Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?

[Simen1]

Bare sånn i tilfelle noen har gått glipp av det: I avstemningen kan man sette så mange kryss man vil. Hvis du stemte uten å være klar over det, trykk "slett min stemme" og stem på nytt.

[tom waits for alice]

 

Jeg vet at jo eldre en kvinne blir, jo større sjanse er det for at hun vil føde barn med Downs syndrom. Risikoalderen er vel over 30 år om jeg husker riktig. Når det gjelder om du også har arbeidet med funksjonshemmede så legg med hvor og i hvilken alder de var.

 

Jeg jobbet i mange år på et amerikansk utviklingsprosjekt for forsterdiagnostikk. Jeg har en gang i tiden postet tabellen vi brukte der, men finner den ikke igjen. Men risikoen er noe slik som dette, basert på mors alder ved fødselen:

 

20 år - 1:1500

30 år - 1:1000

40 år - 1:100

50 år - 1:20

 

Veldig unge mødre har også en litt øket risiko.

 

Nå er det nesten ingen som får barn når de er over 40. Så i praksis har de aller fleste med downs mødre i "normal" alder. I snitt får 1 av 700 barn downs.

 

Geir

[After Dark]

 

Jeg blir usikker på hvor mye kompetanse, og akkurat hvor profesjonell du er med den typen pasienter vi diskuterer. Så jeg bladde tilbake noen sider, og endte opp med denne:

som du selv har skrevet i et svar til "twfa", og ut fra den beskrivelsen synes jeg ikke du skal snakke så høyt om det å kjenne til denne gruppen, godt nok til å si noe som helst om deres egen lykke eller lidelse.

 

Så takker jeg twfa, for å rette opp misforståelsen, som lå i at jeg blandet deg med annen bruker tidligere, og kan også be deg om unnskyldning for denne feiltakelsen.

 

 

Der beviser du 100% hvor mye du har lest av mine svar! Jeg skrev et langt innlegg til deg som du bare besvarte noen få linjer av og der skrev jeg alt sammen. At jeg har vært på en rekke jobbopphold på Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og det var dette du slettet og ikke svarte på. Og vil du vite hvor mange ganger jeg har vært der og jobbet? Syv ganger. Så denne gangen nytter det ikke for deg å vri deg unna! Nå for du svare på om du i det hele tatt vet hva Frambu er, hvilke forskjellige diagnoser det er snakk om og hva jobbene der går ut på. Så må du fortelle hva slags erfaring du har hatt dersom disse pasientene dine med demens i det hele tatt eksisterer utenfor din egen fantasi. Så kan vi alltids utveksle erfaringer.

 

Og ja, det er riktig at jeg har vært i en kantine hvor det var funksjonshemmede, bla. en med Downs syndrom. Jeg har også vært i en skjermet bedrift for en rekke forskjellige funksjonshemninger og vansker. Men det er selvsagt på Frambu jeg har hentet mest kunnskap og erfaring. Samt at jeg faktisk kjenner flere med funksjonshemning selv. Og ikke prøv å slette dette før du svarer denne gangen.

[After Dark]

 

Du får ta meg på ordet når jeg sier at jeg har jobbet over 10 år med både friske og syke barn i alderen 0-3 år (grovt estimert en plass mellom 4000 - 6000 Barn ) og har jobbet i de siste fem årene med funksjonshemmede voksne (stort sett blinde voksne , Kohls og noen former for nevropati / CP ) noen timer i uka.

 

Så ja, jeg har god erfaring med disse flotte barna og menneskene som har forskjellige funksjonshemninger.

Uansett som jeg sa tidligere er diskusjonen med deg avsluttet , du har rett og slett ikke nok erfaring på emnet og jeg mener du er for ensporet til å i det hele tatt prøve å se dette fra et annet synspunkt enn ditt eget.

 

Jeg tar deg ikke på ordet før du forteller om erfaringen din. Bare se på innlegget over så vet du hvor jeg har min fra. Om du avslutter diskusjonen og forsvinner gjør det meg for øvrig ingen ting ettersom du er totalt useriøs! Mistenker at du kom til denne tråden for å fortsette å plage meg etter den latterlige "modereringen" din i tiggertråden...

