Kjærlighetssorg

[Wallee]

hei, gutt 16 her.

 

onsdag 1. mai skjedde det utenkelige. Jeg og kjæresten måtte gjøre det slutt. Jeg var delvis enig i avgjørelsen, selv om jeg kanskje hadde vert villig til å prøve på ny.

Forholdet vårt har vart i 1 1/2 år. De siste månedene har vert mye opp og ned. det har blitt mindre tid til hverandre, mer og mer sjalusi, og ikke minst mindre og mindre følelser. men jeg var sikker på at dette kom til å endre seg.

 

hun ringte meg onsdags morgen og avtalte en tur på kinoen senere på kvelden, men hun ville snakke litt først. hun ba meg møte henne i 4-tiden. jeg møtte henne, og så med en gang at noe var galt. etter et par minutter, kom vi fram til at det beste var å gjøre det slutt. vi gråt begge, klarte ikke ha øyekontakt. hun sa at hun ville være venner, at jeg var hennes beste venn og at hun kom til å savne meg. tomme ord i mitt hode.

 

vi går hver vår vei. jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen. ringer en veninne jeg stoler på, en felles venn av meg og eksen. vi prater litt og hun nevner da at hun har fått en melding på snapchat der det sto "singel ". det rev i hjertet. følte meg lurt. at hun var glad. akkuratt som om dette ikke hadde betydd noen ting for henne. hun virket ikke lei seg en gang.

 

idag, altså torsdag en dag etter bruddet, får jeg en lignende beskjed på snapchat. hun virker fortsatt glad. og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. og hvorfor sende den til meg?

 

jeg har opplevd mye med denne jenta, og på en måte savner jeg henne utrolig mye. skulle egentlig ønske jeg kunne gått tilbake i tid, og gjort mer for å holde på henne. samtidig kjenner jeg et snev av glede, lettelse, for at kranglingen og den vanskelige ventingen på å få se henne igjen er over.

 

klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil.

egentlig har jeg bare lyst å ringe henne, prøve å få det til å fungere. men jeg tårer ikke. jeg har også ubesvarte spørsmål, hovedsaklig over hvorfor hun er så glad, og om ikke forholdet vårt betydde noe for henne.

hvor lenge må jeg vente før jeg kan ta kontakt?

nå? 1 uke? 1 år?

 

jeg har heller ingen energi. kjenner at det eneste jeg vil er å bli liggende i senga. plutselig bare gråter jeg, så sover jeg, så gråter jeg igjen. spiser nesten ikke og sover nesten ikke. jeg er så knust, savner at noen tar seg av meg, bryr seg, og bare det å vite at noen er min.

er det noe som hjelper? håp for meg og henne? når kan jeg ta kontakt?

 

følte dette ble mye og lese. jeg skriver med et tomrom i hjertet, tårer i øynene og en klump i magen. hvis noen gidder å lese og svare, er jeg evig takknemlig.

 

ble også invitert på en fest 3-4 uker, der hun kommer til å være. redd for at jeg skal bli sjalu på henne hvis hun er veldig innpå andre gutter. burde jeg gå eller droppe det?

Endret 2. mai 2013 av Spreeds1

[Dundas]

Kjærlighetssorg er ekte sorg. Been there! Den går ikke vekk med det første. Du må bare ta tiden til hjelp, og finne noe å drive med, som ikke får deg til å henfalle til meningsløs grubling. Gå lange turer! Gjerne med musikk i ørene, men ikke noe som minner deg om henne, selvsagt. Vær sammen med venner! Ta vare på de gode minnene, og husk at livet så vidt har begynt.

 

Det kan være greit at du ikke oppsøker steder der du vet hun vil være. Iallefall til du føler at du har fått dette litt på avstand.

Endret 2. mai 2013 av Dundas

[Rudde]

Det er ting som dette som får meg til å dytte alle som blir glad i meg vekk, er det verdt det? Altså og dytte dem vekk for å spare meg selv for dette?

