Gå til innhold

Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?


Kryss av alle du er for:  

295 stemmer

  1. 1. Kryss av alle du er for:

    • Forbud mot abort generelt
      14
    • Forbud mot abort på grunnlag av downs før uke 12
      9
    • Forbud mot abort på grunnlag av downs etter uke 12
      23
    • Forbud mot tidlig diagnostisering av downs
      5
    • Selvbestemt abort før uke 12
      179
    • Forlenget selvbestemt abort til etter uke 12 ved downs-diagnose
      162
    • Tilbud om tidlig diagnose av downs
      210
    • Påbudt tidlig diagnostisering av downs
      65
    • Tilbud om abort ved påvist downs
      192
    • Påbudt abort ved påvist downs
      34
    • Fjerne statlige støtteordninger/spesialopplæring etc til barn/voksne med downs
      33
    • Økonomiske sanksjoner/straff til de som får barn med downs
      13


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men dersom de hadde vært abortert som fostre eller blitt avlivet like etter at de var blitt født hadde de sluppet hele det funksjonshemmede livet.

 

Selvsagt. Og så? Du forutsetter at de (gitt at de var synske allerede før de ble født) ikke ville ønsket å leve. Men det vet du ikke. Du er ikke Gud, og har ingen rett til å leke at du er det.

 

Eller dersom de var plassert på en institusjon slik jeg ser for meg fra begynnelsen av livet ville de ha vokst opp med at det var normalt for funksjonshemmede å være på institusjon. Dermed kunne de enten aldri vørt født, vært døde eller være så lykkelige som de kunne på institusjonen.

 

Nok en gang: Selvsagt. Akkurat som barn i flyktningeleire ikke vet om noe annet. Men institusjonen din er et imaginært falsum. Du har tilgode å bevise at de ville vært lykkeligere der enn ute blant folk.

 

Merk deg at jeg skriver "så lykkelige som de kunne være" fordi en funksjonshemmet alltid vil lide av funksjonshemningen og dermed aldri vite hvor lykkelig han eller henne kunne vært.

 

Tullprat. Ingen av oss vet hvor lykkelige vi "kunne ha vært". Det er bare drømmer, og drømme kan funksjonshemmede også gjøre. Istad argumenterte du for at din jente i rullestol var ulykkelig fordi hun ønsker at hun var frisk, nå kan hun plutselig ikke vite det. Det henger ikke på greip...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Jo, dette henger på greip. En jente på 8 år som er lam i beina og sitter i rullestol kan selvfølgelig være overlykkelig av å dra på besøk til bestemoren sin, sitte på hennes fang samt spise hennes nybakte boller. En gutt på 12 år som er blind kan selvsagt elske å høre på historiene til farfaren enten det er virkelige historier eller eventyr. En døvstum mann på 73 år kan selvsagt elske avisen som hans niese eller hans søster gir ut.

 

Men ingen ting av dette betyr at de ikke ville ha vært enda mer lykkelig dersom de ikke hadde funksjonshemningene i det hele tatt.

Lenke til kommentar

Jo, dette henger på greip. En jente på 8 år som er lam i beina og sitter i rullestol kan selvfølgelig være overlykkelig av å dra på besøk til bestemoren sin, sitte på hennes fang samt spise hennes nybakte boller. En gutt på 12 år som er blind kan selvsagt elske å høre på historiene til farfaren enten det er virkelige historier eller eventyr. En døvstum mann på 73 år kan selvsagt elske avisen som hans niese eller hans søster gir ut.

 

Men ingen ting av dette betyr at de ikke ville ha vært enda mer lykkelig dersom de ikke hadde funksjonshemningene i det hele tatt.

Og begge vi to hadde sikkert vært enda mer lykkelige om vi vant en million og en runde i høyet med Tone Damli, men det betyr fortsatt ikke at livene våre ikke er verdt å leve.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Mathias digger cola, den 25 Jan 2014 - 15:38, sa:snapback.png

 

Jeg gidder ikke å gjenta meg selv i all evighet. Jeg har for lengst skrevet om utdanning og erfaring.

Da er det gjensidig for jeg har hele tider vært overbevist om at du vet ABSOLUTT INGEN TING om dette temaet!!! Jeg nekter å tro på at du har utdannet deg innenfor og/eller noensinne jobbet med mennesker uansett om det er snakk om friske eller funksjonshemmede!!!

Og saken er den at samfunnet ikke kan tilrettelegges 100% for dem og derfor er det alltid muligheter de ikke kan få. DET er poenget mitt!

