Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?

[tom waits for alice]

Apropos ekte og uekte lykke:

 

Jeg har nettopp tilbrakt ti minutter med å se på en video hvor Stephen Fry intervjuer en sjarlatan (i mine øyne) som angivelig omprogrammerer homofile til å fornekte sin legning. Detr gjør han ved å forklare at deres legning egentlig er en skade påført dem i barndommen, (gjennom morsbinding og en fraværende far og bla bla), og få dem til å innbille seg at når de føler homofil lykke så skyldes det denne skaden.

 

Han kan riktig nok ikke presentere noen eksempler på sine påståtte suksesser.

 

Men lykken de føler disse homofile skyldes altså ifølge ham en følelsesmessig defekt som kan repareres og erstattes med ekte (heterofil) lykke.

 

Han sier også at stadig flere er ungdommer som sendes dit fordi foreldrene har oppdaget at de er skjeve og blir livredde. Hvilket selvsagt er et selvforsterkende problem: Slike sjarlataner er jo med på å definere homofili som en sykdom og noe å være redd for. De skaper sitt eget marked av noe som ikke burde være unormalt.

 

Det er det samme som du gjør i denne tråden Mathias, skaper et marked for din institusjon ved å definere andres lykke og livsglede som uekte og sykelig.

 

Geir

Endret 21. februar 2014 av tom waits for alice

[Gjest Bruker-95147]

Kort sagt: projisere sine følelser over på det ytre - overføre egen indre smerte til ett utenforstående objekt

Endret 22. februar 2014 av Bruker-95147

[Hugo_Hardnuts]

 

 

 

Vel, folk med psykiske funksjonshemninger som bla. Downs syndrom kan kanskje føle seg lykkelige, men sannheten er den at de lever et falskt liv. Siden de lider av denne psykiske funksjonshemningen kan de aldri få samme muligheter som folk uten psykisk funksjonshemning og de vil aldri kunne oppleve 100% hva livet har å by på av muligheter nettopp pga. denne psykiske funksjonshemningen som vil prege dem hele livet enten de selv er klar over det eller ikke.

 

Kan du forklare meg forskjellen på falsk lykke (altså den personer med bla. Down's er begrenset til) og ekte lykke (den de uten psykisk utviklingshemning kan oppleve)?

 

 

Det kommer ann på hva slags muligheter du har her i verden. En person med Downs syndrom vil alltid kunne leve et fullverdig liv fordi det er en rekke forskjellige muligheter og opplevelser som aldri noen sinne vil ligge åpen for denne personen rett og slett pga. den psykiske funksjonshemningen personen lider av. Dette gjelder selvsagt alle forskjellige typer funksjonshemninger til en viss grad, men fysisk funksjonshemmede vet det i det minste mens psykisk funksjonshemmede aldri vil få vite det fordi de ikke kan sette seg inn i sin egen situasjon nettopp pga. den psykiske funksjonshemningen. Alikevel blir de lurt til ¨tro at de lever et fullverdig liv og opplever alt livet har å by på. Vil si at det er å bli holdt for narr og leve et falskt liv.

 

Men ut fra denne argumentasjonen er det jo komplett umulig for noen som helst å bli lykkelig! Ingen av oss vil noen sinne få muligheten til alt, ergo burde vi alle være ulykkelige. Men slik er det jo heldigvis ikke.

 

Et fullverdig liv er, akkurat som lykke, en subjektiv opplevelse. Vi har alle ulike behov, ønsker og forventninger til hva livet skal inneholde. Det man ser er at de menneskene som beskriver å være lykkelige, nettopp er lykkelige innenfor de rammene livet har gitt dem. Det handler om å finne en balanse mellom det å strekke seg for å utnytte de potensialene livet gir, og det å slå seg til ro med den man er og de begrensningene det medfører. Det gjelder alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå.

 

I mitt hode blir det derfor en umulighet å kunne betegne den lykken funksjonshemmede opplever som noe mindre ekte enn den jeg som "funksjonsfrisk" opplever. Og ergo er ikke dette et gyldig argument i mine øyne på at funskjonshemmede burde avlives.

 

Til slutt: Siden det å unngå ulykkelighet tydeligvis er målet ditt, vil jeg våge å påstå at en praksis der foreldre til funksjonshemmede ble tvunget til å ta abort eller gi fra seg sine barn, ville utløse ganske så mye ulykkelighet...

[After Dark]

 

Vel, du sier at vedkommende kan si at han/henne ligger og ser på stjernene og at skaden ikke er alvorlig og derfor vil ikke han/henne ha hjelp. Men det kan godt være at skaden er alvorlig og at vedkommende er i en helt omtåket tilstand og derfor ikke vet hva han/henne sier.

 

Og da sier jeg at man tilkaller hjelp. Men hvis vedkommende er i stand til å svare, så la ham bestemme selv. Det betyr ikke at man ikke skal være medmenneskelig og bli der og sørge for at de har det enda bedre.

 

Men nå var ikke skaden det sentrale her, det var om folk skulle få lov til å vurdere sin egen situasjon som lykkelig og bestemme over seg selv, så lenge de er bevisste.

