Blir mer og mer deprimert

[Cantante]

Heisann. Kort fortalt har jeg aldri følt at jeg virkelig har tilhørt noe sted, men samtidig forventes det at man går på skole, skaffer seg utdannelse, går på jobb nesten daglig, får seg boliglån, skaffer seg kjæreste osv. men jeg klarer ikke å trives i det moderne samfunn ...

 

Vet ikke, det blir liksom for lite samhold generelt føler jeg, i tillegg til at jeg får se familien bare 1-2 ganger i uka. Og jeg er veldig glad i fysisk aktivitet og hører overhodet ikke hjemme på skolebenken - faktisk opplever jeg litt panikkangst når jeg skal sitte timesvis på skolebenken, spesielt under eksamner. Jeg blir så sliten av å kjøre bil også, ja, reising generelt. Jeg tåler også forandringer i miljøet dårlig, det være steder, mat etc.

 

Sånn jeg har konkludert da, så er jeg vel mer laget for å kanskje dyrke min egen mat, bruke bena dit jeg skal, ha familie rundt meg hele tiden; mer sånn som de lever i stammer kan man si, men det moderne samfunnet er jo ikke slik lengre. Man jo trene selv på fritiden bare for å holde seg i form. Syns maten i butikken er så ekkel også, for nesten alt er pakket inn i plastikk og sånt. Jeg liker å lage mat i fra bunnen av, men jeg finner snart ikke noe som er appetittlig i butikken lengre.

 

Er det meningen at jeg bare skal dø ut, at det er normalt at enkelte ikke takler større omveltninger i levemåte, sånn genetisk sett? Har levd i snart 30 år og kan ikke engang huske å ha vært lykkelig noen gang. Før så taklet jeg dette ganske greit fordi jeg hele livet har slitt med sosial angst, spiseforstyrrelser, søvnforstyrrelser osv. fordi da har jeg hele tiden måtte jobbe mot noe for å si det sånn, men nå som jeg er ferdig med alt sånn, så er det bare meg og samfunnet igjen.

 

 

Fant er videoklipp av en stamme: http://www.youtube.com/watch?v=vEm0_P9BuyE

 

De lever temmelig likt sånn jeg tror jeg hadde hatt det bra med, men hvor sannsynlig er det at jeg får bli hos de egentlig? Er det urealistisk og barnslig å tenke slik? Er redd for å bli så deprimert til slutt at jeg tar livet mitt, har prøvd å ha venner, kjæreste, venne meg til å ville ha dyre, fine ting (for motivasjonen sin skyld, for jeg ser andre liker å eie dyre, fine ting), gå på skole, stikke ut på byen iblant, lage sanger - ja, mye egentlig, men følelsen av å ikke tilhøre, forsvinner ikke likevel.

Endret 12. mai 2013 av Cantante

[vidor]

Du ser vel noe i stammesamfunnet som ressonerer med deg.

 

Mange av verdiene i den vestlige verden er temmelig antisosiale og det er ofte et individfokus som står sterkere enn gruppefokuset. Uheldigvis er dette selvforsterkende, og du ser en klar trend i at folk eksternaliserer og isolerer kontakten. F.eks er sosiale medier en form for avkoblet og distansert tilknytning. Man ser også at stadig flere bruker mobiltelefonen som substitutt. På mange måter er TV'en, nintendoen og datamaskien også blitt barnevakten, så teknologien og markedsføringen har vel på mange måter gjort folk mer individualisert.

 

Videoen du har lagt ut definerer på mange måter hva som er naturlig i utviklingsland, noe vi i industriland på mange måter ser ned på som primitivt, men som på en måte ressonerer med urmennesket i oss. Den teknologiske utviklingen har virkelig skutt fart de siste 100 årene, og evolusjonsmessig er dette veldig store forandringer på kort tid. Det er faktisk enkelte shamaner (stamme-medisinmenn) som bruker en modell av stammesamfunnet terapeutisk for skakkjørte vestlige hvor alle tilreisende bl.a kler seg naken og smører seg inn med gjørme og drikker Ayuaska (en psykedelisk drikk). Kanskje det å kle seg naken offentlig er mer tegn på en søken tilbake til stammesamfunnet ?

 

Mye av det samme i mer moderne drakt ser du jo selges som bondingskurs for næringslivet, hvor målet er at folk blir bedre kjent utenfor arbeidslivets arenaer for å styrke lagånden.

 

I forhold til det du beskriver virker det som du leter etter stammen din og at du ikke har funnet den enda.

 

Psykologien ville nok satt fokus på og analysert tilknytningsmønsteret ditt i tillegg til en del andre psykologiske utfordringer og behov.