20 år har ingen fremtid...

[AnonymDiskusjon]

Historietid!

 

Ok - jeg krøp til korset og bestemte meg for å lage en tråd her. Jeg er ikke typen som snakker med mennesker om følelser, ting, eller egentlig noe personlig. Synes dette er utrolig flaut og ikke noe jeg føler meg komfortabel med. Da blir det enklere å være pingle å skrive en anonym post her inne.

 

Hvor skal vi begynne? Jeg er en drittunge på 20 år som ser urolig på fremtiden. Jeg vil nok klassifisere meg selv som en ordentlig taper, men tør ikke helt å innse det selv. Jeg har 2 jobber (jobber 5 til 7 dager i uken), har en kjæreste jeg har vært sammen med i over 2 år og jeg bor fortsatt hjemme. Null utdanning, gikk vanlig videregående skole, men bestod ikke eksamen i ett fag. Derfor har jeg ikke studiekompetanse. Har hatt "fri" siden jeg var ferdig med skolen og har kun jobbet. (Har ikke spart opp noe penger, er like smart med penger som en full sjømann).

 

De siste månedene har jeg tenkt mye over fremtiden. Hva skal jeg bli? Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ingen kunnskaper. Jeg er jo ikke flink til noe spesielt. Jeg tror jeg har brukt mer tid enn noen annen til å finne "meg selv" og prøve å finne noe jeg har lyst til å studere. Blankt. Ingenting. Jeg føler jeg ikke har noen interesser. Jeg har kikket på så utrolig mange forskjellige studieretninger, men ingenting frister. Jeg er typen som hatet skolen, og gikk der stort sett kun fordi jeg ville være sosial og være rundt vennene mine. Mens de studerte til prøver og gjorde lekser satt jeg som en liten unge og spilte spill til langt på natt. (Blitt utrolig god i skytespill, da.) Jeg har mange venner, og alle sammen har funnet ut hva de skal gjøre til neste år, mange har begynt på universitetet allerede, og mange andre har skaffet seg gode jobber som er relevante til deres respektive karrierer. Hva har jeg gjort? Ingenting. The man with the master plan? Niks. Ikke jeg. Det er ingen som vet at jeg er så urolig, til og med ikke kjæresten min. Hun vet jeg ikke har bestått VGS, men that's it. Jeg klarer ikke snakke med mennesker om slike ting. Blir bare sur og grinete og stenger meg ute. Dårlig egenskap... Foreldrene mine har pushet meg til å prøve å finne noe jeg er interessert i, men ballen ligger jo selvfølgelig i mine hender. Når du er 20 år må du søren meg klare deg selv uten at foreldrene dine skal dytte deg i ræva. Men forstår jeg det? Nei. Jeg føler jeg sitter på sidelinja og se livet mitt blir ødelagt fordi jeg er en tiltaksløs dritt.

 

Det største problemet føler jeg i denne mølja er at jeg ikke vet noe. Ingenting. Og dette skremmer meg. Jeg har null planer og null visshet om hva fremtiden bringer. Skal jeg gå på skole? Njeh. Men dette er jo det folk flest gjør? Skaffer seg utdanning, en jobb, får noen kids, flytter inn i en enebolig med white picket fence, Volvo med takboks og bikkje i bagasjerommet. Jeg ville heller kastet meg foran toget. Verden er så utrolig kjedelig! Men likevel er jeg en del av den kollektive svarte trafikken som suger ut lufta på det norske folk, sekund for sekund. Tiltakløs, som jeg nevnte. Jeg ønsker et spennende liv med forskjellige dager, men dette er jo like sannsynlig som å vinne i Lotto.

 

Er dette bare noe man må finne seg i? Er det bare slik "verden fungerer"? Dra på jobb, vær der i 8 timer, dra hjem, spis middag, gjør noe meningsløst, legg deg og sov, og så samme igjen dagen etter? Dette er så deprimerende at jeg har mørke tanker om fremtiden. Det må da være andre veier å ta?

 

Føler at dette ble en lang post, men jeg vil gjerne takke deg hvis du gadd å lese alt. Jeg har bare lyst til å høre hva andre mener. Må jeg bare ta meg sammen og slutte og sutre?