[After Dark]

Så sant så sant.... Men hva vet dere menn om oss kvinner og abort egentlig....

 

Hva vet dere kvinner om å føde barn med Downs syndrom egentlig?

 

Det er ikke aborten som er problemet her, det er Downs syndrom. Og for min del en rekke andre diagnoser også som jeg ikke vil unne andre. Men tråden dreier seg jo om Downs syndrom så det er i hovedfokus. Vil du påstå at det er grusomt for en kvinne å måtte ta abort i forhold til hva det er for en baby (uansett kjønn) å bli født med et psykisk handicap som vil prege ham eller henne gjennom hele livet?

[Simen1]

Det er ikke aborten som er problemet her, det er Downs syndrom.

Husk at dette er ditt syn og ikke alle sitt syn. Hva føler du når myndigheter tar dine avgjørelser over hodet på deg, mot din vilje? Tenker du "helt ok - dette må jeg bare akseptere" eller "faen heller - dette føles galt"?

[tom waits for alice]

At jeg har vært på en rekke jobbopphold på Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og det var dette du slettet og ikke svarte på. Og vil du vite hvor mange ganger jeg har vært der og jobbet? Syv ganger.

 

Snip....

 

Jeg har også vært i en skjermet bedrift for en rekke forskjellige funksjonshemninger og vansker. Men det er selvsagt på Frambu jeg har hentet mest kunnskap og erfaring. Samt at jeg faktisk kjenner flere med funksjonshemning selv.

 

Jeg tror kanskje det Vanvittige Sky lurer på er: Hadde du ikke disse erfaringene tilbake i mai (link, link) når du skulle fortelle om dine erfaringer med downs? Hvis du hadde dem, hvorfor henviste du istedet til denne arbeidsuken i kantina på videregående...?

 

Geir

[Gjest Bruker-95147]

 

Der beviser du 100% hvor mye du har lest av mine svar! Jeg skrev et langt innlegg til deg som du bare besvarte noen få linjer av og der skrev jeg alt sammen. At jeg har vært på en rekke jobbopphold på Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og det var dette du slettet og ikke svarte på. Og vil du vite hvor mange ganger jeg har vært der og jobbet? Syv ganger. Så denne gangen nytter det ikke for deg å vri deg unna! Nå for du svare på om du i det hele tatt vet hva Frambu er, hvilke forskjellige diagnoser det er snakk om og hva jobbene der går ut på. Så må du fortelle hva slags erfaring du har hatt dersom disse pasientene dine med demens i det hele tatt eksisterer utenfor din egen fantasi. Så kan vi alltids utveksle erfaringer.

 

Og ja, det er riktig at jeg har vært i en kantine hvor det var funksjonshemmede, bla. en med Downs syndrom. Jeg har også vært i en skjermet bedrift for en rekke forskjellige funksjonshemninger og vansker. Men det er selvsagt på Frambu jeg har hentet mest kunnskap og erfaring. Samt at jeg faktisk kjenner flere med funksjonshemning selv. Og ikke prøv å slette dette før du svarer denne gangen.

 

Men du mangler likevel den viktigste utdanningen eller "etterutdanningen", slik jeg ser det, og det er å være forelder selv, og ha livserfaringen og modenheten som følger med. Så hvis du kombinere disse syv gangene dine på "Frembu" med den typen utdanning, kan det godt hende jeg også er mer villig til å lytte på "alt" du legger frem. Og nei, jeg kjenner ikke til det stedet, men mener at det trenger jeg heller ikke kjenne, så lenge jeg kjenner til det andre vi har snakket om, og selv meget variert erfaring i å jobbe med ulike mennesker med forskjellige sykdommer, lyter og særegenheter.

 

Og hva er det spesifikt du lurer på hva angår "mine pasienter"?

