[Løst] kjæreste med en seksualforbryter, hjelp....

[Isbilen]

Lite jeg vil si gir grunn til å stille spørsmål ved min moral, og ingenting i nærheten av dette.

Den uttalte moralen hos innsatte er sikkert nokså lik folk flest, bevares, innsatte er som folk flest. Men som jeg sa i min første post her viser det han har gjort en vilje til å sette egen nytelse foran det meste - den lille forskjellen som ble stor. Det er en skummel tendens jeg ville vært svært skeptisk til hos en potensiell partner, særlig når det handler om seksuelle handlinger.

Endret 13. mai 2013 av Isbilen

[hille000]

Jeg vil bare takke for alle synspunkter jeg har fått i denne saken det gir meg bedre innsikt i hva jeg bør gjøre, og hvordan jeg bør gå frem.

 

Så tusen takk alle sammen Dere har gjordt hverdagen min bedre

[johanf]

Om 3 mnd vil noen komme tilbake og spørre hvordan det har gått - vi gleder oss!

[€uropa]

Lite jeg vil si gir grunn til å stille spørsmål ved min moral, og ingenting i nærheten av dette.

Den uttalte moralen hos innsatte er sikkert nokså lik folk flest, bevares, innsatte er som folk flest. Men som jeg sa i min første post her viser det han har gjort en vilje til å sette egen nytelse foran det meste - den lille forskjellen som ble stor. Det er en skummel tendens jeg ville vært svært skeptisk til hos en potensiell partner, særlig når det handler om seksuelle handlinger.

 

Jeg finner ingen data fra forskningen deres, så du må dessverre ta meg på ordet. Forskningen er blant annet basert på diktatorspill ( http://en.wikipedia.org/wiki/Dictator_game ). Det som er interessant, er at også kriminelle som er innsatt for vinningskriminalitet fordeler goder mellom seg og andre likt som de fleste andre grupper i samfunnet. Selv om man skulle tro at det må være noe annerledes med moralen til en person som har stjålet penger.

 

Jeg er enig i at 13 år gamle jenter er for unge til et forhold med 24-åringer, men jeg anerkjenner også at det finnes gråsoner. Når er den yngre parten gammel nok? 14, 15, 16, 17, 18? Hvorfor? Er alderen det eneste som betyr noe? Det er mye å tenke over og folk, selv du, tror jeg, kan gjøre dumme ting påvirket av sterke følelser, enda så åpenbart det virker fra utsiden. Slik trådstarter beskriver situasjonen, er det ikke så ille. Det er i hvert fall ikke verre enn at man kan være villig til å akseptere at fyren skjønner at han har gjort noe galt når han sier det selv og har sonet for det. En sunn skepsis er lurt å ha, men det gjelder ikke bare seksualforbrytere.

[Brosstan]

Akkurat den stoltheita blir han nok nøydd til å svelgje. Rart at det ikkje er ein del av dommen å motta terapi.

Obligatorisk terapi er aldri en del av dommen (og som regel ikke engang et tilbud) i Norsk fengsel med mindre du blir ansett som psykisk syk eller utilregnelig. Synd og skam, men sånn systemet vårt fungerer. Enten er man syk, eller så har man gjort noe ulovlig, er som regel ingen gråsoner her

 

Seksualforbrytere er mennesker, de også, og de fleste forbrytelser skjer av en eller annen grunn. Seksualforbrytelser er ofte et resultat av manglende selvtillit, manglende makt over egen kropp eller seksuell undertrykkelse i ung alder.

Manglende makt over egen kropp er absolutt ikke noen unskyldning for å misbruke et barn.

 

Den eneste formildende faktoren er om man har blitt seksuellt misbrukt i egen barndom og derfor har et forvridd syn på sexualitet og alder. Derimot å skylde på selvtillit eller at man føler seg usosial er rett og slett et slag i fjeset på offerene.

 

Problemet i denne saken er (som du sa selv) ikke det at han hadde slike tanker om en ung jente, det er veldig vanlig, og tanker de fleste menn har vert borti på ett eller annet tidspunk. Det som er problemet, er at han utnyttet ei jente som var 13 år gammel, mens han var 24. Det er snakk om ei jente som er langt ifra moden nok til å ta sine egne valg, og en mann (merk mann, ikke gutt) som er villig til å misbruke tilliten denne jenta har gitt han, for sin egen sexuelle nytelse.

