Hvordan fikse ensomhet for student?

[AnonymDiskusjon]

Hei, sier først at jeg er en 20 år gammel gutt som er førsteårsstudent på en liten høgskole i en liten by som var ukjent for meg før jeg begynte med studiene. Har slitt med depresjon i to år, mest fordi jeg har følt meg ensom og uten håp for bedring, men også på grunn av en stor feil jeg gjorde som kostet meg to nære venner. For et par uker siden derimot skjedde det noe fantastisk som førte meg ut av depresjonen, og for første gang på to år er jeg glad

 

Tilbake i hverdagen forblir de samme problemene som i utgangspunktet ga meg depresjonen, men nå er jeg målrettet og i godt humør.

 

Men jeg treffer aldri nye mennesker, på festene i kollektivet er det sjeldent at det kommer nye folk (vi er ca 25 stk, flesteparten er utvekslingsstudenter som forøvrig er herlige). De jeg allerede kjenner har aldri folk på besøk, det er heller ingen studentforeninger, klubber eller lignende jeg kan melde meg på i denne byen, hvertfall ingen jeg vet om. Jeg går også på en teknologisk studieretning med ganske få jenter i klassen(sjokk). Ut av alle de 2 jentene i klassen er det en jeg liker og har flørtet litt med gjennom året, men hun er i et langvarig og tilsynelatende stabilt forhold.

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal frem for å gjøre bekjente om til venner jeg kan henge med eller invitere til film/mat/annet iløpet av relativt kort tid, dette er noe som har skjedd "automatisk" tidligere, dog over lang tid.

 

Jeg dro ofte ut på byen i starten av studieåret, men sluttet nylig med dette. Når jeg står der å danser har jeg ingen anelse på hva jeg driver med eller hvordan jeg skal få kontakt med jenter. Jeg har noe redusert hørsel i støyfulle omgivelser og klarer sjeldent å høre hva noen sier i slike situasjoner.

 

Jeg er også nødt til å bli værende her i sommer pga ingen muligheter for sommerjobb hjemme, og sliter med å finne på hva jeg skal finne på utenom jobb gjennom sommeren, kan hende jeg møter noen gjennom jobb men det er høyst usikkert. Tenker at jeg kommer til å gå gal med all den tiden jeg kommer til å kjede meg. Har vurdert nettdating men det er svært få jenter i mitt område og jeg har ikke råd til å bruke masse penger på det. Utenom jobb, og et par turer hjem til familie og gamle venner har jeg diddly squat å gjøre i sommer.

 

 

Vil sette stor pris på forslag til hva jeg kan gjøre med situasjonene min, samt deres egne erfaringer om dere har vært i en lignende situasjon Anonym poster: 965dfe117d9372a3365960d8f82f7a2c Anonym poster: 965dfe117d9372a3365960d8f82f7a2c

[mariu1519]

Har du noen hobbyer du driver med eller noe du har lyst til å begynne med? Spille gitar eller piano, fotografering, fjernstyrt fly, innebandy eller gå tur i fjellet? Det finnes mange aktiviteter som er kjempeflotte å utforske om sommeren. Å søke mot et eventuelt miljø for de(n) hobbyen(e) man driver med er også en utmerket måte å treffe nye mennesker på.

 

Hvis du går på en høgskole så er jeg sikker på at sannsynligheten er ganske stor for at det finnes i hvert fall en liten haug med foreninger og klubber i nærområdet. Se på oppslagstavler på skolen eller på butikken, eller søk på nettet.

 

Hva liker du å gjøre, eller hva kunne du tenkt deg å begynne med?

 

Når det gjelder de to vennene du mistet, er det noe som det kan gjøres noe med?

 

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal frem for å gjøre bekjente om til venner jeg kan henge med eller invitere til film/mat/annet iløpet av relativt kort tid, dette er noe som har skjedd "automatisk" tidligere, dog over lang tid.

