Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?

[Gjest Bruker-95147]

Nå er det du som er vanskelig.

 

 

Det er ingen som er vanskelige, det er heller det at saken berører endel sterke verdier, og da blir saken i seg selv litt vanskeligere enn vanlig.

 

Jeg skal forklare meg langt enklere så kanskje du forstår: Jeg er for et samfunn uten funksjonshemninger! Derfor mener jeg at folk bør bli spart for å bli født med funksjonshemninger i det hele tatt. Først og fremst for deres egen del og ellers for samfunnet generelt.

 

Og jeg sier at det finnes ingen funksjonshemmede, det finnes bare ulike fysiske og psykiske forutsetninger, og hvem er du til å bestemme hva som er en hemning eller ikke? Hvordan kan du vite at du er helt frisk, er det ikke sånn at vi alle er mer eller mindre "sjuke", da sett i forhold til ett perfekt personlig samfunn? Jeg for min del sliter med å finne jobb fordi fysikken har blitt litt for dårlig til at den duger i akkurat dette samfunnet vi har akkurat nå - men det betyr ikke at dette kan endre seg, og at jeg plutselig finner en jobb, og er dermed "frisk" i følge samfunnets bedømming, men nå er jeg "funksjonshemmet" ..

 

 

Og når det gjelder Downs syndrom som vi snakker om her så har vi heldigvis den muligheten at en fostervannsprøve kan avsløre funksjonshemningen. Det går dessverre ikke ann med hver eneste funksjonshemning nå i dag, men forhåpentligvis vil det være mulig innen kort tid/få år.

 

Jeg er ikke en dualist, så jeg forholder meg til det som er i verden, og begynner ikke å bestemme hva som ikke passer i den samme verden. Ser du ikke galskapen i at folk skal gå rundt å fortelle andre: det skal bort, og det er uønsket, og han skal bures inne, og hun skal utføres fostervannsprøve på, og han skal lobotomeres osv osv.

 

 

 

Hvorfor unne noen å bli født med en funksjonshemning som bla. Downs syndrom?

 

 

Du vet ingenting om hvordan andre folk har det inni seg, så vær grei med folk, og ikke stikk nesa borti ting du ikke har noe med.

[After Dark]

Det er ikke spesielt vanskelig. Hvis du ikke kjenner til funksjonshemninger så er det ikke vits å fortsette å diskutere dette. Downs syndrom er en funksjonshemning fordi det er noe i hjernen som gjør at den ikke fungerer slik den skal. Dette fører til flere vanskeligheter. Bla. å lære å spise og snakke skikkelig som det alt har vært nevnt i denne tråden. Evnen til å forstå og sette seg inn i ting er svekket. Som med fysiske funksjonshemninger generelt. Man kan like godt si at blindhet er en funksjonshemning fordi et er noe enten i øynene eller synsnervene som ikke fungerer slik at vedkommende ikke kan se. Eller døvhet for den slags skyld fordi feilen fører til at vedkommende ikke kan høre. Men for å holde oss til Downs syndrom som tråden handler om, ja det er en funksjonshemning fordi hjernen ikke fungerer som den skal.

 

Hvilke forutsetninger man har for å leve med funksjonshemninger er en helt annen sak. Men det er fakta at en funksjonshemning er en funksjonshemning. Om noen er lam i beina eller ryggen og må bruke rullestol så er vedkommende funksjonshemmet. Om noen har Downs syndrom så er vedkommende funksjonshemmet selv om det er to totalt forskjellige typer funksjonshemninger vi snakker om.

 

Hva slags problemer du har med fysikken aner jeg ikke så da kan jeg ikke uttale meg om hvor vidt jeg mener du er funksjonshemmet eller ikke.