 

Er det det værste man kan gjøre utenom mord? Nei.

Er det totalt forkastelig? Ja.

 

Jeg skjønner det godt om TS har problemer med å håndtere situasjonen, og ikke vet hva hun skal gjøre. Det viktigste å vite i slike saker er faktisk, selv om det høres brutalt ut, at sex-forbrytere veldig skjeldent forandrer seg. Det er synd, men det er sånn det er, statistisk sett er det veldig usansynlig at en person som går igjennom med en seksuell forbrytelse stopper ved første gangen, uavhengig av om han/hun blir tatt eller ikke.

[hille000]

Obligatorisk terapi er aldri en del av dommen (og som regel ikke engang et tilbud) i Norsk fengsel med mindre du blir ansett som psykisk syk eller utilregnelig. Synd og skam, men sånn systemet vårt fungerer. Enten er man syk, eller så har man gjort noe ulovlig, er som regel ingen gråsoner her

 

 

Manglende makt over egen kropp er absolutt ikke noen unskyldning for å misbruke et barn.

 

Den eneste formildende faktoren er om man har blitt seksuellt misbrukt i egen barndom og derfor har et forvridd syn på sexualitet og alder. Derimot å skylde på selvtillit eller at man føler seg usosial er rett og slett et slag i fjeset på offerene.

 

Problemet i denne saken er (som du sa selv) ikke det at han hadde slike tanker om en ung jente, det er veldig vanlig, og tanker de fleste menn har vert borti på ett eller annet tidspunk. Det som er problemet, er at han utnyttet ei jente som var 13 år gammel, mens han var 24. Det er snakk om ei jente som er langt ifra moden nok til å ta sine egne valg, og en mann (merk mann, ikke gutt) som er villig til å misbruke tilliten denne jenta har gitt han, for sin egen sexuelle nytelse.

 

Er det det værste man kan gjøre utenom mord? Nei.

Er det totalt forkastelig? Ja.

 

Jeg skjønner det godt om TS har problemer med å håndtere situasjonen, og ikke vet hva hun skal gjøre. Det viktigste å vite i slike saker er faktisk, selv om det høres brutalt ut, at sex-forbrytere veldig skjeldent forandrer seg. Det er synd, men det er sånn det er, statistisk sett er det veldig usansynlig at en person som går igjennom med en seksuell forbrytelse stopper ved første gangen, uavhengig av om han/hun blir tatt eller ikke.

 

så du mener han vil gjøre det igjen?

[Lime Canes]

Manglende makt over egen kropp er absolutt ikke noen unskyldning for å misbruke et barn.

 

Den eneste formildende faktoren er om man har blitt seksuellt misbrukt i egen barndom og derfor har et forvridd syn på sexualitet og alder. Derimot å skylde på selvtillit eller at man føler seg usosial er rett og slett et slag i fjeset på offerene.

Dette er ikke snakk om å dele ut skyld eller å fraskrive folk skyld. Dersom du utfører en handling (enten du går på Rema, ser på fotball eller voldtar spedbarn) så er det en handling du må stå til ansvar for. Det er ikke det jeg snakker om. Det er forskjell på å forklare og å unnskylde en handling, og det jeg prøver å si er at man ikke kan avskrive en forbryters egne traumer bare fordi han har gjort noe ulovlig mot andre.

 

Og jo, det å føle en maktesløshet overfor seg selv kan utløse slike handlinger, fordi enhver person har et behov for å kunne ha kontroll over seg selv og følelsene sine. Da er det ofte lett å bruke den makta du gjerne skulle hatt over deg selv, på andre istedenfor. Det er en form for kompensasjon, som dessverre kan ramme uskyldige.

 

Hvorfor tror du det ofte begås seksuelle overgrep i religiøse kretser?

Endret 14. mai 2013 av Lime Canes

[Brosstan]

så du mener han vil gjøre det igjen?

Umulig for noen her å forutse hva han kommer til å gjøre i fremtiden. For alt jeg vet kan han være totalt frisk og dette var et engangstilfelle, men det jeg sier er at man burde ikke blendes av kjærlighet i en slik situasjon. Statistisk sett er en seksualforbryter med kun èn forbrytelse en veldig skjelden ting, men det betyr ikke at det ikke finnes.