 

Poenget er at du ikke kan bruke et (stadig mer eksotisk) unntak for å bekrefte regelen. Det er noen ganger man må ta en avgjørelse som andre av ulike årsaker ikke kan samtykke aktivt til, men det er ikke noe argument for at det som regel er greit å gjøre det. Tvert om: Disse tilfellene er og blir unntak fra regelen, som er at det ikke er greit.

 

Geir

 

 

Selv om vedkommende er i stand til å svare er ikke nødendigvis vedkommende i stand tl å bedømme situasjonen. Kanskje vedkommende snakker helt ubevist. Vet du at folk som ligger for døden eller har store lidelser kan få syner og kommunisere med personer og skapninger som ikke eksisterer!? Om vedkommende faktisk er tilregnelig i det hele tatt er et åpent spørsmål i eksempelet ditt. Spesielt dersom det er en person med Downs syndrom da en person med en psykisk funksjonshemning i utgangspunktet ikke kan vurdere noe selv.

[After Dark]

 

Ja, en person med Downs syndrom kan oppleve alt livet har å by på for en med en slik funksjonshemning, men ikke mer nettopp pga. begrensningen denne funksjonshemningen gir. Jeg sier fortsatt at det er et falskt liv uansett hvordan du definerer lykke. Faktum er at de lider av en psykisk funksjonshemning og at denne funksjonshemningen vil hemme dem hele livet.

 

Ja, det vil den. Men de kan allikevel føle lykke, og den er ekte nok selv om den ikke holder dine standarder for slikt. Det er ikke deg gitt å definere når andre mennesker er lykkelige, og når de får lov til å være det.

 

Geir

 

 

Nok en gang: Takket være deres psykiske funksjonshemning er det en rekke muligheter og opplevelser her i livet som de aldri vil få. Dermed lever de et begrenset liv og dersom de blir fortlat at livet ikke byr på mer enn det de selv opplever lever de dessuten et falskt liv. Du har selv sagt deg enig i at funksjonshemmede ikke kan få alle muligheter som funksjonsfriske folk har. Du har selv agt at blinde ikke kan bli flygere. De kan selvsagt heller ikke kjøre bil, buss eller båt. Ikke kan de sykkle eller stå på skateboard eller rollorblades heller for den saks skyld. Eller så kan man nevne rullestolbrukere. Du har vist til rullestolløp, men det er helt utenkelig at en rullestolbruker kan bli fjellklatrer. Funksjonshemninger hemmer folk uansett hvilken funksjonshemning det er snakk om. Saken med Downs syndrom og andre typer psykiske funksjonshemninger er at personene ikke er i stand til å sette seg inn i sin egen situasjon, hilket gjør at de blir lurt til å tro at livet ikke inneholder mer enn det de selv opplever.

[After Dark]

Blir ikke dette uansett direkte overførbart til en hvilken som helst 'uønsket' gruppe? Dumme mennesker kan vell umulig være lykkelige, og isåfall er det vel fordi de ikke forstår hvor ille de egentlig har det? Eller hva med tykke, veldig lave og høye, stygge osv. Noen vil kanskje også si at mennesker som mangler empati og ønsker å drepe barn umulig kan være lykkelige.

 

Hva har dette med trådens tema å gjøre? Men du kan jo uansett få svar:

 

1) Hvordan definerer du om en person er "dum"?

2) Jeg hadde ikke vært lykkelig som overvektig, men mange er det. Vet ikke om du har or vanne å lese Guinness rekordbok, men om du gjør det vil du se bilder av verdens tykkeste som lar seg avbilde smilende og viser seg offentlig og søker du litt på nettet vil du finne artikkler om folk som setter seg som mål å bli verdens tykkeste. Mange diktatorer, konger ol. gjennom historien var dessuten lykkelige pga. sin egen makt og brød seg ikke om overvekten.

3) Jeg vet at det finnes noen mennesker som har komplekser for å være veldig lave. Dette kan løses med veksthormoner eller andre metoder. Vet bla. at det finnes en type skinne man kan sette på beinna som strekker knoklene så de blir lengre. Har sett bilder av en som hadde blitt kjempehøy av å bruke det. Har aldri prøvd det selv, men hun sa det var kjempevondt. Spørsmålet er om folk gidder å gjøre noe med det eller ikke.

4) Blir man veldig høy så skaper det litt komplikasjoner når det gjelder å sitte oppreist i en bil, man kan ikke jobbe steder hvor taket er lavt, man må regne med å bruke mer penger på klær da man må på dyre butikker som selger ekstra store klær. Samm med folk med ekstra store føtter som må ha ekstra store sko også. Jeg kjenner folk i begge tilfellene og begge parter lever livet.

5) Hvordan definerer du "stygg"?