Akkurat, du har observert noen med Downs Syndrom i noen få dager, utover dette har du så og si null arbeidserfaring (med mindre du faktisk kan oppgi noe) som er relevant og jeg kan heller ikke se at du har nevnt at du faktisk har jobbet eller utdannet deg innen yrket med mindre du har fått noen lynkurs i det siste og tatt en doktorgrad eller to.

At du faktisk tror at jeg ikke vet absolutt ingen ting om dette temaet må jeg nesten ta som et kompliment når det kommer fra en som tydeligvis har så stor innsikt som deg , at du nekter å tro noe er jo heller ikke noe nytt siden du fortsetter med påstandene dine og galskapen ( Ja, jeg mener det er galskap å mene at man bør avlive mennesker pga en funksjonshemning ).
Du kommer aldri til å innse at samfunnet ikke behøver å tilrettelegges 100% for funksjonshemmede , du kommer heller ikke til å forstå at funksjonshemmede kan godt være enda mer lykkeligere enn det du noensinne kommer til å være og din definisjon på hva som er "lykke" kan være en andre mans "ulykke".
Nei, jeg kommer til å fortsette med det jeg gjør daglig og vil være stolt over at jeg faktisk innimellom tar meg tid til å svare slike mennesker som deg som dessverre er på villspor og forhåpentligvis en gang i fremtiden vil innse hvor feil de tok. Til den dag kommer får jeg håpe at du faktisk får tid og mulighet til å jobbe ( forhåpentligvis under veiledning av noen som ønsker de funksjonshemmede det beste ) med Downs og funksjonshemmede for da tror jeg at du kanskje våkner opp og endrer mening.
Ha en fin helg videre.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Jo, dette henger på greip. En jente på 8 år som er lam i beina og sitter i rullestol kan selvfølgelig være overlykkelig av å dra på besøk til bestemoren sin, sitte på hennes fang samt spise hennes nybakte boller. En gutt på 12 år som er blind kan selvsagt elske å høre på historiene til farfaren enten det er virkelige historier eller eventyr. En døvstum mann på 73 år kan selvsagt elske avisen som hans niese eller hans søster gir ut.

 

Men ingen ting av dette betyr at de ikke ville ha vært enda mer lykkelig dersom de ikke hadde funksjonshemningene i det hele tatt.

Og begge vi to hadde sikkert vært enda mer lykkelige om vi vant en million og en runde i høyet med Tone Damli, men det betyr fortsatt ikke at livene våre ikke er verdt å leve.

 

 

Hadde egentlig sluttet å svare deg, men kan gjøre et unntak: At folk hadde blitt enda mer lykkelige av enorme mengder penger og en drømmepartner (min er imidlertid ikke Tone Damli) er ikke noe argument for at både fysiske og psykiske funksjonshemninger hemmer den aktuelle personen. Folk som er funksjonshemmet vil være hemmet av det hele livet selv om det er forskjellige funksjonshemninger og i varierende grad. Det er umulig å sammenligne med at friske folk gjerne skulle vunnet i lotto eller drømmer om en spesiell person.

 

Hvor får du sammenligningen fra?

Lenke til kommentar

 

Mathias digger cola, den 25 Jan 2014 - 15:38, sa:snapback.png

 

Jeg gidder ikke å gjenta meg selv i all evighet. Jeg har for lengst skrevet om utdanning og erfaring.

 

Da er det gjensidig for jeg har hele tider vært overbevist om at du vet ABSOLUTT INGEN TING om dette temaet!!! Jeg nekter å tro på at du har utdannet deg innenfor og/eller noensinne jobbet med mennesker uansett om det er snakk om friske eller funksjonshemmede!!!

 

Og saken er den at samfunnet ikke kan tilrettelegges 100% for dem og derfor er det alltid muligheter de ikke kan få. DET er poenget mitt!

Akkurat, du har observert noen med Downs Syndrom i noen få dager, utover dette har du så og si null arbeidserfaring (med mindre du faktisk kan oppgi noe) som er relevant og jeg kan heller ikke se at du har nevnt at du faktisk har jobbet eller utdannet deg innen yrket med mindre du har fått noen lynkurs i det siste og tatt en doktorgrad eller to.

