DxOMark

[knutinh]

Er det ikke ditto heller vanskelig å måle fargedybde, dynamikk, ISO-støy og alt det andre de måler løsrevet fra et objektiv, da?

Hvis de så har et "standard-objektiv" hvor de har laget fatning til alle mulige forskjellige systemer, eller hvordan de nå har løst denne problematikken - kan man ikke bruke det felles "objektivet" eller hva de nå bruker til de andre målingene til å også teste detaljoppløsningsevne på sensoren?

Valg av objektiv er bare vanskelig dersom objektivet i seg selv er en signifikant begrensning på parameteren man ønsker å måle, og/eller dersom objektivet introduserer mye variasjon. For oppløsning er det ofte slik, men det trenger ikke å være slik for alle andre parametre. For måling av spektral følsomhet så tror jeg ikke at objektivet er like kritisk, og at evt "feil" er ganske statisk og kan måles/korrigeres en gang for alle.

 

Det er faktisk mulig å måle en hel del uten objektiv, evt med linsedekselet på.

 

Man kan tenke seg at de måler DR først med en (veldefinert) mørk scene, så en (veldefinert) lys scene. Da vil man såvidt jeg forstår unngå evt problemer med begrenset dynamisk område i optikken.

 

-k

Endret 3. mai 2013 av knutinh

[IceBlitz]

Landscape photography: maximum Dynamic Range Denne måler kun DR på laveste ISO - her har kameraer med spesielt lav kalibrert ISO en fordel - det er likegyldig hvordan kameraet yter oppover i ISO. Som for eksempel her, med Hasselblad vs Canon (Hasselblads kameraer scorer generelt dårlig i DxOs scores til å være mellomformat, og Canon scorer dårlig på DR på lav ISO): Hasselbladkameraet har DR-score på 12.7, mens Canons hus har score på 11.9. Kikker vi på grafen ser vi at Canon-huset har bedre dynamikk på alle sine ISO-verdier enn Hasselbladhuset - spesielt når ISOen går opp - det eneste stedet H3IID50 er bedre er på ISO 50. Poenget mitt her er ikke om mellomformathuset er bedre eller dårligere enn fullframehuset, men hvordan den rike informasjonen i grafen går tapt i poengsummen. For en "riktigere" vurdering burde det vises både hva "beste" dynamikk er og hvordan den er oppover. Teit å kjøpe et hus for å få mye dynamikk for så å oppdage at dynamikken forsvinner hvis man bare går litt opp i ISO

 

 

Kan du hjelpe meg litt til å forstå her?

 

Når vi er inne på dynamisk rekkevidde og sensorstørrelse, så ser jeg det blir nevnt gang på gang at større sensorer gir bedre dynamikk.

 

Men jeg får ikke dette til å stemme ved å se på DxOMark sine målinger.

 

Om du ser på bildet nedenfor, så ser du at Nikon D5100 til 3000kr har et helt blendertrinn større dynamisk rekkevidde enn Hasselblad H3DII-50. Nikon D800 har hele 14.4 trinn med dynamisk rekkevidde, mens Hasselbladen har 12.7. Til og med min GH3 klarer 12.4 trinn. Og mellomformat har 8.7x større sensorareal enn mFT.

 

Er det feil at større sensorer gir bedre dynamikk?

Eller er det DxOMark sine målinger som ikke stemmer?

 

Ser hvertfall da Alex Koloskov testet D800E mot Hasselblad H4D-40 om jeg husker rett, så klarte D800E seg utrolig bra hele veien. Eneste det var mye bedre ytelse på ved Hasselblad er objektivene ved svært små blenderåpninger.

 

Kan også lett finne frem eldre kameraer enn førstnevnte Hasselblad som har fullformat eller APS-C brikke med mer dynamisk rekkevidde enn Hasselbladen.

 

Så jeg ble derfor litt nysgjerrig nå

 

 

Endret 3. mai 2013 av IceBlitz

[Trondster]

Jeg forstår ikke helt hvordan teksten din relaterer til posten du quotet.