 

Setter pris på svar, både lange og korte! Takk for deres tid. Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8 Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8

[Magiii]

Hva jobber du med? Det er ikke noe du vil fortsette med?

 

En ting kan jo være å flytte hjemmefra - kanskje du får et nytt syn på livet.

Jeg føler at vi er ganske like, men jeg er litt eldre og har snart en bachelor.. som jeg egentlig ikke kan få meg noen jobb med.. må derfor studere mer.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil bli.. da det er svært lite som interesserer meg.

 

Har ikke noe ordentlig svar til deg, annet enn at jeg kjenner meg litt igjen.. og jeg har flere kamerater som er i samme situasjon som deg. Mange som ikke har utdannelse jobber jo som vekter? Virker som en grei jobb i tillegg til at du får godt betalt. Kanskje vekter på en flyplass?

Kjenner en som har studert i flere år, men som jobber på en flyplass istedenfor å jobbe med det han er utdannet til.. bare fordi han trives mye bedre på flyplassen og i tillegg får godt betalt.

[B25S]

Du aner ikke hvor heldig du er som har muligheten til å ta en utdanning så du kan få deg et OK yrke. Du kan få et OK yrke selv uten utdanning også.

 

Du bør ta deg sammen og slutte å sutre. Forstår at du er i den typiske onde sirkelen som mange unge mennesker kommer inn i, som jeg forøvrig også har vært innom en tur. Dette er en av grunnene til at filmer som Into The Wild er kjempe populære. Anbefaler deg å se den, kanskje den inspirerer deg.

 

Du er 20 år og skal sannsynligvis leve et langt liv. Til å begynne med så må du nesten finne ut hva du ønsker og vil, hva som driver deg. Er det kjæresten? Familien? Har du noen interesser?

 

Du sier du ønsker et spennende liv med forskjellige dager. Hva er det du ser for deg?

 

Hvorfor bryr du deg om alle andre på din alder/i din krets? Hvorfor sammenligner du deg med dem? Føler du at de er bedre enn deg fordi de har kommet lenger enn deg i livet sitt profesjonelt?

 

Du skriver om å "gjøre meningsløse ting". Har du lyst til å gjøre noe som gir mening da? Har du lyst til å utrette en forskjell? Hvilken forskjell skal dette være? Hvilket menneskelig fotavtrykk i denne bedervede menneskesuppa er det du ønsker å etterlate deg?

 

Er det noe som holder deg igjen der du er nå fra å dra og utforske og ha spennende dager? Jeg har nemlig en nyhet til deg - du trenger ikke å vinne i Lotto for å ha muligheten til dette, det finnes uendelig av muligheter. Har du tenkt på folkehøgskole med en linje som reiser mye til utlandet? Dette er kanskje den enkleste løsningen for deg, og jeg tviler på at du kommer til å angre.

[AnonymDiskusjon]

Hva jobber du med? Det er ikke noe du vil fortsette med?

 

Har ikke lyst til å si hva jeg driver med, er paranoid for at noen kjenner meg igjen. Er to helt vanlige deltidsjobber som kun er en jobb, ikke noe karriere.

En ting kan jo være å flytte hjemmefra - kanskje du får et nytt syn på livet.

Dette er planen til sommeren.

 

Har ikke noe ordentlig svar til deg, annet enn at jeg kjenner meg litt igjen.. og jeg har flere kamerater som er i samme situasjon som deg. Mange som ikke har utdannelse jobber jo som vekter? Virker som en grei jobb i tillegg til at du får godt betalt. Kanskje vekter på en flyplass?

Har tenkt tanken. Virker som en OK jobb der du er rundt mennesker, og som ikke krever en utdanning utenom kurs.

 

Du er 20 år og skal sannsynligvis leve et langt liv. Til å begynne med så må du nesten finne ut hva du ønsker og vil, hva som driver deg. Er det kjæresten? Familien? Har du noen interesser?

Ja, det var dette, da... Hva driver meg? Ingenting er nesten svaret jeg har lyst til å gi. Jeg er glad i kjæresten og familien min, men føler ikke de har noen drivkraft på meg, eller at de er noen som inspirerer meg på noen måte.