6) Det er iallefall ikke sant! Adolf Hitler var overlykkelig med å starte 2. Verdenskrig og holocaust, okkupere land etter land og drepe alle som sto imot ham enten de var tyskere eller utlendinger og enten de kjempet med fredelige middler eller gjennom krig. Det samme med Josef Stalin. Og det samme med feks. Ariel Sharon. Sistnevnte var i tillegg ekstremt overvektig på sine eldre dager, men ble beskrevet som alltid i godt humør. Tror det var etter Youm Kippurkrigen han erklærte at han elsket livet og elsket mat.

 

Så nei, disse latterlige eksemplene dine har ingen ting med lykke eller ulykke å gjøre. Det kommer ann på hver enkelt person. Imidlertid dreier ikke dette seg om psykisk funksjonshemmede som ikke kan sette seg inn i sin egen situasjon. Det dreier seg heller ikke om fysisk funksjonshemmede.

 

Så igjen, hva har dette med trådens tema å gjøre?

[After Dark]

 

 

 

Det er ikke noe galt i det dersom de selv vil opptre for hverandre. Men det er utelukket om de blir tvunget til det.

 

Mitt forslag om en 100% tilrettelagt institusjon for funksjonshemmede ligner dessuten ikke på nazistenes konsentrasjons og/eller dødsleirer i det hele tatt! Om du kan bevise likheter må du gjerne komme med dem...

 

Ja, det gjør jeg så gjerne. Du og nazistene ville fjerne mennesker som var til hinder for den "perfekte verden" - og både du og nazisten vil bruke tvang, styring og kontroll på frie individer for å nå målet.

 

 

Du VIL rett og slett ikke forstå! Nazistene regnet dem som uønskede og ville først bruke dem til tvangsarbeid og deretter henrette dem. Eller i noen tilfeller henrette dem med det samme. Jeg vil ha de funksjonshemmede på en institusjon der de selvsagt får nok mat og drikke hver dag, kontakt med familie og slekt, venner og bekjente, hvor de har haugevis av aktivitetsmuligheter og hvor de er omringet av dyktige folk som leger, sykepleiere, hjelpepleiere, forskjellige terapeuter mm. Folk som faktisk er der for å hjelpe dem, ikke for å henrette dem. Dessuten er formålet med medisinsk forskning og behandling å forsøke å kurere funksjonshemningene, ikke å torturere folk slik tlfellet var med nazistenes dr. Josef Mengele. Bare gi opp denne sammenligningen din først som sist!

 

 

Du har problemer med å skjønne de tydelige likhetene på metoden som brukes for å oppnå målet. Du i likhet med nazistene, vil tvinge din realitetsforståelse på andre frie individer, og fjerne de du mener ødelegger tallet "100%", som igjen er en illusjon, og slett ikke hverken fakta eller fornuftig - det er den skavanken, du og nazistene deler. Jeg snakker ikke om grader av barbari, i selve prosessen frem mot det målet hvor verden din har blitt perfekt, og uten folk som lever "falske liv"

 

 

Dersom du virkelig ikke forstår forskjellen på en institusjon som er ment for å hjelpe psykiske og fysiske funksjonshemmede samt konsentrasjons og dødsleirene til nazistene under 2. Verdenskrig er det åpenbart du som har et problem her! Jeg snakker om tilrettelegging, behandling og forhåpntligvis en dag kurering. Jeg snakker om forskning og behandling uten smerter. Og du klarer å få det til åvære det samme som å la folk sulte, tørste og jobbe seg til døde, bli brent til døde i ovner eller bli drept med giftgass. Forstå det den som kan... Dersom jeg hadde hatt samme meninger som nazistene hadde jeg foreslått noe helt annet: Samle sammen alle psykisk og fysisk funksjonshemmede i landet og avlive dem en etter en. Ville dog ha gått for giftsprøyte istedenfor ovner eller gasskamre. Ville gjort det samme med alle eldre som ikke var i stand til å ta vare på seg selv lenger så slapp man å bruke noe som helst på sykehjem og omsorgsboliger. Dessuten ville jeg automatisk ha avlivet hvert eneste funksjonshemmede barn som ble født.

 

Men nå tenker jeg ikke i samme bane som nazistene. Jeg ønsker et mye mer effektivt og kompetent system enn det vi har i dette landet i dag. Da er det denne institusjonen jeg har snakket om kommer inn i bildet. Dessuten ønsker langt mer satsing og forskning på fostervannsprøver så man kan oppdage enhver funksjonshemning enten den er psykisk eller fysisk før fosteret i det hele tatt er født og har blitt et menneske slik at man kan abortere og slipper å avlive dem som spebarn. Det enedelige poenget mitt er å i første rekke kunne tilrettelegge for og behandle alle de forskjellige funksjonshemningene langt bedre og andre rekke kunne finne løsningen for å kunne kurere dem. Dette er noe helt annet enn det nazistenes endelige løsning gikk ut på... Og det tror jeg du fint innser selv også dersom du bare tenker deg litt om.

[Gjest Bruker-95147]

Begge metoder leder til det samme - nemlig at visse typer individer fjernes fra samfunnet. Og i begge tilfeller skal det gjøres under tvang. At din metode betyr litt mindre bestialsk tvang, endrer ikke resultatet.

