Hva skal samvirkeforetak med alle penga?

[jaja11]

Tenker først og fremst på OBOS og COOP. Greit nok at toppene tar ut millionlønninger, har millionbonuser og får gigantpensjoner, selv om det også er alt for drøyt.

 

Begge selskaper sitter på 5 milliarder i penger og verdier. Deler brukes selvfølgelig til bl.a. nye investeringer. I coop får du også såkalt "kjøpeutbytte" (litt rabatt på noen varer) i tillegg til at du får 1% "cachback" av det du kjøper for. I OBOS har du ingen sånn løsning, men du har noen sponsede billetter, forsikringer osv. Selv med dette så tjener begge selskapene nye 200-300 mill hvert bidige år (og dette er resultatet etter alle fratrekk). Egenkapitalen vokser og vokser og det er aldri snakk om å gi ut et ordentlig cashmoney-utbytte til medlemmene.

 

Martin Mæland, adm.dir i OBOS, har under sin periode kjøpt opp alt som trengs for å drive butikk og være helt uavhengig av underleverandører. I dag sitter de selv på egne regnskapsbyråer, eiendomsselskaper, meglerselskaper, inkassoselskaper, forsikringsselskaper, vedlikeholdsselskaper, energiselskaper, i tillegg til å drive separate håndverkertjenester for privatpersoner og eie tusenvis av parkeringsplasser rundt om kring på vilkårlige plasser som de vet å ta seg betalt for.

 

I samme slengen kan man ta med Felleskjøpet. Øker egenkapitalen hvert år og sitter på 2,2 milliarder. Brukes til å ekspandere yttligere.

 

Hva kommer til å skje? De egentlige eierne er jo de som bruker penger og skaper overskuddene, men får minimalt tilbake. Kommer samvirkelagene til å ta over Norge?

[Gjest medlem-82119]

De har vel ikke en konto på dette som det går inn på, men inngår vel i den daglige driften. Dvs, om at når man betaler inn og handler hos COOP så fyller medlemmene opp økonomien som går til ansattes lønn, uniformer, drift, strøm, forsikringer osv og så utbetales bonuser osv av denen felleskassa.

 

Penger på bok har aldri vært negativt, og over tid bety det at man f.eks kan bygge nye varehus og leiligheter uten å ta opp lån og dermed enten øke overskuddet eller redusere utgiftene. Kapital betyr også at de kan kjøpe opp konkurrenter, COOP kan selge varer med tap om de vil som medlemstilbud, og man kan gjøre mye rart.

 

De kan også redusere prisene og bruke medlemsinnskuddene til dete slik at de får flere kunder for å kompensere for lavere overskudd.

 

Jeg vil tippe at de ekspanderer til utlandet etterhvert, at obos og coop blir et globalt selskap for hele verden.

[Inge Rognmo]

At samvirkene har betydelige summer i form av egenkapital er en ren nødvendighet for å få lån til gunstigst mulige betingelser. Vet ikke hvordan det er i Coop og OBOS, men i både FK, Tine og Nortura ligger egenkapitalandelen på ca. 35-40%, og resterende 60-65% av eiendelene er da finansiert med lån/gjeld.

 

Problemet, særlig i Nortura, som (sammen med en generell økonomisk snuoperasjon) måtte gjennomføre en "redningsaksjon" i form av påtvunget innbetaling på 12.000kr fra hver andelseier for noen år siden, har heller vært å klare å holde egenkapitalandelen oppe ved store utbygginger i bygg og anlegg. Tine har hatt litt av det samme problemet i forbindelse med flere store anleggsutbygginger de siste årene, men har klart seg med å bare "holde igjen" på utbetaling av utbytte til eierene, uten å behøve å kreve innbetalt mer andelskapital.

 

Et annet problem (men nå kun sett fra medlemmenes synspunkt) er at det meste av denne oppbygde egenkapitalen ikke er individualisert, men "felleseid", slik at man sitter igjen med bare småpenger om/når man melder seg ut. (Coop 300kr, FK 250kr, Tine 1000kr, Nortura 12000kr). Dette går jo imidlertid andre veien også; at man lett kan melde seg inn uten at man må betale inn en formue. Tine har ca. 15.000 eiere med en andel på 1000kr hver, det skulle utgjort mikroskopiske 15 millioner (men merkelig nok er andelskapitalen oppgitt til 9,5mill i årsrapporten; det utgjør 0,2% av egenkapitalen) av en egenkapital på totalt knapt 5,4milliarder. Resten av egenkapitalen, altså 99,8%, er det "ingen" (eller rettere sagt alle medlemmene i fellesskap) som eier. Den siste bonden i Norge blir en rik mann, på linje med Rimi-Hagen og Rema-Reitan, når han alene sitter igjen som eneste eier i Tine, Nortura og FK...

 

Nortura betaler separat avkastning på de 12.000 kronene, og lover bedre rente enn bankinnskudd. Coop betaler avkastning på de 300kronene, men til lavere rente enn bankinnskudd ville gitt. FK og Tine betaler ikke ut egne renter på andelskapitalen, men etterbetaling/bonus i forhold til hvor mye man har kjøpt/solgt. Alle landbrukssamvirkene (aner ikke hvordan det står til i Coop og OBOS) forsøker også å opprettholde (evt øke) egenkapitalen på/til omtrent 40% -kommer den over det, så gir det rom for større utbetalinger til medlemmene; det er ikke noe mål i seg selv å sylte ned mest mulig verdier i selskapene, annet enn det som er nødvendig for å oppnå gunstig finansiering (best mulig rente) på resten av eiendelene. Kommer egenkapitalen særlig under 35-40% blir altså rentebetingelsene på gjelda dårligere, som selvsagt går ut over driftsresultatet/bunnlinja, og dermed potensialet for medlemsutbytte.

Endret 7. mai 2013 av Inge Rognmo