Diskusjon om "fargeekthet" kan måles ut fra en frittstående Raw-fil - se hele posten jeg siterte fra og posten den svarte på igjen.

[knutinh]

Kan du hjelpe meg litt til å forstå her?

 

Når vi er inne på dynamisk rekkevidde og sensorstørrelse, så ser jeg det blir nevnt gang på gang at større sensorer gir bedre dynamikk.

 

Men jeg får ikke dette til å stemme ved å se på DxOMark sine målinger.

...

Er det feil at større sensorer gir bedre dynamikk?

Eller er det DxOMark sine målinger som ikke stemmer?

Alt annet likt så stemmer det nok at større sensor jevnt over gir større DR. Men alt annet er ikke likt, og mellomformat-sensorer bruker mye eldre teknologi enn mainstream-produsentene.

 

Se f.eks denne:

Endret 3. mai 2013 av knutinh

[ATWindsor]

Jeg synes ikke at "fargestikk" er en fornuftig beskrivelse av styrker og svakheter til et gitt kameras raw-filer.

 

Hvilken fortolkning ligger i raw-filene mener du utover hva sensoren er i stand til? Litt analog elektronikk (buffer og forsterkning), en A/D-konverter, evt digital gain, evt eliminering av "bad pixels".

 

-k

 

Skjønner ikke helt hva du mener med "utover det sensoren er i stand til", men du er vel enig i at fargene i ett bilde, og det meste annet hadde sett helt annerledes ut om det kun var signalet fra sensoren? Bare det at det vanligvis er ett bayerfilter hadde jo gjort bildet helt jævlig. Når du henter ut en raw-fil er bildet allerede kraftig prosessert.

 

AtW

[Trondster]

Når vi er inne på dynamisk rekkevidde og sensorstørrelse, så ser jeg det blir nevnt gang på gang at større sensorer gir bedre dynamikk.

Men jeg får ikke dette til å stemme ved å se på DxOMark sine målinger.

(..)

Er det feil at større sensorer gir bedre dynamikk?

Eller er det DxOMark sine målinger som ikke stemmer?

Større sensorer gir mer dynamikk fordi støygulvet blir lavere i det totale bildet. Ikke mer dynamikk eller mindre støy pr. piksel, men mer dynamikk og mindre støy i det totale bildet - gitt samme sensorteknologi.

 

Hvis du ser på Canons sensorer med samme teknologi innbyrdes vil du se at de større sensorene gir markant mindre støy og litt mer dynamikk. Tilsvarende hvis du ser på Nikons og Sonys sensorer og hus.

 

Hvis man derimot ser på tvers av produsenter ser du at teknologien for sensoren betyr mer enn størrelsen på sensoren. Regn også med at Canon/Sony/Nikon/Olympus/Panasonic har mye høyere omsetning og mye høyere research-budsjett enn en "liten" aktør som Hasselblad, og følgelig lettere kan få fram bedre teknologi. Det er også stor forskjell på prioriteringer i det man lager sensorer - nevnte hasselblad er rumpe på høyere ISO sammenlignet med de andre, og har faktisk bare ISO 50 som eneste kalibrerte ISO-verdi - de andre verdiene er "pushet" fra ISO 50.

 

Så - større sensor gir både mindre støy og litt mer dynamikk, men det betyr ikke at en mindre sensor med bedre teknologi ikke kan yte bedre enn en større og "dårligere".

 

..Men hvis man derimot snakker om hvor høy oppløsning og detaljnivå sensoren kan gi (som ikke måles i DxOs sensorscores) kan man se at Hasselblad-sensoren har sine styrker..

Endret 3. mai 2013 av Trondster

[knutinh]

Skjønner ikke helt hva du mener med "utover det sensoren er i stand til", men du er vel enig i at fargene i ett bilde, og det meste annet hadde sett helt annerledes ut om det kun var signalet fra sensoren? Bare det at det vanligvis er ett bayerfilter hadde jo gjort bildet helt jævlig.

Jeg vet ikke helt hva du mener. Hvis man leser ut en rawfil direkte og stokker data til rgb-verdier på den mest fornuftige måten så får man noe som ser omtrent slik ut:

 

Dette er (en simulert framstlling) av hva DxOMark såvidt jeg vet jobber med: undersaturert, underskjerpet, kjedelig tonekurve, bare en primærfarge per sensel, etc.

