Campaign Manager

Case Manager, Disability Services

Claims Adjuster

Commercial Underwriter

Consultant

Correctional Worker

Customer Advocate

Director of Sales

Disabilities Determination Specialist

Education Assistant, Title I

Elementary Teacher

Family Builder Therapist

Family Service Advocate

High School Teacher

Information System Intern

IT Manager

Kindergarten Teacher

Kindergarten Teacher

Library Technician

Office Specialist II

Paralegal

Parent Mentor

Personnel and Operations Manager

Police Lieutenant

Police Sergeant

Program Analyst

Program Manager

Registered Nurse

Residential Services Monitor

Restaurant Manager

Sales/Marketing Representative

Senior Technician

Senior Visual Presentation Manager

Service Manager

Social Service Specialist 1

Social Worker

Special Education Assistant

Special Education Teacher

Substitute Teacher

Teller

Therapist

Waitress

Lenke til kommentar

Om noe er det vel heller samfunnet som krever for mye? Man må jo snart studere 3 år for å koke poteter. Det legges i dag nesten mer vekt på en teoretisk utdannelse enn faktiske evner. Ingenting galt med utdanning, for all del, men det har tatt litt av. Det finnes mange jobber jeg er 100% sikker på at jeg kunne klart svært godt etter en måned eller to i opplæring selv om jeg ikke har noen formell utdannelse innen feltet, som i dag krever bachelor. Jeg forstår at arbeidsgivere synes det er lettvint å forholde seg til papirer, men jeg tror også det bidrar til at mange kloke hoder rundt om ikke blir utnytta godt nok.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det virker som om du har et problem med å diffeerensiere mellom etter og i studietiden. Å ta butikkjobber i studietiden er positivt. Å ta butikkjobber etter studietiden er negativt.

Tja, greit nok men stadig uenig. Arbeidserfaring er fortsatt arbeidserfaring. Men kan du forklare meg hvorfor en butikkjobb på CVen er negativt? Jeg forstår det slik at du mener det kan slå ut negativt i en jobbsøkesituasjon, ikke sant? Jeg innser selvfølgelig at det er bedre, eller mer positivt, å kunne vise til relevant arbeidserfaring, men at ikke-relevant arbeidserfaring gir deg en negativ eller motsatt effekt skjønner jeg ikke. Ikke like positivt som relevant erfaring, ok, men heller ikke negativt.

 

Alle har foreldre. Man kan jobbe deltid, bo hjemme og drive veldedighetsarbeid eller ta et internship.

Ikke alle har foreldre som kan fø på voksne barn, ikke i den virkelige verden. Men så motsier du jo deg selv litt her egentlig? Kan man jobbe da, er ikke det negativt for CVen med mindre det er relevant arbeid?

 

Jeg har litt trøbbel med å forstå logikken i dette .. du sier man bør styre unna butikkjobber om man ikke finner seg relevant jobb etter endt utdanning, fordi det kan være ødeleggende for CVen din (Sitat: "jobb som hindrer deg i å kunne få OK jobber i fremtiden.")

 

Alternativet er gjerne lediggang eller sjølrealisering. Ikke alle har mulighet til det siste, eller det første for den saks skyld. Og lediggang og snylting på foreldre vil jeg påstå er hakket mindre positivt å ha på CVen (les; hull i CVen), og kanskje bikker det mer over på den negative siden. Det meste ser bedre ut på CVen enn arbeidsledighet, i det kan man lese mye negativt, som latskap, tiltaksløshet, ansvarsløshet, osv.

 

For å være helt ærlig så likner dette mer på litt dårlige holdninger enn noe mer reelt. Jeg har vært gjennom en del jobbintervjuer nå, og i det siste også sittet på "andre siden" av bordet, og har virkelig ALDRI oppfattet at noen har sett på butikkjobb som "ventejobb" som noe negativt, så lenge der ligger en plausibel og fornuftig historie i det.

 

Mener du dette så tenker du for snevert. F.eks. tar du samfunnsvitenskap, så finnes det mange mulige jobber. Here er en liste over jobber folk med samfunnsvitenskap har fått.

Nå tror jeg du tenker mer snevert enn meg. Les hva jeg skriver. Det er ikke nødvendigvis mulig for alle yrker, å alltid finne seg en veldig relevant jobb.

 

Samfunnsvitenskap må jo være noe av det mest anvendelige nå til dags, man bør kunne få jobb som både lærer og diverse lederstillinger med den utdannelsen. Prøv det samme med feks Husdyrvitenskapsstudiet på UMB, med spesialisering på dyreatferd. Sjekk NAV, jeg tipper du finner maks en håndfull relevante stillinger på landsbasis.

