Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?

[Hugo_Hardnuts]

Tja, ethvert funksjonsfriskt menneske har mulighetene. Det vil si, det finnes noen få unntak. Du kan feks. ikke bli president i USA hvis du ikke er født i USA. Og det er delte meninger om en person som ikke født av en jødisk mor kan regnes som jøde dersom vedkommende konverterer til jødedommen. Men ellers, la oss ta noen eksempler:

 

Men en som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne satser hardt nok på det bli en topp fjellklatrer. Det kan aldri en som er lam i begge beina og sitter i rullestol bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne går hardt nok inn for det bli flyger eller tom. astronaut. Dette kan aldri en blind bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne øver nok og virkelig går inn for det bli en av verdens beste sangere. Det kan ikke en stum bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan om han eller henne bare studerer nok bli professor innen et bestemt område. Det kan ikke en med Downs syndrom bli. Vedkommende har rett og slett ikke det som skal til av IQ pga. nettopp den psykiske funksjonshemningen Downs syndrom.

 

En som er psykisk og fysisk frisk og som trenger ekstra penger og må ta en sommerjobb kan sitte i kassen på en dagligvarebutikk eller en annen butikk for den saks skyld. Det kan ikke en døvstum gjøre.

 

Enkelt og greit: Funksjonshemninger stopper en rekke muligheter her i livet uansett om det er en fysisk eller psykisk funksjonshemning og uansett hvor alvorlig den måtte være. Selvsagt kan ingen oppnå å både bli flyger, operasanger, generalstabssjef, proff golfspiller, professor i gorillaatferd, danser i verdensklasse og verdens største datageni. Å skape en karriere krever mye og spesielt hvis man satser på å komme helt til topps. Ingen kan få alt i hele verden. Skulle man oppnå like mye som det jeg brukte som eksempel nå trenger man flere liv for å få tid til alt sammen. Dessuten er det noe som kalles å bli utbrent. Det skjer dersom man tar på seg for mye og jeg kjenner selv folk som lider av det og det virker ikke moro for å si det slik...

Nei, det er ikke slik at alle kan oppnå hva man vil, selv om man går aldri så hardt inn for det. Vi har alle egenskaper (medfødte og latente) som setter begrensninger for hva vi kan oppnå.

 

Ikke alle "normale" mennesker kan bli piloter eller astronauter, pga. strenge krav til fysikk og mental kapasitet. Ikke alle kan bli lege, professor, osv. pga. kravene som stilles til intelektuell kapasitet. Ikke alle kan bli sangere, musikere eller idrettsutøvre pga. det krever talent. Etc...

 

Betyr det at de som ikke har forutsetningene for å oppnå disse tingene, ikke kan bli lykkelige? Nei. Som jeg har sagt tidligere: Alle lykkelige mennesker er lykkelige innenfor rammene livet deres har gitt dem.

 

Og hvor skal du trekke grensen for når en person er så funksjonshemmet at han/hun ikke kan oppleve "ekte" lykke?

 

Så er det enda en sak med de psykisk funksjonshemmede som jeg har vært inne på flere ganger og det er det at de ikke selv er i stand til å vurdere sin egen situasjon. Derfor vet de ikke om alt det de faktisk går glipp av og aldri vil få mulighet til. Så ja, det kaller jeg et falskt liv. Det kaller jeg å bli lurt og falsk lykke. Hva vil du egentlig kalle det?

 

 

Lykkefølelsen er den samme, så jeg kaller det bare lykke. Det er en subjektiv følelse uansett, uavhengig av omstendighetene rundt.

 

 

Kan gi deg et par eksempler som jeg tidligere har skrevet om. For det er nemlig enda en ting ved funksjonshemninger og det er at man aldri vil møte forståelse fra alle andre og gjerne kan bli gjort narr av. Så her har du eksemplene: 1) Dette er fra barneskolen jeg gikk på. En av jentene i en annen klasse var veldig dårlig til beins (vet ikke hva hun led av) og gikk med krykke og ikke på noen spesielt fin måte. Men hun klarte da iallefall å gå så lenge hun hadde krykke. I et friminutt tok et par av guttene fra min klasse hver sin pinne, brukte dem som krykker og hermet etter måten hun gikk på. Hvordan tror du hun følte seg da? 2) For ca. 10 år siden var jeg på Cran Canaria i romjulen sammen med noen andre. En kveld mens vi spiste ute kom det en ung mann som var døvstum og delte ut kort fra forbundet for døvstumme. Mener å huske at det var en slags reklame. Tror ikke han solgte noe. I alle fall, noen folk som satt like ved oss begynte å gjøre imitasjoner av tegnspråk og gjorde narr av ham, noe han la merke til. Hvordan tror du han følte seg da? Kort og godt, de funksjonshemmede vil ikke møte forståelse fra alle. Tenk over det også før du snakker mer om lykke...

 

Mobbing er altså et argument for å avlive den som er utsatt for å bli mobbet?! For å sitere filmen "Shooter": "...your moral compass is so fucked up, I'll be shocked if you manage to find your way back to the parking lot."

 

 

Når det gjelder foreldrene har jeg skrevet om den biten flere ganger før: Foreldre som ønsker barn med funksjonshemninger burde ikke være foreldre!

 

Jeg tror ingen foreldre ønsker barn med funksjonshemninger. Men noen foreldre aksepterer at barnet deres er født med en funksjonshemning og er glade i barne allikevel. Betingelsesløs kjærlighet kalles det, og regnes heller som en god forutsetning for å fungere godt i foreldrerollen.

 

Videre underminerer dine holdninger til hvem som burde og ikke burde være foreldre, ikke at denne ordningen din faktisk ville medført at man gjorde mange personer ulykkelige. Dette blir et paradoks ettersom selve kjernen i argumentasjonen din er at du vil unngå ulykkelighet i befolkningen.

[Skatteflyktning]

Tør jeg påpeke at sammenligning med Nazistene, selv om den skulle være korrekt, er irrelevant og en tankefeil.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum

 

Videre kan dette våpenet nok rettes mot begge sider:

 

Hitler var tilhenger av Eugenics (hvilket dette tema er svært nærliggende) derfor er tilhengerne av å eliminere Downs Nazister

 

Hitler var svært glad i barn, noe motstanderne av å eliminere Downs også ser ut til å være, dermed er de Nazister.

 

Da kan jeg bare sette meg i sofaen å se Nazistene sloss seg imellom.

Endret 22. februar 2014 av Skatteflyktning

[Gjest Bruker-95147]

 

Da kan jeg bare sette meg i sofaen å se Nazistene sloss seg imellom.

