Venter på forelegg..

[AnonymDiskusjon]

Det nærmer seg nå ett år siden politiet tok meg i å begå en forseelse, og jeg godtok et forelegg (ikke forenklet). Dette skulle komme i posten.

 

Det har enda ikke dukket opp. Er det vanlig at det tar så lang tid? Finnes det en frist politiet må forholde seg til?

 

Jeg har tenkt på å dra på politistasjonen for å høre, vil gjerne kunne legge dette bak meg. Samtidig tenker jeg da at jeg kanskje "rydder opp i deres rot". Altså, jeg er redd jeg da gir dem en påminnelse på noe som var borte og glemt.

 

Hva ville skje om politiet ved et mirakel hadde glemt av hele saken, denne dagen for snart ett år siden, og det ikke finnes noen verdens ting registret ved mitt navn, og jeg kommer gående inn og spør når jeg får forelegget jeg godtok for forseelsen jeg begikk? Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39 Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39

[Windoge]

Bare si til politiet at du er usikker på om det ble opprettet sak på deg for en stund tilbake, og se om de finner noe på deg i systemet. Om saken av en eller annen grunn er glemt, burde du ihvertfall ikke insistere på at de skal sjekke det ut.

[Korporal Kranium]

jeg ville nok ikke gått til politiet, vet ikke hvilken forseelse det gjelder, men siden det er nok hodebry for deg til at du skriver her om det, har du nok fått straffen din synes jeg, ja, det kan godt hende du har sluppet unna, de er mennesker de også og hvem vet hva som har skjedd. Hvis du vet hvor mye det skulle være på, bare ha det som minimum på sparekontoen, se på de som reserverte kroner, gi det noen måneder til kanskje for å være sikker! Det skader nok ikke?

[AnonymDiskusjon]

Bare si til politiet at du er usikker på om det ble opprettet sak på deg for en stund tilbake, og se om de finner noe på deg i systemet. Om saken av en eller annen grunn er glemt, burde du ihvertfall ikke insistere på at de skal sjekke det ut.

 

Det er jo en mulig løsning. De ville ikke kunne kreve noen videre begrunnelse?

 

Eventuelt kunne jeg vel bare be om å få se rullebladet mitt, så sant heller ikke det krever noen gyldig begrunnelse. Om rullebladet er rent, så er det vel på dette tidspunkt rimelig å anta at forseelsen aldri ble registrert?

 

jeg ville nok ikke gått til politiet, vet ikke hvilken forseelse det gjelder, men siden det er nok hodebry for deg til at du skriver her om det, har du nok fått straffen din synes jeg, ja, det kan godt hende du har sluppet unna, de er mennesker de også og hvem vet hva som har skjedd. Hvis du vet hvor mye det skulle være på, bare ha det som minimum på sparekontoen, se på de som reserverte kroner, gi det noen måneder til kanskje for å være sikker! Det skader nok ikke?

 

Aner ikke hvor mye penger det er snakk om, har ikke blitt kontaktet eller fått noen slags informasjon siden dagen forseelsen ble begått. Det er uansett ikke pengene jeg bekymret for. Hadde bare vært greit å få avklart om dette nå er på rullebladet eller ikke. Én grunn til det er at jeg ønsker å reise til USA i sommer, og vil hverken lyve, eller innrømme noe jeg ikke behøver å innrømme for å bli tillatt innreise. Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39 Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39 Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39

[Korporal Kranium]

Vel, nå er jo ikke regelen slik at "hvis du har rulleblad, kommer du ikke inn", regelen er at hvis du har noe på rullebladet knyttet til narkotika, eller saker hvor strafferammen er over 1års fengsel. Dette betyr jo da at noe som har gitt et forelegg ikke skal påvirke dette i det hele tatt. Og Uansett, hvis du hadde hatt noe som var mer alvorlig, er det ikke så firkantet, du må bare søke om visum, noe vi slipper siden vi er fra Norge.

 

Det du kan gjøre er å kontakte politikontoret og si du har tenkt deg til USA, og vil bare dobbeltsjekke at du ikke har noe rulleblad. Trenger ikke nevne foreleggssaken i det hele tatt, hvis de lurer, si du fikk tilsnakk av politiet en kveld du var ute på byen.

Alt det her finner du nok mer om hvis du googler, har ikke rotet så mye i det selv, siden jeg verken har vært i USA, eller har rulleblad men du kan sikkert ta det med ro iallefall.

[Windoge]

Det er jo en mulig løsning. De ville ikke kunne kreve noen videre begrunnelse?