Endret 22. februar 2014 av Bruker-95147

[After Dark]

Apropos ekte og uekte lykke:

 

Jeg har nettopp tilbrakt ti minutter med å se på en video hvor Stephen Fry intervjuer en sjarlatan (i mine øyne) som angivelig omprogrammerer homofile til å fornekte sin legning. Detr gjør han ved å forklare at deres legning egentlig er en skade påført dem i barndommen, (gjennom morsbinding og en fraværende far og bla bla), og få dem til å innbille seg at når de føler homofil lykke så skyldes det denne skaden.

 

Han kan riktig nok ikke presentere noen eksempler på sine påståtte suksesser.

 

Men lykken de føler disse homofile skyldes altså ifølge ham en følelsesmessig defekt som kan repareres og erstattes med ekte (heterofil) lykke.

 

Han sier også at stadig flere er ungdommer som sendes dit fordi foreldrene har oppdaget at de er skjeve og blir livredde. Hvilket selvsagt er et selvforsterkende problem: Slike sjarlataner er jo med på å definere homofili som en sykdom og noe å være redd for. De skaper sitt eget marked av noe som ikke burde være unormalt.

 

Det er det samme som du gjør i denne tråden Mathias, skaper et marked for din institusjon ved å definere andres lykke og livsglede som uekte og sykelig.

 

Geir

 

Hvor får du denne idiotiske påstanden fra? Jeg har ingen ting imot homofile. Ikke lesbiske heller for den saks skyld. Har faktisk kjent homofile gjennom hele livet og har kjent lesbiske en stund nå. Så lenge de ikke prøver seg på meg gir jeg døyten i legningen deres. Det er den samme holdningen som jeg har til religion. Kan godt akseptere at andre er religiøse hvis de respekterer at jeg ikke er det. Men homofile er en legning og ikke en funksjonshemning. Du finner helt sikkert funksjonshemmede som er homofile også uten at det har noe med saken å gjøre. Kjenner forøvrig en som er bifil også. Men hva har det med saken å gjøre? Jeg snakker utifra at folk som er psykisk funksjonshemmede ikke selv kan sette seg inn i sin egen situasjon. Jeg snakker ikke om legningen deres. Du finner alltid folk som er imot homofili og blant barn og tenåringer blir "homo" ofte brukt som et skjellsord. Og det å hetse homofile har alltid gitt status blant russen.

 

Men jeg synes en diskusjon rundt homofili og akseptet for det hører hjemme i en egen tråd. Mulig jeg selv hadde deltatt.

[After Dark]

Kort sagt: projisere sine følelser over på det ytre - overføre egen indre smerte til ett utenforstående objekt

 

Og hva har det med denne diskusjonens tema å gjøre?

[Gjest Bruker-95147]

 

Kort sagt: projisere sine følelser over på det ytre - overføre egen indre smerte til ett utenforstående objekt

 

Og hva har det med denne diskusjonens tema å gjøre?

 

 

Hva har det ikke med denne diskusjonen å gjøre?

[Rider of Reason]

Men nå tenker jeg ikke i samme bane som nazistene. Jeg ønsker et mye mer effektivt og kompetent system enn det vi har i dette landet i dag. Da er det denne institusjonen jeg har snakket om kommer inn i bildet. Dessuten ønsker langt mer satsing og forskning på fostervannsprøver så man kan oppdage enhver funksjonshemning enten den er psykisk eller fysisk før fosteret i det hele tatt er født og har blitt et menneske slik at man kan abortere og slipper å avlive dem som spebarn. Det enedelige poenget mitt er å i første rekke kunne tilrettelegge for og behandle alle de forskjellige funksjonshemningene langt bedre og andre rekke kunne finne løsningen for å kunne kurere dem. Dette er noe helt annet enn det nazistenes endelige løsning gikk ut på... Og det tror jeg du fint innser selv også dersom du bare tenker deg litt om.

 

 

 

Har du sett filmen Gattaca kanskje? For det høres veldig ut som det er noe lignende det samfunnet du ønsker.

 

Når du først begynner å vandre ned den veien så kommer fort spørsmålet om hva som kan deffineres som en funksjonshemming opp, og vips, så var ikke Vanvittige Skys sammenligning med Nazistenes ideologi så fjern allikevel.

[After Dark]

Men ut fra denne argumentasjonen er det jo komplett umulig for noen som helst å bli lykkelig! Ingen av oss vil noen sinne få muligheten til alt, ergo burde vi alle være ulykkelige. Men slik er det jo heldigvis ikke.

 

 

 

Et fullverdig liv er, akkurat som lykke, en subjektiv opplevelse. Vi har alle ulike behov, ønsker og forventninger til hva livet skal inneholde. Det man ser er at de menneskene som beskriver å være lykkelige, nettopp er lykkelige innenfor de rammene livet har gitt dem. Det handler om å finne en balanse mellom det å strekke seg for å utnytte de potensialene livet gir, og det å slå seg til ro med den man er og de begrensningene det medfører. Det gjelder alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå.