 

Det har flere ganger vært etterspurt han som digger cola, om å komme med eksempler på moderne velfungerende "institusjoner" av den art han selv fantaserer om, og som underbygging for egne meninger. Han har til nå ikke etterkommet ønskene, så det eneste jeg finner at den typen "institusjoner", er de som nazistene bygde og bestyrte. Hvis du mener det er verdt popcorn, så tygg i vei

 

Flere sånn infantile forsøk på å hisse opp stemningen blir oppfattet som nettopp det

[After Dark]

 

Jeg har ikke vinglet noe som helst! Jeg har hele tiden stått på mine egne meninger! Jeg endrer ikke egne meninger bare fordi andre mener det ikke er en god løsning. Jeg synes den beste løsningen ang. funksjonshemninger er å ha de funksjonshemmede samlet på en og samme institusjon hvor de vil få møte andre med samme og andre behov, få en hverdag som fra forskjell til dagens samfunn er 100% tilrettelagt og hvor de hele tiden vil være omgitt av dyktige folk som kan hjelpe dem. Jeg snakker dog ikke om at de ikke skal få kunne forlate institusjonen på dagtid eller ikke få ha noen form for jobb eller at de ikke skal kunne ha kontakt med omverden. At andre kan gjøre noe så latterlig som å sammenligne dette med nazistenes leirer får være deres sak. Det endrer ikke mine meninger.

 

 

Du beveger deg konsekvent i din egen fantasiverden, og som et barn er du lojal til din egen sort hvitt - tenkning. Og barn er kjent for å være sta og tverr helt til de via oppdragelse utvikler fornuften. Du har rett og slett ikke blitt voksen. Hvis du hadde hatt ett snev av erfaring med hva det er å bo og jobbe på institusjoner (etter norsk målestokk", ville du aldri ha skrevet dette sprøytet, antar jeg, men jeg er ikke helt sikker ..

Hva er vitsen med at de kan jobbe? Hva er det de skal jobbe for? Og hvem skal passe på at de i det hele tatt kommer hjem fra arbeidet - er det den trivelige og omsorgsfulle institusjonen din de skal komme hjem til?

 

 

 

 

For den saks skyld endrer jeg ikke automatisk meninger i andre saker heller selvom flertallet mener noe annet. Jeg mener atombombing av Staten Israel ville vært den beste løsningen på konflikten Israel-Palestina og at atomboming av Nord-Korea ville vært den beste løsningen på konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men det er en ubrukelig løsning da både Palestina og Sør-Korea også ville bli rammet i så omfattende angrep. Jeg mener det for lengst burde vært grepet millitært inn i land som Zimbabwe og Syriaog at det var helt riktig å gripe militært inn i Libya. At andre mener noe annet får ikke meg automatisk til å skifte mening. Jeg vingler aldri!

 

Ett stort barns sort hvitt - verden. Ingen vits å legge noe til det du selv får deg til å skrive her, det blir nemlig bare for dumt

 

 

 

 

Du må gjerne si at de argumentene dere som er uenige har kommet med er gode, men jeg synes ikke at noen av dere har klart å komme med et, eneste godt argument! Samtidig er det ingen som har klart å komme med et forslag til hvordan man skal legge samfunnet 100% til rette for de funksjonshemmede og det er heller ingen som har kommet med noe motforslag til den institusjonen jeg har foreslått. Noe som viser at ingen andre enn meg egentlig har noen tanker om dette. Det er iallefall den slutningen jeg har trukket. Om dette er feil må gjerne du og alle dere andre motbevise det ved å komme med forslag selv. Nå vet dere iallefall hva jeg ser for meg.

 

Det finnes ingen "100%" - og bare tanken på at det er mulig å verdt å tvinge gjennom, er galskap satt i system. Du bør lese deg opp på universelle lover, i tillegg til psykologi og til slutt, alminnelig vett og forstand.

 

 

 

Til slutt: Nei, det har fortsatt ingen ting med trådens tema å gjøre. Jeg vet ikke om noen så langt som har noen indre smerte her. Jeg har det ikke og har ikke fått inntrykket av at noen andre har det heller. Så først må du altså vise til noen som har en indre smerte og bruker dette som argument. Inntil da har det null og niks med trådens tema å gjøre.

 

Slik jeg forstår det du skriver om din "nye verdesordning", så er det forfattet av en som sliter med sitt indre liv, og hvis den samme ikke kjenner forskjell på indre og ytre liv, blir det å kalle for psykopati

 

 

Skriveriene dine blir faktisk bare dummere og dummere! Nå kaller du meg et barn og påstår at jeg aldri har jobbet med folk samtidig som du selv etter x antall oppfordringer ikke har turd å skrive noe om din egen såkalte erfaring og skal ha det til at du før har jobbet med demente og nå jobber med tenåringer, hvilket selvfølgelig bare er bullshitt alt sammen! Jeg lever ikke i en fantasiverden, men snakker om hvordan samfunnet kan bli bedre fr de de funksjonshemmede. Hittil har du ikke klart å komme opp med en, eneste ide om hvordan samfunnet kan legges bedre til rette for de funksjonshemmede. Faktisk har ingen andre enn meg gjort det selv om tom wits for alice har skrevet noe om hvordan han mener samfunnet bør se på de funksjonshemmede. Ingen andre tør å skrive noe, men lever for å kritisere mitt forslag.

 

Hva er vitsen med at de skal jobbe? Vel, om de interesserer seg for et yrke og ønsker å jobbe med dette yrke er det ingen ting i veien for at de kan forlate institusjonen for å arbeide på dagtid. Du vet det kanskje ikke, men mange jobber i andre byer enn de selv bor. I småbyer og på tettsteder er det ikke uvanelig å jobbe i andre byer eller kommuner og man er gjerne avhengi av buss eller lokaltog ved mindre man har egen bil. Noen jobber også i andre byer og har såpass stor avstand til hjemmet at man er borte flere dager i strekk. Jeg kjenner noen som er i en slik situasjon. Du vet det kanskje ikke, men det finnes også dem som har hjemmekontor. Jeg kjenner folk som har det. Det praktiske med et hjemmekontor er at man slipper all pendlingen til andre byer og man trenger bare å dra inn til jobben en skjelden gang i møter ol. Noen jobber faktisk med selskaper i andre land også. Du burde utforske hvor mye folk kan gjøre tvers over feks. Atlanterhavet ved hjep av telefon, e-mail, faks og videokonferanse. Det er mye forettningsaktivitet mellom USA og Europa feks. Og det uten at folk reiser fram og tilbake mellom verdensdelene hele tiden. Å bo på en institusjon er ikke noe hinder fr å jobbe, men man må selvsagt finne en jobb som passer til den funksjonshemningen man har.

 

Svart/hvitt ja... Det du skriver her viser bare at du ikke evner å sette deg inn i situasjoner og ikke har noe svar. Men det har heller ikke noe med trådens tema å gjøre så du trenger ikke å svare. Det var eksempler på at jeg ikke automatisk endrer mening bare fordi flertallet mener noe annet. Men du må gjerne la deg styre på den måten.

 

Psykologi, vett og forstand... Det sier du som ikke en gang vil prøve å tilrettelegge samfunnet 100% for de funksjonshemmede... Synspunkter som det du fremmer her er nettopp årsaken til at ingen ting blir gjort. Du sier at det er umulig å tilrettelegge samfunnet 100% for de funksjonshemmede og sår deg til ro med det. Om alle hadde tenkt på samme måte hadde det aldri vært noen utvikling. Og det gjelder ikke bare ovenfor de funksjonshemmede.