Endret av jonlem
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tja, greit nok men stadig uenig. Arbeidserfaring er fortsatt arbeidserfaring. Men kan du forklare meg hvorfor en butikkjobb på CVen er negativt? Jeg forstår det slik at du mener det kan slå ut negativt i en jobbsøkesituasjon, ikke sant? Jeg innser selvfølgelig at det er bedre, eller mer positivt, å kunne vise til relevant arbeidserfaring, men at ikke-relevant arbeidserfaring gir deg en negativ eller motsatt effekt skjønner jeg ikke. Ikke like positivt som relevant erfaring, ok, men heller ikke negativt.

Det er negativt fordi det viser at du

1. Ikke klarte å få deg arbeid

2. Reduserer verdien av graden din

Det er desverre mange arbeidsgivere som ser negativt på å ha butikkarbeid etter graden.

 

Ikke alle har foreldre som kan fø på voksne barn, ikke i den virkelige verden. '

Jeg har ikke møtt noen som ikke har muligheten til å bo hos sine foreldre.

 

Men så motsier du jo deg selv litt her egentlig? Kan man jobbe da, er ikke det negativt for CVen med mindre det er relevant arbeid?

 

Jeg har litt trøbbel med å forstå logikken i dette .. du sier man bør styre unna butikkjobber om man ikke finner seg relevant jobb etter endt utdanning, fordi det kan være ødeleggende for CVen din.

Alternativet er gjerne lediggang eller sjølrealisering. Ikke alle har mulighet til det siste, eller det første for den saks skyld. Og lediggang og snylting på foreldre vil jeg påstå er hakket mindre positivt å ha på CVen (les; hull i CVen), og kanskje bikker det mer over på den negative siden. Det meste ser bedre ut på CVen enn arbeidsledighet, i det kan man lese mye negativt, som latskap, tiltaksløshet, ansvarsløshet, osv.

 

Jeg vil ikke si at veldedighetsarbeid er et hull på CV-en. Forskjellen er at det ser bedre ut. "Tok en grad i samfunnsvitenskap, gjorde veldedighetsarbeid fordi man vil gi noe tilbake til samfunnet" høres langt bedre ut enn "Tok en grad i samfunnsvitenskap, fikk en jobb på RIMI fordi man klarte ikke å få seg noe bedre".

 

Deltidsarbeid kan gjøres sammen med veldedighetsarbeid om man trenger ekstra penger.

 

 

Nå tror jeg du tenker mer snevert enn meg. Les hva jeg skriver. Det er ikke nødvendigvis mulig for alle yrker, å alltid finne seg en veldig relevant jobb.

 

Samfunnsvitenskap må jo være noe av det mest anvendelige nå til dags, man bør kunne få jobb som både lærer og diverse lederstillinger med den utdannelsen. Prøv det samme med feks Husdyrvitenskapsstudiet på UMB, med spesialisering på dyreatferd. Sjekk NAV, jeg tipper du finner maks en håndfull relevante stillinger på landsbasis.

Tar man en slik grad og finner seg ikke en jobb så er den beste løsningen å dra tibake og studere for noe samfunnet trenger.

Lenke til kommentar

Det er negativt fordi det viser at du

1. Ikke klarte å få deg arbeid

2. Reduserer verdien av graden din

Det er desverre mange arbeidsgivere som ser negativt på å ha butikkarbeid etter graden.

De arbeidsgiverne har jeg innmari lyst til å gi et tupp eller to i ræva.

 

1. Det kan være mange grunner til å ikke finne seg relevant arbeid. En god del av disse kan handle om helt andre ting enn de man selv rår over, og det bør en arbeidsgiver har respekt for, og være åpen for. Selvfølgelig er der også noen dårlige grunner, og man vil som oftest spørre om dette på et intervju. Har man en god historie på lur da, tror jeg man vil kunne klare seg ganske bra. Å kategorisk avvise butikkjobb etter endte studier som noe negativt og ødeleggende synes jeg ærlig talt virker innmari overfladisk. Hva er egentlig så fordømt galt med en butikkjobb?

 

2. Hvorfor reduserer arbeidserfaring verdien av graden din? Sett nå at det faktisk var veldig vanskelig for deg å finne relevant arbeid etter studier, og du tok en butikkjobb, jobba et år eller to til den riktige stillinga dukka opp. På hvilken måte ble utdannelsen din ødelagt underveis her?