 

Du sier du ønsker et spennende liv med forskjellige dager. Hva er det du ser for deg?

Dette var muligens litt diffust, jeg er ikke ute etter å forandre verden på noen måte, jeg bare slo et stikk til det normale A4-livet der hver dag er som en maskin der du går igjennom livets gang og gjør det samme dag ut og dag inn, 5 dager i uka.

 

Hvorfor bryr du deg om alle andre på din alder/i din krets? Hvorfor sammenligner du deg med dem? Føler du at de er bedre enn deg fordi de har kommet lenger enn deg i livet sitt profesjonelt?

Dette er faktisk litt interessant. Jeg er egentlig ikke så opptatt av andre mennesker generelt, men likevel ser jeg på de og misunner deres "suksess" og fremtidsplaner. Føler ikke at de er noe bedre enn meg på noen måte, jeg bare skulle ønske jeg også hadde peiling på hva jeg vil med livet mitt.

 

Du skriver om å "gjøre meningsløse ting". Har du lyst til å gjøre noe som gir mening da? Har du lyst til å utrette en forskjell? Hvilken forskjell skal dette være? Hvilket menneskelig fotavtrykk i denne bedervede menneskesuppa er det du ønsker å etterlate deg?

Igjen - dette var muligens litt diffust skrevet av meg. Da jeg skrev "meningsløse" ting var dette å ha en kjedelig jobb der man bare går igjennom livet og ser alt passere og til slutt er man gammel og bitter. Men hva er forskjellen? Jeg er jo ung og bitter allerede nå.

 

Er det noe som holder deg igjen der du er nå fra å dra og utforske og ha spennende dager? Jeg har nemlig en nyhet til deg - du trenger ikke å vinne i Lotto for å ha muligheten til dette, det finnes uendelig av muligheter. Har du tenkt på folkehøgskole med en linje som reiser mye til utlandet? Dette er kanskje den enkleste løsningen for deg, og jeg tviler på at du kommer til å angre.

I den øyeblikkelige fremtid er dette noe som ikke hadde vært en idèell fremtidsplan mtp at jeg skal flytte sammen med kjæresten min til sommeren. Folkehøyskole hadde faktisk hørt fint ut, men dette er nok ikke så veldig økonomisk smart på grunn av at jeg nå skal flytte for meg selv og må jobbe slik at jeg kan bo sammen med kjæresten.

 

Takk for svar! Gode svar, føler at det er noe slikt jeg trenger å høre. Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8

[Anvilycus]

Ta opp faget som privatist da. Du trenger jo bare å lese til eksamen og bestå faget. 20 år er ungt. Mange mennesker får studiekompetanse i 30-40 årene.

 

Jeg anbefaler deg å betale for privatskole. Bli lege eller farmasøyt. Dette er gode jobber med god lønn. Du blir ca ferdig utdannet i 28-30 årene hvis du starter nå. Ellers kan du bare fortsette å sitte hjemme og sutre. Dette er ditt valg.

Endret 8. mai 2013 av Anvilycus

[Feh]

Dette er faktisk litt interessant. Jeg er egentlig ikke så opptatt av andre mennesker generelt, men likevel ser jeg på de og misunner deres "suksess" og fremtidsplaner. Føler ikke at de er noe bedre enn meg på noen måte, jeg bare skulle ønske jeg også hadde peiling på hva jeg vil med livet mitt.

 

Igjen - dette var muligens litt diffust skrevet av meg. Da jeg skrev "meningsløse" ting var dette å ha en kjedelig jobb der man bare går igjennom livet og ser alt passere og til slutt er man gammel og bitter. Men hva er forskjellen? Jeg er jo ung og bitter allerede nå.

 

I den øyeblikkelige fremtid er dette noe som ikke hadde vært en idèell fremtidsplan mtp at jeg skal flytte sammen med kjæresten min til sommeren. Folkehøyskole hadde faktisk hørt fint ut, men dette er nok ikke så veldig økonomisk smart på grunn av at jeg nå skal flytte for meg selv og må jobbe slik at jeg kan bo sammen med kjæresten.