 

Og nå leker du psykriater og tror at du vet noe om andres indre...

[After Dark]

 

 

Så er det enda en sak med de psykisk funksjonshemmede som jeg har vært inne på flere ganger og det er det at de ikke selv er i stand til å vurdere sin egen situasjon. Derfor vet de ikke om alt det de faktisk går glipp av og aldri vil få mulighet til. Så ja, det kaller jeg et falskt liv. Det kaller jeg å bli lurt og falsk lykke. Hva vil du egentlig kalle det?

 

Kan gi deg et par eksempler som jeg tidligere har skrevet om. For det er nemlig enda en ting ved funksjonshemninger og det er at man aldri vil møte forståelse fra alle andre og gjerne kan bli gjort narr av. Så her har du eksemplene: 1) Dette er fra barneskolen jeg gikk på. En av jentene i en annen klasse var veldig dårlig til beins (vet ikke hva hun led av) og gikk med krykke og ikke på noen spesielt fin måte. Men hun klarte da iallefall å gå så lenge hun hadde krykke. I et friminutt tok et par av guttene fra min klasse hver sin pinne, brukte dem som krykker og hermet etter måten hun gikk på. Hvordan tror du hun følte seg da? 2) For ca. 10 år siden var jeg på Cran Canaria i romjulen sammen med noen andre. En kveld mens vi spiste ute kom det en ung mann som var døvstum og delte ut kort fra forbundet for døvstumme. Mener å huske at det var en slags reklame. Tror ikke han solgte noe. I alle fall, noen folk som satt like ved oss begynte å gjøre imitasjoner av tegnspråk og gjorde narr av ham, noe han la merke til. Hvordan tror du han følte seg da? Kort og godt, de funksjonshemmede vil ikke møte forståelse fra alle. Tenk over det også før du snakker mer om lykke...

 

Når det gjelder foreldrene har jeg skrevet om den biten flere ganger før: Foreldre som ønsker barn med funksjonshemninger burde ikke være foreldre!

 

De eksemplene du kommer med er alle noe som kalles mobbing. Det er noe som mange andre også opplever, ikke bare funksjonshemmede. For eksempel folk med rart hår, rare tenner, generelt folk med rart utseende. Folk med annen hudfarge, folk som ikke er like smart som andre, folk som snakker rart, og mange, mange flere. Det er mange grupper som ikke møter forståelse her i verden. Er alle de ulykkelige også? Skulle vi diskutere om de fortjener et liv også, eller ville det kanskje være bedre å diskutere om det er noe vi kan gjøre med mobberne for å skape forståelse?

 

Synes også det er en ganske merkelig og brutal forståelse du har av lykke. Må man absolutt oppnå noe og til tops for å være lykkelig? Er det altså kun personen som vinner Birkebeinerrennet som er lykkelig, de andre som fullførte eller kom så langt som de klarte er ikke lykkelig?

 

Hva skjedde med at å være fornøyd med deg selv og hvor du er i livet er nok for å være lykkelig?

 

Og til det siste du skrev så er det tydelig at du ikke er noen forelder. Det er da ingen foreldre som ønsker en funksjonshemming på sitt barn, men i motsetning til deg vil jeg heller si at foreldre som elsker sitt barn mindre fordi de er funksjonshemmet, DE skulle ikke fått vært foreldre.

 

 

Dessuten er hele poenget mitt her å forhåpentligvis endelig finne en kur for alle de diverse funksjonshemningene. Dette ved hjelp av medisinsk forskning. Jeg antar du vet hva legevitenskapen er!? Og for å forhindre at flere trenger å bli født med funksjonshemninger ønsker jeg langt mer forskning på og utvikling av fostervannsprøver så man kan finne alle mulige, forskjellige funksjonshemninger før barnet i det hele tatt er født.

 

Og akkurat dette er basis for filmen jeg nevnte. Et samfunn med og for genetisk konstruerte "perfekte" mennesker. Teknologien åpnet opp muligheten for å luke ut flere og flere defekter før fødselen, og det medførte at flere og flere ting ble regnet som defekter, og til slutt ble det som nå ville kalles et normalt funksjonfriskt menneske, skapt på vanlig ( ) måte, sett på som en funksjonshemming. Nettopp fordi de ikke var genetik endret til å være "perfekte" og dermed ikke hadde de samme mulighetene til å oppnå ting.

 

Dette er en tankegang du åpner opp for, og en tankegang som er fullt i tråd med Nazistenes ideologi om en "ren" verden for de "perfekte" menneskene. Metoden er ikke den samme, men tanken bak er ikke så ulik.

 

 

Hvis du vil diskutere mobbinge generelt eller hva som må til for å bedre forståelsen av andre generelt må du gjerne opprette en tråd om det. Jeg er for tiden ikke hjemme og kommer til å være borte ca. en uke til og er lite aktiv på forumet for tiden så vet ikke om jeg hadde deltatt så mye i tråden. Men du må gjerne opprette en. Men siden du først valgte å svare på avsnittet må du gjerne svare på følgende: Hvordan tror du den funksjonshemmede småjenta og den unge, døvstumme mannen følte seg i disse eksemplene?

 

Det er opp til hver og en om man ønsker å vinne noe eller ikke. Men man bør iallefall ha mulighetene til å prøve alt det forskjellige livet har å by på. Leste faktisk en artikkel om dette for ikke så lenge siden der man ble rådet til å satse på det man virkelig ønsket og ikke gi opp. Om man feks. ønsket å bli lege skulle man ikke gi opp og ende opp med å bli sykepleier i stedet.

 

Være fornøyd med seg selv... Nok en gang er dette noe personer med Downs syndrom ol. blir lurt til å være rett og slett fordi de ikke vet bedre. Tror du de ville vært fult så fornøyde dersom de kunne sette seg inn i sin egen situsjon og visste hva slags funksjonshemning de lider av?

 

Du har helt rett i at jeg ikke har barn. Føler meg ikke helt klar for det enda og er faktisk ikke 100% sikker på om jeg vil ha heller. Men hvis noen foreldre faktisk vil la et barn med en funksjonshemning bli født og vokse opp så setter de sitt eget ønske om å være foreldre langt høyere enn barnets beste og burde dermed ikke ha barn! Får de et funksjonshemmet barn bør de abortere fosteret dersom de vet om funksjonshemningen på forhånd. Hvis ikke dette lar seg gjøre (alle funksjonshemninger kan jo ikke oppdages med fostervannsprøver foreløbig) bør spebarnet avlives straks funksjonshemningen er oppdaget. Da sparer man spebarnet fra å vokse opp i et liv med funksjonshemning. Så kan de forsøke på nytt og denne gangen forhåpentligvis få et friskt barn.

 

Her snakker du om å skape supermennesker og det er aldri noe jeg har snakket om. Så hverken sammenligningen med denne filmen (utifra hva du skriver om den) eller nazistenes utryddelser under 2. Verdenskrig har noe som helst med dette temaet å gjøre!