 

Jeg ville anbefalt deg å først og fremst tenke grundig igjennom om dette er noe du er villig til å leve med, for om dette skal tære på deg og din psyke må du komme deg ut av forholdet umiddelbart. Hadde det vert en liten ting som du hadde problemer med å håndtere hadde jeg skjønt det og å jobbe med saken hadde vært det beste, men i dette tilfelle er det ikke snakk om noe han kan forvente at du skal kunne håndtere, og heller ikke noe du skal kaste bort unødvendige resursjer på (din egen psyke, stress, og alt som kan komme med dette)

[Brosstan]

Dette er ikke snakk om å dele ut skyld eller å fraskrive folk skyld. Dersom du utfører en handling (enten du går på Rema, ser på fotball eller voldtar spedbarn) så er det en handling du må stå til ansvar for. Det er ikke det jeg snakker om. Det er forskjell på å forklare og å unnskylde en handling, og det jeg prøver å si er at man ikke kan avskrive en forbryters egne traumer bare fordi han har gjort noe ulovlig mot andre.

Selvfølgelig skal man ikke avskrive forbryterens traumer. Han har rett til hjelp han også (jeg jobber med psykiatri, de fleste pasientene våre er straffedømte forbrytere, ofte voldtektsmenn), akkurat som alle andre.

 

Og jo, det å føle en maktesløshet overfor seg selv kan utløse slike handlinger, fordi enhver person har et behov for å kunne ha kontroll over seg selv og følelsene sine. Da er det ofte lett å bruke den makta du gjerne skulle hatt over deg selv, på andre istedenfor. Det er en form for kompensasjon, som dessverre kan ramme uskyldige.

At det er en grunn for at man gjør det man gjør er en selvfølge, men problemet med seksualforbrytere er at de har tatt et valg på et tidspunkt, hvor de har veid et annet menneskets velvære i forhold til sin egen seksuelle nytelse, og den seksuelle nytelsen vant. Det er ytterst skjeldent at en seksforbrytelse skjer mens forbryteren er utilregnelig og det ikke er gjort et bevisst valg.

 

Hvorfor tror du det ofte begås seksuelle overgrep i religiøse kretser?

Religiøse kretser gir ofte lettere tilgang på ofre, lettere tilgang til å skjule det, og en form for unskyldning. Det er en grunn for at kirken tiltrekker seg pedofile, homofile menn med et ønske om å bli prest, det gir lett tilgang til unge "uskyldige" gutter som ofte ikke har en stor sosial omgangskrets, og er ute etter noen de kan stole på.

[hille000]

Umulig for noen her å forutse hva han kommer til å gjøre i fremtiden. For alt jeg vet kan han være totalt frisk og dette var et engangstilfelle, men det jeg sier er at man burde ikke blendes av kjærlighet i en slik situasjon. Statistisk sett er en seksualforbryter med kun èn forbrytelse en veldig skjelden ting, men det betyr ikke at det ikke finnes.

 

Jeg ville anbefalt deg å først og fremst tenke grundig igjennom om dette er noe du er villig til å leve med, for om dette skal tære på deg og din psyke må du komme deg ut av forholdet umiddelbart. Hadde det vert en liten ting som du hadde problemer med å håndtere hadde jeg skjønt det og å jobbe med saken hadde vært det beste, men i dette tilfelle er det ikke snakk om noe han kan forvente at du skal kunne håndtere, og heller ikke noe du skal kaste bort unødvendige resursjer på (din egen psyke, stress, og alt som kan komme med dette)

 

Akkurat nå så tærer det i tider, fordi det er fortsatt et sjokk... (fikk jo greie på dette søndags kvelden) Da han sa hun var 15, var sjokket litt mindre og det var lettere å akseptere. Nå så går det litt opp og ned.

 

Han er en rolig fyr, som aldri har rørt alkohol, røyk o.l. Er velutdannet og har en bra jobb. Han har bestandig vært flink i ting og hobbyer, men har hatt fryktelig lav selvtillit når det kommer til jenter. ( slik som han har fortalt) Og han hadde bare et kort forhold bak seg da han møtte henne, og jeg er det eneste etter.

 

Ettersom du jobber med psykiatri, hva er din fulle mening?

[Brosstan]

Akkurat nå så tærer det i tider, fordi det er fortsatt et sjokk... (fikk jo greie på dette søndags kvelden) Da han sa hun var 15, var sjokket litt mindre og det var lettere å akseptere. Nå så går det litt opp og ned.