 

Hvilket fargestikk har dette bildet i dine øyne? For meg ser det mest grønt ut, men potensialet ved god fremkalling er det vanskelig å si noe om.

Når du henter ut en raw-fil er bildet allerede kraftig prosessert.

AtW

Ut fra kamera? Etter min forståelse, nei.

 

 

En mer pedagogisk framstlling av fargeforskjeller i raw er kanskje disse:

Jeg ser nå litt bort fra fargeteori som jeg aldri har forstått helt og som ikke virker nødvendig for mine enkle eksempler.

 

Forskjellige fargefiltre gir forskjellig spektral følsomhet. Ideelt så ville man kanskje ha hatt en respons som var som mennesket, da ville korreksjonsmatrisa bli noe ala:

[1 0 0;

0 1 0;

0 0 1];

 

Siden responsen ikke er som menneskets, så får man off-diagonale termer. Dvs at man "hvesser" den spektrale response, i plottet til venstre så må man kanskje bruke differansen mellom "rød" og "grønn" eller "blå" for å få en selektivitet i rødt som er smal nok. Når man mikser inn slike differanser så er det en oppskrift på å gjøre støy mer synlig. Altså begrenser støyen hvor godt man kan fikse fargene.

 

Samtidig så vil slike brede responser gjøre at man fanger flere fotoner, og dermed mindre (luminans)-støy og økt følsomhet. Det mest ekstreme eksempelet i så måte er akromatiske kamera, som man kan se ved å sammenligne Leica M9 med M monochrome.

 

http://www.reddotforum.com/content.php/231-ISO-Test-Leica-M-Monochrom-vs.-Leica-M9

 

-k

Endret 3. mai 2013 av knutinh

[ATWindsor]

Jeg vet ikke helt hva du mener. Hvis man leser ut en rawfil direkte og stokker data til rgb-verdier på den mest fornuftige måten så får man noe som ser omtrent slik ut:

 

Dette er hva DxOMark såvidt jeg vet jobber med: undersaturert, underskjerpet, kjedelig tonekurve, bare en primærfarge per sensel, etc.

 

Hvilket fargestikk har dette bildet i dine øyne?

 

Ut fra kamera? Etter min forståelse, nei.

 

-k

 

Men det er ikke sånn ett RAW-fil ser ut, det du poster er sånn (mer eller mindre), de faktiske uprosserte dataene fra kameraet ser ut, innen det blir en raw-fil så er det sterkt behandlet. (ihvertfall i majoriteten av konvertere)

 

AtW

Endret 3. mai 2013 av ATWindsor

[Trondster]

Jeg vet ikke helt hva du mener. Hvis man leser ut en rawfil direkte og stokker data til rgb-verdier på den mest fornuftige måten så får man noe som ser omtrent slik ut:

(..)

Hvilket fargestikk har dette bildet i dine øyne?

Ikke realistisk - det skulle vært mye mørkere.

 

Men - det blir veldig grønt tatt "rett" over i RGB - akkurat som film-negativer blir veldig brune. Får denne effekten når jeg skyter i UniRaw, før jeg korrigerer hvitbalansen.

[knutinh]

Men det er ikke sånn ett RAW-fil ser ut, det du poster er sånn (mer eller mindre), de faktiske uprosserte dataene fra kameraet ser ut, innen det blir en raw-fil så er det sterkt behandlet. (ihvertfall i majoriteten av konvertere)

 

AtW

Jeg forstår fremdeles ikke hva du snakker om. Kan du forklare noe mer verbost, med eksempler eller lignende?

 

Når jeg åpner raw-filer fra mitt 7D vha dcraw (med spesielle opsjoner for å unngå prosessering) i MATLAB så ser de mer eller mindre ut som bildet jeg postet. Som Trondster er inne på så er de gjerne mørkere, de er også gjerne blassere etc.