 

Også leste jeg alt også, virkelig sørgelig

[Wallee]

Takk for svar begge. Det er helt jævlig nå. Men med gode venner, god familie så er det nok verdt det. Det skal nevnes at jeg hadde en fantastisk tid med henne. Jeg har nå minner jeg aldri vil glemme. Jeg har fått erfaring, livserfaring, som er noe av det viktigste her i livet. Det å kjenne på ekte følelser. Å dytte folk bort gjør ikke ting bedre. man må ta sjangser. Jeg har ikke gitt gitt opp på kjærlighet, simpelthen fordi jeg har venner som jeg ser er glad i meg. Det er jo også en form for følelser.

 

Det er en vond tid akkurat nå, men jeg skal klare dette. Være sterk, møte nye mennesker og få meg mer erfaring.

 

Som min far sa igår : Bare vent, vær tålmodig, få erfaring ( eller XP som han sa, vi er veldig glad i spill begge to) den rette personen kommer til slutt. Men før hun kommer, skal du møte mange som ikke passer.

[Lakus]

Som min far sa igår : Bare vent, vær tålmodig, få erfaring ( eller XP som han sa, vi er veldig glad i spill begge to)

Best. dad. ever. Hør på han, han vet hva han snakker om. Det blir bedre

 

Hold deg unna henne, uansett hvor vondt det gjør. Det å stadig se henne vil bare gjøre det til en lengre periode med sorg. Noen ganger må man bare ta det vonde livet kaster på oss, dessverre.

[Wallee]

Takk for gode tips. Det å henge rundt gode venner hjelper virkelig. Og vennegjengen min tar stort initiativ. De ringer hele dagen. Vanskelig å velge hvem jeg skal henge med!

Jeg merker allerede forbedring.

Takk for alle tips, skal bruke dem nå, og huske dem i eventuelle fremtidige brudd!

[Thor.]

Et slikt sår gror ikke fort. Husker da hun jeg var sammen med sist ringte og gjorde det slutt rett før jeg rakk å gjøre det samme. Vi var begge enige om at forholdet ikke fungerte, men hun valgte å gjøre det slutt på telefon. Timer senere skriver hun "Fri som fuglen. " på Facebook som om jeg ikke kan å lese det hun skriver. Men for meg så ble det bare veldig provoserende.

 

Uansett, heng med venner. Grav frem de du har glemt mens du var i forholdet, og finn på ting å gjøre både alene og sammen med andre som fjerner fokus på det som har skjedd.

[ole_marius]

Mitt tips.

 

Min X var utro mot meg og stakk av med min bestevenn, så jeg vet personlig at ting tar tid. Mitt brudd skjedde over telefon i fjor sommer da jeg var i førstegangstjenesten. Kan si at jeg enda snart etter et år sover dårlig enkelte netter. En løsning er å bruke mer tid til dine venner.

Selv om følelsen av ensomhet er stor de første månedene etter bruddet vil du føle en stor trang for nytt forhold, få en følelse av å bli elsket igjen, nærhet, intimitet igjen. Derimot, Ikke fall for fristelsen med å "rushe" inn i et forhold igjen fordi det blir et vakum og falskt forhold pga ditt behov for nærhet. Bearbeid heller sorgen med dine venner og familie og vent litt med forhold etter minst et par måneder

[Dr. Brodsky]

For det første er det ikke sikkert hun er så glad som hun virker. Det er vel vanlig å ville fremstå best mulig utad? Det er også mulig å være glad og glede seg over andre ting, selv om forholdet betydde mye.

 

Ellers er mitt råd å ikke ta kontakt med henne. Det kommer ikke noe godt ut av det. Skal dere være venner i fremtiden må dere "møtes på nytt" og bli venner på nytt. Det blir ikke særlig til vennskap om en bygger det på et ødelagt forhold. Kanskje du tilfeldigvis møter henne om noen år...

 

Når det kommer til hva som hjelper er det egentlig bare å ta seg sammen og la tiden gå.

Endret 4. mai 2013 av Phileas Fogg

[maudio]

Nå er du singel. Dette er bra for deg. Nå har du all tiden i din eksistent til å lære å elske deg selv, da skal du se att du ikke trenger din "bedre halvdel" når du har funnet din "bedre halvdel" i deg selv

[Chillin123]

Det man kaller en bitch, rett og slett. Men mange fisker i havet, y'know!

[rockworld]

Hender med de fleste av oss. Det går bra til slutt =)