Diktdebatt mellom Arnulf øverland og Jan Erik vold

[Marius13]

Hei skal ha en diktdebatt for klassen i morgen mellom en dikter fra den tradisjonelle tiden og den modernistiske. Vi har valgt å ta for oss Arnulf øverland og Jan Erik Vold.. men vi er litt "stuck" ettersom vi tror vi mangler en del viktige og relevante ting.. Vi har laget et type "manus" som ligger lengre ned i tråden. Hvis noen kunne "lest" fort over å kommet med noen kommentarer til hva som mangler, hadde dette vært utrolig fint, ettersom dette teller en del. (er tusenvis av skrivefeil her, noe vi ikke bryr oss om ettersom det er et "manus")

 

"Manus"

Programleder: Hei og velkommen til Tabloid, vi ska i dag ha diktdebatt mellom Arnulf Øverland og Jan Eirik Vold. Ta vell imot Arnulf Øverland og

 

Jan Erik Vold. (De setter seg) og Programleder (Ser på Arnulf) og ber han presentere seg.

 

Arnulf: Ja, jeg er da Ole Peter Arnulf Øverland og er en norsk forfatter og lyriker. Jeg var mest sentral i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden, særlig i kretsen rundt det kommunistiske tidsskriftet “mot dag” der jeg stilte meg som kritisk til nazismen.

 

Programleder: (Ser på Jan Erik Vold) Dere er jo to rent forskjellige personer som vi allerede vet, men si litt om deg Selv Jan Erik vold.

 

Jan Erik: Jeg heter da Jan Erik Vold og jeg er en norsk lyriker, oversetter og litteraturskribent. Jeg er også et sentralt medlem av profil-kretsen og jeg har gjort en stor innflytelse på den moderne lyrikken i min generasjon.

 

Programleder: Dere er jo begge diktere som har satt sitt preg i Norsk diktning på hver sin måte, Arnulf, du var jo en sterk forkjemper i tungetaledebatten, der du angrep den modernistiske lyrikken, der vi blant annet finner Jan Erik Vold i dag.

Dere har begge skrevet i hver deres “lyriske tid” og hvordan var egentlig diktningen på din tid Arnulf? (Og ser på Arnulf)

 

Arnulf: Det er helt klart store endringer som har pågått i årene siden min tid. Jeg skrev jo tradisjonell lyrikk og dette påvirket selvfølgelig måten jeg skrev på. Diktene mine bygger jo på det tradisjonelle. Mye av diktningen i den tradisjonelle lyrikken bygger opp på at inneholdet skal gi mening, f.eks ensomhet og sorg.. Samtidig som mange av strofene var bygget opp med enderim og en regelmessig form på strofene.

 

 

Programleder: Ja du har selv opplevd at din far døde i tidlig alder, og du ble sendt på sykehuset med tuberkolose der du skrev din første diktsamling “Den ensomme fest” som bygger opp på det du nettop nevnet, ensomhet og sorg.

 

Arnulf: Ja, jeg vil si at jeg hadde en litt tøff oppvekst, som inneholdt mye følelser. Både positive og negative, og jeg vil si at det har gjort meg til den diktneren jeg ble. Jeg lærte og utrykke meg gjennom lyrikken.

Programleder: Men du har andre synspunkter på diktning, Jan Erik Vold fortell hva du mener (Ser på Jan Erik)

 

Jan Erik Vold: ja, jeg vil ikke si at det MÅ inneholde det som Arnulf her beskriver, men jeg vil si at diktning kan være så mangt, man kan leke seg med ord, og det må ikke inneholde en spesiell rytme gjennom hele diktet Jeg synes det blir rent for kjedelig, med den samme oppbyggingen av strofe på strofe, spesielt på utrolig lange dikt. Dikting for meg er dikting som bygger på modernistisk diktning som har mange kjennetegn som bryter på det tradisjonelle. Med brudd på vanlig setningsoppbygging og heller baserer seg på talerytme som kan være inspirert av gammel norrøn diktning.