[After Dark]

Husk at dette er ditt syn og ikke alle sitt syn. Hva føler du når myndigheter tar dine avgjørelser over hodet på deg, mot din vilje? Tenker du "helt ok - dette må jeg bare akseptere" eller "faen heller - dette føles galt"?

 

Det kommer helt og holdent ann på hva som avgjøres. Hvis det er snakk om hvor lenge butikkene kan selge alkohol eller hvor mye sukker det kan være i brus eller hvor mye fett det kan være i mat mener jeg det heller mot diktatur og at dette er å blande seg for mye inn i privatlivet til folk.

 

Hvis det derimot er snakk om å hindre at folk blir født med alvorlige handicap så mener jeg det er det eneste humane.

[After Dark]

 

Jeg tror kanskje det Vanvittige Sky lurer på er: Hadde du ikke disse erfaringene tilbake i mai (link, link) når du skulle fortelle om dine erfaringer med downs? Hvis du hadde dem, hvorfor henviste du istedet til denne arbeidsuken i kantina på videregående...?

 

Geir

 

Nei, si det du. Jeg glemte det vel rett og slett. Når du poengterer det nå så var det vel kanskje ganske klønete av meg. Kanskje fordi vi snakker primært om Downs syndrom her og mitt arbeid og mine erfaringer med Frambu dekker langt, langt flere diagnoser enn Downs syndrom. Når jeg nå først tenker over det så vet jeg faktisk ikke.

[After Dark]

 

Men du mangler likevel den viktigste utdanningen eller "etterutdanningen", slik jeg ser det, og det er å være forelder selv, og ha livserfaringen og modenheten som følger med. Så hvis du kombinere disse syv gangene dine på "Frembu" med den typen utdanning, kan det godt hende jeg også er mer villig til å lytte på "alt" du legger frem. Og nei, jeg kjenner ikke til det stedet, men mener at det trenger jeg heller ikke kjenne, så lenge jeg kjenner til det andre vi har snakket om, og selv meget variert erfaring i å jobbe med ulike mennesker med forskjellige sykdommer, lyter og særegenheter.

 

Og hva er det spesifikt du lurer på hva angår "mine pasienter"?

 

Frambu heter det. vet ikke hvorfor, men det har kanskje noe med framskritt å gjøre. Noen har i alle fall nevnt det. Det ligger like utenfor Oslo og er som sagt et sted for sjeldne funksjonshemninger. Det tilbyr bla. opphold for familier der en eller fler av barna eller voksne har forskjellige syndromer og barna har barnehage og skole på stedet, men samtidig tilrettelagt og samtidig får de vite mer om de forskjellige syndromene. På dagtiden har foreldrene foredrag så de får vit mer om barnas syndrom. Pluss en masse forskjellige fellesarangementer, utflukter ol. De har også sommerleirer som kun er for barn og ungdom samt andre forskjellige kurs, samlinger, opphold ol. Hvis du søker på nettet finner du mase om det. De har bla. sider på facebook.

 

Når det gjelder dette om å være foreldre, jeg har ikke vært i og er ikke i noe forhold. Dersom jeg skulle bli sammen med noen og etter hvert bli gift med henne og få barn så må det være en jeg faktisk elsker. Har ikke møtt en enda. Men har du barn med Downs syndrom eller lignende diagnoser? Hvis ikke mangler jo du også den kunnskapen så dermed er vi like langt.

 

Når det gjelder dine pasienter med demens så etterlyser jeg hvor du har utdanning og arbeidserfaring fra samt det at du tidligere skrev at du mente de var slitsomme og like godt kunne vært fjernet slik som fostre med Downs syndrom (husker ikke helt ordrett) og det får meg til å lure på om du faktisk jobber med pasienter med demens. For hvis du mener dette om dem virker det ikke akkurat som det er et yrke du brenner for.

[Simen1]

Det kommer helt og holdent ann på hva som avgjøres. Hvis det er snakk om hvor lenge butikkene kan selge alkohol eller hvor mye sukker det kan være i brus eller hvor mye fett det kan være i mat mener jeg det heller mot diktatur og at dette er å blande seg for mye inn i privatlivet til folk.