 

Eventuelt kunne jeg vel bare be om å få se rullebladet mitt, så sant heller ikke det krever noen gyldig begrunnelse. Om rullebladet er rent, så er det vel på dette tidspunkt rimelig å anta at forseelsen aldri ble registrert?

 

 

 

Aner ikke hvor mye penger det er snakk om, har ikke blitt kontaktet eller fått noen slags informasjon siden dagen forseelsen ble begått. Det er uansett ikke pengene jeg bekymret for. Hadde bare vært greit å få avklart om dette nå er på rullebladet eller ikke. Én grunn til det er at jeg ønsker å reise til USA i sommer, og vil hverken lyve, eller innrømme noe jeg ikke behøver å innrømme for å bli tillatt innreise. Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39 Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39 Anonym poster: 3ecd37cea5d601d8cf28f0efad22da39

 

De kan ikke kreve noe som helst. Si at du tenker gjennom dine karrièremuligheter, og i den forbindelse er usikker på om det er opprettet sak på deg tidligere.

[Backslash]

Du maser ikke på et forelegg. Absolutt ikke. Når/hvis du mottarr forelegget, da nekter du å vedta det... uansett hvilket beløp politiet har funnet på at du skal betale.

Som du sier har saken ligget uvirksom i over et år. Dette skal du uansett ha en betydelig rabatt i boten for, noe du kan sikre deg ved å nekte å vedta forelegget. Jo lenger saken blir liggende, jo bedre for deg. Du kan også risikere at foreleggssaken blir trukket eller at du blir frifunnet for all straff i retten.

At du tilsynelatende har funnet på å erkjenne forholdet var selvsagt dumt av deg, det tjener ingen på, men det hindrer deg selvsagt ikke fra å endre standpunkt hvis det kommer et forelegg. Alt som du ikke vet kan dokumenteres bør du nekte for og eventuelt lyve om hvis det ikke ubetingen er til din fordel.

Ingen skal noen gang vurdere å vedta et forelegg.

[mobile999]

Foreldelsesfristen er 2 år for handlinger der den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år (Straffeloven pgf 67). Det er ingen grunn til å gjøre annet enn å la tiden gå og håpe at saken er glemt. Ved å spørre politiet om dette, så risikerer du kun at du gir dem en påminnelse på noe som er glemt.

[Gjest Slettet+45613274]

Du maser ikke på et forelegg. Absolutt ikke. Når/hvis du mottarr forelegget, da nekter du å vedta det... uansett hvilket beløp politiet har funnet på at du skal betale.

Som du sier har saken ligget uvirksom i over et år. Dette skal du uansett ha en betydelig rabatt i boten for, noe du kan sikre deg ved å nekte å vedta forelegget. Jo lenger saken blir liggende, jo bedre for deg. Du kan også risikere at foreleggssaken blir trukket eller at du blir frifunnet for all straff i retten.

At du tilsynelatende har funnet på å erkjenne forholdet var selvsagt dumt av deg, det tjener ingen på, men det hindrer deg selvsagt ikke fra å endre standpunkt hvis det kommer et forelegg. Alt som du ikke vet kan dokumenteres bør du nekte for og eventuelt lyve om hvis det ikke ubetingen er til din fordel.

Ingen skal noen gang vurdere å vedta et forelegg.

 

Har du kilder på dette, eller kan komme med konkrete eksempel?

 

Det strider nemlig med alt jeg lærte når jeg var liten...

[Backslash]

Har du kilder på dette, eller kan komme med konkrete eksempel?

 

Det strider nemlig med alt jeg lærte når jeg var liten...

 

Kilder på hva da?

Hva konkret er det som strider mot det du mener å ha lært vedrørende forelegg da du var liten?

[Gjest Slettet+45613274]

 

 

Kilder på hva da?

Hva konkret er det som strider mot det du mener å ha lært vedrørende forelegg da du var liten?

 

Jeg mente ikke det jeg hadde lært vedrørende forelegg. Jeg snakker om sunn fornuft jeg. Og min sunne fornuft sier at om jeg har gjort noe galt, innrømmer jeg dette og tar straffen min. Å drive med utspekulert "triksing" gagner ingen. Aller minst en selv.

[Backslash]

Å drive med utspekulert "triksing" gagner ingen. Aller minst en selv.

 

Selvsagt gagner det en selv hvis man får redusert boten, eller boten faller helt bort. Dessuten er tilfredstillelsen ved å kverulere over et i utgangspunktet idiotisk forelegg heller ikke å kimse av.