Hva hadde vært din reaksjon? Hans og hennes yrke.

[Gjest Bruker-95147]

buddhisten vil bare føye til ..

 

What is not a dream? Who will not end up as a skeleton? We appear as skeletons covered with skin -- male and female -- and lust after each other. When the breath expires, though, the skin ruptures, sex disappears, and there is no more high or low. Underneath the skin of the person we fondle and caress right now is nothing more than a set of bare bones. Think about it -- high and low, young and old, male and female, all are the same. Awaken to this one great matter and you will immediately comprehend the meaning of "unborn and undying."

 

[Windoge]

Jeg har fagbrev, men har allikevel en bedre betalt jobb enn mange med bachelor.

[Gloria]

Ville nok tatte henne for å være en galning og holdt meg så langt unna henne som mulig

[citronen]

Mamma er psykiater, pappa kjører lastebil.

[Arcturus2]

Klart det er prestisje å være lege? Ethvert utsagn motsatt er å stikke hodet i sanden.

 

Det handler ikke om ren inntekt. Det handler mer om prestisje. En lege kan ikke være gift med en butikkansatt fordi de to lever på helt forskjellige planeter. En leges hverdag består av et fossefall av vitenskapelige artikler å lese, pasienter å sy sammen, og legemidler å beregne. En butikkansatt vil snakke om kjipe kunder, vondt i føttene, og kjedelig sjef. Det KAN fungere, men det vil være mot alle odds.

 

Høyt utdannede mennesker søker til andre høyt utdannede mennesker. Rike mennesker finnes i ulike former: Den tankefattige som ble rik på Narvesen-kiosker, naturviteren som forsket frem en viktig teknologi, etc. "Rikingen" (fra VGtv) som har tjent seg steinrik på liftutleie er vel akkurat like smart som et kokt egg. Klart han kan være gift med en butikkansatt, og vice versa. Det er derimot vanskeligere for en intellektuell lege med 7 år tunge studier å takle den evige dumskapen til noen som bare snakker om hverdagslige ting. Men for all del, det finnes dumme leger som hangler seg gjennom studiet også...

[Windoge]

Bare studer skuespillerne. Hvor ofte hører man at høyt profilerte skuespillere blir sammen med en "vanlig" person?

[Kammizez]

Bare studer skuespillerne. Hvor ofte hører man at høyt profilerte skuespillere blir sammen med en "vanlig" person?

Det kan vel ikke helt sammenlignes, da en verdenskjent skuespiller og en butikkansatt har mye større kontraster enn en lege og en butikkansatt.

 

Som noen andre har sagt, så går det ikke bare på inntekt, men også på intellekt og status. Kvinner prioriterer også status mye høyere når de velger partnere, enn det menn gjør. At en kvinnelig lege hadde vært sammen med en elektriker, hadde jeg fint lagt merke til, og fått meg til å tenke. Ikke at det er noe galt i det, men det er fortsatt ganske "unormalt" slik jeg ser det.

[TEE]

Jeg kan forklare litt mer om bakgrunnen for spørsmålet, men er i utgangspunktet nysgjerrig på å høre folk si hva de umiddelbart tenker.

Min umiddelbare tanke er at folk i dag er alt for opptatt av andres privatliv.

[aagmed]

Det finnes alltid unntak så i henhold til spesifikke personer ville jeg ikke tenkt så mye, men på generelt grunnlag så hadde jeg ikke selv vært interessert i noen uten høyere utdanning.

 

Kall meg gjerne en kynisk drittsekk, men folk som virrer rundt og tror på alternativ medisin, at moderne forskning bare er tull, stemmer FRP, drar på charter turer til Ayia napa, drikker seg "drita" hver fredag og helst bare vil snakke om favoritt fotballaget har jeg ikke så veldig mye til felles med. Men fra spør til revolver så er problemet ofte at de uten høyere utdanning ikke har innsikt i sin egen uvitenhet (mens de med høyere utdanning oftere er klar over at de er kunnskapsløse når det kommer til andre fagfelt).

[Ekko]

Til det opprinnelige spørsmålet:

 

Jeg hadde reflekter over det.

 

Det er ingenting gale i det og jeg hadde på ingen måte dømt noen av personene på det grunnlag, men når jeg tenker igjennom de parene jeg kjenner er det svært få tilfeller der hun har en utdannelse, lønn og jobb som er "bedre" enn hans.

 

Det ville rett og slett vært uvant. Dette kommer helt sikkert til å endre seg over kommende tiår, men akkurat nå er det slik min verden er.