Betyr det at så lenge du er enig med myndighetene så er det greit at de overstyrer dine valg?

 

Hvis det derimot er snakk om å hindre at folk blir født med alvorlige handicap så mener jeg det er det eneste humane.

Igjen, det er din mening, mange er sterkt uenige i det og vil føle at en overstyring fra myndighetenes side er minst like personinngripende som du føler at begrensede åpningstider for salg av alkohol er.

[tom waits for alice]

 

Frambu heter det. vet ikke hvorfor, men det har kanskje noe med framskritt å gjøre.

 

Frambu ble opprettet av Arbeiderpartiet som en satsning i regi av Framfylkingen. Derav navnet. Senere blir Framfylkingen LOs familieorganisasjon. Frambu blir overtatt av staten på 90-tallet og i 2005 innlemmet i Helse øst, mens barnehagen og skolen blir en egen stiftelse i Ski kommune.

 

Kilde

 

Geir

Endret 27. november 2013 av tom waits for alice

[Gjest Bruker-95147]

 

Frambu heter det. vet ikke hvorfor, men det har kanskje noe med framskritt å gjøre. Noen har i alle fall nevnt det. Det ligger like utenfor Oslo og er som sagt et sted for sjeldne funksjonshemninger. Det tilbyr bla. opphold for familier der en eller fler av barna eller voksne har forskjellige syndromer og barna har barnehage og skole på stedet, men samtidig tilrettelagt og samtidig får de vite mer om de forskjellige syndromene. På dagtiden har foreldrene foredrag så de får vit mer om barnas syndrom. Pluss en masse forskjellige fellesarangementer, utflukter ol. De har også sommerleirer som kun er for barn og ungdom samt andre forskjellige kurs, samlinger, opphold ol. Hvis du søker på nettet finner du mase om det. De har bla. sider på facebook.

 

 

 

 

 

 

Høres ut som et bra sted for både brukere, pårørende og forhåpentligvis også for de ansatte. Har bare litt erfaring fra lignende steder, men da med en helt annen type brukere, nærmere bestemt, tunge rusmisbrukere. Har for det meste jobbet med ene-tiltak og prosjektbaserte oppdrag, og mest innefor det private helsevesen

 

Når det gjelder dine pasienter med demens så etterlyser jeg hvor du har utdanning og arbeidserfaring fra samt det at du tidligere skrev at du mente de var slitsomme og like godt kunne vært fjernet slik som fostre med Downs syndrom (husker ikke helt ordrett) og det får meg til å lure på om du faktisk jobber med pasienter med demens. For hvis du mener dette om dem virker det ikke akkurat som det er et yrke du brenner for.

 

 

 

 

Du er veldig opphengt i hvilken type utdannelse jeg har, og jeg har svart deg tidligere, men kan gjenta: livets skole, samt en sterk indre drivkraft som har "styrt" meg til å søke meg til de mest interessant og krevende steder og oppdrag. Her på denne institusjonen har jeg et kortvarig oppdrag, hvor jeg bidrar til å "jobbe inn" ett par nye beboere, som ikke enda har "mistet alt" av hukommelse og oppfattelse. Men de er såpass fornøyd med meg her, at de har bedt meg være en stund til, selv om saken er løst foreløpig. Og når jeg sammenlignet mine demente, med dine downs, var det for å utfordre ditt noe sære syn på at man skal avlive/avbryte livsprosesser som er "falske og unyttige" - hvor jeg mener at mine demente ikke har noe annet å leve for enn neste måltid eller neste tablett, hvis de i det hele tatt tenker på det ..

 

 

Når det gjelder dette om å være foreldre, jeg har ikke vært i og er ikke i noe forhold. Dersom jeg skulle bli sammen med noen

 

og etter hvert bli gift med henne og få barn så må det være en jeg faktisk elsker. Har ikke møtt en enda. Men har du barn med Downs syndrom eller lignende diagnoser? Hvis ikke mangler jo du også den kunnskapen så dermed er vi like langt.

