17 års løgn

[AnonymDiskusjon]

Ønsker ikke å gå direkte inn på hva det handler om, men det ble i dag klart at moren min har løyet til meg så lenge jeg har levd (17 år). Flere ganger har hun sett meg rett inn i øynene mens hun har kommet med usannhetene, dette på tross av at jeg har sagt ting som at jeg lenge har følt at hun lyver og at dette blant annet har ødelagt nattesøvnen min gjennom flere år. Da jeg i dag fortalte henne at jeg vet at hun har løyet alle disse årene, snudde hun ryggen til og gikk. Jeg har prøvd å snakke til henne flere ganger, men hun nekter til og med å se på meg.

 

Hva må jeg gjøre for å få en unnskyldning, og hvordan skal jeg kunne feste tillit til henne igjen etter dette? Jeg har ingen far, og heller ingen søsken, så hun er på en måte den eneste familien jeg har. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Tillit til moren din etter en sytten år gammel løgn? Glem det. Du får ignorere henne en god stund, da. Så kommer hun sikkert krypende tilbake med halen mellom bena, en unnskyldning og stor dose skyldfølelse etter hvert.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hva må jeg gjøre for å få en unnskyldning, og hvordan skal jeg kunne feste tillit til henne igjen etter dette? Jeg har ingen far, og heller ingen søsken, så hun er på en måte den eneste familien jeg har. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

 

Har mor løyet for å skade deg?

[AnonymDiskusjon]

Har mor løyet for å skade deg?

Jeg kan helt ærlig ikke svare på hvorfor hun har løyet. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

[Gjest Bruker-95147]

Jeg kan helt ærlig ikke svare på hvorfor hun har løyet. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

 

Nei, jeg skjønner det - men tror du at hun har ment å skade deg? Hvis du ikke tror det, bør du akseptere, tilgi og lære av dette. Hvis du har gått i 17 år og trodd på noe som er helt feil, så har du i bunn og grunn påført deg selv denne "skaden"

 

Skjønner du hva jeg mener?

Endret 5. mai 2013 av Bruker-95147

[Reeve]

Hva har hun løyet om?

[AnonymDiskusjon]

Nei, jeg skjønner det - men tror du at hun har ment å skade deg? Hvis du ikke tror det, bør du akseptere, tilgi og lære av dette. Hvis du har gått i 17 år og trodd på noe som er helt feil, så har du i bunn og grunn påført deg selv denne "skaden". Skjønner du hva jeg mener?

Det eneste jeg selv opplever som skade er usikkerheten jeg har gått med, ettersom jeg aldri fullt og helt har trodd henne. Jeg har sagt flere ganger at jeg kan akseptere situasjonen så lenge hun er ærlig om det. I tillegg har jeg fortalt henne om marerittene jeg har vært plaget med i tre lange perioder (to da jeg var en del yngre, den siste nå helt nylig) på grunn av usikkerheten.

 

Det er helt greit for meg om jeg i bunn og grunn bare har skadet meg selv, men jeg synes ikke en unnskyldning hadde vært urimelig som hjelp på veien til tilgi. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

[Gjest Bruker-95147]

Det eneste jeg selv opplever som skade er usikkerheten jeg har gått med, ettersom jeg aldri fullt og helt har trodd henne. Jeg har sagt flere ganger at jeg kan akseptere situasjonen så lenge hun er ærlig om det. I tillegg har jeg fortalt henne om marerittene jeg har vært plaget med i tre lange perioder (to da jeg var en del yngre, den siste nå helt nylig) på grunn av usikkerheten.

 

Det er helt greit for meg om jeg i bunn og grunn bare har skadet meg selv, men jeg synes ikke en unnskyldning hadde vært urimelig som hjelp på veien til tilgi. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

 

Hvordan kan man fjerne usikkerheten hos andre, hvis man mangler "redskapene" for det? Du må selv gjøre noe med din usikkerhet. Og, hva om din mor har hatt sine gode grunner for å ikke fortelle deg sannheten - kan hende hun har villet beskytte deg osv. Hvis din mor sier at det er sånn, så bør du forholde deg til det, og ikke lage deg fantasihistorier.

 

Vær snill med deg selv og din mor - tilgi henne, og deg selv.

 

Si meg nå en ting: Bruker din mor ofte å gjøre ting som er negativt for deg, eller er dette et unntak?

[Twinflower]

Du var ikke planlagt likevel?

[AnonymDiskusjon]

Hvordan kan man fjerne usikkerheten hos andre, hvis man mangler "redskapene" for det? Du må selv gjøre noe med din usikkerhet. Og, hva om din mor har hatt sine gode grunner for å ikke fortelle deg sannheten - kan hende hun har villet beskytte deg osv. Hvis din mor sier at det er sånn, så bør du forholde deg til det, og ikke lage deg fantasihistorier.

 

Vær snill med deg selv og din mor - tilgi henne, og deg selv.

 

Si meg nå en ting: Bruker din mor ofte å gjøre ting som er negativt for deg, eller er dette et unntak?