[After Dark]

 

Tja, ethvert funksjonsfriskt menneske har mulighetene. Det vil si, det finnes noen få unntak. Du kan feks. ikke bli president i USA hvis du ikke er født i USA. Og det er delte meninger om en person som ikke født av en jødisk mor kan regnes som jøde dersom vedkommende konverterer til jødedommen. Men ellers, la oss ta noen eksempler:

 

Men en som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne satser hardt nok på det bli en topp fjellklatrer. Det kan aldri en som er lam i begge beina og sitter i rullestol bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne går hardt nok inn for det bli flyger eller tom. astronaut. Dette kan aldri en blind bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne øver nok og virkelig går inn for det bli en av verdens beste sangere. Det kan ikke en stum bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan om han eller henne bare studerer nok bli professor innen et bestemt område. Det kan ikke en med Downs syndrom bli. Vedkommende har rett og slett ikke det som skal til av IQ pga. nettopp den psykiske funksjonshemningen Downs syndrom.

 

En som er psykisk og fysisk frisk og som trenger ekstra penger og må ta en sommerjobb kan sitte i kassen på en dagligvarebutikk eller en annen butikk for den saks skyld. Det kan ikke en døvstum gjøre.

 

Enkelt og greit: Funksjonshemninger stopper en rekke muligheter her i livet uansett om det er en fysisk eller psykisk funksjonshemning og uansett hvor alvorlig den måtte være. Selvsagt kan ingen oppnå å både bli flyger, operasanger, generalstabssjef, proff golfspiller, professor i gorillaatferd, danser i verdensklasse og verdens største datageni. Å skape en karriere krever mye og spesielt hvis man satser på å komme helt til topps. Ingen kan få alt i hele verden. Skulle man oppnå like mye som det jeg brukte som eksempel nå trenger man flere liv for å få tid til alt sammen. Dessuten er det noe som kalles å bli utbrent. Det skjer dersom man tar på seg for mye og jeg kjenner selv folk som lider av det og det virker ikke moro for å si det slik...

Nei, det er ikke slik at alle kan oppnå hva man vil, selv om man går aldri så hardt inn for det. Vi har alle egenskaper (medfødte og latente) som setter begrensninger for hva vi kan oppnå.

 

Ikke alle "normale" mennesker kan bli piloter eller astronauter, pga. strenge krav til fysikk og mental kapasitet. Ikke alle kan bli lege, professor, osv. pga. kravene som stilles til intelektuell kapasitet. Ikke alle kan bli sangere, musikere eller idrettsutøvre pga. det krever talent. Etc...

 

Betyr det at de som ikke har forutsetningene for å oppnå disse tingene, ikke kan bli lykkelige? Nei. Som jeg har sagt tidligere: Alle lykkelige mennesker er lykkelige innenfor rammene livet deres har gitt dem.

 

Og hvor skal du trekke grensen for når en person er så funksjonshemmet at han/hun ikke kan oppleve "ekte" lykke?

 

Så er det enda en sak med de psykisk funksjonshemmede som jeg har vært inne på flere ganger og det er det at de ikke selv er i stand til å vurdere sin egen situasjon. Derfor vet de ikke om alt det de faktisk går glipp av og aldri vil få mulighet til. Så ja, det kaller jeg et falskt liv. Det kaller jeg å bli lurt og falsk lykke. Hva vil du egentlig kalle det?

 

 

Lykkefølelsen er den samme, så jeg kaller det bare lykke. Det er en subjektiv følelse uansett, uavhengig av omstendighetene rundt.

 

 

Kan gi deg et par eksempler som jeg tidligere har skrevet om. For det er nemlig enda en ting ved funksjonshemninger og det er at man aldri vil møte forståelse fra alle andre og gjerne kan bli gjort narr av. Så her har du eksemplene: 1) Dette er fra barneskolen jeg gikk på. En av jentene i en annen klasse var veldig dårlig til beins (vet ikke hva hun led av) og gikk med krykke og ikke på noen spesielt fin måte. Men hun klarte da iallefall å gå så lenge hun hadde krykke. I et friminutt tok et par av guttene fra min klasse hver sin pinne, brukte dem som krykker og hermet etter måten hun gikk på. Hvordan tror du hun følte seg da? 2) For ca. 10 år siden var jeg på Cran Canaria i romjulen sammen med noen andre. En kveld mens vi spiste ute kom det en ung mann som var døvstum og delte ut kort fra forbundet for døvstumme. Mener å huske at det var en slags reklame. Tror ikke han solgte noe. I alle fall, noen folk som satt like ved oss begynte å gjøre imitasjoner av tegnspråk og gjorde narr av ham, noe han la merke til. Hvordan tror du han følte seg da? Kort og godt, de funksjonshemmede vil ikke møte forståelse fra alle. Tenk over det også før du snakker mer om lykke...

 

Mobbing er altså et argument for å avlive den som er utsatt for å bli mobbet?! For å sitere filmen "Shooter": "...your moral compass is so fucked up, I'll be shocked if you manage to find your way back to the parking lot."

 

 

Når det gjelder foreldrene har jeg skrevet om den biten flere ganger før: Foreldre som ønsker barn med funksjonshemninger burde ikke være foreldre!

 

Jeg tror ingen foreldre ønsker barn med funksjonshemninger. Men noen foreldre aksepterer at barnet deres er født med en funksjonshemning og er glade i barne allikevel. Betingelsesløs kjærlighet kalles det, og regnes heller som en god forutsetning for å fungere godt i foreldrerollen.

 

Videre underminerer dine holdninger til hvem som burde og ikke burde være foreldre, ikke at denne ordningen din faktisk ville medført at man gjorde mange personer ulykkelige. Dette blir et paradoks ettersom selve kjernen i argumentasjonen din er at du vil unngå ulykkelighet i befolkningen.

 

 

Jeg vet at ikke alle kan oppnå alt. Det skrev jeg om i mitt forrige svar til deg. Men funksjonsfriske folk kan iallefall prøve. Det er feks. fult mulig å trene seg opp til å bestå forskjellige fysiske krav og dersom man trener nok innenfor et bestemt felt kan man utvikle et sterkt talent. Ikke alle når målet alikevel, men har iallefall en mulighet til å prøve. Muligheten er der imidlertid ikke for de funksjonshemmede. En frisk person kan satse på både å bli skøyteløper og professor. E rullestolbruker kan satse på å bli professor, men ikke skøyteløper. En frisk person kansatse på å holde foredrag og jobbe som snekker. En blind person kan holde fordedrag, men ikke jobbe som snekker. Osv, osv, osv... Det er rett og slett så langt, langt mindre muligheter for de funksjonshemmede. Og når det gjelder de psykisk funksjonshemmede vet de ikke en gang hva de går glipp av for de kan ikke sette seg inn i sin egen situasjon. Så jeg vil ikke si at det finnes en bestemt grense. En funksjonshemning er en funksjonshemning for mye.

 

Du må gjerne kalle det lykkefølelse, men tror du personer med Downs syndrom hadde vært så lykkelige dersom de hadde kunnet sette seg inn i sin egen situasjon og visst hvordan de egentlig hemmes av den psykiske funksjonshemningen de lider av? Tviler nå sterkt på det. Dermed er det ikke noe man kan kalle for ekte, men falsk lykke.

