Blir samfunnet bedre dersom alt privatiseres?

[Quote]

 

 

Mener du at det er for lite konkurranse i vårt samfunn?

Det har jeg ikke sagt noe om. Jeg synes f eks at syketenesten og utdanning er viktig at en har et fullgodt offentlig tilbud mot det private. En skal stå fritt til å velge mellom privat og offentlig, uten at en får noen store negative følger dersom en velger det ene eller det andre.

[тurbonєℓℓo]

Så du er egentlig enig med meg - velferden blir dårligere med en fullstendig utemmet og uregulert kapitalisme?

Ja. Det mener jeg.

 

Du tør ihvertfall tydeligvis ikke ta sjansen på at disse frivillige felleskapene blir like gode

Ne

Nei. Tørr ikke ta sjansen.

 

I teorien er det selvsagt konkurranse om arbeidskraft, men ikke i praksis med fri innvandring. Mer enn nok å ta av fra u-land.

Jaja, men man vil jo kunne starte opp nye jobber og konkurrere fordet?

 

Hvorfor skulle selskaper som ikke engang selger til Norge bry seg om norske forbrukere protesterer?

Hvorfor skulle de ikke selge også til nordmenn? Nei, de bryr seg sikkert ikke...

 

Med DLFs politikk kan utenlandske selskaper utnytte Norge til produksjon, selv om de ikke selger på det norske markedet. Et land uten arbeidsmiljølov er fort attraktivt. Vil du at Norge skal bli en fristat for dårlige arbeidsforhold?

Det har jeg ikke tenkt på. Nei, jeg vil jo ikke det! vil Notelitten?

 

Det er ikke riktig. Venstre likestiller ikke offentlig og privat i velferdssektoren. Se denne artikkelen f.eks. Venstre er ikke et liberalistisk parti.

Nei, Venstre er et sosialliberalistisk parti. Og jo, de likestiller dem, men de prioriterer offentlige tjenester sterkere, siden det er staten som eier det, og derfor må man ha god styring på disse: Men man slipper også til private, og ønsker konkurranse. skal se link nå.

[тurbonєℓℓo]

Er det han sier her feil?

[тurbonєℓℓo]

Blir skolene bedre av at de privatiseres?

 

Endret 8. mai 2013 av turbonello

[Gloria]

Privatisert politivesen lyder bra

[тurbonєℓℓo]

Hvorfor skulle selskaper som ikke engang selger til Norge bry seg om norske forbrukere protesterer? Med DLFs politikk kan utenlandske selskaper utnytte Norge til produksjon, selv om de ikke selger på det norske markedet. Et land uten arbeidsmiljølov er fort attraktivt. Vil du at Norge skal bli en fristat for dårlige arbeidsforhold?

 

Hva har du å si om denne videoen da, som da sier deg i mot:

 

Privatisert politivesen lyder bra

Ikke helt vel?

[kilogramm]

Er det han sier her feil?

 

Alt som blir sagt i denne videoen er 100 % riktig.

[kilogramm]

Hva har du å si om denne videoen da, som da sier deg i mot:

 

Ikke helt vel?

 

Marx's forstod ikke konseptet med marginalnytte, og følgelig fikk han aldri taket på ideen om økonomisk likevekt. Når man først har hatt den a-ha opplevelsen, så vil et hvert argument om "kapitalistisk utnyttelse" falle på sin egen urimelighet.

 

Utnyttelse av arbeidskraft har alltid andre årsaker, og det har alltid sin rot i "regulering", eller rettere sagt "begrensninger av handlefrihet". Uten denne kneblingen, mister arbeidsgiveren mulighet til å presse sine ansatte.

 

Når arbeidsmarkedet er fullstendig uregulert, dvs. ingen krav om arbeidssikkerhet, minimumslønn, sykelønn, arbeidskontrakter, oppsigelsestid osv osv...... Så vil økonomisk likevekt eliminere en hver arbeidsledighet som ikke er selvvalgt, og konkurransen på arbeidsmarkedet ikke lenger bare være en "kamp om jobbene", men også en "kamp om arbeiderene". Denne konkurransen har gitt arbeiderene forhandlingsmakt til å forbedre sine vilkår.