At du faktisk tror at jeg ikke vet absolutt ingen ting om dette temaet må jeg nesten ta som et kompliment når det kommer fra en som tydeligvis har så stor innsikt som deg , at du nekter å tro noe er jo heller ikke noe nytt siden du fortsetter med påstandene dine og galskapen ( Ja, jeg mener det er galskap å mene at man bør avlive mennesker pga en funksjonshemning ).
Du kommer aldri til å innse at samfunnet ikke behøver å tilrettelegges 100% for funksjonshemmede , du kommer heller ikke til å forstå at funksjonshemmede kan godt være enda mer lykkeligere enn det du noensinne kommer til å være og din definisjon på hva som er "lykke" kan være en andre mans "ulykke".
Nei, jeg kommer til å fortsette med det jeg gjør daglig og vil være stolt over at jeg faktisk innimellom tar meg tid til å svare slike mennesker som deg som dessverre er på villspor og forhåpentligvis en gang i fremtiden vil innse hvor feil de tok. Til den dag kommer får jeg håpe at du faktisk får tid og mulighet til å jobbe ( forhåpentligvis under veiledning av noen som ønsker de funksjonshemmede det beste ) med Downs og funksjonshemmede for da tror jeg at du kanskje våkner opp og endrer mening.
Ha en fin helg videre.

 

 

Jeg har oppgitt både jobbsteder og erfaring. Mer enn enkelte andre som støter skriveriene dine har... At vi begge har jobbet med funksjonshemmede mennesker betyr ikke at vi trenger å mene det samme. Jeg vet ikke med deg, men jeg har jobbet og jobber med friske mennesker nå og observerer selvsagt en enorm forskjell på de funksjonshemmede og de friske. Faktisk har jeg kommet til den konklusjonen at jeg ikke vil tilbake til arbeidsplasser med funksjonshemmede fordi det både er deprimerende og tragisk både at folk har funksjonshemninger, alt det de går glipp av og spesielt å være vitne til det! Om du ønsker å vie livet ditt å jobbe med funksjonshemmede må du gjerne gjøre det, men om du egentlig hjelper dem er en annen sak...

 

Nå vet du null om hvor lenge jeg har jobbet med funksjonshemmede så ikke prøv å uttale deg om det. Ca. et halvt år i kantine, ca. tre år i APS og syv forskjellige ganger på leir. Og hva med deg? Hvor lenge har du jobbet med funksjonshemmede?

 

SI meg, hvis du bruker tiden på jobb til å skrive innlegg på forumet, tar du da jobben din spesielt seriøst? Eller bruker du all tid i pausene på internett?

Lenke til kommentar

Folk som er funksjonshemmet vil være hemmet av det hele livet selv om det er forskjellige funksjonshemninger og i varierende grad.

 

Folk som er født fattige vil statistisk være hemmet av det hele livet også, selv om det er varirende grader av fattigdom. Allikevel kan de være lykkelige. Og rike kan være ulykkelige. Det samme gjelder funksjonshemmede og funksjonsfriske. Det er ikke noe argument for å avlive noen av dem.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Jo, dette henger på greip.

 

Nei. Forutsetningen for å være ulykkelig over sin situasjon er at man kan forestille seg en som er bedre. Det har du selv sagt. Det er ditt agument for at institusjonen er grei: At har man alltid vært der så tror man at det er slik det skal være. Men det fordrer selvsagt at man ikke har intellekt til å sammenligne med verden utenfor.

 

Du kan ikke i ett innlegg snakke om at en "funksjonshemmet alltid vil lide av funksjonshemningen og dermed aldri vite hvor lykkelig han eller henne kunne vært", og i et annet argumentere med at de savner nettopp de tingene som skiller en funksjonsfriske fra dem. Enten vet de hva de savner, og kan dermed forestille seg lykken, eller så vet de det ikke.

 

Det forutsetter selvsagt at savnet påvirker lykken i vesentlig grad. Det er din påstand, jeg er ikke enig. Lykke er ikke konkret, det er en subjektiv følelse basert på subjektive omstendigheter, og funksjonshemmede kan utmerket godt være like lykkelige som funksjonsfriske. Vår jente i rullestol kunnet vært funksjonsfrisk, men så gifter hun seg og flytter til Lærdal, og så brenner huset hennes opp.

 

Du sammenligner et helt hypotetisk perfekt liv med det de faktisk lever. Da kan herzeleid sammenligne med lottogevinsten og Tone Damli. Eler dere kunne begge sammenlignet med de som bor i turisthytter i Lærdal om dagen. Omtrent like sannsynlig, og relevant.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Nå vet du null om hvor lenge jeg har jobbet med funksjonshemmede så ikke prøv å uttale deg om det. Ca. et halvt år i kantine, ca. tre år i APS og syv forskjellige ganger på leir. Og hva med deg? Hvor lenge har du jobbet med funksjonshemmede?

 

Hva slags stilling hadde du i APS og på leiren? Hva slags utdannelse har du for den stillingen? Jeg har absolutt ingen, så er det sagt. Annet enn "livets skole". Av utdannelse er jeg datamann, en halvstudert sådan.