 

Istedenfor å snakke om mobbing og komme med filmsitater kan du besvare spørsmålet: Hvordan tror du den funksjonshemmede småjenta og den unge, døvsumme mannen følte seg der og da?

 

Nei, å la barn med funksjonshemninger bli født og vkse opp i et liv med funksjonshemning har ingen ting med kjærlighet å gjøre. Ikke med forståelse heller for den saks skyld. Det har å gjøre med å sette sitt eget ønske om å være foreldre framfor barnets beste. Og folk som gjør det burde absolutt ikke være foreldre!

[After Dark]

Tør jeg påpeke at sammenligning med Nazistene, selv om den skulle være korrekt, er irrelevant og en tankefeil.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum

 

Videre kan dette våpenet nok rettes mot begge sider:

 

Hitler var tilhenger av Eugenics (hvilket dette tema er svært nærliggende) derfor er tilhengerne av å eliminere Downs Nazister

 

Hitler var svært glad i barn, noe motstanderne av å eliminere Downs også ser ut til å være, dermed er de Nazister.

 

Da kan jeg bare sette meg i sofaen å se Nazistene sloss seg imellom.

 

Adolf Hitler var glad i ariske barn, ikke andre barn. På samme måte som at Saddam Hussein hadde langt mer respekt for kvinner enn hva som er vanelig i den arabiske verden og var en svært god lytter når det gjaldt kvinner, men han hatet israelske kvinner akkurat som han hatet alle andre israelere. Men det har ingen ting med saken å gjøre. ALle sammenligninger som har kommet hit ang. nazistene og holocaust har vært 100% latterlige og idiotiske fra sekund nr. 1!

 

Nå er det forøvrig ikke slik at man trenger å være mot barn (eller folk av andre alderstrinn for den saks skyld) dersom man ønsker å gjøre slutt på både Downs syndrom og alle andre funksjonshemninger. Jeg har jobbet med både barn og unge og da både med friske og funksjonshemmede. Har også vært i kontakt med svært mange funksjonshemmede voksne samt foreldrene til barn med forskjellige funksjonshemninger. Jeg har ikke tenkt å gjøre dette om til en debatt om personelige følelser (utover det at jeg argumenterer i denne tråden utifra personelig erfaring samt et humant synspunkt), men jeg har altså ingen ting imot barn. Tvert imot, voksne har ofte svrt mye å lære av barn! Det betyr imidlertid ikke at jeg støtter livsverket til hverken Adolf Hitler og resten av nazistene eller hater innvandrere. Tvert imot, jeg kjenner flere innvandrere. Foresten, om du leter deg litt opp på artikkler og bilder av de forskjellige bursdagsfeiringene til Robert Mugabe i Zimbabwe vil du se at også han er glad i enkelte barn. Det gjør imidlertid ikke ham til noen hyggelig eller sympatisk person. Tvert imot, mannen har jo ødelagt hele Zimbabwe og fortsetter å holde på makten og luksuslivet mens befolkningen lider! Det å være glad i noen betyr ikke at man er glad i alle.

 

Når det gjelder den siste linjen din burde du heller bidra i tråden istedenfor å sitte og se på og håpe på en krangel.

[After Dark]

 

Da kan jeg bare sette meg i sofaen å se Nazistene sloss seg imellom.

 

Det har flere ganger vært etterspurt han som digger cola, om å komme med eksempler på moderne velfungerende "institusjoner" av den art han selv fantaserer om, og som underbygging for egne meninger. Han har til nå ikke etterkommet ønskene, så det eneste jeg finner at den typen "institusjoner", er de som nazistene bygde og bestyrte. Hvis du mener det er verdt popcorn, så tygg i vei

 

Flere sånn infantile forsøk på å hisse opp stemningen blir oppfattet som nettopp det

 

 

Ha, ha, ha... Og det sier han som ikke har klart å skrive ET ENESTE ORD om hvordan man skal tilrettelegge samfunnet bedre for den funksjonshemmede... Her har jeg etterspurt og etterspurt andres forlsag til hvordan hverdagen skal tilrettelegges 100% for de funksjonshemmede samt hvordan det best mulig skal forskes på de forskjellige funksjonshemningene for å en dag forhåpentligvis kurere dem og så påstår du at jeg ikke har kommet med eksempler... At det går ann...

 

Begynn selv nå: Du er tydeligvis uenig i mitt forslag om en felles institusjon. Så hva er ditt forslag for et 100% tilrettelagt samfunn for alle de forskjellige funksjonshemmede? Og hvordan skal man best kunne forske på alle de forskjellige funksjonshemningene og forhåpentlig vis finne en kur for dem?

 

Ikke prøv å vri deg unna nå, men besvar dette. Skriv utfyllende om hva du mener måtte være den beste ideen. Da vil denne tråden forhåpentligvis få noe mer å gå på nå for jeg har ikke mer jeg kan skrive om mitt forslag. Der har jeg alt skrevet hva jeg ser for meg.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg ser at du er i kjempehumør, og at fantasien løper helt løpsk - så jeg avventer til litt senere med å svare, til du har fått bakkekontakt igjen, hvis det i det hele tatt er mulig ..

 

Men på spørsmål om hvordan jeg ville tilrettelegge bedre for de som trenger det, så gjør jeg det akkurat på samme måten som jeg gjør i dag, når jeg i motsetning til han som digger cola, faktisk jobber med å hjelpe folk - jeg begynner først med å spørre hva den det gjelder, hva han eller hun mener selv - så ser jeg på hva som er mulig innenfor rimelighetenes grenser, og så hjelper jeg

 

Å spørre den det gjelder, anses som mer fornuftig, enn å sitte å fantasere for seg selv, og tvinge egne løsninger ned over hodet på uskyldige

[tom waits for alice]

 

 

Begynn selv nå: Du er tydeligvis uenig i mitt forslag om en felles institusjon. Så hva er ditt forslag for et 100% tilrettelagt samfunn for alle de forskjellige funksjonshemmede?

 

 

Nok en gang: Et 100% tilrettelagt samfunn er en utopi. Også med ditt forslag. Det er ingen andre enn deg som angivelig har den målsetningen. Derfor har vi heller ikke noe forslag for hvordan man skal få det til.

 

Så lenge ingen har noen tro på at ditt forslag vil virke, har du heller ikke noe argument for at vi skal komme opp med noe som gjør det.

 

Og om faktisk det gjorde det, ville jeg fortsatt mene at da måtte det kunne gjennomføres helt uten tvang.

 

Og hvordan skal man best kunne forske på alle de forskjellige funksjonshemningene og forhåpentlig vis finne en kur for dem?

 

På en måte som respekterer de funksjonshemmedes integritet, menneskerttigheter og retten til frie valg angående eget liv. I medisinsk forskning må etikken være overordnet effektivitet og resultater, ellers havner vi på ville veier.