 

-k

[IceBlitz]

Større sensorer gir mer dynamikk fordi støygulvet blir lavere i det totale bildet. Ikke mer dynamikk eller mindre støy pr. piksel, men mer dynamikk og mindre støy i det totale bildet - gitt samme sensorteknologi.

 

Hvis du ser på Canons sensorer med samme teknologi innbyrdes vil du se at de større sensorene gir markant mindre støy og litt mer dynamikk. Tilsvarende hvis du ser på Nikons og Sonys sensorer og hus.

 

Hvis man derimot ser på tvers av produsenter ser du at teknologien for sensoren betyr mer enn størrelsen på sensoren. Regn også med at Canon/Sony/Nikon/Olympus/Panasonic har mye høyere omsetning og mye høyere research-budsjett enn en "liten" aktør som Hasselblad, og følgelig lettere kan få fram bedre teknologi. Det er også stor forskjell på prioriteringer i det man lager sensorer - nevnte hasselblad er rumpe på høyere ISO sammenlignet med de andre, og har faktisk bare ISO 50 som eneste kalibrerte ISO-verdi - de andre verdiene er "pushet" fra ISO 50.

 

Så - større sensor gir både mindre støy og litt mer dynamikk, men det betyr ikke at en mindre sensor med bedre teknologi ikke kan yte bedre enn en større og "dårligere".

 

..Men hvis man derimot snakker om hvor høy oppløsning og detaljnivå sensoren kan gi (som ikke måles i DxOs sensorscores) kan man se at Hasselblad-sensoren har sine styrker..

 

Okei da er jeg med.

 

Da virker det logisk at sensorteknologien er ganske så dårlig på HB fremfor mainsteam brikkene da?

 

Men hva i slike tilfeller er det som gjør at Hasselblad får så sinnsvak oppløsning?

For det er det ikke til å legge skjul på. Oppløsningen er bare vanvittig (detaljrikdommen), men hvorfor? Er det objektivene som er legendariske, eller mikrospeilene over hver sensel som er konstruert bedre eller hva?

 

Eller er det at når glassene blir større og senselantallet blir større at man får større resolving power rett og slett? For det er vel begrensning på hvor skarpt ting kan bli pr cm2 med glass, forutsatt normale produksjonsteknikker? Slik at gitt samme produksjonsteknologi på glass vil aldri mFT kunne bli like oppløst i bildene som ff eller mellomformat?

[ATWindsor]

Jeg forstår fremdeles ikke hva du snakker om. Kan du forklare noe mer verbost, med eksempler eller lignende?

 

Når jeg åpner raw-filer fra mitt 7D vha dcraw (med spesielle opsjoner for å unngå prosessering) i MATLAB så ser de mer eller mindre ut som bildet jeg postet. Som Trondster er inne på så er de gjerne mørkere, de er også gjerne blassere etc.

 

-k

 

Ja, men åpner du det i Lightroom, Canon sin RAW-converter, direkte i windows, picasa osv osv så ser det ikke sånn ut, fordi raw-filen allerede er prosssert med metadata fra produsenten. RAW-fila har da allerede "riktig farger" med fargestikk osv.

 

AtW

[knutinh]

Ja, men åpner du det i Lightroom, Canon sin RAW-converter, direkte i windows, picasa osv osv så ser det ikke sånn ut, fordi raw-filen allerede er prosssert med metadata fra produsenten. RAW-fila har da allerede "riktig farger" med fargestikk osv.

 

AtW

Og da er det ikke ei raw-fil lengre, ikke hva DXO måler på, og jeg ser ikke helt relevansen for diskusjonen vår? Poenget mitt var at "fargestikk" er en rar måte å karakterisere raw-filer på.

 

innen det blir en raw-fil så er det sterkt behandlet. (ihvertfall i majoriteten av konvertere)

Kameraet skaper en raw-fil (f.eks type *.cr2 i tilfellet Canon). Programmer som Lightroom omformer raw-filer til fremkalte filer (f.eks jpeg).

 

Når vi snakker om kameraets egenskaper, DxOMark etc så er det naturlig å se på hva som fins i raw-fila: det ferdige resultatet kan aldri bli bedre enn potensialet som ligger i negativet.