 

Han er en rolig fyr, som aldri har rørt alkohol, røyk o.l. Er velutdannet og har en bra jobb. Han har bestandig vært flink i ting og hobbyer, men har hatt fryktelig lav selvtillit når det kommer til jenter. ( slik som han har fortalt) Og han hadde bare et kort forhold bak seg da han møtte henne, og jeg er det eneste etter.

 

Ettersom du jobber med psykiatri, hva er din fulle mening?

Min fulle mening?

 

Først og fremst må du legge vekk alle tanker som for eksempel at han aldri har røyket tobakk og at han er flink med hobbyer, dette er en metode folk i din situasjon ofte bruker for å overbevise seg selv om at personen du har med å gjøre er en god person. Det som jeg ser på som skremmende i ditt tilfelle er at en slik tankegang som oftest først kommer når man selv har vært utsatt for kjærestens seksuelle forbrytelser. Jeg sier ikke at han har misbrukt deg på noen måte, så ikke misforstå meg der, det jeg mener er at man ofte sier slike ting for å overbevise andre og seg selv om at "han mente ikke noe vondt med det han gjorde", eller "han er bare snill og vil aldri gjøre noe slikt igjen". Og som oftest er grunnen til at man tvinger på seg slike tanker en frykt for at det skal skje igjen, og at man på en måte beroliger seg selv ved å overbevise seg om at det er snakk om engangstilfeller.

 

Om dette tærer på deg er det absolutt ikke noen sunn måte for deg å gå inn i et forhold, du skal ikke trenge å bruke opp psyken du skal ha resten av livet. Å tvinge seg selv til å komme over noe på en slik måte kan ha veldig ille konsekvenser i fremtiden, og er absolutt ikke å anbefale.

 

Det værste som kan skje er at du overbeviser deg selv om at du ikke har noen problemer med hans fortid, og at det ikke gjør deg noe, uten at du egentli har kommet over det. Du har ikke lyst til å produsere et unødvendig basketak mellom tankene dine og underbevistheten.

 

Det beste du kan gjøre er å ta avstand fra situasjonen mens du tenker godt igjennom situasjonen. Spør deg selv noen enkle spørsmål.

 

-Er du redd for at han skal gjøre noe slikt igjen?

-Er du redd for fremtiden deres på grunn av dette?

-Moralskt sett, hva syns du om det han har gjort?

 

Men det viktigste spørsmålet du kan spørre deg selv i en slik situasjon er om du er komfortabel med å leve med han etter du vet det han har gjort? Det er også viktig at du vet at seksforbrytelser skjeldent kommer alene, og at du danner deg tanker rundt dette.

 

 

Til slutt vil jeg avslutte med et rødt flagg som du absolutt må ta opp med han om dere skal ha noen fremtid sammen. Han er ikke villig til å søke hjelp for dette, som tyder på at han ikke ser på det han har gjort som galt. Han har sagt at han tar straffen sin som en mann, men er ikke interessert i noen psykologisk hjelp etter dette. Han mener altså at det han har gjort ikke er etisk eller moralsk sett galt, men kun imot loven. Denne mentaliteten er absolutt ikke sunn, ikke bare fordi han setter sine egne følelser over loven, men fordi det er snakk om misbruking av barn, en veldig klar moralsk og etisk grense for de fleste.

 

 

Håper ikke det jeg skriver skremmer deg på noen måte, men føler at du burde høre det.

[hille000]

Min fulle mening?

 

Først og fremst må du legge vekk alle tanker som for eksempel at han aldri har røyket tobakk og at han er flink med hobbyer, dette er en metode folk i din situasjon ofte bruker for å overbevise seg selv om at personen du har med å gjøre er en god person. Det som jeg ser på som skremmende i ditt tilfelle er at en slik tankegang som oftest først kommer når man selv har vært utsatt for kjærestens seksuelle forbrytelser. Jeg sier ikke at han har misbrukt deg på noen måte, så ikke misforstå meg der, det jeg mener er at man ofte sier slike ting for å overbevise andre og seg selv om at "han mente ikke noe vondt med det han gjorde", eller "han er bare snill og vil aldri gjøre noe slikt igjen". Og som oftest er grunnen til at man tvinger på seg slike tanker en frykt for at det skal skje igjen, og at man på en måte beroliger seg selv ved å overbevise seg om at det er snakk om engangstilfeller.