 

Geir

[tom waits for alice]

Istedenfor å snakke om mobbing og komme med filmsitater kan du besvare spørsmålet: Hvordan tror du den funksjonshemmede småjenta og den unge, døvsumme mannen følte seg der og da?

 

Omgitt av drittsekker antagelig. Det forhindrer ikke at de kanskje satt pris på livet. Ikke alle lar mobberne vinne.

 

Geir

[After Dark]

Jeg ser at du er i kjempehumør, og at fantasien løper helt løpsk - så jeg avventer til litt senere med å svare, til du har fått bakkekontakt igjen, hvis det i det hele tatt er mulig ..

 

Men på spørsmål om hvordan jeg ville tilrettelegge bedre for de som trenger det, så gjør jeg det akkurat på samme måten som jeg gjør i dag, når jeg i motsetning til han som digger cola, faktisk jobber med å hjelpe folk - jeg begynner først med å spørre hva den det gjelder, hva han eller hun mener selv - så ser jeg på hva som er mulig innenfor rimelighetenes grenser, og så hjelper jeg

 

Å spørre den det gjelder, anses som mer fornuftig, enn å sitte å fantasere for seg selv, og tvinge egne løsninger ned over hodet på uskyldige

 

Du gjør ingen ting for å hjelpe andre! Bare for å ta noen eksempler: Hvordan vil du sørge for at det blir lyd i alle trafikklys i hele landet så blinde faktisk hører det når det er grønn mann? Det er mange trafikklys hvor lyden svikter fullstendig. Altså manglende tilretteleggelse for blinde. Det finnes dessuten både butikker og steder rundt omkring i byer med lange, bratte trapper og med dårlig egnede steder å lage bakker eller ramper, altså dårlig tilretteleggelse for rullestolbrukere. Minibanker har kun tekst på skjermen, ikke lyd. Hvordan skal da blinde kunne bruke disse? Fortauer som er avstemngt pga. bygging har ikke alltid gode, midlertidige løsninger for folk som er rullestolbrukere, svaksynte eller blinde og som må ta en alternativ vei. Dette er bare noen få eksempler. Så har du selvfølgelig en viss ulempe for døve og/eller stumme som skal handle i butikker og har vansker for å komunisere med betjeningen. Hvordan vil du løse alle disse problemene med 100% tilreteleggelse? Og da har jeg ikke en gang begynt å beskrive problemer for dem som er psykisk funksjonshemmete...

[After Dark]

 

 

 

Begynn selv nå: Du er tydeligvis uenig i mitt forslag om en felles institusjon. Så hva er ditt forslag for et 100% tilrettelagt samfunn for alle de forskjellige funksjonshemmede?

 

 

Nok en gang: Et 100% tilrettelagt samfunn er en utopi. Også med ditt forslag. Det er ingen andre enn deg som angivelig har den målsetningen. Derfor har vi heller ikke noe forslag for hvordan man skal få det til.

 

Så lenge ingen har noen tro på at ditt forslag vil virke, har du heller ikke noe argument for at vi skal komme opp med noe som gjør det.

 

Og om faktisk det gjorde det, ville jeg fortsatt mene at da måtte det kunne gjennomføres helt uten tvang.

 

Og hvordan skal man best kunne forske på alle de forskjellige funksjonshemningene og forhåpentlig vis finne en kur for dem?

 

På en måte som respekterer de funksjonshemmedes integritet, menneskerttigheter og retten til frie valg angående eget liv. I medisinsk forskning må etikken være overordnet effektivitet og resultater, ellers havner vi på ville veier.

 

Geir

 

 

Og hvorfor skulle det ikke være mulig å tilrettelegge samfunnet 100% for alle de forskjellige funksjonshemningene? Det er nettopp synspunkter som det du fremmer her som gjør at det aldri blir gjort noe med saken. Tenk om legevitenskapen hadde hatt samme holdning når det gjaldt å kurere forskjellige sykdommer eller utvikle forskjellige vaksiner. Det hadde aldri blitt gjort noe som helst. Men nå kan man finne vaksine mot ebolaviruset, ved hjelp av nevrale proteser få lamme til å bevege seg og døve til å høre og før eller siden få blinde til se. Man har også kommet langt når det gjelder forskning på sykdommer som kreft og diabetes. Og legevitenskapen har store mål og ambisjoner for framtiden. DET er den retteholdningen! Å faktisk gjøre noe for å løse problemet! Hvordan skulle det gå om alle bare sa at det og det ikke er mulig og så ikke gjøre noe mer for å løse problemet?

[After Dark]

 

Istedenfor å snakke om mobbing og komme med filmsitater kan du besvare spørsmålet: Hvordan tror du den funksjonshemmede småjenta og den unge, døvsumme mannen følte seg der og da?

 

Omgitt av drittsekker antagelig. Det forhindrer ikke at de kanskje satt pris på livet. Ikke alle lar mobberne vinne.

 

Geir

 

 

Og hva om det skjer stadig vekk da? Ingen har sagt at dette er engangshendelser...

 

Ikke at jeg vet det. Den jenta gikk i en annen klasse enn meg og jeg utvekslet aldri et ord med henne. Har heller aldri sett noe til henne siden. Jeg har bare vært på Cran Canaria den ene gangen og vet ikke om jeg noen gang drar dit igjen. Jeg har hverken støtt på den unge, døvstumme mannen igjen eller noen andre døvstumme for den saks skyld. På barneskolen var det også en annen jente som brukte permobil og alltid hadde en fast medhjelper blant de voksne. Hun var i klassen vår en gang og besvarte spørsmål og sa da hun aldri hadde blitt mobbet. Det var jo strålende for henne, men det er som de to andre eksemplene viser til ikke alltid tilfellet. Bla. husker jeg en mørkhudet (som var indianer) fra skolen. På fritiden en gang (vi bodde nesten i samme gate så så mye til henne) var det et par eldre gutter som begynte å fortelle hverandre rasistiske vitser med høy stemme straks de så henne. Hvordan tror du hun følte seg da? Neppe noe særlig... Så det at man ikke opplever mobbing konstant uansett om det er på grunn av funksjonshemning eller hudfarge eller hva det nå måtte være betyr ikke at det ikke kan gjøre stor skade når det skjer. Vet ikke om du husker det, men fortalte tidligere om en fra klassen som ble slått hjemme, endte opp som ungdomskriminell og nå er død. Mye skade kan skje i det skjulte. Og det gjelder helt sikkert funksjonshemmede også. Husker jeg leste om noe sånt i avisen en gang. Husker ikke i hvilket land det var, men det var iallefall en familie med fire barn om jeg husker rett. En av den var psykisk utviklingshemmet (tror det var en gutt) som opp igjennom årene hadde fått høre at han var mindre verdt enn søsknene sine og ble satt igjen alene mens de andre i familien dro på helgeturer ol.

[tom waits for alice]

Hvordan vil du løse alle disse problemene med 100% tilreteleggelse?

 

 

Hvordan vil du løse dem, Mathias? Svaret er at du vil ikke løse dem, du vil heller fjerne de funksjonshemmede fra samfunnet enn å fjerne problemene i samfunnet.