 

Jeg for min del er for det som gjør verden bedre. Da snakker vi om mange forskjellige ting, men bla. å få et samfunn uten funksjonshemninger. Noen funksjonshemninger kan i dag kureres mens noen kan ikke. Inntil hver enkelt funksjonshemning kan kureres ønsker jeg ikke at flere skal bli født med funksjonshemninger, verken for deres egen del eller for samfunnets del. Og jeg anser det ikke som å ta et liv når man aborterer et foster ettersom fosteret ikke har begynt på noe liv bortsett fra det å ligge i morens mage å ta til seg næring. Jeg ser ikke det som å ha begynt noe liv like lite som jeg ser på det som å tråkke på et fugleegg som ikke har blitt klekket enda som å ta et liv.

 

Hvis du er motstander av det du kategoriserer som å ta et liv er det vel feil å fiske fisk samt jakte på dyr og fugler? Du tar jo tross alt et liv... Når du spiser kjøtt, fugl eller fisk så spiser du jo en skapning som noen har tatt livet av...

 

Det siste avsnittet ditt er ikke svar på mitt spørsmål så jeg spør igjen: Hvorfor unne noen å bli født med Downs syndrom?

[herzeleid]

Du skriver som om alle funksjonshemmede kan sette seg inn i sin egen situasjon, hvilket er feil. De fysisk funksjonshemmede kan, men ikke de psykisk funksjonshemmede. Og Downs syndrom som vi diskuterer her er en psykisk funksjonshemning.

 

 

Nå er det vanskelig å si hva du mener med å sette seg inn i egen situasjon, men de fleste jeg har vært borti har vært fullstendig klare over at de er funksjonshemmede. Likevel velger de altså å leve, og du skal ikke se bortifra at mange av de er vell så lykkelige som vi er.

 

Hva er skummelt med å observere at funksjonshemmede ikke er fornøyd med sin egen situasjon?

 

Det tror jeg ikke noen har skrevet at det er, så da må du nesten lese om igjen. Det er skummelt å vurdere andre, for så å konkludere med at det er ett liv som ikke er verdt å leve, på tross av at de selv velger å leve dette livet. Da vil du fort kunne dømmes ut selv.

 

Han har ikke oppsummert noe som helst. Og jeg har fortalt om erfaringene mine så mange ganger at jeg ikke gidder en gang til. Bla bakover i tråden.

 

Jo han har kommet med en oppsummering som vell ikke akkurat imponerte noen.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det siste avsnittet ditt er ikke svar på mitt spørsmål så jeg spør igjen: Hvorfor unne noen å bli født med Downs syndrom?

 

Si meg nå en ting - er det første gangen vi snakker sammen ? Jeg lurer på om det er en annen "mathias" jeg snakker med nå, siden du later til å ha mistet hukommelsen .. min bakgrunn osv inkludert osv, har vi vært gjennom, og mitt ståsted er fremdeles at du er bare en oppmerksomhets-søkende, som "reåpner" allerede ferdig diskuterte problemstillinger, x ant ganger .. pussig type

 

La oss nå for nte gang forsøke, og da ser jeg av tidligere forsøk, at å la 1 føre ordet, er det mest ryddige - så da henger jeg meg på "Geir", og ber deg tilbakevise hans oppsummering av din så kalte faglige kompetanse og bakgrunn - så får vi det på plass først, og kan ta det videre, ok?

 

Hva er består din konkrete faglige kompetanse av?

 

Til spørsmålet ditt, er mitt svar følgende: jeg unner ingen å bli født

[Gjest Slettet+2534]

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

[Malvado]

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Ja, det bør være et valg foreldrene tar , samfunnet vi lever i er såpass sterkt og har bare godt av at vi har forskjellige mennesker med både sine svakheter og styrker.

 

De som har virkelig jobbet med Downs personer blir stadig vekk overrasket av hvor fint de kan greie seg i noen sammenhenger og hvor mye hjelp de må ha av og til med gjøremål som de vanligvis kan.

Min personlige erfaring gjennom livet er at det i alle fall ikke er noe ondt bak de som har Downs (selv om de har sine nykter).