 

Programleder: Ja jeg hører dere begge har ulike meninger, og dette gjenspeiler seg jo helt klart i hvordan dere skriver dikt. Kan ikke dere lese opp et dikt fra dere selv, så kan vi diskutere utviklingen av diktningen. Kan du være så snill å byne Arnulf?

 

Arnulf Øverland: Ja da velger jeg å lese Spania 1937.

 

Nu ser vi det ennu en gang, hvad fedrelandskjærlighet er:

Det er å herje sitt eget land ved hjelp av en fremmed hær!

Det er å legge det åpent for redsel og rov og brann!

Det er å slakte folket ned! Slik er det å elske sitt land!

Nu ser vi det ennu en gang, hvem kirken og prestene var,

de som småfolket søkte og tillitsfullt kalte far:

Nu signer de general Francos kanoner og bomber og fly!

At Jesus er glad i kanoner, det fikk vi da se på ny!

Ennu engang fikk vi vite, hvor meget blod vi betaler

for liberalismen og demokratiet og borgernes idealer:

Da Spanias folk fikk velge - og krevet en jordreform,

da var det at prestene bad til Gud, og Franco gikk til storm!

Nu holdes der konferanser for nøitralitetens sak.

Gud vet hvilke oljetruster og rustningskonserner står bak!

Det spanske folk skal slåss for sitt liv med never og nakne kropper

mot panservogner og bombefly og mot 'nøitrale' tropper!

Det er en underlig tanke, men dog en triumf må man si,

både for Folkenes forbund og maktens diplomati -

den er så dialektisk fin, at den nesten ikke kan tenkes:

Endelig kan vi føre krig - uten at freden krenkes!

Programleder og Jan Erik Vold: Klapper

Programleder: Jan Erik, hva skal du lese for oss?

 

Jan Erik Vold: Ja, jeg kan jo lese et av mine mest kjente dikt. Som kommer fra diktsamlingen Kykkelipi, som da heter “Kulturuke”

 

 

Kulturuke

ulturkuke

tulkuruke

ultkuruke

ukturulke

tlukuruke

ukturkule

urtukulke

turlukuke

kulrukute

ultrukuke

kuleturuk

ruletukuk

tulekukur

luretukuk

kukuterul

ruktukule

lurekuktu

luekuktur

kutlukure

rukletuku

tuklekuru

urukekult

kuruketul

 

 

Programleder: Du som var en sterk profil i Tungetaledebatten rundt den modernistiske lyrikken i Norge på 1950 tallet, hva synes du helt ærlig om diktet til Jan Erik Vold, Arnulf? (Ser på Arnulf)

 

Arnulf Øverland: Nei, dette synes jeg ikke noe særlig om. Jeg veit ikke om man kan kalle det et dikt egang, repitisjon av navnet på diktet der man stokker om på bokstaver, er ikke noe dikt i mine øyne. Det finnes ikke tegn til noen form for rim, og strofene snakker ikke sammen i mine ønye. Det eneste tegnet til dikt jeg finner her, er at strofene er like lange, men det skal kanskje ikke så mye til når de kun består av et ord. For meg så er dette definisjonen på abrakadabra, rabbel og snikksnakk. Jeg velger fortsått å stå for det jeg mener, at modernistisk diktning ikke er ordentlig diktning.

 

Programleder: Det var ikke akkurat mye positivt fra den tradisjonelle siden, hva synes du om tilbakemeldingen fra Arnulf, Jan Erik Vold?

 

Jan Erik Vold: Jeg er ikke akkurat overasket over tilbakemeldingen. Arnuf Øverland er en kjent profil spesiellt fra Tungetaledebatter, der sammen med Andre Bjerke angrep den modernistiske lyrikken. Så for meg er ikke dette noen overraskelse at det ikke falt i smak.

 

 

Programleder: Men hva synes du om diktet Spania 1937 som Arnulf fremførte?

 

Mer har vi ikke, noen forslag til noe som kan være viktig å ta med?