 

(Jeg kjenner mange som er omtrent like, dvs at de har ca samme utdannelse og kanskje hun tjener litt mer, men ingen med enorme sprik der hun tjener mest. Personlig er jeg gift med en som har høyere utdannelse enn meg, men vi har begge høyere utdannelse og lønnen min er endel høyere)

 

Og når man bruker uttrykk som "bedre" eller høyere status i denne sammenheng, så er det fordi det er folk som har meninger om det. Slik som her:

http://www.aftenposten.no/jobb/article402326.ece#.UYZkYKIhpfc

 

Man kan velge å forholde seg til det eller ikke, men så lenge det er noen som mener noe om det så vil noen yrker være generelt oppfattet i samfunnet som "bedre" eller høyere status.

[OJ Doe]

Den sosiale statusforskjellen er ikke så viktig syntes jeg, men det er ofte vidt forskjellige individer som arbeider som rørlegger og psykiater. Min ekskjæreste studerer psykiatri, hun er relativt normal, og jeg kan se for meg at hun kan være sammen med noen som jobber som elektriker eller rørlegger.

 

Det finnes en type mennesker som vanligvis er fagarbeidere, men man finner vidt forskjellige individer over alt. Det kan være at de to er ganske like, men drives av ulik indre motivasjon. Hun motiveres gjennom arbeid, mens han kanskje har en hobby han ønsker å bruke tid på, og trivdes best med det.

[Skosåle]

Hva er det med all denne negativiteten ovenfor fagarbeidere i dagens samfunn?

Det virker som om det er noe negativt knyttet med og gå for en jobb som f.eks håndverker eller mekaniker.

Enda verden hadde stoppet opp på dagen om de ikke fantes.

 

At de også tjener helt middels i forhold til mange andre yrker er også litt bakvendt i min verden, da de ofte har en jobb som krever mye mer innsats, energi og ikke minst ståpåvilje.

Kroppen blir også utsatt for mye slitasje, som også er en god grunn til bedre betalt.

I arbeidsmiljøloven så heter det seg at man helst ikke skal løfte mer enn 20-25kg av gangen.

Bitch please.. Om man jobber med dører eller vinduer så må man flere ganger daglig foreta løft av enheter som veier godt opp mot 70-80kg stk.

Dette skal i de aller fleste tilfeller bæres opp i trange oppganger/baktrapper osv.

 

Jeg sier ikke her at en lege eller lignende ikke fortjener minst like god lønn eller mer, men det finnes enkelte yrkesgrupper som tjener langt mer enn det de burde, om man sammenligner med jobben som faktisk skal gjøres.

Endret 5. mai 2013 av Kjetil_90

[cuadro]

Klart det er prestisje å være lege? Ethvert utsagn motsatt er å stikke hodet i sanden.

 

Det handler ikke om ren inntekt. Det handler mer om prestisje. En lege kan ikke være gift med en butikkansatt fordi de to lever på helt forskjellige planeter. En leges hverdag består av et fossefall av vitenskapelige artikler å lese, pasienter å sy sammen, og legemidler å beregne. En butikkansatt vil snakke om kjipe kunder, vondt i føttene, og kjedelig sjef. Det KAN fungere, men det vil være mot alle odds.

 

Høyt utdannede mennesker søker til andre høyt utdannede mennesker. Rike mennesker finnes i ulike former: Den tankefattige som ble rik på Narvesen-kiosker, naturviteren som forsket frem en viktig teknologi, etc. "Rikingen" (fra VGtv) som har tjent seg steinrik på liftutleie er vel akkurat like smart som et kokt egg. Klart han kan være gift med en butikkansatt, og vice versa. Det er derimot vanskeligere for en intellektuell lege med 7 år tunge studier å takle den evige dumskapen til noen som bare snakker om hverdagslige ting. Men for all del, det finnes dumme leger som hangler seg gjennom studiet også...

 

Nei, det er ikke nødvendigvis prestisje i det å være en lege. Min far var skuffet over at jeg en gang i tiden siktet på å bli noe så ordinært som en lege. Det er øynene som ser.

 

En leges hverdagslige prat vil nok i like stor grad basere seg på "kjipe pasienter, vondt i føttene og kjedelig ledelse". Jeg merker en enorm tiltro til hva et usselt lite syv års langt studie vil gjøre med et menneskes kapasitet til intellektuelle samtaler. Jeg ser et veldig falskt skille.

 

Man finner en sammenheng mellom egenskaper og kvaliteter et menneske har, og de tingene som opptar en. Hobbyer i minst like stor grad som arbeid.