 

 

Når en fattig arbeider nektes å flytte til et rikt land for å jobbe, er det ikke kapitalisme, men statisme som står for utnyttelsen. Når arbeidskontrakter pålegger arbeidere garantert lønn i en oppsigelsesperiode, reduseres antall stillinger som utlyses, fordi risikoen ved å ansette en ny arbeider øker. Når staten pålegger en arbeidsgiver ekstrautgifter for å ansette kvinner, er det staten som skaper diskrimineringen ved å gjøre diskriminering lønnsomt.

 

Staten er en klampe om beinet, kort og godt.

[Gjest Slettet+9871234]

Når arbeidsmarkedet er fullstendig uregulert, dvs. ingen krav om arbeidssikkerhet, minimumslønn, sykelønn, arbeidskontrakter, oppsigelsestid osv osv...... Så vil økonomisk likevekt eliminere en hver arbeidsledighet som ikke er selvvalgt, og konkurransen på arbeidsmarkedet ikke lenger bare være en "kamp om jobbene", men også en "kamp om arbeiderene". Denne konkurransen har gitt arbeiderene forhandlingsmakt til å forbedre sine vilkår.

 

Det var der Kenyes påpekte at utilitaristene (klassikerne) tok feil. Der kan være likevekt i et samfunn med full og lav kapasitetsutnyttelse. Keynes og mange nålevende økonomer som liberaleren og Nobel pris vinner Paul Krugman så riktig at den effektive etterspørsel i samfunnet kan være for lav.

 

Når en fattig arbeider nektes å flytte til et rikt land for å jobbe, er det ikke kapitalisme, men statisme som står for utnyttelsen. Når arbeidskontrakter pålegger arbeidere garantert lønn i en oppsigelsesperiode, reduseres antall stillinger som utlyses, fordi risikoen ved å ansette en ny arbeider øker. Når staten pålegger en arbeidsgiver ekstrautgifter for å ansette kvinner, er det staten som skaper diskrimineringen ved å gjøre diskriminering lønnsomt.

 

Staten er en klampe om beinet, kort og godt.

 

Er du som Civita leder Kristin Clemet for fri innvandring?

Endret 12. mai 2013 av Slettet+9871234

[kilogramm]

Det var der Kenyes påpekte at utilitaristene (klassikerne) tok feil. Der kan være likevekt i et samfunn med full og lav kapasitetsutnyttelse. Keynes og mange nålevende økonomer som liberaleren og Nobel pris vinner Paul Krugman så riktig at den effektive etterspørsel i samfunnet kan være for lav.

 

 

Keynes.... hah!

 

How's that working out for you?

[Gjest Slettet+9871234]

Var det alt du hadde å fare med? Er du ikke økonom, er det sannsynlig at jeg kjenner utilitatistene og Keynes bedre enn deg, så nå får du motsi det jeg skrev ovenfor.

 

Jeg vet heller ikke om du forstå utilitarismen bedre enn Marx. En påstand beviser ingen ting. Jeg har ikke lest Das Kapital. Har du?

 

Søke ord for dem som ikke kjenner denne teorien:

 

utilitarisme

 

utilitarianism

[kilogramm]

Jo takk jeg har lest både John Stuart Mill og David Hume, samt Bastiat og Say... to klassikere som ikke er er utilitarians. (Siden du tydeligvis setter likhetstegn der). Men uansett var ikke temaet her en økonomishistorisk tvekamp, vi snakket om frimarked.

 

 

Og når du begynner å trekke frem Keynes og til og med KRUGMAN, for å tilbakebevise grunnleggende mikroøkonomiske sammenhenger, hvor det er bred faglig enighet blandt moderne økonomer, så er vi et stykke unna saklig diskusjon.

 

Neo-Keynesianere fokuserer på konjukturpolitikk, og har ingen stjerner i margen for sin innsikt om strukturell arbeidsledighet. Men riktignok er de flinke til å skulle "booste" aggregate demand, uten å engang forstå effektene det har på samfunnets kapitalstruktur. Apekatter med skiftenøkler.

 

Friedman knuste Keynes' "teorier" om arbeidsledighet allerede på starten av 1970-tallet.