 

Takk for svar! Gode svar, føler at det er noe slikt jeg trenger å høre. Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8

 

Andres "suksess" og fremtidsplaner skal du ta med en stor klype salt. Hvertfall i samfunnet vi lever i nå er det blitt vanlig å glorifisere omtrent alt vi har og alt vi gjør og mange er ekstremt flinke til dette. Du ser de legger ut statuser på facebook, du hører de skryter i vennekretser om at de reiser dit, skal dat, opplever det ene og det andre og livene deres virker som en eneste stor fest, men det er veldig ofte LANGT fra sannheten. Hvis det så er slik at de du ser med suksess og planer faktisk er ekte så må du også vite at det kommer ikke uten innsats. Det forstår du vel såvidt selv også, at to deltidsjobber ikke nødvendigvis får deg noen vei i livet (selv om muligheten selvsagt er der).

 

En kompis av meg startet som ryddegutt på kiwi da han var 16 og etter 5 år var han butikksjef for en Kiwi butikk i Oslo og har håvet inn bonuser til den store gullmedaljen hvert år siden. En annen startet som deltidshjelp på Maxbo (vanlig kundeservice i butikk) og er nå proffselger med gratis firmabil og nylig lønnsøkning. Neste steget for han nå er en type lederstilling oppad i bedriften. To andre jeg kjenner startet som vektere på deltid på et kjøpesenter. Han ene er nå leder for Securitas vektere på flere store kjøpesentre i buskerudregionen. Han andre jobber som sivil vekter og jobber med å avdekke underslag og svindel i servicebedrifter. Så det er fullt mulig å gjøre spennende karrierer i yrker som ikke krever formell utdanning ut fra en ellers kjip deltidsjobb, men det kommer som nevnt ikke uten innsats og ståpåvilje.

 

By the way, hvorfor mistrives du i jobben din?

[BadCat]

Du lever. Du er 20 år og har mange muligheter til å få et meningsfult liv og du er bevisst på at du ønsker noe.

 

Du bør snarest kutte unødvendige utgifter og begynne å spare penger som kan brukes til å få det livet du ønsker.

 

Vi fblir født og introduseres for fellesskapet vi kaller samfunnet. Folk kan enten delta i mainstream-livet eller de kan gå sin egen sti og definere en hverdag som passer for seg.

[1245112654122755325882462]

TS - Send meg en PM, kan være jeg har noe som kan fatte litt av din interesse.

[Klossmajoren]

Gå tilbake til skolen og skaff deg en j*vla utdanning da! No stress, problem solved... case closed, everyone is happy, the end Du må ikke tenke på vennene dine, eller hvor de er i livet, glem de!! Jobb med dine egne ting, du må skaffe deg utdanningen din!

 

*Mitt syn på saken*

Endret 8. mai 2013 av speedskater

[AnewZ]

Hva med forsvaret? Om du virkelig HATER skole så er nok ikke studielivet noe for deg, så ser ikke hvorfor folk anbefaler dette så hardt. Evt. kan du kurse deg inn i oljeindustrien. Jobbe 2 uker på 4 uker av. Da får du godt betalt samt du får 4 uker til å gjøre sånn ca hva du vil.

[Feh]

Liten vits å gå inn i forsvaret mtp. karriere uten å ha generell studiekompetanse da de fleste høyere utdanninger der krever det. Du kan søke befalsskole uten GENS, men det er ønskelig og sjansen for at du slipper gjennom opptaket uten GENS er lav siden så mange andre søkere har nettop dette og antallet søkere er enormt stort om dagen. Uten GENS kommer du stort sett ikke lenger enn rekruttskoleinstruktør... Det finnes selvsagt unntak, men generelt sett vil mangelen på formell videregående utdannelse kun skape problemer videre i karrieren hvis man ønsker å forfølge det i forsvaret. Du kan dog gjennomføre førstegangstjeneste og være heldig og finne jobb som grenader/matros, men i disse stillingene kan man maks være i 6 år, så kan du få et kurs i grunnleggende lederskap og videre inn i en "midlertidig" stilling som sersjant/kvartermester. Men igjen, dette krever at du er særdeles dyktig og oppegående.

 

Det skal vel også hardt gjøres å kurse seg inn i oljeindustrien uten å ha spart opp et betydelig beløp på forhånd da disse kursene er svindyre å ta privat.