 

Om dette tærer på deg er det absolutt ikke noen sunn måte for deg å gå inn i et forhold, du skal ikke trenge å bruke opp psyken du skal ha resten av livet. Å tvinge seg selv til å komme over noe på en slik måte kan ha veldig ille konsekvenser i fremtiden, og er absolutt ikke å anbefale.

 

Det værste som kan skje er at du overbeviser deg selv om at du ikke har noen problemer med hans fortid, og at det ikke gjør deg noe, uten at du egentli har kommet over det. Du har ikke lyst til å produsere et unødvendig basketak mellom tankene dine og underbevistheten.

 

Det beste du kan gjøre er å ta avstand fra situasjonen mens du tenker godt igjennom situasjonen. Spør deg selv noen enkle spørsmål.

 

-Er du redd for at han skal gjøre noe slikt igjen?

-Er du redd for fremtiden deres på grunn av dette?

-Moralskt sett, hva syns du om det han har gjort?

 

Men det viktigste spørsmålet du kan spørre deg selv i en slik situasjon er om du er komfortabel med å leve med han etter du vet det han har gjort? Det er også viktig at du vet at seksforbrytelser skjeldent kommer alene, og at du danner deg tanker rundt dette.

 

 

Til slutt vil jeg avslutte med et rødt flagg som du absolutt må ta opp med han om dere skal ha noen fremtid sammen. Han er ikke villig til å søke hjelp for dette, som tyder på at han ikke ser på det han har gjort som galt. Han har sagt at han tar straffen sin som en mann, men er ikke interessert i noen psykologisk hjelp etter dette. Han mener altså at det han har gjort ikke er etisk eller moralsk sett galt, men kun imot loven. Denne mentaliteten er absolutt ikke sunn, ikke bare fordi han setter sine egne følelser over loven, men fordi det er snakk om misbruking av barn, en veldig klar moralsk og etisk grense for de fleste.

 

 

Håper ikke det jeg skriver skremmer deg på noen måte, men føler at du burde høre det.

 

Nei det skremmer meg ikke, det virker svært fornuftig og jeg trenger å høre det. For når du spør slike spørsmål svarer bare: "vet ikke", for jeg vet rett og slett ikke om jeg er redd for at han skal gjøre det igjen, eller om jeg er redd for fremtiden vår, det eneste jeg vet er at jeg forstår at kjærlighet er ikke alltid er knyttet til alderen, men jeg tenker på meg selv som 13 åring. og hvordan jeg ville følt å tatt samleie da med en voksen person, og det gir meg ingen god følelse.

 

Han har aldri gjordt meg noe, men som 21 åring ble jeg voldtatt da jeg var utenlands. Så det er kanskje noe i det du sier der...

 

ikke for å være kort på dette.. men jeg må faktisk ivei å besøke han nå... Så jeg håper og er svært intresert i å høre dine meninger.

[Lime Canes]

Han er en rolig fyr, som aldri har rørt alkohol, røyk o.l.

What? Dump han!

[Brosstan]

Nei det skremmer meg ikke, det virker svært fornuftig og jeg trenger å høre det. For når du spør slike spørsmål svarer bare: "vet ikke", for jeg vet rett og slett ikke om jeg er redd for at han skal gjøre det igjen, eller om jeg er redd for fremtiden vår, det eneste jeg vet er at jeg forstår at kjærlighet er ikke alltid er knyttet til alderen, men jeg tenker på meg selv som 13 åring. og hvordan jeg ville følt å tatt samleie da med en voksen person, og det gir meg ingen god følelse.

 

Han har aldri gjordt meg noe, men som 21 åring ble jeg voldtatt da jeg var utenlands. Så det er kanskje noe i det du sier der...

 

ikke for å være kort på dette.. men jeg må faktisk ivei å besøke han nå... Så jeg håper og er svært intresert i å høre dine meninger.

Om du selv er offer av en seksforbrytelse er det absolutt ikke å anbefale å skaffe seg en partner med hans fortid.

 

Vet jeg bare er en tilfeldig person på internett, men vær så snill og hør på meg her, jeg har vært borti utallige situasjoner som starter slik du forteller. Et jente som har blitt misbrukt og starter et forhold med en gutt som tideligere har misbrukt ei anna jente. Det ender aldri godt, og det kommer til å tære på psyken din enten du vil det eller ei.