 

Ser også at det er påstått at de som har psykiske funksjonshemninger ikke er klar over det selv , dette er en myte og det er kun i de tilfellene der det er snakk om alvorlig grad av Downs eller annen form for psykisk problem (Schizofrenia , demens osv ) at vedkommende ikke er klar over det selv (noen unntak finnes naturligvis), selv om man også har de som gradvis blir dårligere og derfor ikke greier å legge merke til det.

 

 

 

 

 

[After Dark]

 

Du skriver som om alle funksjonshemmede kan sette seg inn i sin egen situasjon, hvilket er feil. De fysisk funksjonshemmede kan, men ikke de psykisk funksjonshemmede. Og Downs syndrom som vi diskuterer her er en psykisk funksjonshemning.

 

 

Nå er det vanskelig å si hva du mener med å sette seg inn i egen situasjon, men de fleste jeg har vært borti har vært fullstendig klare over at de er funksjonshemmede. Likevel velger de altså å leve, og du skal ikke se bortifra at mange av de er vell så lykkelige som vi er.

 

Hva er skummelt med å observere at funksjonshemmede ikke er fornøyd med sin egen situasjon?

 

Det tror jeg ikke noen har skrevet at det er, så da må du nesten lese om igjen. Det er skummelt å vurdere andre, for så å konkludere med at det er ett liv som ikke er verdt å leve, på tross av at de selv velger å leve dette livet. Da vil du fort kunne dømmes ut selv.

 

Han har ikke oppsummert noe som helst. Og jeg har fortalt om erfaringene mine så mange ganger at jeg ikke gidder en gang til. Bla bakover i tråden.

 

Jo han har kommet med en oppsummering som vell ikke akkurat imponerte noen.

 

 

Hvis du kan komme med et eneste eksempel på en som er psykisk utviklingshemmet og som kan forstå det og sette seg inn i sin egen situasjon så kom med det. Det er forskjell på de fysiske og psykiske funksjonshemningene og det har hele tiden vært mitt poeng hver gang jeg snakker om folk som ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon. Dem med Downs syndrom kommer i denne kategorien.

 

Som sagt er det mange av disse som "velger å leve" som ikke selv forstår at de er funksjonshemmede nettopp pga. funksjonshemningen. Altså de psykisk funksjonshemmede.

 

Hvilken oppsumering er det du snakker om? Det eneste jeg vet som han har gjort er å la være å svare på spørsmål.

[herzeleid]

 

 

Hvis du kan komme med et eneste eksempel på en som er psykisk utviklingshemmet og som kan forstå det og sette seg inn i sin egen situasjon så kom med det. Det er forskjell på de fysiske og psykiske funksjonshemningene og det har hele tiden vært mitt poeng hver gang jeg snakker om folk som ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon. Dem med Downs syndrom kommer i denne kategorien.

 

Som sagt er det mange av disse som "velger å leve" som ikke selv forstår at de er funksjonshemmede nettopp pga. funksjonshemningen. Altså de psykisk funksjonshemmede.

 

Hvilken oppsumering er det du snakker om? Det eneste jeg vet som han har gjort er å la være å svare på spørsmål.

 

 

De eneste eksemplene jeg har er de med downs, CP og andre psykisk utviklingshemmede som helt åpenbart visste at de selv var funksjonshemmede. Jeg kan ikke komme på å ha snakket med noen der det motsatte var tilfelle.

 

Han kom med en oppsummering av din erfaring for en tid tilbake som var veldig oppklarende.

[After Dark]

 

 

 

Det siste avsnittet ditt er ikke svar på mitt spørsmål så jeg spør igjen: Hvorfor unne noen å bli født med Downs syndrom?

 

Si meg nå en ting - er det første gangen vi snakker sammen ? Jeg lurer på om det er en annen "mathias" jeg snakker med nå, siden du later til å ha mistet hukommelsen .. min bakgrunn osv inkludert osv, har vi vært gjennom, og mitt ståsted er fremdeles at du er bare en oppmerksomhets-søkende, som "reåpner" allerede ferdig diskuterte problemstillinger, x ant ganger .. pussig type

 

La oss nå for nte gang forsøke, og da ser jeg av tidligere forsøk, at å la 1 føre ordet, er det mest ryddige - så da henger jeg meg på "Geir", og ber deg tilbakevise hans oppsummering av din så kalte faglige kompetanse og bakgrunn - så får vi det på plass først, og kan ta det videre, ok?