Uten grådige politikere som var litt for hooked på en "unlimited checkbook" ville Keynes ha forblitt glemt. Krisen vi er i dag skyldes nesten utelukkende den sinnsyke pengepolitikken Keynesianske økonomer har frontet, og de fleste økonomer vet det jævlig godt.

 

Så da gidder jeg ikke bruke mye tid på hva Keynes mente om ting ingen diskuterer lenger.

 

 

Og Krugman... hahahaa

 

Endret 12. mai 2013 av kilogramm

[Gjest Slettet+9871234]

Jo takk jeg har lest både John Stuart Mill og David Hume, samt Bastiat og Say... to klassikere som ikke er er utilitarians. (Siden du tydeligvis setter likhetstegn der). Men uansett var ikke temaet her en økonomishistorisk tvekamp, vi snakket om frimarked.

 

Ikke mer å forvente om du skal kritisere Marx, Jeg spurte om du hadde lest Das Kapital eller bygger du ditt utsagn om at Marx ikke hadde fortstått grense nytte begrepet på det andre skriver om Marx?

 

Og når du begynner å trekke frem Keynes og til og med KRUGMAN, for å tilbakebevise grunnleggende mikroøkonomiske sammenhenger, hvor det er bred faglig enighet blandt moderne økonomer, så er vi et stykke unna saklig diskusjon.

 

Har du hørt om det mikroøkonomiske fundament for makro økonomien? Søkestreng:

 

microfoundation of macroeconomics

 

Det er en ikke uvesentlig gren innen samfunnsøkonomien. Det at du skriver om at jeg er usakelig skulle ikke tyde på at du har huller i pensum? Grensenytten av det du skriver er sterkt fallende.

 

 

Neo-Keynesianere fokuserer på konjukturpolitikk, og har ingen stjerner i margen for sin innsikt om strukturell arbeidsledighet. Men riktignok er de flinke til å skulle "booste" aggregate demand, uten å engang forstå effektene det har på samfunnets kapitalstruktur. Apekatter med skiftenøkler.

Var det du som snakket om sakelighet?

 

Friedman knuste Keynes' "teorier" om arbeidsledighet allerede på starten av 1970-tallet.

Uten grådige politikere som var litt for hooked på en "unlimited checkbook" ville Keynes ha forblitt glemt. Krisen vi er i dag skyldes nesten utelukkende den sinnsyke pengepolitikken Keynesianske økonomer har frontet, og de fleste økonomer vet det jævlig godt.

 

Du er morsom. Friedman som fikk Nobel prisen for sitt bidrag til den keynesianske konsum funksjonen. Du er sikkert en student som nettopp har begynt på studiet og da er det lett å forstå at du sluker Friedmans naiive monetarisme. Den blir for naiiv og enkel.

 

Så da gidder jeg ikke bruke mye tid på hva Keynes mente om ting ingen diskuterer lenger.

 

Grensenytten av det du skriver fortsetter å falle og kan nå settes til null. Du kommer med påstander som ikke er riktige.

 

Og Krugman... hahahaa

 

 

Grensenytten av det du nå formidler er negativ.

 

Bilde (det du skriver er slurkene med vann). Du kommer til et fjellvann og drikker fordi du er tørst:

1. Første slurk smakte ikke så verst (en del, har samme oppfatning som deg)
   
2. Andre slurk var drikkende.
   
3. Tredje slurk kunne jeg unnvært, den var unødvendig med grensenytte = 0.
   
4. Den siste slurken holdt på å kvele meg. Den hadde klart negativ grensenytte.
   

Endret 12. mai 2013 av Slettet+9871234

[kilogramm]

Ikke mer å forvente om du skal kritisere Marx, Jeg spurte om du hadde lest Das Kapital eller bygger du ditt utsagn om at Marx ikke hadde fortstått grense nytte begrepet på det andre skriver om Marx?

 

Jeg har bedre ting å gjøre på enn å lese hele den usammenhengende smørja til Marx. Men jeg har lest og forstår Marx' Labor theory of value, som jo er det jeg kritiserer. - Marx vurderer verdi utelukkende basert på arbeidskraft. Det er en banal tilnærming som på ingen måte ble tatt seriøst gjennom den marginale revolusjonen.

 

Har du selv lest boka, eller er det bare dine meddebattanter som skal være informerte?