 

-k

Endret 3. mai 2013 av knutinh

[Simen1]

Så - større sensor gir både mindre støy og litt mer dynamikk, men det betyr ikke at en mindre sensor med bedre teknologi ikke kan yte bedre enn en større og "dårligere".

Det er et viktig poeng. Her kan mans et diagram hvor teoretisk skalering av ISO-støy med sensorstørrelsen er lagt inn som linjer:

 

 

Kort forklart yter fullformaten D3s langt bedre enn Pentax Q på ISO-score, men justert for sensorstørrelse er faktisk Pentax Q bedre enn D3s. Det betyr bare at hvis Pentax Q-sensoren ble skalert opp til fullformatstørrelse (uten negative skaleringseffekter) så ville den ytt bedre enn D3s. Dette er selvsagt mest av akademisk interesse. Praktikerne vil nok nyte D3s sin overlegne ytelse på dette punktet.

 

NB. Med forbehold om at ikke-linearitetene i ISO-testen spiller oss et puss.

 

Når det gjelder sensoroppløsning så er nok det bare viktig for lave ISO-verdier. Ved høye verdier vil ISO-støy være den dominerende detaljødeleggende effekten.

 

Man kan forsåvidt lure på hvorfor ikke MF-produsentene betaler Sony/Toshiba for å utvikle sensorer basert på dagens CMOS sensorer fra APS-C og FF-segmentene i stedet for å tviholde på Kodak KAF-39000 CCD som henger ganske langt etter tatt størrelsen i betraktning. Detaljrikdommen burde være en smal sak å beholde eller forbedre ved en sånn overgang. Da ville MF-kjøperne fått både i pose og sekk og hadde ikke lengre blitt fristet av budsjettvalg som Nikon D800E.

[ATWindsor]

Og da er det ikke ei raw-fil lengre, ikke hva DXO måler på, og jeg ser ikke helt relevansen for diskusjonen vår? Poenget mitt var at "fargestikk" er en rar måte å karakterisere raw-filer på.

 

 

Kameraet skaper en raw-fil (f.eks type *.cr2 i tilfellet Canon). Programmer som Lightroom omformer raw-filer til fremkalte filer (f.eks jpeg).

 

Når vi snakker om kameraets egenskaper, DxOMark etc så er det naturlig å se på hva som fins i raw-fila: det ferdige resultatet kan aldri bli bedre enn potensialet som ligger i negativet.

 

-k

Utgangspunktet var en påstand om at DXomark ikke får meg seg fargestikk. Synes ikke det er en rar måte å karakterisere rawe-bilder, fordi måten folk jobber med raw er i det store og det hele akkurat slik som i feks lightroom. Du jobber med filene "direkte" i lighetroom lenge før de blir "fremkalt" til jpeg, og før denne "fremkallingen" har de også ett fargestikk, det er sånn folk i praksis forholder seg til raw-filer. Sier ikke at Dxo sine målinger nødvendigvis er feil, men jeg skjønner godt hva folk mener med "fargestikk" i en raw-fil.

 

AtW

[knutinh]

Det er et viktig poeng. Her kan mans et diagram hvor teoretisk skalering av ISO-støy med sensorstørrelsen er lagt inn som linjer:

 

 

 

Kort forklart yter fullformaten D3s langt bedre enn Pentax Q på ISO-score, men justert for sensorstørrelse er faktisk Pentax Q bedre enn D3s. Det betyr bare at hvis Pentax Q-sensoren ble skalert opp til fullformatstørrelse (uten negative skaleringseffekter) så ville den ytt bedre enn D3s. Dette er selvsagt mest av akademisk interesse. Praktikerne vil nok nyte D3s sin overlegne ytelse på dette punktet.

 

NB. Med forbehold om at ikke-linearitetene i ISO-testen spiller oss et puss.