 

Hva er består din konkrete faglige kompetanse av?

 

Til spørsmålet ditt, er mitt svar følgende: jeg unner ingen å bli født

 

 

Ja, du har skrevet om dine erfaringer med arbeid med demente. Og jeg har skrevet om mine erfaringer med arbeid med folk med forskjellige funksjonshemninger (både fysiske og psykiske) gjennom tre forskjellige steder. Men det at du har jobbet eller fortsatt jobber med demente personer er ikke et svar på hvorfor du unner folk å bli født med Downs syndrom. Demens er noe som kommer med årene (forhåpentligvis så sent som mulig) hos enkelte folk, men langt ifra hos alle. Nå er det også i de siste årene funnet flere metoder for å oppdage Alzheimer på forhånd og mildne virkningene av sykdommen. Jeg vil ikke sammenligne det å få demens med årene med det å bli født med Downs syndrom. Førstnevnte er noe som rammer noen mennesker senere i livet mens sistnevnte er noe som noen blir født med og som preger enn hele livet og som det foreløpig ikke finnes noen behandling mot.

 

Jeg er stadig den samme, men knapt aktiv i det hele tatt lenger. Du har kanskje bla. merket at jeg ikke har vært her siden før sommeren og ikke en eneste gang gjennom hele sommeren. Og nå som jeg har blitt bitte litt aktiv igjen er det faktisk bare i denne tråden jeg skriver. Og det er langt ifra sikkert hvor lenge.

[After Dark]

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

[tom waits for alice]

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

 

Og du ignorerer glatt at det er få andre enn deg selv som synes det er grusomt. Du har ikke belegg i hverken filosofi, ideologi eller medisin for å mene det. (Ikke ideologier du har lyst til å vedkjenne deg, i hvertfall.)

 

Geir

[herzeleid]

 

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

 

Poenget er at du er omtrent den eneste her som mener det er du, og ikke personen selv, som best kan bedømme om livet er verdt å leve. Du bryr deg ikke om hva de med downs selv føler og mener, og hvorvidt de selv er fornøyde med livet sitt.

[Gjest Slettet+2534]

 

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

Jeg er ikke direkte uenig i det du skriver. Barnets beste må selvsagt komme først.

Men når det er sagt så lurer jeg på hvem det er hvem som gir andre mennesker rett til å bestemme om et foreldrepar skal kunne få et barn med downs-syndrom eller ikke? Hvem skal bestemme det om ikke foreldrene selv? Hvem gir deg, meg eller noen andre rett til å bestemme over andre mennesker sine kommende barn (selv om barnet viser seg å ha downs-syndrom eller hva det måtte være)?

Endret 25. august 2014 av Slettet+2534

[After Dark]

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

 

Og du ignorerer glatt at det er få andre enn deg selv som synes det er grusomt. Du har ikke belegg i hverken filosofi, ideologi eller medisin for å mene det. (Ikke ideologier du har lyst til å vedkjenne deg, i hvertfall.)

 

Geir

 

 

Nei, jeg registrerer med stor skrekk at nesten alle andre mener folk bør bli født med en psykisk funksjonshemning som Downs syndrom! Samtidig registrerer jeg også at ingen, ABSOLUTT INGEN, er i stand til å oppgi noen human grunn til det...

[After Dark]

 

 

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

 

Poenget er at du er omtrent den eneste her som mener det er du, og ikke personen selv, som best kan bedømme om livet er verdt å leve. Du bryr deg ikke om hva de med downs selv føler og mener, og hvorvidt de selv er fornøyde med livet sitt.

 

 

Jeg legger ikke vekt på hva de mener fordi etter å ha arbeidet med flere med Downs syndrom (ganske tett på noen av dem) har jeg innsett at de ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon. De ligger langt tilbake når det gjelder utviklingen av psykisk friske også.