[AnewZ]

^Om jeg forstod det riktig og han bare mangler et fag for GENS så er jo ikke det noe problem.

[OJ Doe]

Forsvaret er et godt forslag syntes jeg. Man trenger ikke å like skole for å klare å sette seg ned å lese til ét fag. Jobbmessig får du begynne å lete på finn. Det finnes en del stillinger der man ikke setter krav til, eller ønsker utdannelse utover videregående. Utdannede mennesker koster mer, og flytter oftere rundt på seg. Får du et godt tilbud, vet bedriften at du ikke går noe sted.

[Feh]

^Om jeg forstod det riktig og han bare mangler et fag for GENS så er jo ikke det noe problem.

 

Nei da blir saken en helt annen. Mulig jeg har lest mellom to forskjellige tråder her, trodde TS ikke hadde fullført noe på VGS i det hele tatt.

 

Et annet alternativ som jeg selv benyttet meg av etter to år med prøving og påfølgende feiling i valg av studie er å ta en tur til en studieveileder/coach. Etter jeg to år på rad hadde startet på studier jeg overhode ikke fant interessante etter jeg hadde gått de et halvt år dro jeg til en studie/karriereveilder i Oslo. Måtte fylle ut en helvetes mengde med ark og svare på masse spørsmål, så brukte han en drøy times tid på å se gjennom og så tok vi en prat etterpå. Så fikk jeg noen konkrete tips om forskjellige studier og studiesteder og det ene tipset førte til at jeg fikk meg en bachelorgrad i noe jeg jobber med nå.

 

Ellers støtter jeg forsåvidt tipset om forsvaret hvis det er slik at du kan skaffe deg GENS før du søker eller ila. det første året. Mye bra folk, mange givende oppgaver (og mange mindre givende), men generelt sett veldig bra. God lønn er det også, men tidvis ikke særlig familievennlig.

[hean]

Føler at dette ble en lang post, men jeg vil gjerne takke deg hvis du gadd å lese alt. Jeg har bare lyst til å høre hva andre mener. Må jeg bare ta meg sammen og slutte og sutre?

 

Setter pris på svar, både lange og korte! Takk for deres tid. Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8 Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8

 

Bare hyggelig (ja jeg leste alt)...

 

Er selv 34 år og jobber på lager og trives kjempebra... er utdannet ingeniør (bachelor) og har ett tilleggsår med "Markedsorientert produktutvikling".

 

Hadde byttet ut denne utdanningen "NÅR SOM HELST" hvis jeg slapp å betale studielånet mitt på 250 000 kr +++

 

BTW... vi har også ett par ferdigutdannede BI-ere her (tyngden du trenger hihi)!!

 

Føler at taperstempelet du har satt på deg selv er mye på grunn av hva andre gjør og at du føler press til å komme "videre" i livet selv.

 

Personlig har jeg ett veldig avslappet forhold til hva som "forventes" av meg fordi jeg bryr meg ikke om det.

 

Tenk på deg selv du... hva vil DU? (ikke alle andre)!

 

Når du har bestemt deg så sett deg ned å lag en plan på hvordan du kommer dit, enten det er mer utdannelse eller kanskje å spare til egen boli eller begge deler eller noe annet... reise?

 

Det viktigste er vel egentlig at man finner noe man trives med... tenker du etter så kanskje du finner ut at du kanskje trives med det du gjør i dag, hvem vet?

Endret 8. mai 2013 av Nasciboy

[Skurupu]

Det er ikke sunt å tenke for mye. Du er fortsatt bare 20 år, og har hele livet forran deg. A4-liv er ikke for alle. Det du trenger er en holdningsendring. Hvis du er redd for et A4-liv, så er det rart at du samtidig bekymrer deg over ting som hva slags yrke du vil ha, og at du ikke har en utdannelse. Ingenting er mer A4 enn å jobbe 8-16 i en jobb man egentlig ikke liker.

 

Jeg blir også livredd av tanken på hus/barn/volvo. Kan nevne at jeg er 27 år, singel og arbeidsledig, uten noen utdanning. Og jeg er lykkelig. Alt kommer ned til hvordan syn man har på livet.