 

Når det gjelder sensoroppløsning så er nok det bare viktig for lave ISO-verdier. Ved høye verdier vil ISO-støy være den dominerende detaljødeleggende effekten.

http://www.luminous-landscape.com/essays/dxomark_sensor_for_benchmarking_cameras2.shtml

"As pointed out by Falk Lumo[76], the fact that larger sensors tend to have higher DxOMark scores than smaller sensors is not a guarantee that bigger is better – even if you check out the actual DxOMark Sensor scores before selecting a camera.

Say you are considering an APS-C model like the Fujifilm X-E1 versus a full frame camera. Falk Lumo's point is that the intrinsic definition of the DxOMark metric (as well as most other benchmarks) assumes that you would compare say Fujifilm’s 35 mm f/1.4 lens to an “equivalent” 50 mm f/1.4 lens on full frame. This reduces the depth of field on full frame while decreasing the noise. But if we had kept the depth of field[77] constant (by picking a 50 mm f/2.0 lens on full frame), the noise would have stayed the same. So one can argue that the DxOMark (and any other comparison across formats at constant ISO setting) makes larger formats look good by assuming that we increase the total influx of light falling on the larger sensor by picking increasingly large diameter lenses (constant aperture)."

 

Man kan forsåvidt lure på hvorfor ikke MF-produsentene betaler Sony/Toshiba for å utvikle sensorer basert på dagens CMOS sensorer fra APS-C og FF-segmentene i stedet for å tviholde på Kodak KAF-39000 CCD som henger ganske langt etter tatt størrelsen i betraktning. Detaljrikdommen burde være en smal sak å beholde eller forbedre ved en sånn overgang. Da ville MF-kjøperne fått både i pose og sekk og hadde ikke lengre blitt fristet av budsjettvalg som Nikon D800E.

Jeg har forstått det slik at det er ulineariteter i produksjonskost når man overstiger 24x24mm eller noe slikt. Plutselig kan man ikke bruke vanlig prosess-teknologi. Muligens vil oppstartskostnadene for en MF CMOS-sensor være for store til at det begrensede markedet greier å betale det inn?

 

Trenden synes forøvrig å være at man får "god nok" kvalitet på stadig mindre sensorer.

 

-k

[Trondster]

Men hva i slike tilfeller er det som gjør at Hasselblad får så sinnsvak oppløsning?

For det er det ikke til å legge skjul på. Oppløsningen er bare vanvittig (detaljrikdommen), men hvorfor? Er det objektivene som er legendariske, eller mikrospeilene over hver sensel som er konstruert bedre eller hva?

 

Eller er det at når glassene blir større og senselantallet blir større at man får større resolving power rett og slett? For det er vel begrensning på hvor skarpt ting kan bli pr cm2 med glass, forutsatt normale produksjonsteknikker? Slik at gitt samme produksjonsteknologi på glass vil aldri mFT kunne bli like oppløst i bildene som ff eller mellomformat?

Høy oppløsning og detaljrikdom kommer av sensorstørrelse kombinert med god optikk. Man har ikke mer oppløsning pr. arealenhet på sensoren, men når man har stor sensor og enda større bildesirkel får man dømrade mye informasjon inn på hele sensoren tilsammen. En mindre sensor vil gitt samme teknologi i glass og sensor ikke kunne få like stor mengde detaljer totalt sett.

Problemet er at glassene skal lages mye større (og dermed dyrere) for å få stor bildesirkel, for ikke å snakke om at sensoren skal lages større (og dermed enda mer dyrere) for å kunne dekke bildesirkelen.

 

Men - så er det vel nok om sensorstørrelse - denne tråden er om DxO.

[knutinh]

Utgangspunktet var en påstand om at DXomark ikke får meg seg fargestikk. Synes ikke det er en rar måte å karakterisere rawe-bilder, fordi måten folk jobber med raw er i det store og det hele akkurat slik som i feks lightroom. Du jobber med filene "direkte" i lighetroom lenge før de blir "fremkalt" til jpeg, og før denne "fremkallingen" har de også ett fargestikk, det er sånn folk i praksis forholder seg til raw-filer. Sier ikke at Dxo sine målinger nødvendigvis er feil, men jeg skjønner godt hva folk mener med "fargestikk" i en raw-fil.