 

Jeg har ikke møtt noen som ikke har muligheten til å bo hos sine foreldre.

Det har jeg. Hjelper det?

 

Jeg vil ikke si at veldedighetsarbeid er et hull på CV-en. Forskjellen er at det ser bedre ut. "Tok en grad i samfunnsvitenskap, gjorde veldedighetsarbeid fordi man vil gi noe tilbake til samfunnet" høres langt bedre ut enn "Tok en grad i samfunnsvitenskap, fikk en jobb på RIMI fordi man klarte ikke å få seg noe bedre".

Vel, nå sa jeg ikke heller det da, at veldedig arbeid blir et hull i CVen. Heller tvert om. Du leser jo det jeg skriver som fanden leser bibelen..

 

Merk nå at jeg på ingen måte overhodet sier at frivillig arbeid er dårlig sort, tvert om, jeg sier bare at ikke alle har den muligheten. Om man så blir fortalt at butikkjobb er ødeleggende for framtidige muligheter, noe som er noe fordømt tøv, så sitter man ikke igjen med så mange andre muligheter enn disse som lager litt leie hull i CVen - som lediggang, ymse NAV-ordninger og "bodde hjemme og jobba deltid".

 

Deltidsarbeid kan gjøres sammen med veldedighetsarbeid om man trenger ekstra penger.

Javel. Deltid som samfunnsviter da eller? Eller på en butikk, kanskje? Nei, vent, det er jo ødeleggende ..

 

Tar man en slik grad og finner seg ikke en jobb så er den beste løsningen å dra tibake og studere for noe samfunnet trenger.

Eller man kan istedenfor å skaffe seg mer studielån ta seg annen jobb, midlertidig, og vente på at den rette dukker opp. På den måten kan man også signalisere at man er karakterfast, følger opp egne målsettinger og ikke er redd for litt "dirty work" for å oppnå målet - OG ikke minst, man signaliserer et engasjement og følelser for eget fagområde om man gjør seg villig til å gå noen kjedelige omveier for å få jobbe med nettopp dette. Det er ikke noe man ser altfor mye av.

Det finnes mange måter å se slikt på, ser du. Å være så kategorisk til slike ting som det du ser ut til å være, er ingen god egenskap i mine øyne. Vi må være litt åpne for at verden ser bittelitt annerledes ut utenfor egen komfortsone, enn det vi nødvendigvis har sett og opplevd sjøl.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det har jeg. Hjelper det?

Det er uansett ikke vanlig. De fleste har foreldre som kan hjelpe dem.

 

 

Vel, nå sa jeg ikke heller det da, at veldedig arbeid blir et hull i CVen. Heller tvert om. Du leser jo det jeg skriver som fanden leser bibelen..

 

Merk nå at jeg på ingen måte overhodet sier at frivillig arbeid er dårlig sort, tvert om, jeg sier bare at ikke alle har den muligheten. Om man så blir fortalt at butikkjobb er ødeleggende for framtidige muligheter, noe som er noe fordømt tøv, så sitter man ikke igjen med så mange andre muligheter enn disse som lager litt leie hull i CVen - som lediggang, ymse NAV-ordninger og "bodde hjemme og jobba deltid".

Men nå er det slik at alle folk har muligheten, siden man kan få seg en deltidsjobb i en butikk. Logikken din feiler når du sier det er ødeleggende, fordi det er ikke slik at deltisjobb på RIMI er verre enn å bare sitt hjemme.

 

Det er ikke tøv at det er ødeleggende å ta seg en butikkjobb etter studiene. Det er virkeligheten. Jeg har sett mange som har fått seg jobb i en butikk .Det fører bare til at de blir stuck og klarer ikke å komme seg videre. For hvert år i butikken hvor mer verdiløs blir graden din.

 

Jeg har aldri sagt at å være hjemme å gjøre ingenting er et bedre alternativ. Er man arbeidsledig så bør man bruke den tiden på noe. Det ser bedre ut på CV-en å ha internships og veldedighetsarbeid enn butikkjobb.

 

Eller man kan istedenfor å skaffe seg mer studielån ta seg annen jobb, midlertidig, og vente på at den rette dukker opp.
'

Lykke til med det. Arbeidsgivere vil heller ansette folk som er akkuratt ferdig med studiene enn en som har jobbet på RIMI i 3 år. Man glemmer og RIMI gir deg ikke noe relavant arbeidserfaring.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...