[AnonymDiskusjon]

Først og fremst, drit i alle andre.

 

Du er egentlig ganske heldig. Mange folk velger eller blir valgt for hva de skal bli så langt ned som i 16 års alderen. Disse ender ofte opp med en jobb som føles som jobb. Stå opp, jobbe 8 timer, hus på landet, stasjonsvogn, hund, kone klar med middagen og unger som skal hentes på fotballtrening. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er et miserabelt liv.

 

Det første er å finne noe du interesserer deg for. Er så mange ting å velge mellom, men problemet ditt er at du bare tenker på dem istedenfor å gå ut og smake på dem!

 

De beste minnene i livet mitt har ikke kommet fra at jeg valgte den og den utdannelsen, at jeg fikk den og den jobben osv. Men, som de sier i dag: fuck it yolo!

 

Gå ut og smak på alt og alle (ikke bokstavlig). Om du så er 25 år i samme jobben og samme utdannelsen, så har det lite å si for deg hvis du har noe å se tilbake på, har fått smaken av noe og / eller har opplevd noe.

 

Anonym poster: 781da773f3378065c46e00e1daf2bd5e

[Flatlus]

Det er forståelig at man blir depressiv i en slik situasjon. Kanskje du burde ta et skritt tilbake, ta opp eksamener, og begynne på høyere utdanning? Privatisteksamen er mye enklere enn vanlig videregående, fordi du kan lese deg opp på stoffet i fred og ro, uten å ha 25 elever rundt deg.

 

At du begynner å vurdere framtiden din er jo noe som gjør at du skiller deg litt ut fra de andre.

 

Det er mye interessant du kan sette deg inn i. Prøv å søk opp faglistene til et universitet og se på pensumbøkene. Kjøp noen av de og se om det kan virke interessant med en fordypning i noe lignende. Disse bøkene er også mer spennende og bedre satt opp enn de triste vgs-bøkene.

 

Å starte på utdanning vil ikke nødvendigvis gjøre deg lykkelig, men du vil føle at du har en verdi i det minste.

[AnonymDiskusjon]

Jeg anbefaler deg å betale for privatskole. Bli lege eller farmasøyt. Dette er gode jobber med god lønn. Du blir ca ferdig utdannet i 28-30 årene hvis du starter nå. Ellers kan du bare fortsette å sitte hjemme og sutre. Dette er ditt valg.

Lege eller noe lignende er nok utelukket for meg. Er ikke typen! Jeg holder på å besvime når jeg blør neseblod. Takk for svar!

 

Hvis det så er slik at de du ser med suksess og planer faktisk er ekte så må du også vite at det kommer ikke uten innsats. Det forstår du vel såvidt selv også, at to deltidsjobber ikke nødvendigvis får deg noen vei i livet (selv om muligheten selvsagt er der).

Dette er noe jeg er klar over, og jeg unner mennesker som har jobbet for noe all den suksessen de fortjener. Ting kommer ikke av seg sjæl! De to deltidsjobbene jeg har er bare "midlertidige" jobber jeg har for å tjene inn penger mens jeg bor hjemme. Har null fremtidsplaner eller utsikter med disse. Slutter til sommeren når jeg flytter.

 

Du bør snarest kutte unødvendige utgifter og begynne å spare penger som kan brukes til å få det livet du ønsker.

Jeg setter av rundt 15.000 kroner hver måned. Jeg har utgifter som bil, mobilregning, husleie til mor og far og diverse småting som mat, drikke og andre helt ordinære ting. Kjøper få dyre ting til til meg selv. Klær handler jeg lite av. Den siste tingen jeg kjøpte var en ny PC og skjerm rundt juletider til rundt 12.000kr.

TS - Send meg en PM, kan være jeg har noe som kan fatte litt av din interesse.

Hm. Dette virket da spennende. Skal få sendt deg en melding.

 

Gå tilbake til skolen og skaff deg en j*vla utdanning da! No stress, problem solved... case closed, everyone is happy, the end Du må ikke tenke på vennene dine, eller hvor de er i livet, glem de!! Jobb med dine egne ting, du må skaffe deg utdanningen din!