 

AtW

Når Lightroom viser bilde på skjerm så er det ikke lengre en raw-fil, men fremkalt (til noe som vi godt kan kalle bitmap).

 

Lightoom viser ikke et bilde uten å bruke en eller annen fargeprofil. En test av raw-filer som skal være uavhengig av raw-konverter bør være forsiktig med å benytte en fargeprofil.

 

Mitt kamera har en lang rekke profiler i Lightroom, noen av disse har Adobe laget selv, noen er reverse-enginerte Canon-profiler, og noen har jeg laget selv. Disse har forskjellig "farge-stikk". Hvilke av disse farge-karakteristikkene skal vi assosiere til mitt kamera?

 

Jeg synes som sagt at det er rart å bruke "farge-stikk" om raw-filer, men helt greit å bruke det om kombinasjonen av egenskapene til ett kamera, en raw-konverter og profilene man bruker. For å karakterisere raw-filer så er det (etter min mening) mer fornuftig å snakke om informasjon, SNR/DR, spektral respons, potensialet for gode farge-profiler, metamerisme etc.

 

-k

Endret 3. mai 2013 av knutinh

[ATWindsor]

Når Lightroom viser bilde på skjerm så er det ikke lengre en raw-fil, men fremkalt (til noe som vi godt kan kalle bitmap).

 

Lightoom viser ikke et bilde uten å bruke en eller annen fargeprofil. En test av raw-filer som skal være uavhengig av raw-konverter bør være forsiktig med å benytte en fargeprofil.

 

Mitt kamera har en lang rekke profiler i Lightroom, noen av disse har Adobe laget selv, noen er reverse-enginerte Canon-profiler, og noen har jeg laget selv. Disse har forskjellig "farge-stikk". Hvilke av disse farge-karakteristikkene skal vi assosiere til mitt kamera?

 

-k

 

Jeg har ikke sagt DXOmark skal bruke lightroom sitt output, men jeg skjønner godt hva folk mener med at raw-filer har ett fargestikk, fordi det er raw-filer som i lighetroom folk forholder seg til i 99% av tilfellene.

 

Det som er "riktig" å assosiere med ditt kamera om man skal snakke om kameraets ytelse er den profilen som er angitt i RAW-filens metadata.

 

AtW

[TorVidle]

Og da er det ikke ei raw-fil lengre

Så når jeg åpner mine råfiler i DPP er det egentlig ikke råfiler? Hvis det ikke er råfiler, hva er det da? Jeg synes du er noe på bærtur her nå, muligens ikledd joggebukse fra dxo.

 

Problemet med dxo er at det blir for teoretisk - og teorien bak har i hovedsak dxo selv konstruert. Det finnes ingen felles bransjestandard for den typen målinger. F.eks ønsker heller ikke dxo å legge ut bakgrunnsmaterialet for totalscoren, dette begrunner de visstnok med at da kan en kameraprodusent bruke dette til å skape en optimal sensor, noe som er en direkte latterlig påstand.

 

Det er mange parmetere som er med å skaper det resultatet vi bruker får til slutt servert som en råfil ut av kameraet, den råfila vi selv skal bruke. Råfilene vi får justeres etter øynene våre, og resultatet blir vurdert av andres øyne. Den virkelighetsverden er hva de aller fleste har en praktisk nytte av og hvor de kan enkelt gjøre sine egne vurderinger og sammenligninger - dxo er kun i hovedsak syntestiske grafer skapt av deres metoder som igjen er betinget av deres egne teoretiske maler.

 

Man kan mene at dxo til nøds viser en trend, men avstandene mellom punktene er mer eller mindre umulige å finne i virkelighetens verden ved bruk av våre egne øyne - selv når avstandene er tilsynelatene meget store. Som kameratest eller test som viser reell bildekvalitet (den jeg som bruker/kjøper er interessert i) vil jeg mene at dxo har nær null verdi, dxo er stort sett en materie for tekniske nerder som like å lese om allverdens sensorteori.

 

Ellers er det fint at dxosuppa nå har fått sin egen tråd, måtte de andre tråden nå få hvile fra dxotrollet.

 

Tor

Endret 3. mai 2013 av TorVidle