Dette er en usikkerhet jeg har gått med siden barnehagealder. Som femåring hadde jeg ikke grunnlag for å tenke så rasjonelt som at jeg måtte ta tak i usikkerheten og gjøre noe med den, og siden da har det vel bare festet seg, som en slags selvfølge for meg. Jeg gjorde jo noe med det i dag, ved å gå til verks og finne ut av hva som var sant. Jeg mener bare at det er urimelig at hun nekter å møte blikket mitt fordi jeg vet sannheten.

 

Det blir vel gjerne en definisjonssak mellom barn og voksen, men jeg mener hun har gjort en hel rekke negative ting gjennom årene. Blant annet slått meg, ignorert meg over lengre perioder uten å gi meg en årsak og låst meg ute av huset på grunn av mindre uenigheter. En hel rekke ting som har gitt meg opplevelsen av utrygge hjemmeforhold, og å vite at jeg i tillegg har blitt løyet til gjør ikke denne utryggheten noe lettere å håndtere. Anonym poster: fde2ddbc6a94bbb8e89974de2587fd7a

[felicity]

Du var ikke planlagt likevel?

Det er ikke noe sånt.

[hurdava]

Spørsmålet om hva du bør gjøre er litt vanskelig å svare på hvis vi ikke vet hva løgnen går ut på...

[felicity]

Spørsmålet om hva du bør gjøre er litt vanskelig å svare på hvis vi ikke vet hva løgnen går ut på...

Jeg vet ikke helt om jeg er enig. Jeg hadde reagert på samme måte uansett hva løgnen omhandlet; problemet er at moren min har løyet til meg, og at jeg sliter meg å akseptere det.

[Ekko]

For å gjøre seg opp en mening om hvorfor din mor har gjort dette i beste hensikt, så må man ha en viss formening om hva hensikten er.

 

For å vite hva hensikten er ville det være best å vite hva løgnen omhandlet.

 

Jeg ser i utgangspunktet 3 muligheter:

1. Hun har løyet for å skåne deg eller til det hun mener er ditt beste og hadde gode grunner for dette.

2. Hun har løyet til deg for å beskytte seg selv, men gjerne argumentert overfor seg selv at hun gjorde det til ditt beste.

Linjen mellom de 2 første kan være noe utvasket, det trenger ikke være svart hvitt

 

3. Hun har en psykisk forstyrrelse som gjør at hun lyger for å manipulere og kontrollere.

 

I første omgang ville jeg aldri foreslått nummer 3., man skal være forsiktig med å slenge rundt seg med slikt, men når du skriver at hun har slått deg og ikke snakket til deg over lengre tid begynner jeg å lure. Det er ikke normal oppførsel fra en forelder mot sitt barn, og det at hun er din eneste forelder gjør det egentlig enda verre.

 

Så mine tanker er:

 

1. Prøv å tilgi henne og forklar hvordan du har opplevd dette (det har du vel forsåvidt gjort). Men du kan godt stå på at du gjerne vil ha en unnskyldning.

2. Sett hardt mot hardt og krev at om dere skal komme på talefot igjen må dere sette dere ned og klare opp i dette. Forhåpemtligvis vil ting bli lettere etter å ha luftet problemene, det kan og være godt for henne. Selv om hun ikke er offeret kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ta på å gå rundt å lyge i 17 år.

3. Oppsøk hjelp.

[Gjest Bruker-95147]

Dette er en usikkerhet jeg har gått med siden barnehagealder. Som femåring hadde jeg ikke grunnlag for å tenke så rasjonelt som at jeg måtte ta tak i usikkerheten og gjøre noe med den, og siden da har det vel bare festet seg, som en slags selvfølge for meg.

 

Jeg vil konsentrere meg om usikkerheten din - har en feeling av at hvis du får gjort noe smart med den, så vil andre ting falle på plass automatisk.

 

Er du glad i deg selv?

[felicity]

Er du glad i deg selv?

Nei.

[Gjest Bruker-95147]

Nei.

 

Se der, ja

 

Du sitter med nøkkelen til din egen lykke. Gratulerer, og det var det jeg visste

 

Hvordan oppfatter omgivelsene og venner deg som person?

[felicity]

Hvordan oppfatter omgivelsene og venner deg som person?

Det vil jeg helst la være å tenke på, da det garantert bare er negativt.

[Gjest Bruker-95147]

Det vil jeg helst la være å tenke på, da det garantert bare er negativt.

 

Vil du si at du ikke vet, eller har du glemt noe - har du aldri fått tilbakemeldinger?

 

Kan du fortelle litt om deg selv, interesser osv

[felicity]

Vil du si at du ikke vet, eller har du glemt noe - har du aldri fått tilbakemeldinger?

 

Kan du fortelle litt om deg selv, interesser osv

Selvsagt har jeg fått tilbakemeldinger, men jeg er sikker på at folk holder igjen på det negative for å ikke såre meg.

 

Mener du at det er på grunn av meg som person at jeg blir løyet til?