 

Jeg vet ikke om det er et ønske om å se det gode i han, ønske om å forandre han, ønske om å vise verden at han ikke er ond, eller hva det enn måtte være som får deg til å tenke at det skal fungere. Det kan godt hende du ikke er klar over det selv en gang.

 

Det eneste rådet jeg har å gi deg er at du ikke burde ha et forhold med en med hans bakgrunn, det er rett og slett ikke sunt. Jeg vet det kan være tungt å høre, men tro meg, det er for ditt aller beste å unngå et forhold med han.

[hille000]

Om du selv er offer av en seksforbrytelse er det absolutt ikke å anbefale å skaffe seg en partner med hans fortid.

 

Vet jeg bare er en tilfeldig person på internett, men vær så snill og hør på meg her, jeg har vært borti utallige situasjoner som starter slik du forteller. Et jente som har blitt misbrukt og starter et forhold med en gutt som tideligere har misbrukt ei anna jente. Det ender aldri godt, og det kommer til å tære på psyken din enten du vil det eller ei.

 

Jeg vet ikke om det er et ønske om å se det gode i han, ønske om å forandre han, ønske om å vise verden at han ikke er ond, eller hva det enn måtte være som får deg til å tenke at det skal fungere. Det kan godt hende du ikke er klar over det selv en gang.

 

Det eneste rådet jeg har å gi deg er at du ikke burde ha et forhold med en med hans bakgrunn, det er rett og slett ikke sunt. Jeg vet det kan være tungt å høre, men tro meg, det er for ditt aller beste å unngå et forhold med han.

 

Jeg føler at jeg må prøve for min skyld. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det... men jeg elsker å være med han å finne på ting. Vi har samme humor, interesser, og egentlig ganske lik væremåte... (bortsett fra at jeg hadde aldri gjordt noe sånt.) Jeg får være meg selv, gjøre det jeg vil gjøre. Fram til søndagen, har jeg aldri hatt det så bra for å være ærlig,

 

men hvorfor skal jeg la min fortid ødelegge?

 

Jeg har vært og snakket med han nå. Fikk bare en time, men bedre enn ingenting. Han trekker seg litt bort, men er flinkere nå til å åpne seg og snakke. Han sa at han følte han ikke trengte terapi. Fordi han mente at han har klart å legge det bak seg, men han sa også at han forstod at en psykolog kanskje så det fra en annen side... så han skal høre med den ene betjenten, som vet dommen hans. og snakke med han om muligheten for terapi. (jeg vet, kanskje det er bare noe han sier, men jeg vil gi han den muligheten for å vise at han faktisk vil) eller er jeg dum?

[Brosstan]

Jeg føler at jeg må prøve for min skyld. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det... men jeg elsker å være med han å finne på ting. Vi har samme humor, interesser, og egentlig ganske lik væremåte... (bortsett fra at jeg hadde aldri gjordt noe sånt.) Jeg får være meg selv, gjøre det jeg vil gjøre. Fram til søndagen, har jeg aldri hatt det så bra for å være ærlig

Hvorfor føler du at du må prøve det for din egen skyld? Tenker du på det som å prøve å være ilag med han fordi du vet om fortiden hans og vil prøve ut om du klarer det m.t.p. hva du har gått igjennom tideligere? Altså en form for eksponerings-terapi? Slike ting er ikke veldig lurt å begi seg ut på uten profesjonell hjelp ved siden av for å vite hvilke tanker du burde tolke som faresignaler.

 

men hvorfor skal jeg la min fortid ødelegge?

Det er ikke din fortid som ødelegger, der er hans fortid som ødelegger. Jenter med traumatiske minner fra tideligere kjærester eller opplevelser er veldig vanlig, og det er ikke noe som vanligvis vil ødelegge i et normalt forhold, men så er dette langt ifra et normalt forhold. Håper virkelig du skjønner at du ikke kan takle denne situasjonen som et vanlig forhold? Det er mange mange mange før deg som har gått inn i slike forhold med mentaliteten at "jeg skal få det til å funke, vi er ikke som alle andre", og kommet ut på andre siden som bare et skall av den personen man var da man startet.

