Endringer i åndsverksloven

[iThenrik]

De fleste har sikkert fått med seg at det er (nesten) vedtatt å forandre åndsverksloven. Bland forandringene som blir gjort er å tillate at opphavsrett-innehavere kan logge ip-adresser. Det jeg lurer på er rett og slett hva kan disse loggene brukes til? IP-adresser hentet inn av private selskaper kan jo ikke bevise noe? Man kan jo ikke dømme noen i en rettsak pga. de er på en sånn liste? Politiet kan jo ikke storme på døra di fordi noen påstår at din ip-adresse har lastet ned en film? For alt vi vet kan selskapene ha hatt lite penger og bare lagt til noen ip-adresser på denne lista. Hvis det er så enkelt kan jo jeg lage en film og bare kaste anmeldelser til tilfeldige ip-adresser?

[BlueEAGLE]

Kilder er alltid fint.

[krikkert]

IP-adresser kan bevise noe. De er en indikasjon på hvilken maskin (eller, i disse NAT-dager, hvilken husstand/bedrift) som har lastet ned noe.

 

De er imidlertid ikke en definitiv link mellom en person og en ulovlig fildelingshandling. Men etableringen av link mellom IP-adresse og abonnent er et nødvendig skritt i prosessen for å avklare dette spørsmålet.

 

Her selvsagt forutsatt at TOR og andre lignende ordninger ikke er involvert.

[iThenrik]

Jeg er klar over at IP-adresser kan bevise noe, det jeg lurer på er om disse listene til opphavsrettinnehavere kan bevise noe?

[krikkert]

En liste beviser i seg selv ingenting, men omstendighetene rundt listene og kildematerialet bak listene vil kunne gi listene bevisverdi.

[iThenrik]

Kan du komme med et konkret eksempel? For jeg ser rett og slett ikke hvordan vi kan ta en liste innhentet av et privat selskap og bruke den som grunnlag i politietterforskning og i rettssystemet.

[krikkert]

Tja. Man har en torrent av en opphavsrettslig vernet film, og setter en maskin til å observere hvilke norske IP-adresser som er involvert i opp- og nedlasting av den filmen. Observasjonen loggføres og spyttes ut i form av en liste.

 

Denne listen, vanligvis sammen med vitnemål fra teknisk sakkyndige om hvordan observasjonen ble utført, vil så kunne være grunnlag for en rettslig prosess. Den vil ikke alene være bevis for at en gitt person har forbrutt seg mot noens immaterielle rettigheter, men det trenger den heller ikke være.

[iThenrik]

Så en liste vil kunne starte etterforskning? Altså kan jeg få politiet på døra hvis jeg havner på en sånn liste?

Edit: Sånn jeg forstår jussen med dette så vil vel en slik liste være skjellig grunn til mistanke, og da kunne være grunn til ransakelse(?)

 

Et annet spørsmål, vil disse serverene som overvåker merke hvilket filer som lastes ned? SI jeg finner en norsk film på tpb, og laster ned nfo filen til denne, og seeder den, vil jeg da kunne havne på en slik liste?

Endret 10. mai 2013 av iThenrik

[krikkert]

Listen kan gi grunnlag for en anmodning til Post- og teletilsynet om dispensasjon fra taushetsplikten i ekomloven pgf 2-8 slik at rettighetshaver får innsyn i identiteten til abonnementseier. Dette er imidlertid ikke i seg selv nok til å konstatere at abonnementseier selv har gjort noe straffbart (bare at det er gjort fra hans nettverk). Neste skritt vil være å kontakte eier, eventuelt fremme begjæring for domstolene om bevissikring utenfor rettssak hvis det er fare for bevisforspillelse. Sistnevnte kan til en viss grad sammenlignes med beslag/ransakelse.

 

Hvordan rettighetshavernes overvåkning fungerer rent teknisk har jeg ingen innsikt i, så det kan ikke jeg svare på.

[NgZ]

Probglemet er jo selvfølgelig at disse loggene like godt kan lages for hånd, eller automatisk med tilfeldige norske IP-adresser. Det blir litt som "Hei, jeg har skrevet navnet ditt på en lapp, derfor skylder du meg erstatning på XXX".

 

Angående hvordan de registreres av de ulike foretkaene, vil nok det variere veldig. Om de ikke registrer hvilke (eler deler av hvilke) filer som deles, og de i tillegg registrerer vanlige peers, vil jo bevisverdien selv om den taes for god fisk av domstolene, være minimal.

 

Selv har jeg et usikkert, men relativt begrenset nettverk på routeren i tillegg til mitt eget, og tilbyr innimellom en maskin på nettet å være tor endpoint, så for meg vil ikke en IP bevise noen ting ihvertfall. Har faktisk vurdert å kutte ut Tor-endpoint helt for å slippe eventuelle ubehageligheter nå som de skal logge IP-er.

 

Etter det nye datalagrinsdirektivet blir forøvrig PT såvidt jeg vet koblet av, da utlevering av bevis er et sugerør inn i opplysninger om bla. IP-adresser sist jeg leste forslaget.

[krikkert]

Alle relevante argumenter for det underliggende realitetsspørsmålet om det foreligger brudd på åndsverksloven og i så fall hvilke konsekvenser det skal få - men er det særlig relevant for bevistilgangsspørsmålet?

[NgZ]

Nå var det vel egentlig ikke bevistilgangsspørsmålet som ble reist (men der er forøvrig sugerør ned i DLD-data svært relevant, om jeg husker rett), men bevisverdien av at saksøker har notert ned saksøktes IP-adresse på en lapp. Den vil, for enhver oppegående rett, være liten.

Endret 10. mai 2013 av NgZ