 

SI meg, hvis du bruker tiden på jobb til å skrive innlegg på forumet, tar du da jobben din spesielt seriøst? Eller bruker du all tid i pausene på internett?

 

Hva med deg? En kjapp titt på din innleggshistorikk viser at du poster hele dagen du også? Er du i jobb i det hele tatt?

 

For de som måtte bry seg: Jeg er det ikke. Jeg er noen få saksbehandlerminutter (kalles måneder blant folk flest) fra å bli uføretrygdet, og tar dermed også offisielt skrittet fra et langt liv som "funksjonsfrisk" til funksjonshemmet.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

 

 

Hele tråden minner meg om http://en.wikipedia.org/wiki/Eugenics

Evgenikk er rasehygiene. Downs er en mutasjon som kan ramme hvem som helst.

 

 

Jeg er ikke sikker på at Mathias bryr seg om forskjellen. Han vil fortsatt kurere Downs, og abortere dem om det ikke er mulig, eller avlive dem om det heller ikke er mulig.

 

Geir :)

 

 

I dette tilfellet bryr det meg ikke fordi det ikke har noe poeng. Men jeg bryr meg feks. om forskjellen på en brukket rygg og ryggmargsbrokk. Dette gjør jeg fordi leger kan operere en brukket rygg, men kan ikke kurere ryggmargsbrokk. Imidlertid kan de forhåpentligvis kurere ryggmargsbrokk en dag etter mer forskning. Derfor er det viktig at det blir forsket intenst på. Akkurat som med Downs syndrom.

Lenke til kommentar

 

Folk som er funksjonshemmet vil være hemmet av det hele livet selv om det er forskjellige funksjonshemninger og i varierende grad.

 

Folk som er født fattige vil statistisk være hemmet av det hele livet også, selv om det er varirende grader av fattigdom. Allikevel kan de være lykkelige. Og rike kan være ulykkelige. Det samme gjelder funksjonshemmede og funksjonsfriske. Det er ikke noe argument for å avlive noen av dem.

 

Geir :)

 

 

Folk som fødes fattige kan uansett få en godt betalt jobb og få mye penger. I alle fall i et i-land der mulighetene finnes. I de mer dårligstilte u.landene er det selvsagt noe annet. Mer der er så og si alle fattige. Men om man er fattig i begynnelsen av livet så er det uansett ikke sikkert at man må forbli fattig hele livet.

 

Imidlertid så må man bli værende funksjonshemmet hele livet dermed man blir født funksjonshemmet og det ikke finnes noen måte å kurere funksjonshemningen på. Dermed er ikke sammenligningen brukbar.

 

Skal svare resten av innleggene dine senere i dag når tiden er på min side. Ha en fin dag så lenge.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Jo, dette henger på greip. En jente på 8 år som er lam i beina og sitter i rullestol kan selvfølgelig være overlykkelig av å dra på besøk til bestemoren sin, sitte på hennes fang samt spise hennes nybakte boller. En gutt på 12 år som er blind kan selvsagt elske å høre på historiene til farfaren enten det er virkelige historier eller eventyr. En døvstum mann på 73 år kan selvsagt elske avisen som hans niese eller hans søster gir ut.

 

Men ingen ting av dette betyr at de ikke ville ha vært enda mer lykkelig dersom de ikke hadde funksjonshemningene i det hele tatt.

Og begge vi to hadde sikkert vært enda mer lykkelige om vi vant en million og en runde i høyet med Tone Damli, men det betyr fortsatt ikke at livene våre ikke er verdt å leve.

Hadde egentlig sluttet å svare deg, men kan gjøre et unntak: At folk hadde blitt enda mer lykkelige av enorme mengder penger og en drømmepartner (min er imidlertid ikke Tone Damli) er ikke noe argument for at både fysiske og psykiske funksjonshemninger hemmer den aktuelle personen. Folk som er funksjonshemmet vil være hemmet av det hele livet selv om det er forskjellige funksjonshemninger og i varierende grad. Det er umulig å sammenligne med at friske folk gjerne skulle vunnet i lotto eller drømmer om en spesiell person.

 

Hvor får du sammenligningen fra?