 

Jeg har vært og snakket med han nå. Fikk bare en time, men bedre enn ingenting. Han trekker seg litt bort, men er flinkere nå til å åpne seg og snakke. Han sa at han følte han ikke trengte terapi. Fordi han mente at han har klart å legge det bak seg, men han sa også at han forstod at en psykolog kanskje så det fra en annen side... så han skal høre med den ene betjenten, som vet dommen hans. og snakke med han om muligheten for terapi. (jeg vet, kanskje det er bare noe han sier, men jeg vil gi han den muligheten for å vise at han faktisk vil) eller er jeg dum?

Føler jeg kan si det uten å være slem at du virker en smule dum-snill. Som oftest er ikke psykolog et gratis tilbud i fengsel, og det er ganske dyrt for pasienten å betale for det selv. De som blir tilbudt psykolog i fengsel er som regel innsatte som blir ansett som psykisk syke.

 

Det er viktig (for hans egen del) at dette ikke er noe han trur at han kun kan legge bak seg. Den eneste sunne måten å håndtere en slik situasjon er å snakke om det, å legge det bak seg og velge å ikke tenke på det er skjeldent en løsning på noe som helst, og da spesiellt når det er snakk om noe som ikke bare kan gå ut over deg selv, men andre mennesker også.

[hille000]

Hvorfor føler du at du må prøve det for din egen skyld? Tenker du på det som å prøve å være ilag med han fordi du vet om fortiden hans og vil prøve ut om du klarer det m.t.p. hva du har gått igjennom tideligere? Altså en form for eksponerings-terapi? Slike ting er ikke veldig lurt å begi seg ut på uten profesjonell hjelp ved siden av for å vite hvilke tanker du burde tolke som faresignaler.

 

føler jeg må gjøre det, fordi jeg aldri har hatt det så bra med en annen person før. han er min beste venn og samtidig min kjærste.

 

 

Det er ikke din fortid som ødelegger, der er hans fortid som ødelegger. Jenter med traumatiske minner fra tideligere kjærester eller opplevelser er veldig vanlig, og det er ikke noe som vanligvis vil ødelegge i et normalt forhold, men så er dette langt ifra et normalt forhold. Håper virkelig du skjønner at du ikke kan takle denne situasjonen som et vanlig forhold? Det er mange mange mange før deg som har gått inn i slike forhold med mentaliteten at "jeg skal få det til å funke, vi er ikke som alle andre", og kommet ut på andre siden som bare et skall av den personen man var da man startet.

 

Men min situasjon var ikke med en kjærste eller et forhold... Det var en "klassekamerat" som jeg egentlig ikke hadde noe kontakt/forhold til.

 

 

Føler jeg kan si det uten å være slem at du virker en smule dum-snill. Som oftest er ikke psykolog et gratis tilbud i fengsel, og det er ganske dyrt for pasienten å betale for det selv. De som blir tilbudt psykolog i fengsel er som regel innsatte som blir ansett som psykisk syke.

 

Det er viktig (for hans egen del) at dette ikke er noe han trur at han kun kan legge bak seg. Den eneste sunne måten å håndtere en slik situasjon er å snakke om det, å legge det bak seg og velge å ikke tenke på det er skjeldent en løsning på noe som helst, og da spesiellt når det er snakk om noe som ikke bare kan gå ut over deg selv, men andre mennesker også.

 

Ja jeg forstår det... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... jeg vil egentlig ikke miste han...

[Brosstan]

Ja jeg forstår det... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... jeg vil egentlig ikke miste han...

 

Jeg skjønner godt at du ikke vil miste han, og du bryr deg tydeligvis veldig mye om han. Det som er ekstremt viktig for deres fremtid sammen er at dere begge (sammen eller hver for dere) oppsøker en form for hjelp, mest for å være på den sikre siden. Det er så vanlig at slike forhold går i grusen at jeg vil kalle tilfellene der alt går perfekt for unntakene som bekrefter regelen.

 

Tviler på at du kommer til å gå ifra han fordi en tilfeldig person på internett fraråder deg å innlede et seriøst forhold, men bare vit at selv om jeg ikke kjenner deg ønsker jeg deg bare godt og en god fremtid, derfor jeg anbefaler deg på det sterkeste å da en seriøs samtale med han om å oppsøke hjelp. Fortell han at det er ikke fordi du ikke stoler på han, men at det er for hans egen, og deres, beste. Si at det er for å forsikre at dere har en så bra som mulig fremtid.