 

 

Har du hørt om mikroøkonomisk fundament for makro økonomien?

Ja desverre.

 

Det er en ikke uvesentlig gren innen samfunnsøkonomien.

Spørs om vi snakker om nytteverdi eller resulterende skadevirkninger.

 

Det at du skriver om at jeg er usakelig skulle ikke tyde på at du har huller i pensum?

Grensenytten av det du skriver er sterkt fallende.

 

Hva, prøver du å være barsk? hehe

 

 

Var det du som snakket om sakelighet?

 

Det er vanskelig å behandle Keynes med respekt. Krugman burde vært i fengsel og/eller galehus.

Jeg heller mot galehus.

 

 

Du er morsom. Friedman som fikk Nobel prisen for sitt bidrag til den keynesianske konsum funksjonen.

 

Friedman fikk Nobelprisen for en rekke forskjellige tema. Hans bidrag til konsumfunksjonen besto primært i å peke på de åpenbare feilene Keynes hadde begått. - Men som du helt sikkert vet var det jo ikke konsumfunksjonen som var utslagsgivende for Keynes fall fra nåde på 1970, det var manglende innsikt i effektene av inflasjon, og dertil hørende tiltro til Phillips kurven.

 

Du er sikkert en student som nettopp har begynt på studiet og da er det lett å forstå at du sluker Friedmans naiive monetarisme. Den blir for naiiv og enkel.

 

Du er for naiv og enkel.

 

 

Grensenytten av det du skriver fortsetter å falle og kan nå settes til null. Du kommer med påstander som ikke er riktige.

 

Okeey...

 

 

Grensenytten av det du nå formidler er negativ.

Med en oratør som deg med i diskusjonen spiller det fint lite hva jeg sier.

 

 

Bilde (det du skriver er slurkene med vann). Du kommer til et fjellvann og drikker fordi du er tørst:

1. Første slurk smakte ikke så verst (en del, har samme oppfatning som deg)
   
2. Andre slurk var drikkende.
   
3. Tredje slurk kunne jeg unnvært, den var unødvendig med grensenytte = 0.
   
4. Den siste slurken holdt på å kvele meg. Den hadde klart negativ grensenytte.
   

 

Kom igjen da, drikk litt til.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg kommeneterer kun de påstandene dine som ikke har null eller negativ grensenytte.

 

 

Jeg har bedre ting å gjøre på enn å lese hele den usammenhengende smørja til Marx. Men jeg har lest og forstår Marx' Labor theory of value, som jo er det jeg kritiserer. - Marx vurderer verdi utelukkende basert på arbeidskraft. Det er en banal tilnærming som på ingen måte ble tatt seriøst gjennom den marginale revolusjonen.

 

Det var som jeg tenkte.

 

Har du selv lest boka, eller er det bare dine meddebattanter som skal være informerte?

 

Dersom du haddel lest det jeg faktisk skrev hadde du funnet dette:

 

Jeg vet heller ikke om du forstå utilitarismen bedre enn Marx. En påstand beviser ingen ting. Jeg har ikke lest Das Kapital. Har du?

 

Ikke bare er grensnytte av det meste du skriver negativ, men du bidrar negativt til min grensproduktivitet siden jeg må gjenta meg selv.

 

Friedman fikk Nobelprisen for en rekke forskjellige tema. Hans bidrag til konsumfunksjonen besto primært i å peke på de åpenbare feilene Keynes hadde begått. - Men som du helt sikkert vet var det jo ikke konsumfunksjonen som var utslagsgivende for Keynes fall fra nåde på 1970, det var manglende innsikt i effektene av inflasjon, og dertil hørende tiltro til Phillips kurven.

 

i å peke på de åpenbare feilene Keynes hadde begått

 

Tull Friedmans funksjon generaliserte inntekten. Keynes sin behandlet all inntekt likt.

 

Du får finne deg noen bedre lærebøker og et forum med mer lettlurte sjeler. Vent ikke ytterligere oppklaring i dine misforståelser.

Endret 12. mai 2013 av Slettet+9871234

[kilogramm]

Tull Friedmans funksjon generaliserte inntekten. Keynes sin behandlet all inntekt likt.

 

Nei.