 

I mitt hode blir det derfor en umulighet å kunne betegne den lykken funksjonshemmede opplever som noe mindre ekte enn den jeg som "funksjonsfrisk" opplever. Og ergo er ikke dette et gyldig argument i mine øyne på at funskjonshemmede burde avlives.

 

Til slutt: Siden det å unngå ulykkelighet tydeligvis er målet ditt, vil jeg våge å påstå at en praksis der foreldre til funksjonshemmede ble tvunget til å ta abort eller gi fra seg sine barn, ville utløse ganske så mye ulykkelighet...

 

 

Tja, ethvert funksjonsfriskt menneske har mulighetene. Det vil si, det finnes noen få unntak. Du kan feks. ikke bli president i USA hvis du ikke er født i USA. Og det er delte meninger om en person som ikke født av en jødisk mor kan regnes som jøde dersom vedkommende konverterer til jødedommen. Men ellers, la oss ta noen eksempler:

 

Men en som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne satser hardt nok på det bli en topp fjellklatrer. Det kan aldri en som er lam i begge beina og sitter i rullestol bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne går hardt nok inn for det bli flyger eller tom. astronaut. Dette kan aldri en blind bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan dersom han eller henne øver nok og virkelig går inn for det bli en av verdens beste sangere. Det kan ikke en stum bli.

 

En som er psykisk og fysisk frisk kan om han eller henne bare studerer nok bli professor innen et bestemt område. Det kan ikke en med Downs syndrom bli. Vedkommende har rett og slett ikke det som skal til av IQ pga. nettopp den psykiske funksjonshemningen Downs syndrom.

 

En som er psykisk og fysisk frisk og som trenger ekstra penger og må ta en sommerjobb kan sitte i kassen på en dagligvarebutikk eller en annen butikk for den saks skyld. Det kan ikke en døvstum gjøre.

 

Enkelt og greit: Funksjonshemninger stopper en rekke muligheter her i livet uansett om det er en fysisk eller psykisk funksjonshemning og uansett hvor alvorlig den måtte være. Selvsagt kan ingen oppnå å både bli flyger, operasanger, generalstabssjef, proff golfspiller, professor i gorillaatferd, danser i verdensklasse og verdens største datageni. Å skape en karriere krever mye og spesielt hvis man satser på å komme helt til topps. Ingen kan få alt i hele verden. Skulle man oppnå like mye som det jeg brukte som eksempel nå trenger man flere liv for å få tid til alt sammen. Dessuten er det noe som kalles å bli utbrent. Det skjer dersom man tar på seg for mye og jeg kjenner selv folk som lider av det og det virker ikke moro for å si det slik...

 

Så er det enda en sak med de psykisk funksjonshemmede som jeg har vært inne på flere ganger og det er det at de ikke selv er i stand til å vurdere sin egen situasjon. Derfor vet de ikke om alt det de faktisk går glipp av og aldri vil få mulighet til. Så ja, det kaller jeg et falskt liv. Det kaller jeg å bli lurt og falsk lykke. Hva vil du egentlig kalle det?

 

Kan gi deg et par eksempler som jeg tidligere har skrevet om. For det er nemlig enda en ting ved funksjonshemninger og det er at man aldri vil møte forståelse fra alle andre og gjerne kan bli gjort narr av. Så her har du eksemplene: 1) Dette er fra barneskolen jeg gikk på. En av jentene i en annen klasse var veldig dårlig til beins (vet ikke hva hun led av) og gikk med krykke og ikke på noen spesielt fin måte. Men hun klarte da iallefall å gå så lenge hun hadde krykke. I et friminutt tok et par av guttene fra min klasse hver sin pinne, brukte dem som krykker og hermet etter måten hun gikk på. Hvordan tror du hun følte seg da? 2) For ca. 10 år siden var jeg på Cran Canaria i romjulen sammen med noen andre. En kveld mens vi spiste ute kom det en ung mann som var døvstum og delte ut kort fra forbundet for døvstumme. Mener å huske at det var en slags reklame. Tror ikke han solgte noe. I alle fall, noen folk som satt like ved oss begynte å gjøre imitasjoner av tegnspråk og gjorde narr av ham, noe han la merke til. Hvordan tror du han følte seg da? Kort og godt, de funksjonshemmede vil ikke møte forståelse fra alle. Tenk over det også før du snakker mer om lykke...

 

Når det gjelder foreldrene har jeg skrevet om den biten flere ganger før: Foreldre som ønsker barn med funksjonshemninger burde ikke være foreldre!

[After Dark]

Begge metoder leder til det samme - nemlig at visse typer individer fjernes fra samfunnet. Og i begge tilfeller skal det gjøres under tvang. At din metode betyr litt mindre bestialsk tvang, endrer ikke resultatet.

 

Mitt mål er å kurere dem. Dersom man fant kuren, tror du de skulle fortsette å være på institusjonen? Husk nå også at samfunnet langt ifra er 100% tilrettelagt for de forskjellige funksjonshemningene.

[After Dark]

 

 

Kort sagt: projisere sine følelser over på det ytre - overføre egen indre smerte til ett utenforstående objekt

 

Og hva har det med denne diskusjonens tema å gjøre?