 

 

Og hvorfor skulle det ikke være mulig å tilrettelegge samfunnet 100% for alle de forskjellige funksjonshemningene?

 

Fordi det ikke er praktisk mulig, eller økonomisk mulig. Det er din idé, så du må vise hvordan du skal finansiere det.

 

Det er nettopp synspunkter som det du fremmer her som gjør at det aldri blir gjort noe med saken. Tenk om legevitenskapen hadde hatt samme holdning når det gjaldt å kurere forskjellige sykdommer eller utvikle forskjellige vaksiner.

 

Legevitenskapen har samme holdning, heldigvis. Det er slutt på den tiden da man lobotomerte sinnsyke og steriliserte tatere i folkehelsens navn. Idag er det knapt noen leger eller forskere som mener at hensikten helliger middelet. (Bare en og annen helsebyråkrat i departementene, spesielt i forbindelse med utestede vaksiner.)

 

Det hadde aldri blitt gjort noe som helst. Men nå kan man finne vaksine mot ebolaviruset, ved hjelp av nevrale proteser få lamme til å bevege seg og døve til å høre og før eller siden få blinde til se. Man har også kommet langt når det gjelder forskning på sykdommer som kreft og diabetes. Og legevitenskapen har store mål og ambisjoner for framtiden. DET er den retteholdningen! Å faktisk gjøre noe for å løse problemet! Hvordan skulle det gå om alle bare sa at det og det ikke er mulig og så ikke gjøre noe mer for å løse problemet?

 

Men det gjøres jo noe med saken. La meg påpeke at disse framskrittene har kommet i "vårt" høyst reelle samfunn, ikke i ditt imaginære. Det gjøres allerede en masse for å løse problemene, av leger og andre som slett ikke støtter dine synspunkter.

 

Geir

Endret 23. februar 2014 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Og hva om det skjer stadig vekk da? Ingen har sagt at dette er engangshendelser...

 

Snip....

 

 

Verden er en rimelig ond plass til tider. Ikke bare med mobbing, men med vold og krig og overgrep. Jeg skylder uansett på de som mobber, voldtar og dreper. Det er dem vi må gjøre noe med. Å fjerne ofrene løser ingenting, da finner mobberne seg bare nye.

 

Geir

Endret 23. februar 2014 av tom waits for alice

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg ser at du er i kjempehumør, og at fantasien løper helt løpsk - så jeg avventer til litt senere med å svare, til du har fått bakkekontakt igjen, hvis det i det hele tatt er mulig ..

 

Men på spørsmål om hvordan jeg ville tilrettelegge bedre for de som trenger det, så gjør jeg det akkurat på samme måten som jeg gjør i dag, når jeg i motsetning til han som digger cola, faktisk jobber med å hjelpe folk - jeg begynner først med å spørre hva den det gjelder, hva han eller hun mener selv - så ser jeg på hva som er mulig innenfor rimelighetenes grenser, og så hjelper jeg

 

Å spørre den det gjelder, anses som mer fornuftig, enn å sitte å fantasere for seg selv, og tvinge egne løsninger ned over hodet på uskyldige

 

Du gjør ingen ting for å hjelpe andre! Bare for å ta noen eksempler: Hvordan vil du sørge for at det blir lyd i alle trafikklys i hele landet så blinde faktisk hører det når det er grønn mann? Det er mange trafikklys hvor lyden svikter fullstendig. Altså manglende tilretteleggelse for blinde. Det finnes dessuten både butikker og steder rundt omkring i byer med lange, bratte trapper og med dårlig egnede steder å lage bakker eller ramper, altså dårlig tilretteleggelse for rullestolbrukere. Minibanker har kun tekst på skjermen, ikke lyd. Hvordan skal da blinde kunne bruke disse? Fortauer som er avstemngt pga. bygging har ikke alltid gode, midlertidige løsninger for folk som er rullestolbrukere, svaksynte eller blinde og som må ta en alternativ vei. Dette er bare noen få eksempler. Så har du selvfølgelig en viss ulempe for døve og/eller stumme som skal handle i butikker og har vansker for å komunisere med betjeningen. Hvordan vil du løse alle disse problemene med 100% tilreteleggelse? Og da har jeg ikke en gang begynt å beskrive problemer for dem som er psykisk funksjonshemmete...

 

 

Ja, du mener nok at jeg ikke er perfekt, men det er nettopp den forestillingen din, som er selve problemet. Og problemet er at du er ikke i harmoni med det som vi kaller naturlover - i følge disse har vi mennesker kommet dit vi er, fordi vi er tilpasningsdyktige, og ikke "perfekte", og det er fordi at vi som et produkt av nettopp naturen, er perfekte nok sett fra naturens ståsted, og må forholde oss til de betingelsene som naturen har gitt oss.

 

Og hvis vi skal finne de som strever verst, og sy puter under armene deres for at de skal være lykkelige hele tiden, så har vi egentlig ødelagt dem som menneskelige vesener, og da har viplutselig lagd oss "kjælemennesker". Og hvis vi bare fjerner disse, så har vi gått helt ned på det krypdyr stadiet vi har evolvert oss bort fra. Da er vi bare som litt uvanlige krokodiller å regne, og det er vel ikke ønskelig ..

 

Så vi får heller gjøre det vi til nå har sett virke bra, og forsiktig utvikle oss til det bedre

 

Straks vi har lagd noe som virker "perfekt" akkurat i ett lite øyeblikk, så utvikler naturen seg videre, og en liten stund etter, har det som var perfekt blitt ikke perfekt nok, og da må vi endre på hele oppsettet igjen. Den smidigheten vi har innebygd via evolusjonen (nemlig å få det beste ut av det vi til enhver tid har), er også det som sikrer oss for fremtiden og nye krav som naturen servere oss.

 

Hvis du kan finne bare en ting i hele universet, som holder seg fast og stabil i evigheter, så skal jeg jaggu gi meg på denne diskusjonen. 1 ting ... !?

[herzeleid]

 

Blir ikke dette uansett direkte overførbart til en hvilken som helst 'uønsket' gruppe? Dumme mennesker kan vell umulig være lykkelige, og isåfall er det vel fordi de ikke forstår hvor ille de egentlig har det? Eller hva med tykke, veldig lave og høye, stygge osv. Noen vil kanskje også si at mennesker som mangler empati og ønsker å drepe barn umulig kan være lykkelige.

 

Hva har dette med trådens tema å gjøre? Men du kan jo uansett få svar:

 

1) Hvordan definerer du om en person er "dum"?

2) Jeg hadde ikke vært lykkelig som overvektig, men mange er det. Vet ikke om du har or vanne å lese Guinness rekordbok, men om du gjør det vil du se bilder av verdens tykkeste som lar seg avbilde smilende og viser seg offentlig og søker du litt på nettet vil du finne artikkler om folk som setter seg som mål å bli verdens tykkeste. Mange diktatorer, konger ol. gjennom historien var dessuten lykkelige pga. sin egen makt og brød seg ikke om overvekten.