Friedman generaliserte ikke inntekten, han viste at tilbøyelighet til konsum var negativt knyttet til størrelsen på inntekten, og utledet budsjettet fra den permanente komponenten av inntekten, fremfor hele disponibel inntekt.

 

Resten av posten din var bare svada.

[Gjest Slettet+9871234]

Friedman generaliserte ikke inntekten, han viste at tilbøyelighet til konsum var negativt knyttet til størrelsen på inntekten, og utledet budsjettet fra den permanente komponenten av inntekten, fremfor hele disponibel inntekt.

 

Friedman delte inntekten i en permanent og en tilfeldig ("transitory") komponent. Det er forskjell på feil og en forenkling. I såhenseende er enhver markoøkonomisk modell feil.

 

Men dersom poenget til Keynes var å vise:

 

A fører til C

 

og Friedman generaliserte dette til å vise:

 

A + B fører til C.

 

Hva er så poenget i den situasjonen Keynes skrev, depresjonen i 30 årene å generalisere?

 

For å forenkle. La A være en Keyens modell med en Keynesiansk konsumfunksjon. La A + B være en Keynes modell med en Friedmansk konsumfunksjon. La C være økt aktivitet med tilhørende lavere arbeidsledighet (en vei ut av depresjonen for å si det med andre ord).

 

Make it simple, as simple as possible, but no simpler.

 

Albert Einstein

 

P.S.

Økonomer har et eget begrep: Encompassing.

 

Det kan uttrykkes svært så matematisk. Popularisert. En modell A omslutter ("encompasses") en annen modell B om modell A forklarer alt det modell B forklarer pluss noe i tillegg. Mitt personlige syn er at en mer komplisert konsumfunksjon enn den Keynes opererte med i 30 årene kun hadde komplisert beregingene uten at hovdebudskapet i beregningene hadde blitt annerledes.

Endret 12. mai 2013 av Slettet+9871234

[Lime Canes]

Vil samfunnet vårt bli bedre dersom absolutt alt privatiseres?

Dersom bare betaler skatt for politi, rettsvesen og millitære?

Jeg tror en privatisering ville ført til en forbedring i produktene vi får, av den enkle grunn at konkurranse stort sett er BRA for kvaliteten på en vare eller tjeneste. Mer basic enn det får man det knapt.

 

Om samfunnet blir bedre, er en totalt annen sak. DLF ønsker et ultraproduktivt, kapitaljagende samfunn. Det er stort sett det motsatte av hva jeg vil ha. Jeg mener vi bør dempe produksjonen/importen av mange typer varer (først og fremst mat). DLF sippet i ukevis da det ikke var smør å få i butikkene, som om det var et stort problem for velstandssamfunnet vårt.

 

Kapitalistene har mange gode argumenter, og jeg er enig med dem i mye, men selve kjernen i tankegangen til de aller fleste av dem er for meg så feil som det er mulig å få det.

[kilogramm]

Friedman delte inntekten i en permanent og en tilfeldig ("transitory") komponent. Det er forskjell på feil og en forenkling. I såhenseende er enhver markoøkonomisk modell feil.

 

Det er jo i og for seg greit nok, men poenget med en modell er jo å beskrive virkeligheten. Om forskjellene i modellene bare var kosmetiske detaljer ville Friedmans revisjoner neppe gitt en Nobelpris. - Men realiteten er at inntektskomponenten er avgjørende for vurderingen av investeringstidspunktet etter gjennomførte stimulus-tiltak, og utgjorde derfor et vesentlig bidrag..

[kilogramm]

DLF ønsker et ultraproduktivt, kapitaljagende samfunn. Det er stort sett det motsatte av hva jeg vil ha.

 

Alle tror det der er tilfellet, men jeg mener det er skivebom. - Ja, et "rent" konkurransesamfunn vil ikke ha mange "slacker-jobs", men på den andre siden, vil det også ha mye høyere produktivitet. Det betyr høyere lønninger, og mer kjøpekraft per arbeidstime. - Du har en halv forståelse av frimarkedet, men du glemmer at fritid også er en "vare" du kan investere i. Når nesten hele samfunnet er engasjert i produktiv virksomhet, vil muligheten for fleksibilitet i hverdagen være langt større.