 

 

Hva har det ikke med denne diskusjonen å gjøre?

 

 

Hvis du kan forklare hva det har med trådens tema å gjøre skal jeg se om jeg har noe svar til det.

[Gjest Bruker-95147]

 

Begge metoder leder til det samme - nemlig at visse typer individer fjernes fra samfunnet. Og i begge tilfeller skal det gjøres under tvang. At din metode betyr litt mindre bestialsk tvang, endrer ikke resultatet.

 

Mitt mål er å kurere dem. Dersom man fant kuren, tror du de skulle fortsette å være på institusjonen? Husk nå også at samfunnet langt ifra er 100% tilrettelagt for de forskjellige funksjonshemningene.

 

 

Nei, ditt mål er å kurere samfunnet, slik at du skal føle deg lykkelig - og jeg har fått med meg alle retoriske krumspring du har gjort i denne tråden, og hvordan du vingler fra side til side når du får gode motargumenter - men likevel faller du tilbake på din helt personlige preferanse, som er å påføre samfunnet store lidelser. Når skal det gå opp for deg at du er helt alene om en slik virkelighetsforståelse, og ta til alminnelig vett og forstand?

 

Det var derfor jeg konkluderte twfa's post, med at den typen tankegang, er å overfører sin egen smerte på oss andre, og kamuflerer den som noe godt og opphøyd. Det er den som tenker slik, som trenger mest hjelp, og den typen skavank kan de gjerne forske litt mer på

[After Dark]

Jeg har ikke vinglet noe som helst! Jeg har hele tiden stått på mine egne meninger! Jeg endrer ikke egne meninger bare fordi andre mener det ikke er en god løsning. Jeg synes den beste løsningen ang. funksjonshemninger er å ha de funksjonshemmede samlet på en og samme institusjon hvor de vil få møte andre med samme og andre behov, få en hverdag som fra forskjell til dagens samfunn er 100% tilrettelagt og hvor de hele tiden vil være omgitt av dyktige folk som kan hjelpe dem. Jeg snakker dog ikke om at de ikke skal få kunne forlate institusjonen på dagtid eller ikke få ha noen form for jobb eller at de ikke skal kunne ha kontakt med omverden. At andre kan gjøre noe så latterlig som å sammenligne dette med nazistenes leirer får være deres sak. Det endrer ikke mine meninger.

 

For den saks skyld endrer jeg ikke automatisk meninger i andre saker heller selvom flertallet mener noe annet. Jeg mener atombombing av Staten Israel ville vært den beste løsningen på konflikten Israel-Palestina og at atomboming av Nord-Korea ville vært den beste løsningen på konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men det er en ubrukelig løsning da både Palestina og Sør-Korea også ville bli rammet i så omfattende angrep. Jeg mener det for lengst burde vært grepet millitært inn i land som Zimbabwe og Syriaog at det var helt riktig å gripe militært inn i Libya. At andre mener noe annet får ikke meg automatisk til å skifte mening. Jeg vingler aldri!

 

Du må gjerne si at de argumentene dere som er uenige har kommet med er gode, men jeg synes ikke at noen av dere har klart å komme med et, eneste godt argument! Samtidig er det ingen som har klart å komme med et forslag til hvordan man skal legge samfunnet 100% til rette for de funksjonshemmede og det er heller ingen som har kommet med noe motforslag til den institusjonen jeg har foreslått. Noe som viser at ingen andre enn meg egentlig har noen tanker om dette. Det er iallefall den slutningen jeg har trukket. Om dette er feil må gjerne du og alle dere andre motbevise det ved å komme med forslag selv. Nå vet dere iallefall hva jeg ser for meg.

 

Til slutt: Nei, det har fortsatt ingen ting med trådens tema å gjøre. Jeg vet ikke om noen så langt som har noen indre smerte her. Jeg har det ikke og har ikke fått inntrykket av at noen andre har det heller. Så først må du altså vise til noen som har en indre smerte og bruker dette som argument. Inntil da har det null og niks med trådens tema å gjøre.

[After Dark]

 

Men nå tenker jeg ikke i samme bane som nazistene. Jeg ønsker et mye mer effektivt og kompetent system enn det vi har i dette landet i dag. Da er det denne institusjonen jeg har snakket om kommer inn i bildet. Dessuten ønsker langt mer satsing og forskning på fostervannsprøver så man kan oppdage enhver funksjonshemning enten den er psykisk eller fysisk før fosteret i det hele tatt er født og har blitt et menneske slik at man kan abortere og slipper å avlive dem som spebarn. Det enedelige poenget mitt er å i første rekke kunne tilrettelegge for og behandle alle de forskjellige funksjonshemningene langt bedre og andre rekke kunne finne løsningen for å kunne kurere dem. Dette er noe helt annet enn det nazistenes endelige løsning gikk ut på... Og det tror jeg du fint innser selv også dersom du bare tenker deg litt om.

 

 

 

Har du sett filmen Gattaca kanskje? For det høres veldig ut som det er noe lignende det samfunnet du ønsker.