 

Saken er at de med Downs syndrom ikke kan vite hvordan livet ville vært om de var psykisk friske og derfor ikke har noe å sammenligne med. Og som jeg har sagt tidligere er det å late som om de lever et helt normalt liv for å gjøre dem så lykkelige som mulig faktisk å lure dem til å leve et falskt liv, et funksjonshemmet liv. Et liv der de aldri vil få samme muligheter som psykisk friske mennesker.

 

Jeg har fortsatt til gode å se et godt argument for at dette er et liv man skal unne noen andre.

[tom waits for alice]

Nei, jeg registrerer med stor skrekk at nesten alle andre mener folk bør bli født med en psykisk funksjonshemning som Downs syndrom! Samtidig registrerer jeg også at ingen, ABSOLUTT INGEN, er i stand til å oppgi noen human grunn til det...

 

 

Du registrerer nok det du vil registrere, Mathias.

 

Geir

[Sheasy]

Jeg legger ikke vekt på hva de mener fordi etter å ha arbeidet med flere med Downs syndrom (ganske tett på noen av dem) har jeg innsett at de ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon. De ligger langt tilbake når det gjelder utviklingen av psykisk friske også.

 

Saken er at de med Downs syndrom ikke kan vite hvordan livet ville vært om de var psykisk friske og derfor ikke har noe å sammenligne med. Og som jeg har sagt tidligere er det å late som om de lever et helt normalt liv for å gjøre dem så lykkelige som mulig faktisk å lure dem til å leve et falskt liv, et funksjonshemmet liv. Et liv der de aldri vil få samme muligheter som psykisk friske mennesker.

 

Jeg har fortsatt til gode å se et godt argument for at dette er et liv man skal unne noen andre.

Er du i stand til å sette deg inn i din situasjon?

[herzeleid]

 

 

 

Det bør vel være opp til foreldrene selv å bestemme om de vil ha et barn med downs-syndrom eller ikke? Men de må selvsagt være i stand til å ta vare på barnet selv når det kommer til økonomi, etc.

Mener nå jeg da.

 

Du overser en helt avgjørende del her: Det er barnet og ikke foreldrene som vil bli preget av Downs syndrom hele livet. Hvis folk er så grusomme at de lar sitt eget ønske om å bli foreldre gå foran barnets beste og velger å la et barn bli født vel vitende om at det vil bli født med Downs syndrom så burde de enkelt og greit ikke være foreldre!

 

 

Poenget er at du er omtrent den eneste her som mener det er du, og ikke personen selv, som best kan bedømme om livet er verdt å leve. Du bryr deg ikke om hva de med downs selv føler og mener, og hvorvidt de selv er fornøyde med livet sitt.

 

 

Jeg legger ikke vekt på hva de mener fordi etter å ha arbeidet med flere med Downs syndrom (ganske tett på noen av dem) har jeg innsett at de ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon. De ligger langt tilbake når det gjelder utviklingen av psykisk friske også.

 

Ja du har møtt noen med downs som du mener ikke kan sette seg inn i egen situasjon. Som med så mange andre av dine påstander hadde det vært mye bedre med en kilde på at det er slik normen er. Vi er altså flere i tråden som har motsatt erfaring så om du mener ditt inntrykk er det riktige får du komme med en kilde på dette.

 

Saken er at de med Downs syndrom ikke kan vite hvordan livet ville vært om de var psykisk friske og derfor ikke har noe å sammenligne med. Og som jeg har sagt tidligere er det å late som om de lever et helt normalt liv for å gjøre dem så lykkelige som mulig faktisk å lure dem til å leve et falskt liv, et funksjonshemmet liv. Et liv der de aldri vil få samme muligheter som psykisk friske mennesker.

 

Og ingen av oss kan vite hvordan livet ville vært om vi ble født rike eller ble lovet bort til 'a Tone'. Sånn er livet, en lav blir ikke høy, en dum blir ikke smart osv. Disse menneskene får ett liv som er lagt opp til at de skal ha det best mulig, ikke for å være mest mulig "normale".