 

 

Og for all del, aldri godta "engangstilfeller" der han oppfører seg på en måte du tolker som misbrukende, uansett hvor mye du elsker han, husk at han har en historie der hans egne fysiske lyster har tellt mer enn et annet menneskets tillit, verdighet, uskyldighet, og psyke.. Du virker som ei oppegående og hyggelig jente, og fortjener absolutt ikke å bli behandlet som om du er noe mindre enn det

[hille000]

Jeg skjønner godt at du ikke vil miste han, og du bryr deg tydeligvis veldig mye om han. Det som er ekstremt viktig for deres fremtid sammen er at dere begge (sammen eller hver for dere) oppsøker en form for hjelp, mest for å være på den sikre siden. Det er så vanlig at slike forhold går i grusen at jeg vil kalle tilfellene der alt går perfekt for unntakene som bekrefter regelen.

 

Tviler på at du kommer til å gå ifra han fordi en tilfeldig person på internett fraråder deg å innlede et seriøst forhold, men bare vit at selv om jeg ikke kjenner deg ønsker jeg deg bare godt og en god fremtid, derfor jeg anbefaler deg på det sterkeste å da en seriøs samtale med han om å oppsøke hjelp. Fortell han at det er ikke fordi du ikke stoler på han, men at det er for hans egen, og deres, beste. Si at det er for å forsikre at dere har en så bra som mulig fremtid.

 

 

Og for all del, aldri godta "engangstilfeller" der han oppfører seg på en måte du tolker som misbrukende, uansett hvor mye du elsker han, husk at han har en historie der hans egne fysiske lyster har tellt mer enn et annet menneskets tillit, verdighet, uskyldighet, og psyke.. Du virker som ei oppegående og hyggelig jente, og fortjener absolutt ikke å bli behandlet som om du er noe mindre enn det

 

Jeg vil iallefall prøve. Og det har jeg sagt til han, at jeg kommer til å prøve, men dersom jeg ikke blir fortrolig med situasjonene, kommer jeg til å forlate han. Noe som han sier at han forstår.

 

Han sier at han har brukt lang tid på å tenke igjennom det som har skjedd, og at dersom han kunne gå tilbake i tid, ville han ikke ha gjordt det igjen, selv om han "kunne ha sluppet unna med det". Uansett utfall, så ville han ikke ha gjordt det. Han forteller også at han har hatt mange følelsesmessige reaksjoner i etterkant av saken. At han kunne sitte midt i stua og bare gråte, men ettersom det er noen år siden det skjedde, føler han at han har bearbeidet dette. allikevel sier han at det er kanskje lurt å snakke med noen som har bedre greier, ettersom han kanskje har oversett noe, og egentlig ikke har klart å komme seg over dette.

 

Etter besøket mitt igår, ringte han og fortalte at han skal snakke med en rådgiver iløpet av uken. Så jeg håper at ting kan etterhvert begynne å ordne seg.

[Brosstan]

Jeg vil iallefall prøve. Og det har jeg sagt til han, at jeg kommer til å prøve, men dersom jeg ikke blir fortrolig med situasjonene, kommer jeg til å forlate han. Noe som han sier at han forstår.

 

Han sier at han har brukt lang tid på å tenke igjennom det som har skjedd, og at dersom han kunne gå tilbake i tid, ville han ikke ha gjordt det igjen, selv om han "kunne ha sluppet unna med det". Uansett utfall, så ville han ikke ha gjordt det. Han forteller også at han har hatt mange følelsesmessige reaksjoner i etterkant av saken. At han kunne sitte midt i stua og bare gråte, men ettersom det er noen år siden det skjedde, føler han at han har bearbeidet dette. allikevel sier han at det er kanskje lurt å snakke med noen som har bedre greier, ettersom han kanskje har oversett noe, og egentlig ikke har klart å komme seg over dette.

 

Etter besøket mitt igår, ringte han og fortalte at han skal snakke med en rådgiver iløpet av uken. Så jeg håper at ting kan etterhvert begynne å ordne seg.

Det er hvertfall bra at han er villig til å få hjelp. Selv om han tror han har kommet over det som har skjedd og bearbeidet det på en sunn og fornuftig måte, er nok desverre sjanges liten for at han har klart det, så hjelp er absolutt en god idè.

 

Lykke til, til dere begge to

 

Og husk, om han slutter tidlig med hjelpen han får, eller begynner å oppføre seg på en måte som gjør deg ukomfortabel, ikke nøl med å bryte det med han, det er ikke din jobb å tilpasse deg i en slik situasjon, det er hans.