Fordi hverken du, jeg, den blinde eller den lamme får alt 100% tilpasset til oss og vi kunne alltids vært enda lykkeligere. Men det at man kunne hatt det bedre om enkelte forutsetninger var oppfylt betyr ikke at livet ikke er verdt å leve. Du mener jenta i rullestolen helst burde vært drept før hun rakk å forstå hvor ille hun har det, jeg på min side er overbevist om at hun kan ha ett rikt og herlig liv med mennesker som bryr seg og er glad i henne. Hun vil kunne ha ett liv med mye mer lykke og glede enn fks. en ensom og bitter funksjonsfrisk person, uten at jeg ønsker å drepe hverken bitre eller ensomme mennesker.

 

Fravær av fullkommenhet betyr ikke fravær av lykke. Hadde det gjort det hadde vi ikke funnet en eneste lykkelig person, for verden er faktisk ikke 100% for noen.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg har oppgitt både jobbsteder og erfaring. Mer enn enkelte andre som støter skriveriene dine har... At vi begge har jobbet med funksjonshemmede mennesker betyr ikke at vi trenger å mene det samme. Jeg vet ikke med deg, men jeg har jobbet og jobber med friske mennesker nå og observerer selvsagt en enorm forskjell på de funksjonshemmede og de friske. Faktisk har jeg kommet til den konklusjonen at jeg ikke vil tilbake til arbeidsplasser med funksjonshemmede fordi det både er deprimerende og tragisk både at folk har funksjonshemninger, alt det de går glipp av og spesielt å være vitne til det! Om du ønsker å vie livet ditt å jobbe med funksjonshemmede må du gjerne gjøre det, men om du egentlig hjelper dem er en annen sak...

 

Nå vet du null om hvor lenge jeg har jobbet med funksjonshemmede så ikke prøv å uttale deg om det. Ca. et halvt år i kantine, ca. tre år i APS og syv forskjellige ganger på leir. Og hva med deg? Hvor lenge har du jobbet med funksjonshemmede?

 

SI meg, hvis du bruker tiden på jobb til å skrive innlegg på forumet, tar du da jobben din spesielt seriøst? Eller bruker du all tid i pausene på internett?

 

 

Du kan spare deg de billige forsøkene på personangrep , hadde du brukt hjernen litt hadde du sikkert fått med deg at det er noe som heter Pappapermisjon og helg. Utover det så jobber man heller ikke 24/7 så jeg har god til å kunne skrive her på forumet når det passer og jeg har litt tid til det.

 

At du gjennom Nav har hatt Arbeidspraksis i en skjermet virksomhet for å kunne komme deg ut i ordentlig arbeid er jo et flott tiltak, men jeg må si at du forandrer litt på historien din når det passer deg, og utifra hva du har sagt før kan jeg ikke si at jobben din har innebært at du jobber direkte for / med funksjonshemmede eller Downs.

 

Dette betyr jo selvsagt ikke at din personlige mening er verdiløs , den fungerer som et godt eksempel på hvor lite noen mennesker i dagens samfunn verdsetter sine medmennesker og man kan spørre seg hva som har gjort det sånn at de ønsker andre mennesker såpass mye ondt.

 

Nå blir det uansett veldig mye meg og deg, noe som ikke arter denne diskusjonen godt i det hele tatt , du vet at jeg ikke støtter meningene dine og at jeg finner dem ekstreme , jeg tror heller ikke at du har den kompetansen som skal til for å kunne vite hva som er best for funksjonshemmede og jeg er heller ikke enig med at du ønsker å avlive dem som har forskjellige funksjonshemmede fordi du mener det er det mest "humane" .

 

Så jeg runder av her og bruker heller litt mer tid sammen med familien min i helga og stikker innom forumet senere i dag for å hjelpe til litt. Ha en fin dag videre.

Lenke til kommentar

Moderatoren som bedriver personangrep... Jeg bruker hjernen min vesentlig mer enn deg! Hvis du er på pappapermisjon kan du jo fortelle det istedenfor å skrive at du hjelper den og den ungen på 14 år uten videre... Og jeg er heller ikke inne i systemet til NAV. Men ja, NAV er et flott tiltak for dem som trenger det. Imidlertid er det ikke bare snakk om funksjonshemmede så det faller utenfor diskusjonen.

 

En jente som er la i beina kan ha en familie som er glad i henne og kan kose seg og le masse mens hun sitter på fanget til feks. bestefaren og de tuller og tøyser. Hun kan imidlertid ikke uten videre gå bort på kjøkkenet og hjelpe mammaen med å lage mat eller dekke bordet. (Mange barn synes det er ganske morsomt å være med på sånt). Det samme gjelder for øvrig en blind gutt på la oss si 5 år. Eller 13 år om det er et bedre eksempel.

 

Konklusjonen er altså at de aldri kan leve et fullverdig liv med de samme mulighetene som folk uten funksjonshemninger!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...