 

Jeg har fortsatt til gode å se et godt argument for at dette er et liv man skal unne noen andre.

 

Og jeg har fortsatt til gode å se noe godt argument for at ikke mennesker selv skal få bestemme om de trives eller ikke.

[Universe]

Synes det er dumt at noen tar abort når de vet at barnet har downs bare for å slippe så mye arbeid. De er mennesker de med downs også.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

 

Det siste avsnittet ditt er ikke svar på mitt spørsmål så jeg spør igjen: Hvorfor unne noen å bli født med Downs syndrom?

 

Si meg nå en ting - er det første gangen vi snakker sammen ? Jeg lurer på om det er en annen "mathias" jeg snakker med nå, siden du later til å ha mistet hukommelsen .. min bakgrunn osv inkludert osv, har vi vært gjennom, og mitt ståsted er fremdeles at du er bare en oppmerksomhets-søkende, som "reåpner" allerede ferdig diskuterte problemstillinger, x ant ganger .. pussig type

 

La oss nå for nte gang forsøke, og da ser jeg av tidligere forsøk, at å la 1 føre ordet, er det mest ryddige - så da henger jeg meg på "Geir", og ber deg tilbakevise hans oppsummering av din så kalte faglige kompetanse og bakgrunn - så får vi det på plass først, og kan ta det videre, ok?

 

Hva er består din konkrete faglige kompetanse av?

 

Til spørsmålet ditt, er mitt svar følgende: jeg unner ingen å bli født

 

 

Ja, du har skrevet om dine erfaringer med arbeid med demente. Og jeg har skrevet om mine erfaringer med arbeid med folk med forskjellige funksjonshemninger (både fysiske og psykiske) gjennom tre forskjellige steder.

 

 

Jeg har skrevet spesifikt om demente og barnevern, samt litt om akutt-institusjoner og generell eldrepleie - det er de områdene av helse og omsorgsvesenet jeg har mest kjennskap til, siden jeg faktisk har jobbet direkte med det selv, og ikke basere meg på hva jeg har hørt, eller mine egne personlige oppfatninger og meninger. Men jeg har påpekt flere ganger at jeg finner lite og ingenting av den typen generell forståelse for omsorgsarbeidets art og verdier hos deg, på tross av at du sier du har nok erfaring. Så det henger rett og slett ikke på greipet her hos meg, derfor kan jeg ikke ta deg helt på alvor heller.

 

Men det at du har jobbet eller fortsatt jobber med demente personer er ikke et svar på hvorfor du unner folk å bli født med Downs syndrom.

 

Jeg sier jo at jeg unner ingen å bli født .. Men når først noe har fått liv, overtar livsretten hos det eksemplaret - det er da ikke min sak i det hele tatt

 

Demens er noe som kommer med årene (forhåpentligvis så sent som mulig) hos enkelte folk, men langt ifra hos alle. Nå er det også i de siste årene funnet flere metoder for å oppdage Alzheimer på forhånd og mildne virkningene av sykdommen. Jeg vil ikke sammenligne det å få demens med årene med det å bli født med Downs syndrom. Førstnevnte er noe som rammer noen mennesker senere i livet mens sistnevnte er noe som noen blir født med og som preger enn hele livet og som det foreløpig ikke finnes noen behandling mot.

 

Jeg ser ingen forskjell på livsretten til disse gruppene

 

Jeg er stadig den samme, men knapt aktiv i det hele tatt lenger. Du har kanskje bla. merket at jeg ikke har vært her siden før sommeren og ikke en eneste gang gjennom hele sommeren. Og nå som jeg har blitt bitte litt aktiv igjen er det faktisk bare i denne tråden jeg skriver. Og det er langt ifra sikkert hvor lenge.

 

Ok, men du må ikke misforstå meg, jeg er på ingen måte ute etter å kneble deg eller tvinge deg bort fra forumet.