Endret 6. mai 2013 av cuadro

[dahuff]

Hvis du snakket med en kvinne som var utdannet psykolog eller lege, og hun fortalte at mannen hennes var rørlegger/elektriker. Hadde du reagert på det, eller ikke tenkt videre over det?

 

Jeg kan forklare litt mer om bakgrunnen for spørsmålet, men er i utgangspunktet nysgjerrig på å høre folk si hva de umiddelbart tenker.

 

Noen forhold går i oppløsning om mannen blir arbeidsledig. Jeg tror menn [jeg er mann] har ett sterkt behov for å føle seg nyttige, ellers er det fare for at de dykker ned i depresjon eller flaska. Tradisjonelt er det menn som skal jakte og hente hjem bytte, og vi blir skremte om vi ikke mestrer det. Men i det moderne samfunn er det noen ganger damen som er den som henter hjem det største byttet. Jeg tror de fleste menn synes det er i orden, så lenge de føler at de også kan bidra. Jeg synes det ikke er noen grunn å reagere på det du sier. Det første jeg tenkte på var at mannen må føle seg trygg på seg selv, og det er en god egenskap.

[KatrinaS]

Alles drøm er å ha en mor som jobber innen psykiatrien.

 

/sarcasm off.

[Skurupu]

Kom akuratt på at jeg har jo et vennepar hvor kvinnen er psykolog og mannen er lagerarbeider. Har aldri tenkt over den "ubalansen i status".

 

Hva man gjør mellom 8 og 16 er egentlig totalt uviktig, og alt i alt trur jeg ikke man kan dømme folk særlig godt kun basert på yrkesvalg. Arbeidet er bare en liten del av den personen man er.

[Dellers]

For å være helt ærlig synes jeg folk er ekstremt overfladiske og forutinntatte om dette er noe de faktisk ville ofra så mye som en halv kalori på å fundere over. Hva slags jobb folk har trenger ikke å ha noen som helst sammenheng med hvem de passer sammen med. Selv har jeg ingen lang utdannelse eller prestisjefylt jobb, men likefullt er jeg noe over snittet smart og mer interessert i vitenskap, politikk og andre lite overfladiske ting enn folk flest. Det finnes folk med god utdannelse og lønn jeg ikke hadde passa sammen med fordi jeg føler de er "for enkle". Personlighet er det eneste jeg ville lagt vekt på, og etter skilsmissestatistikkene å dømme burde flere gjøre det samme.

[Feh]

Hvordan det blir tatt at kvinnen har en jobb med vesentlig høyere status enn mannen tror jeg kommer veldig an på miljø og til en viss grad geografi. Om kvinnen kommer fra et miljø der status er viktig vil hun få reaksjoner på at mannen har en jobb med lavere status. Også hvis de bosetter seg på steder normalt bosatt av pengesterke mennesker med høy status vil det bli sett rart på. Jeg har førvrig en kusine og en fetter (søsken) i 30-årne som begge er leger. Hun er samboer med en siviløkonom, han er samboer med en barneskolelærer. Jeg tror ikke hun har hørt noenting, men jeg vet han har fått reaksjoner på sitt valg av livspartner.

[Arcturus2]

Nei, det er ikke nødvendigvis prestisje i det å være en lege. Min far var skuffet over at jeg en gang i tiden siktet på å bli noe så ordinært som en lege. Det er øynene som ser.

 

En leges hverdagslige prat vil nok i like stor grad basere seg på "kjipe pasienter, vondt i føttene og kjedelig ledelse". Jeg merker en enorm tiltro til hva et usselt lite syv års langt studie vil gjøre med et menneskes kapasitet til intellektuelle samtaler. Jeg ser et veldig falskt skille.

 

Man finner en sammenheng mellom egenskaper og kvaliteter et menneske har, og de tingene som opptar en. Hobbyer i minst like stor grad som arbeid.

 

Nå snakker du jo om noe helt annet. At faren din var skuffet over at du ville bli lege sier jo litt om ambisjonsnivået hjemmefra, ikke om legeyrket. (Det skal sies at det allmenlege ikke er veldig prestisjefylt. Det er noe annet å være spesialist i sykehussystemet, særlig privat.)

 

Du nevner jo egentlig bare unntak og anerkjenner vel skillene jeg selv har skrevet. Hva er vel en tommelfingerregel uten unntak? Jeg ser store hull i argumentene dine.

[TEE]

At man har gått lange studier gir ikke nødvendigvis mer intelektuelle samtaler. At det ofte øker egen tro på at man har mer intelektuelle samtaler er noe helt annet.