Burde jeg savne kjæresten?

[Reflected]

...

Endret 1. juni 2013 av Reflected

[oophus_3do]

Akkurat nå føles det forferdelig hvis jeg forestiller meg nå at han ikke skulle kommet tilbake, liksom. At jeg var uten han..

 

Du har skrevet svaret ditt selv.

 

/thread.

[Magiii]

Er ingen forholdsekspert, men er vel helt vanlig at man blir lei av hverandre i ny og ne. Noen dager uten kjæresten kan selvfølgelig være godt..

[Reflected]

.

Endret 1. juni 2013 av Reflected

[Magiii]

Hvor er det forrige innlegget ditt?

[oophus_3do]

Og med det mener du..?

 

Se det jeg kvoterte deg på?

 

Hvis du hadde hatet at han aldri kom tilbake til deg, så er det jo åpenbart hva du dypt inne vil?

Endret 6. mai 2013 av oophus_3do

[Bonna86]

Det finnes ingen gale eller rette følelser slik jeg ser det. Jeg er en slik person som gjerne ser fram i mot å være helt alene, uten mannen, samtidig så hender det også at jeg savner ham. Ingen av disse følelsene er gale, men jeg hadde kanskje begynt å lure hvis jeg aldri savnet ham i det hele tatt.

 

Ta det med ro, gi det litt tid. Ikke stress for mye med "føler jeg riktig" osv, antagelig er du ikke spesielt unormal eller alene om følelsene.

Endret 6. mai 2013 av yvonne2

[Mariblomst]

Husker det forrige innlegget ditt; og husker jeg rett var kjæresten din veldig kontrollerende og sjalu ..? På bakgrunn av det vil jeg påpeke at savnet kan være et tegn på en slags "avhengighet" også; altså, du er kanskje vant til at han alltid er der, og på en måte er det vel også en trygghet i det. Samtidig er du jo helt sikkert også glad i ham, selv om forholdet er vanskelig. Det at du savner ham nå trenger ikke å bety at du fortsatt ville savnet ham etter et år uten ham. Tror ikke du bør tillegge det savnet altfor mye vekt. Et eventuelt brudd ville nok vært veldig tungt, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke ville vært riktig på lang sikt.

 

Jeg er selvsagt bare en tilfeldig person på et forum, så håper du har noen nære venner eller noen andre som kjenner deg godt som du kan snakke med. Det er jo et ganske viktig valg!

[Reflected]

.

Endret 1. juni 2013 av Reflected

[Arcturus2]

Jeg er ikke den som skriker høyest "dump ham" hver gang det er et problem på forumet. Men.. Finn på noe annet. Du kaster bort ungdomstiden din.

[Mariblomst]

Stemmer det. Han kan være kontrollerende og litt sjalu. Han er jo 12 år eldre enn meg (jeg er 18), så føler han skal bestemme litt vel mye over meg i blant - det er sikker pga aldersgorskjellen.

 

Det du sier er nok veldig sant. Jeg er ganske sikker på at ikke vil passer godt nok sammen til å skulle være sammen "for alltid", men uansett er tanken på å miste han utrolig skremmende. Som du sier, så er jeg jo veldig vant til å ha han rundt meg, og er nok litt for avhengig av han. Han gir meg jo den tryggheten jeg er redd jegvikke vil klare meg uten.

 

I går var jeg litt nede fordi jeg begynte å tenke så voldsomt. Vet ikke helt selv hva jeg vil med denne tråen. Er vel bare usikker på hva som er det riktige; å bli hos han eller ikke. Tanken på å miste han er helt grusom - pga den avhengigheten og tryggheten.. Selv om jeg som sagt er ganske sikker på at han ikke er "the one".

 

Takk for tilbakemeldinger, folkens.. Har dessverre ikke så mange jeg kan snakke med om dette.

 

 

/ TS

 

Skjønner veldig godt at dette ikke er lett, altså ... Men så er det dét da, at man kan stille spørsmål ved om det blir noe lettere å eventuelt gå fra ham seinere. Jeg tror egentlig heller at man blir mer avhengig med tida, og at det å "løsrive" seg kan bli enda vanskeligere etter hvert. Nå kjenner selvsagt ikke jeg hele situasjonen, med følelser og sånne kompliserende ting, men jeg håper likevel at du gir singellivet en sjanse. Uansett hva du velger, kan jeg hvertfall si at jeg heier på deg! Tenker nok du kan være mer selvstendig enn du tror

[sûkkerspïnnpåpïnne]

Hva som er normalt eller unormalt er vel opp til enhver da alle er litt normale og litt unormale.

 

MEN.

 

NÅ

Du er lei, litt lyst til å gjøre det slutt, litt lyst til å ikke gjøre det slutt. Litt usikker rett og slett.

Kanskje litt redd for å gjøre feil?

Tydeligvis er ikke forholdet spesielt bra/sunt?

 

Hvis du velger å ikke gjøre det slutt

Du sitter kanskje igjen med det samme om at du er lei, har litt lyst til å gjøre det slutt og litt ikke likevel.

Eller kanskje det snur fullstendig og dere får det kjempe bra? Hva er sansynligheten for det, tror du?

 

Og hvis du gjør det slutt da

Da er det kanskje helt jævlig. Det er savn. Elske, elsker og elsket går i hodet sammen med kanskje sorg og anger. Noe det er når stortsett alle forhold tar slutt, da man etter en tid blir kanskje mer avhengig av hverandre. Når det skjer ting i hverdagen er det godt, men når man blir alene og får tenke er det vondt. Noe som bare er sunt.

 

Så etterhvert når det går over og sår får grodd

Kommer man seg videre, møter nye mennesker og opplever andre ting. En ny gutt eller flørt kommer. Potensiell kjæreste.

 

Og når du møter den nye gutten

Som du liker så godt, det kribler i magen og man kjenner en ny helt egen forelskelse kommer sigende,

da tenker man jo egentlig at man ikke skjønner hva man gjorde med den forrige.

Forholdet er nytt og noe helt eget, med nye egne følelser for den personen.

Personen er sikkert helt annerledes enn den forrige, og det er noe nytt ved den nye personen du falt for.

Det er en helt ny person, en ny person å bli kjent med.

 

 

 

Jeg personlig var sammen med en fyr for noen år siden som overhodet IKKE var bra for meg.

En del sjalusi, han ruset seg og stod i. Masse krangling, gjorde det slutt og ble sammen igjen hele tiden.

Skikkelig berg og dalbane forhold. Jeg var ganske blind i starten, men innså mer og mer etterhvert at jeg måtte gjøre det slutt for det var virkelig ikke noe å spare på i lengden. Var lei meg så og si hele tiden igjennom det forholdet.

Savnet noe innmari etter det var slutt til tross for at jeg ble trakassert og dyttet laaaangt ned.

Og tok lang tid før jeg kom meg ordentlig på bena igjen, men det ordnet seg! Og jeg møtte en ny fyr som var MYE bedre og sunnere for meg å være med.