Finn ut hva de driver med! Liker de å gjøre noe som du også liker? Spør om du kan være med neste gang de skal gjøre det. Når du sier at vennskap har ordnet seg "automatisk" tidligere så høres det ut som du kanskje er mest komfortabel når den andre (venne)parten tar initiativet. Prøv å snu på det og spør om de vil være med på noe, og ikke la deg skremme av et nei! Hvis du derimot får seks-syv nei etter hverandre, så kan man begynne og vurdere å ta hintet

Endret 7. mai 2013 av mariu1519

[Sir Emrys]

Driver aktivt med gitar, piano og liker en tur i fjellet en gang i blandt og evt grille Har også hatt et ønske om å begynne med bueskyting og fekting Men dette finnes ikke klubber for det i denne byen. Fjernstyrt helikopter er også noe jeg har prøvd meg på. Den eneste foreningen jeg har hørt om er en kortlevd bowling gruppe, men det blir jo dyrt i lengden. Det er også en innebandyforening som spiller en gang i uka, men denne ligger på andre siden av byen. Det å se på oppslagstavler i butikken var en god idé jeg må utforske

 

De vennene jeg mistet er det ikke så mye å gjøre med, men de spiller egentlig ikke så stor rolle ettersom jeg kun ville sett de i ferier uansett

 

Det stemmer nok at jeg er mest komfortabel når andre tar initiativ, og har egentlig aldri vært den som har tatt det. Dette er noe jeg må jobbe med

 

Det var som svarte... jaja

[Azidops]

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare i og med at jeg og har vanskelig for å knytte til meg venner, men et personlighetstrekk jeg har er at det går lang tid før jeg betrakter noen som venner. Det fører til at jeg setter en del sperrer for meg der jeg f.eks tenker at hvis jeg inviterer til det og det blir det rart for vi er bare bekjente osv. som igjen gjør at det tar lengre tid før jeg blir venner med folk.

 

Skal man bli venner må man gjøre andre aktiviteter sammen enn den aktivitet som gjorde at man traff hverandre i utgangspunktet. Du må derfor investere tid i andre ved å invitere dem på middag, spille fotball, grilling nå om sommeren, fjelltur i helgene, beachvolley, bading, filmkveld etc. etc. Noen vil takke ja og andre vil takke nei, men slik er gamet.

[Sir Emrys]

Har litt av den samme tankegangen. Det tar litt tid før det føles naturlig å invitere folk på ting. Det spørs jo på hvor åpen og imøtekommende vedkommende fremstår, møter man en slik person tar det ikke lang tid før man blir venner. Men i min erfaring er de fleste litt reservert, det er vel slik de fleste Nordmenn er dessverre

 

Men uansett er det viktigst å faktisk møte folk, jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal få til det i sommer. Hadde jeg gått i Trondheim, Oslo eller Bergen hadde jeg neppe hatt problemer med dette.

[mariu1519]

Litt sent svar her, men...

 

Hva med å slenge opp en lapp på oppslagstavla i butikken om at du søker etter andre musikere å spille med? Har du litt flaks så er det noen der som spiller omtrent det samme som deg, selv om det er en liten plass. Annonsen kan bli enda mer effektiv om du legger ved en link til et Youtube-opptak av deg selv når du spiller et eller annet. Husk å skrive mobilnummer...

[Sir Emrys]

Seine svar er alltid velkomne

 

Det var ikke så dum idé, det er fryktelig mange sanger som krever to gitarister, til stor irritasjon for en som prøver å spille de alene

 

Tenker også at jeg skal prøve å gå ofte ut på byen i sommer, har lest litt (alt for mye egentlig) om PUA, sosialdynamikk etc. som jeg finner svært interessant og gleder meg til å prøve meg ut og få litt erfaring innen det. Kommer nok til å gå rimelig dårlig de første 100 forsøkene men det er da reisen fra å være dårlig til å være god som er gøy

 

I forbindelse med det har jeg ett spørsmål: Er det bare meg som har hørselsproblemer ala Auditory processing disorder eller Coctail party effect, eller har dere alle problemer med å høre hva folk sier på byen? Alle de klubbene jeg har vært i har alltid spilt usaklig høy musikk som gjør all form for verbal kommunikasjon umulig for min del.

 

Det har alltid vært den største hindringen for meg på byen. Fremgangsmåte, humør, stil, selvsikkerhet og alt det der kan jeg gjøre noe med men hørselen står det værre til med

Endret 13. mai 2013 av Sir Emrys

[Sitronsaft]

Du er ikke den eneste som sliter med hørselen på byn. Jeg unngår konsekvent utesteder/områder på utestedene hvor jeg ikke kan ha en samtale med folk (om jeg ikke slår ut håret på dansegulvet). Forstår jeg ikke hva folk sier kan det være jeg sier "Hæ" et par ganger før jeg til slutt bare nikker og smiler.

 

Har du ingen utesteder hvor det er et tolererbart desibelnivå er det ikke mye håp tror jeg. Kanskje sende mail til de forskjellige stedene og komme med en generell oppfordring til å skru ned lyden litt Er sikkert mange som er irritert over dette. I storbyene kan man gjerne velge og vrake utesteder etter hva man liker, men du har kanskje ikke slike privilegier.

[€uropa]

Seine svar er alltid velkomne

 

Det var ikke så dum idé, det er fryktelig mange sanger som krever to gitarister, til stor irritasjon for en som prøver å spille de alene

 

Tenker også at jeg skal prøve å gå ofte ut på byen i sommer, har lest litt (alt for mye egentlig) om PUA, sosialdynamikk etc. som jeg finner svært interessant og gleder meg til å prøve meg ut og få litt erfaring innen det. Kommer nok til å gå rimelig dårlig de første 100 forsøkene men det er da reisen fra å være dårlig til å være god som er gøy

 

I forbindelse med det har jeg ett spørsmål: Er det bare meg som har hørselsproblemer ala Auditory processing disorder eller Coctail party effect, eller har dere alle problemer med å høre hva folk sier på byen? Alle de klubbene jeg har vært i har alltid spilt usaklig høy musikk som gjør all form for verbal kommunikasjon umulig for min del.

 

Det har alltid vært den største hindringen for meg på byen. Fremgangsmåte, humør, stil, selvsikkerhet og alt det der kan jeg gjøre noe med men hørselen står det værre til med

 

Det er noe utesteder gjør bevisst fordi folk ikke prater så mye når de ikke hører hverandre, og når de ikke prater, så drikker de mer. De som driver stedene har så klart like god hørsel som folk flest, så de er fullt klar over hvor ubehagelig høy lyden er. Hvis du vil prate med noen, er det best å gå ut i gangen, eller helt ut av lokalene i noen minutter.

[Sir Emrys]

Du er ikke den eneste som sliter med hørselen på byn. Jeg unngår konsekvent utesteder/områder på utestedene hvor jeg ikke kan ha en samtale med folk (om jeg ikke slår ut håret på dansegulvet). Forstår jeg ikke hva folk sier kan det være jeg sier "Hæ" et par ganger før jeg til slutt bare nikker og smiler.

Har vært med på den rutina der mange ganger, jeg får bare lyst til å ta turen hjemover når det blir slik.

 

Har du ingen utesteder hvor det er et tolererbart desibelnivå er det ikke mye håp tror jeg. Kanskje sende mail til de forskjellige stedene og komme med en generell oppfordring til å skru ned lyden litt Er sikkert mange som er irritert over dette. I storbyene kan man gjerne velge og vrake utesteder etter hva man liker, men du har kanskje ikke slike privilegier.

Her jeg bor nå er det kun desibelklubber uheldigvis, men jeg har ikke vært på byen i hjembyen min(som er forholdsvis stor) siden jeg fylte 21 så godt mulig jeg finner noe der, ulempen er at jeg bor så langt unna byen at jeg må bruke taxi for å komme meg hjem, det er ikke ofte man kan gjøre det som fattig student

 

Det er noe utesteder gjør bevisst fordi folk ikke prater så mye når de ikke hører hverandre, og når de ikke prater, så drikker de mer. De som driver stedene har så klart like god hørsel som folk flest, så de er fullt klar over hvor ubehagelig høy lyden er. Hvis du vil prate med noen, er det best å gå ut i gangen, eller helt ut av lokalene i noen minutter.

 

Det var en bedriten måte å drive klubbene på, jaja er ikke så mye man får gjort med det Får lære seg tegnspråk...