 

Når du først begynner å vandre ned den veien så kommer fort spørsmålet om hva som kan deffineres som en funksjonshemming opp, og vips, så var ikke Vanvittige Skys sammenligning med Nazistenes ideologi så fjern allikevel.

 

 

Nei, har ikke sett den. Hva går den ut på?

 

Jo, sammenligningen er komplett idiotisk! Jeg baserer forslaget mitt på et langt mer effektivt og ryddig system for de funksjonshemmede. Jeg baserer det på human aktivitet og på 100% tilretteleggelse. Det systemet vi har i dag med forskjellige hjelpeapperater spredt over hele landet samt et samfunn som langt ifra er 100% tilrettelagt for de funksjonshemmede er et foreldet og dårlig system. Man burde kunne vente mer i et land som gang på gang blir kåret til det beste landet å bo i i hele verden av FN. Dessuten er hele poenget mitt her å forhåpentligvis endelig finne en kur for alle de diverse funksjonshemningene. Dette ved hjelp av medisinsk forskning. Jeg antar du vet hva legevitenskapen er!? Og for å forhindre at flere trenger å bli født med funksjonshemninger ønsker jeg langt mer forskning på og utvikling av fostervannsprøver så man kan finne alle mulige, forskjellige funksjonshemninger før barnet i det hele tatt er født.

 

Det nazistene gjorde med jødene og de andre uønskede var å tvinge dem til å arbeide seg i hjel mens de led av mangel på mat, vann og medisiner eller brenne dem i ovner eller gasse dem i hjel først som sist. Ved mindre dr. Josef Mengele brukte noen av dem til medisinske eksperimenter.

 

Sammenligningen er komplett, 100% idiotisk!

[Gjest Bruker-95147]

Jeg har ikke vinglet noe som helst! Jeg har hele tiden stått på mine egne meninger! Jeg endrer ikke egne meninger bare fordi andre mener det ikke er en god løsning. Jeg synes den beste løsningen ang. funksjonshemninger er å ha de funksjonshemmede samlet på en og samme institusjon hvor de vil få møte andre med samme og andre behov, få en hverdag som fra forskjell til dagens samfunn er 100% tilrettelagt og hvor de hele tiden vil være omgitt av dyktige folk som kan hjelpe dem. Jeg snakker dog ikke om at de ikke skal få kunne forlate institusjonen på dagtid eller ikke få ha noen form for jobb eller at de ikke skal kunne ha kontakt med omverden. At andre kan gjøre noe så latterlig som å sammenligne dette med nazistenes leirer får være deres sak. Det endrer ikke mine meninger.

 

 

Du beveger deg konsekvent i din egen fantasiverden, og som et barn er du lojal til din egen sort hvitt - tenkning. Og barn er kjent for å være sta og tverr helt til de via oppdragelse utvikler fornuften. Du har rett og slett ikke blitt voksen. Hvis du hadde hatt ett snev av erfaring med hva det er å bo og jobbe på institusjoner (etter norsk målestokk", ville du aldri ha skrevet dette sprøytet, antar jeg, men jeg er ikke helt sikker ..

Hva er vitsen med at de kan jobbe? Hva er det de skal jobbe for? Og hvem skal passe på at de i det hele tatt kommer hjem fra arbeidet - er det den trivelige og omsorgsfulle institusjonen din de skal komme hjem til?

 

 

 

 

For den saks skyld endrer jeg ikke automatisk meninger i andre saker heller selvom flertallet mener noe annet. Jeg mener atombombing av Staten Israel ville vært den beste løsningen på konflikten Israel-Palestina og at atomboming av Nord-Korea ville vært den beste løsningen på konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men det er en ubrukelig løsning da både Palestina og Sør-Korea også ville bli rammet i så omfattende angrep. Jeg mener det for lengst burde vært grepet millitært inn i land som Zimbabwe og Syriaog at det var helt riktig å gripe militært inn i Libya. At andre mener noe annet får ikke meg automatisk til å skifte mening. Jeg vingler aldri!

 

Ett stort barns sort hvitt - verden. Ingen vits å legge noe til det du selv får deg til å skrive her, det blir nemlig bare for dumt

 

 

 

 

Du må gjerne si at de argumentene dere som er uenige har kommet med er gode, men jeg synes ikke at noen av dere har klart å komme med et, eneste godt argument! Samtidig er det ingen som har klart å komme med et forslag til hvordan man skal legge samfunnet 100% til rette for de funksjonshemmede og det er heller ingen som har kommet med noe motforslag til den institusjonen jeg har foreslått. Noe som viser at ingen andre enn meg egentlig har noen tanker om dette. Det er iallefall den slutningen jeg har trukket. Om dette er feil må gjerne du og alle dere andre motbevise det ved å komme med forslag selv. Nå vet dere iallefall hva jeg ser for meg.

 

Det finnes ingen "100%" - og bare tanken på at det er mulig å verdt å tvinge gjennom, er galskap satt i system. Du bør lese deg opp på universelle lover, i tillegg til psykologi og til slutt, alminnelig vett og forstand.

