cæshåbærs Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 (endret) Velkommen til fredagsdiskusjon, både kristne og ateister. Vil ta for meg et spørsmål som skiller dere fra hverandre. Hvorfor tror man? Uten konkrete beviser er det vanskelig for mange, men naturlig for andre. Kjør nu! Endret 10. mai 2013 av cæshåbærs Lenke til kommentar
Kazuo Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 (endret) Tanken på døden? vil tro det er en stor del av hvorfor mange tror på en gud, noe etter livet..Man frykter en tomhet når den tid kommer, merker jo selv jeg får et ubehag bare skrive om det.. Endret 10. mai 2013 av DaniNichi Lenke til kommentar
Skosåle Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 man er redd for å møte realiteten. 2 Lenke til kommentar
Kazuo Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 man er redd for å møte realiteten. din realitet ? du kan ikke med 100% sikkerhet si det ikke finnes noe som kan ses på som en større makt ut i det gedigne universet. Lenke til kommentar
Halsoy Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Jeg har aldri skjønt hvorfor folk er "redd" for ikke-eksistens. Jeg er ikke for at man skal haste den i møte, men du har allerede ikke-eksistert en gang, før du var født. De færreste av oss hadde noe i mot det da, så hvorfor skal vi bry oss senere? Jeg trives for det meste med å være levende, men har ikke noe å bevisst kunne sammenlikne med, men antar at det ikke er så ille. Annet enn potensiell frykt for ikke-eksistens ser jeg ikke noe grunn til å kaste bort tid og energi på å tilbe en makt som du aldri vil kunne nytte deg av, ihvertfall ikke demonstrerbart. 2 Lenke til kommentar
cæshåbærs Skrevet 10. mai 2013 Forfatter Del Skrevet 10. mai 2013 din realitet ? du kan ikke med 100% sikkerhet si det ikke finnes noe som kan ses på som en større makt ut i det gedigne universet. din realitet ? du kan ikke med 100% sikkerhet si det ikke finnes noe som kan ses på som en større makt ut i det gedigne universet. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk er "redd" for ikke-eksistens. Jeg er ikke for at man skal haste den i møte, men du har allerede ikke-eksistert en gang, før du var født. De færreste av oss hadde noe i mot det da, så hvorfor skal vi bry oss senere? Jeg trives for det meste med å være levende, men har ikke noe å bevisst kunne sammenlikne med, men antar at det ikke er så ille. Annet enn potensiell frykt for ikke-eksistens ser jeg ikke noe grunn til å kaste bort tid og energi på å tilbe en makt som du aldri vil kunne nytte deg av, ihvertfall ikke demonstrerbart. *klapp klapp* Lenke til kommentar
Barn av regnbuen Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Mysterium, tremendum et fascinosum. Lenke til kommentar
cæshåbærs Skrevet 10. mai 2013 Forfatter Del Skrevet 10. mai 2013 Mysterium, tremendum et fascinosum. Skriv norsk nå, regnbuebarn. ) Fordi man er sårbar Tøysekopp <3 Lenke til kommentar
Barn av regnbuen Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Tving meg, regnbuebæsj. Lenke til kommentar
cæshåbærs Skrevet 10. mai 2013 Forfatter Del Skrevet 10. mai 2013 Tving meg, regnbuebæsj. Mente ikke noe vondt med posten. En vennlig spøk håper alt er greit! Jævla regnbuegeit :* Lenke til kommentar
Barn av regnbuen Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Skammelig, og nærmest et personangrep. Greit nok at profilbilde mitt minner om en geit, men vennligst spar deg. Det er tross alt et barn. Et barn av regnbuen. Lenke til kommentar
Metaldude Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 (endret) Hvis du har blitt hjernevasket fra du er liten til å tro at du blir brent i et evig helvete hvis du ikke tror, så er vel det god nok grunn til å tro. Så er det jo de som "finner" religion i senere alder og blir født på ny da. Er vel for å unnslippe en eller annen lidelse de har i livet. Endret 10. mai 2013 av Metaldude Lenke til kommentar
saladin waits for alice Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 1) Du var født med en tro som var lik dine foreldrer, og der har man enten a) Ikke valgt å undersøke hvorfor man tror b) undersøkt hvorfor man tror, og har prøvd å begrunne dette så godt de kan. 2) En nær døden opplevelse eller religiøs "erfaring" 3) De finner en form for trøst for å tro i en Gud, kanskje på grunn av enkelheten. 4) Liv etter døden 5) Vil holde seg til sine vennegruppe/familie (da tror teknisk sett ikke personen på Gud) 6) DU har undersøkt diverse religioner og har funnet ut at X religion passer din livsstil, eller den livsstilen du ønsker. 7) Frykt for døden. 8) Eneste måten at det finnes en absolutt moral er gjennom en absolutt moral giver Jeg tror på at taket i bygninger ikke kommer til å falle på hodet mitt når jeg er i bygningen, vanligvis Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Vi mennesker er veldig gode til å se sammenhenger, så gode at vi ser dem der de ikke finnes. Vi har det med å forvente orden, årsak, virkning og mening i alt. Når vi bare har tak på den ene enden av en sammenheng, forestiller vi oss gjerne den andre. Derfor tror vi at universet er skapt, og at det ikke alltid har vært her. Vi tror at vi har en sjel, og at det skjer noe med den etter døden. Vi tror på flaks, rettferdighet, og at godhet og ondskap finnes i seg selv. Så søker vi sammen, og finner fellesskap i troen. Lenke til kommentar
Morpho Skrevet 10. mai 2013 Del Skrevet 10. mai 2013 Vi mennesker er veldig gode til å se sammenhenger, så gode at vi ser dem der de ikke finnes. Så en kan se sammenhenger der de ikke finnes fordi egentlige mønstre lar seg ikke lure av den grunn Lenke til kommentar
phydeaux Skrevet 12. mai 2013 Del Skrevet 12. mai 2013 Hvorfor tror vi? Svar: fordi mennesket evner å forme eksistensielle spørsmål og har en iboende frykt for tomhet, intethet og meningsløshet. Lenke til kommentar
Distressor Skrevet 12. mai 2013 Del Skrevet 12. mai 2013 (endret) din realitet ? du kan ikke med 100% sikkerhet si det ikke finnes noe som kan ses på som en større makt ut i det gedigne universet. De fleste religiøse tror ikke på en "større makt ute i det gedigne universet", men på en veldig spesifikk, antropomorfisk guddom omtalt i bronsealdertekster. Det er akkurat her den store skismaen befinner seg for min del. Nå synes jeg personlig at det ikke finnes noen vektige argumenter for at det eksisterer noen guddom i det hele tatt, men jeg har mye mindre forståelse for at folk går ut og velger seg én spesifikk guddom slik de er beskrevet i menneskelige tekster enn for en deistisk tilnærmelse. Jeg har forsøkt å få en forklaring fra religiøse bekjente på hvordan de rettferdiggjør overfor seg selv å velge den guden de har valgt fremfor alle de andre som beskrives, siden de alle stiller på eksakt lik fot når det gjelder håndfast bevis. Jeg har til dags dato ikke fått noe logisk svar. Det blir for meg som å tro på julenissen, men samtidig avfeie tannfeen som sludder. Endret 12. mai 2013 av Distressor Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå