Foregikk det juks ved oppheving av brennevinsforbudet?

[Mr.M]

Etter et stortingsvedtak ble det i 1916 ble innført et midlertidig brennevinsforbud (som senere ble forlenget og utvidet til sterk-øl og hetvin)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Brennevinsforbudet

 

5. og 6. oktober 1919 ble det så avholdt folkeavstemning som medførte klart flertall for "lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk vin"

 

* 489 000 stemmer eller 62 prosent var for forbud

* 305 000 stemmer eller 38 prosent var mot

 

 

Etter en del frem og tilbake, ble det så i 1926 avholdt enda en folkeavstemning som endte med flertall mot fortsatt forbud

 

* 423 000 stemmer eller 44 prosent var for fortsatt brennevinsforbud

* 531 000 stemmer eller 56 prosent var mot forbudet

 

 

Og i kjølvannet dukket det åpenbart opp innsigelse/kritikk:

 

"Det forelå to stemmesedler ved avstemningen: "For brennevinsforbud" og "mot brennevinsforbud". I ettertid reiste avholdsbevegelsen kritikk av avstemningen, fordi de mente at mange hadde misforstått stemmesedlene og stemt motsatt av hva de mente."

 

Hva var det med stemmesedlene som evt. ga grunn til misforståelse? Kan ordlyden ha betydd motsatt av det det later til?

 

Ingen stor sak i seg sjøl kanskje, men interessant i demokratisk perspektiv.

[N. Tveranger]

Faash, bryr meg midt i røven, brenner uansett

[nahojp]

Og i kjølvannet dukket det åpenbart opp innsigelse/kritikk:

 

"Det forelå to stemmesedler ved avstemningen: "For brennevinsforbud" og "mot brennevinsforbud". I ettertid reiste avholdsbevegelsen kritikk av avstemningen, fordi de mente at mange hadde misforstått stemmesedlene og stemt motsatt av hva de mente."

 

Hva var det med stemmesedlene som evt. ga grunn til misforståelse? Kan ordlyden ha betydd motsatt av det det later til?

 

Ingen stor sak i seg sjøl kanskje, men interessant i demokratisk perspektiv.

 

Tja, det er vel mulig å misforstå "for/mot brennevinsforbud" som "for/mot brennevin". Men det er omtrent like lett å misforstå begge veier, så det burde ikke være kilde til veldig store systematiske feil.

 

Min erfaring med avstemminger i ulike sammenhenger er at mange sliter med å forstå hva de egentlig skal stemme for og i mot. Men det gjelder mest når man f.eks har flere ulike forslag som man stemmer over etter tur. Her er det bare en ting man skal ta stilling til og formuleringen er rimelig klar.

 

En annen ting er at selv om stemmesedlene (kanskje) kunne misforstås, så betyr ikke det at det foregikk juks (som du spør om i tittelen). Å kalle det juks impliserer at noen bevisst utformet avstemmingen slik at folk skulle ta feil.

 

Jeg tipper at hvis du går på biblioteket og låner en av bøkene som er oppgitt på Wikipedia som kilder, så vil det stå mer om akkurat hva de som kritiserte avstemmingen argumenterte med.

[Mr.M]

En annen ting er at selv om stemmesedlene (kanskje) kunne misforstås, så betyr ikke det at det foregikk juks (som du spør om i tittelen). Å kalle det juks impliserer at noen bevisst utformet avstemmingen slik at folk skulle ta feil.

 

Hvorvidt det var stemmeseddelen i seg sjøl eller muligens en slags divergens mellom stemmeseddel og hva respektive stortingsrepresentanter egentlig stod for i saken, kan man undre over.

 

Det fantes ikke radio-tv, og massiv media som idag. Så for mange var vel stemmelokalet første møte med hva det skulle velges i, i omkampen om forbudet.

 

Det som i midlertidig synes klart, er at det var den "politiske eliten" som ville ha vekk forbudet, av økonomiske grunner. Norge ble hardt presset fra vin & brennevinproduserende land som Frankrike, Spania, Portugal, som alle truet med straffetoll på norsk fiskeeksport, hvis vi ikke gjenopptok alkohol-import fra disse landene.

 

Dette førte blant annet til, at stortinget opphevet hetvins-forbudet i 1923, i strid med folkeavstemning-resultatet i 1919 som tydelig sa (og medførte): "lovfestet varig forbud mot [..]

 

 

Men Norge var fortsatt under press, og de selvsamme politikerne fikk til slutt presset gjennom enda en folkeavstemning i 1926

 

(man får litt assosiasjoner til vår tids eøs- eu krumspring)

 

På samme måte som det lukter en smule tvilsomt rundt avviklingen av forbudet i Norge, så er det "tendenser" til det samme i USA?

 

- Der ble alkoholforbudet innført med stor folkelig støtte, i 18. grunnlovstillegget i 1920, som senere (1933) ble satt ut av spill med det 21. grunnlovstillegget, den eneste gangen et grunnlovstillegg er blitt brukt for å oppheve et annet grunnlovstillegg. Og selve metoden som tillegg nr. 21 ble vedtatt på, så kalt "state ratifying convention" er eneste gang den fremgangsmåten er brukt..

 

Var det egentlig folkets vilje at det endte slik? Man må huske på at alkoholen var et stort sosialt problem, før forbudet ble innført, og kvinner og husmødre gikk i demonstrasjonstog og krevde slutt på alko-salget som ødela familie-økonomi og hjem for tusenvis av familier.

 

 

I USA gikk de kvinnelige demonstrantene (temperance movement) enda hardere til verks enn her i landet. De slo regelrett i stykker barer og serveringssteder med øks, eller knelte i bønn foran inngangen til etablissementer, kveld etter kveld, slik at det tilslutt ble umulig å drive skjenkevirksomhet, osv.

 

 

Alkoholforbudet var også en sak som fikk arbeiderklasse og tradisjonelle kristne til å stå sammen i sak, uavhengig av "motiv"

 

Med tanke på hvor stor støtte i folket kampen mot alkohol hadde, er det noe som skurrer når folkets vilje åpenbart "ble satt ut av spill" få år senere, både i Norge og USA (og sikkert en del andre steder). Også med tanke på at i tidsperioden hadde kvinner fått stemmerett, og det var de som presset på for forbud, ergo ble mostanden sterkere fra år til år.

 

Lett å mistenke at politiker-eliten på tvilsomt vis satt økonomiske interesser foran folkesjelen

[krikkert]

Du er flink til å etablere snuskemotiver rundt opphevelsen. Er du like flink til å se de samme motivene ved innføringen?