3) Jeg vet at det finnes noen mennesker som har komplekser for å være veldig lave. Dette kan løses med veksthormoner eller andre metoder. Vet bla. at det finnes en type skinne man kan sette på beinna som strekker knoklene så de blir lengre. Har sett bilder av en som hadde blitt kjempehøy av å bruke det. Har aldri prøvd det selv, men hun sa det var kjempevondt. Spørsmålet er om folk gidder å gjøre noe med det eller ikke.

4) Blir man veldig høy så skaper det litt komplikasjoner når det gjelder å sitte oppreist i en bil, man kan ikke jobbe steder hvor taket er lavt, man må regne med å bruke mer penger på klær da man må på dyre butikker som selger ekstra store klær. Samm med folk med ekstra store føtter som må ha ekstra store sko også. Jeg kjenner folk i begge tilfellene og begge parter lever livet.

5) Hvordan definerer du "stygg"?

6) Det er iallefall ikke sant! Adolf Hitler var overlykkelig med å starte 2. Verdenskrig og holocaust, okkupere land etter land og drepe alle som sto imot ham enten de var tyskere eller utlendinger og enten de kjempet med fredelige middler eller gjennom krig. Det samme med Josef Stalin. Og det samme med feks. Ariel Sharon. Sistnevnte var i tillegg ekstremt overvektig på sine eldre dager, men ble beskrevet som alltid i godt humør. Tror det var etter Youm Kippurkrigen han erklærte at han elsket livet og elsket mat.

 

Så nei, disse latterlige eksemplene dine har ingen ting med lykke eller ulykke å gjøre. Det kommer ann på hver enkelt person. Imidlertid dreier ikke dette seg om psykisk funksjonshemmede som ikke kan sette seg inn i sin egen situasjon. Det dreier seg heller ikke om fysisk funksjonshemmede.

 

Så igjen, hva har dette med trådens tema å gjøre?

 

 

Det har alt med trådens tema å gjøre. Å definere hvem som er verdige å leve og hva "ekte lykke" er kan brukes nettopp i alle de nevnte tilfellene.

 

1. Min definisjon på dum er ikke viktig, det er den som ønsker massedrap på disse som isåfall er aktuelt. Man regnes som psykisk utviklingshemmet hvis man har IQ under en viss grense. Burde de også drepes?

 

2. Så man kan være lykkelig selv om man er overvektig men ikke selv om man er funksjonshemmet? Hvordan henge det sammen? Hvordan er den overvektiges lykke mer ekte enn den funksjonshemmede?

 

4. Så disse menneskene er ekte lykkelige, mens de du ønsker å drepe er uekte lykkelige. Høres ut som noe som fort kan snus.

 

5. Igjen, min definisjon er ikke viktig fordi jeg ikke ønsker å drepe dem. De kan aldri heller oppnå å bli like pene som andre og er vell således kun uekte lykkelige.

 

6. Lykkenivået til Hitler tror jeg hverken du eller jeg har kontroll på, og igjen, når man er så syk som han var er det vell snakk om uekte lykke?

 

Fellesnevneren her er at alle har forskjellige ulemper gitt fra naturens side som hindrer oss i å være perfekte eller 100% tilpassede. Likevel ønsker de fleste av oss å leve og er lykkelige. Å dømme ut noen på grunn av en skavank og si at man driter i om de er lykkelige eller ikke, fordi man ikke mener de er bra nok til å vurdere det selv, kan brukes mot alle.

[Skatteflyktning]

 

Det har flere ganger vært etterspurt han som digger cola, om å komme med eksempler på moderne velfungerende "institusjoner" av den art han selv fantaserer om, og som underbygging for egne meninger.

Det å be noen som ønsker å skape noe som er fullstendig nytt om å vise til eksempler på det vedkommende ønsker å skape er noe merkelig.

 

Omtrent som å be Steve Jobs vise ett eksempel av iPhone i markedet første gange ideen ble nevnt.

 

 

 

Flere sånn infantile forsøk på å hisse opp stemningen blir oppfattet som nettopp det

Så du forbeholder deg retten til å fortsette å misforstå mine innlegg?

[After Dark]

 

Hvordan vil du løse alle disse problemene med 100% tilreteleggelse?

 

 

Hvordan vil du løse dem, Mathias? Svaret er at du vil ikke løse dem, du vil heller fjerne de funksjonshemmede fra samfunnet enn å fjerne problemene i samfunnet.

 

 

Og hvorfor skulle det ikke være mulig å tilrettelegge samfunnet 100% for alle de forskjellige funksjonshemningene?

 

Fordi det ikke er praktisk mulig, eller økonomisk mulig. Det er din idé, så du må vise hvordan du skal finansiere det.

 

Det er nettopp synspunkter som det du fremmer her som gjør at det aldri blir gjort noe med saken. Tenk om legevitenskapen hadde hatt samme holdning når det gjaldt å kurere forskjellige sykdommer eller utvikle forskjellige vaksiner.

 

Legevitenskapen har samme holdning, heldigvis. Det er slutt på den tiden da man lobotomerte sinnsyke og steriliserte tatere i folkehelsens navn. Idag er det knapt noen leger eller forskere som mener at hensikten helliger middelet. (Bare en og annen helsebyråkrat i departementene, spesielt i forbindelse med utestede vaksiner.)

 

Det hadde aldri blitt gjort noe som helst. Men nå kan man finne vaksine mot ebolaviruset, ved hjelp av nevrale proteser få lamme til å bevege seg og døve til å høre og før eller siden få blinde til se. Man har også kommet langt når det gjelder forskning på sykdommer som kreft og diabetes. Og legevitenskapen har store mål og ambisjoner for framtiden. DET er den retteholdningen! Å faktisk gjøre noe for å løse problemet! Hvordan skulle det gå om alle bare sa at det og det ikke er mulig og så ikke gjøre noe mer for å løse problemet?

 

Men det gjøres jo noe med saken. La meg påpeke at disse framskrittene har kommet i "vårt" høyst reelle samfunn, ikke i ditt imaginære. Det gjøres allerede en masse for å løse problemene, av leger og andre som slett ikke støtter dine synspunkter.

 

Geir

 

 

Jeg har forklart til det kjedsommelige hvordan jeg vil løse problemene. At det medfører at de funksjonshemmede ikke lenger er bosatt rundt omkring i landet og ikke er å se rundt omkring i samfunnet til daglig betyr ikke at jeg ikke går inn for å løse problemene.

 

Ville jeg fjerne hele problemet så raskt og enkelt som mulig hadde jeg (om jeg hadde makt til det) beordret alle funksjonshemmede opp mot den hvite veggen for så å gjøre slutt på dem med et, enkelt skudd!

 

Hvorfor er ikke ideen om institusjonen praktisk eller økonomisk mulig? Det er jo fult praktisk og økonomisk mulig å holde de funksjonshemmede spredt over hele landet og ha all verdens av forskjellige støttefunksjoner spredt over hele landet.

 

Nei, legevitenskapen har ikke den samme holdningen. Legevitenskapen går inn for å løse problemene, ikke la dem vedvare.

 

At det gjøres noe med saken er ikke noe argument for å ikke gjøre arbeidet mer effektivt.