 

*Mitt syn på saken*

Jeg tenker å i hvert fall ta opp det faget jeg strøk i, slik at jeg har generell studiekompentanse. Det er første steg. Hvis jeg i det hele tatt skal ta videre utdanning står jeg fast uten dette, og det må på plass snarest.

 

Hva med forsvaret? Om du virkelig HATER skole så er nok ikke studielivet noe for deg, så ser ikke hvorfor folk anbefaler dette så hardt. Evt. kan du kurse deg inn i oljeindustrien. Jobbe 2 uker på 4 uker av. Da får du godt betalt samt du får 4 uker til å gjøre sånn ca hva du vil.

Jeg var i forsvaret i 2 måneder og hadde det helt fantastisk. Møtte utrolig mange nye mennesker som jeg fortsatt har kontakt med i dag. Fikk en alvorlig skade der jeg ble liggende på sykehus og ble dimittert etter dette. Fortsatt litt deppet og bitter av at jeg ikke fikk fullført tjenesten. Alle sa at det var det beste året deres. Jeg søkte om å komme inn på nytt, men søknaden ble avvist på grunn av helseårsaker. (Skaden jeg fikk da jeg var inne)

 

Nei da blir saken en helt annen. Mulig jeg har lest mellom to forskjellige tråder her, trodde TS ikke hadde fullført noe på VGS i det hele tatt.

 

Et annet alternativ som jeg selv benyttet meg av etter to år med prøving og påfølgende feiling i valg av studie er å ta en tur til en studieveileder/coach. Etter jeg to år på rad hadde startet på studier jeg overhode ikke fant interessante etter jeg hadde gått de et halvt år dro jeg til en studie/karriereveilder i Oslo. Måtte fylle ut en helvetes mengde med ark og svare på masse spørsmål, så brukte han en drøy times tid på å se gjennom og så tok vi en prat etterpå. Så fikk jeg noen konkrete tips om forskjellige studier og studiesteder og det ene tipset førte til at jeg fikk meg en bachelorgrad i noe jeg jobber med nå.

Dette er noe som hørtes veldig interresant og nyttig ut. Er dette noe man bare kan "dra" på eller må man bestille konsultasjonstime eller noe lignende? Føler jeg hadde hatt bruk for noe slikt.

Bare hyggelig (ja jeg leste alt)...

Takk!

 

 

Føler at taperstempelet du har satt på deg selv er mye på grunn av hva andre gjør og at du føler press til å komme "videre" i livet selv.

Her traff du nok spikeren. Føler meg egentlig litt hyklersk her, jeg er egentlig lite opptatt av andre, men likevel ser jeg på andre og misunner de og føler et slags press for å ikke falle bak.

 

 

Tenk på deg selv du... hva vil DU? (ikke alle andre)!

Det er dette jeg prøver å finne ut i denne tråden!

 

Når du har bestemt deg så sett deg ned å lag en plan på hvordan du kommer dit, enten det er mer utdannelse eller kanskje å spare til egen boli eller begge deler eller noe annet... reise?

Dette liker jeg. Planer er fint og nyttige. Er nok bedre å ha en spesifikk "plan" og ambisjoner å jobbe etter hvis man virkelig finner noe man brenner for.

 

Det er forståelig at man blir depressiv i en slik situasjon. Kanskje du burde ta et skritt tilbake, ta opp eksamener, og begynne på høyere utdanning? Privatisteksamen er mye enklere enn vanlig videregående, fordi du kan lese deg opp på stoffet i fred og ro, uten å ha 25 elever rundt deg.

Skrev det lenger oppe, men planen (i hvert fall til å begynne med) å ta opp det faget jeg mangler fra videregående slik at jeg i hvert fall har generell studiekompetanse slik at jeg kan komme meg videre til høyere utdanning, hvis dette er noe jeg velger å gjøre.

 

Takk til alle som har skrevet hittil! Alltid fint å ha noen å prate med om slike ting. Anonym poster: f598fa768563859151c5550c0cf519d8

[Salt kjeks]

Når var sist gang du gjorde noe for første gang? Prøv en luftsport, dykk til et skipsvrak, reis til Burma eller gjør noe annet spennende.