 

 

 

Til slutt: Nei, det har fortsatt ingen ting med trådens tema å gjøre. Jeg vet ikke om noen så langt som har noen indre smerte her. Jeg har det ikke og har ikke fått inntrykket av at noen andre har det heller. Så først må du altså vise til noen som har en indre smerte og bruker dette som argument. Inntil da har det null og niks med trådens tema å gjøre.

 

Slik jeg forstår det du skriver om din "nye verdesordning", så er det forfattet av en som sliter med sitt indre liv, og hvis den samme ikke kjenner forskjell på indre og ytre liv, blir det å kalle for psykopati

[Rider of Reason]

 

Så er det enda en sak med de psykisk funksjonshemmede som jeg har vært inne på flere ganger og det er det at de ikke selv er i stand til å vurdere sin egen situasjon. Derfor vet de ikke om alt det de faktisk går glipp av og aldri vil få mulighet til. Så ja, det kaller jeg et falskt liv. Det kaller jeg å bli lurt og falsk lykke. Hva vil du egentlig kalle det?

 

Kan gi deg et par eksempler som jeg tidligere har skrevet om. For det er nemlig enda en ting ved funksjonshemninger og det er at man aldri vil møte forståelse fra alle andre og gjerne kan bli gjort narr av. Så her har du eksemplene: 1) Dette er fra barneskolen jeg gikk på. En av jentene i en annen klasse var veldig dårlig til beins (vet ikke hva hun led av) og gikk med krykke og ikke på noen spesielt fin måte. Men hun klarte da iallefall å gå så lenge hun hadde krykke. I et friminutt tok et par av guttene fra min klasse hver sin pinne, brukte dem som krykker og hermet etter måten hun gikk på. Hvordan tror du hun følte seg da? 2) For ca. 10 år siden var jeg på Cran Canaria i romjulen sammen med noen andre. En kveld mens vi spiste ute kom det en ung mann som var døvstum og delte ut kort fra forbundet for døvstumme. Mener å huske at det var en slags reklame. Tror ikke han solgte noe. I alle fall, noen folk som satt like ved oss begynte å gjøre imitasjoner av tegnspråk og gjorde narr av ham, noe han la merke til. Hvordan tror du han følte seg da? Kort og godt, de funksjonshemmede vil ikke møte forståelse fra alle. Tenk over det også før du snakker mer om lykke...

 

Når det gjelder foreldrene har jeg skrevet om den biten flere ganger før: Foreldre som ønsker barn med funksjonshemninger burde ikke være foreldre!

 

De eksemplene du kommer med er alle noe som kalles mobbing. Det er noe som mange andre også opplever, ikke bare funksjonshemmede. For eksempel folk med rart hår, rare tenner, generelt folk med rart utseende. Folk med annen hudfarge, folk som ikke er like smart som andre, folk som snakker rart, og mange, mange flere. Det er mange grupper som ikke møter forståelse her i verden. Er alle de ulykkelige også? Skulle vi diskutere om de fortjener et liv også, eller ville det kanskje være bedre å diskutere om det er noe vi kan gjøre med mobberne for å skape forståelse?

 

Synes også det er en ganske merkelig og brutal forståelse du har av lykke. Må man absolutt oppnå noe og til tops for å være lykkelig? Er det altså kun personen som vinner Birkebeinerrennet som er lykkelig, de andre som fullførte eller kom så langt som de klarte er ikke lykkelig?

 

Hva skjedde med at å være fornøyd med deg selv og hvor du er i livet er nok for å være lykkelig?

 

Og til det siste du skrev så er det tydelig at du ikke er noen forelder. Det er da ingen foreldre som ønsker en funksjonshemming på sitt barn, men i motsetning til deg vil jeg heller si at foreldre som elsker sitt barn mindre fordi de er funksjonshemmet, DE skulle ikke fått vært foreldre.

 

 

Dessuten er hele poenget mitt her å forhåpentligvis endelig finne en kur for alle de diverse funksjonshemningene. Dette ved hjelp av medisinsk forskning. Jeg antar du vet hva legevitenskapen er!? Og for å forhindre at flere trenger å bli født med funksjonshemninger ønsker jeg langt mer forskning på og utvikling av fostervannsprøver så man kan finne alle mulige, forskjellige funksjonshemninger før barnet i det hele tatt er født.

 

Og akkurat dette er basis for filmen jeg nevnte. Et samfunn med og for genetisk konstruerte "perfekte" mennesker. Teknologien åpnet opp muligheten for å luke ut flere og flere defekter før fødselen, og det medførte at flere og flere ting ble regnet som defekter, og til slutt ble det som nå ville kalles et normalt funksjonfriskt menneske, skapt på vanlig () måte, sett på som en funksjonshemming. Nettopp fordi de ikke var genetik endret til å være "perfekte" og dermed ikke hadde de samme mulighetene til å oppnå ting.

 

Dette er en tankegang du åpner opp for, og en tankegang som er fullt i tråd med Nazistenes ideologi om en "ren" verden for de "perfekte" menneskene. Metoden er ikke den samme, men tanken bak er ikke så ulik.