 

 

Der har jeg "delvis" lang og god kompetanse, ikke som forelder til barn med downs, men som vanlig medmenneske og slektning. Som vanlig foresatt, har jeg den vanlige kompetanse, og vet at tingene kam utvikle seg i ønsket og i uønsket retning, på tross av manglende "diagnoser" - så derfor vet jeg at det som kan se veldig bra ut i øyeblikket, kan i neste øyeblikket overraske med å vise seg som det motsatte.

 

Men har mange opplevelser med å jobbe sammen med, og være ansvarlig for nettopp, downs-mennesker. Huske spesielt fra forsvaret, hvor vi tok imot sånne tilfeller, og hvor vi fikk veldig gode resultater ut av vår måte å ta vare på og utvikle den typen "grønnsaker". Minnes flere ganger at deres pårørende kontaktet oss, og overrøste oss med takksigelser, fordi vi hadde "reddet" barnet deres. Da, og nå, skjønner jeg at det er de holdningen vi selv har til disse menneskene, som mest bestemmer hvor mye de skal lykkes. Så har jeg hatt noen tilfeller fra barnevernet, og der har de en annen måte å "angripe problemet" på, men tyepene var de samme .. De teller bare godt og vondt (som barn bruker å gjøre), og hvis man vet hvordan man skal være en god forelder, er det bare å gjøre det samme med dem som man gjør med sine egen barn, og da smiler de fra ører til øre hele tiden. I de rette miljøer blir sånne flotte typer til de rene kjæledegger å regne, fordi de er meget lojale, og som sagt; veldig stabil humør, hvor de ikke kunne finne på å være slem med noen andre heller.

 

Men nå er det visst en gammel dame som må på do, så da får jeg avslutte for denne gang. Takk for en fin samtale.

Endret 27. november 2013 av Bruker-95147

[αкαѕнα]

Vil du påstå at det er grusomt for en kvinne å måtte ta abort i forhold til hva det er for en baby (uansett kjønn) å bli født med et psykisk handicap som vil prege ham eller henne gjennom hele livet?

Det er en stor påkjenning å ta abort uansett grunn, men fra et personlig ståsted må jeg si at det hadde vært et enkelt valg om jeg fikk vite at barnet ville bli sykt.

 

I dagens samfunn dreier det seg ikke om hvilke lidelser man påfører andre, men at man skal få alt og alle til å overleve. Slik jeg ser det har vi et mer humant syn på dyr og ville aldri pint og plaget dem som vi gjør med syke mennesker...

[After Dark]

Betyr det at så lenge du er enig med myndighetene så er det greit at de overstyrer dine valg?

Igjen, det er din mening, mange er sterkt uenige i det og vil føle at en overstyring fra myndighetenes side er minst like personinngripende som du føler at begrensede åpningstider for salg av alkohol er.

 

Det betyr at jeg er enig så lenge det er demokrati samt at det humane fremmes.

 

Siden du har en annen mening kan du kanskje forklare hva som er humant med å la folk bli født med Downs syndrom!?

[Gjest Bruker-95147]

Det er en stor påkjenning å ta abort uansett grunn, men fra et personlig ståsted må jeg si at det hadde vært et enkelt valg om jeg fikk vite at barnet ville bli sykt.

 

I dagens samfunn dreier det seg ikke om hvilke lidelser man påfører andre, men at man skal få alt og alle til å overleve. Slik jeg ser det har vi et mer humant syn på dyr og ville aldri pint og plaget dem som vi gjør med syke mennesker...

 

Så du synes at kjæledyr-industrien vår er helt grei .. Jeg så forresten et "flott" dokumentarprogram om nettopp denne næringen, nærmere bestemt hvordan vi fjerner alle de uønskede og "feilproduserte" dyrene, som dermed ikke er kjæleverdige nok, og det skal sies at de fikk akkurat den samme behandlingen som vi kan utsette mennesker for, men som vi sluttet med da andre verdenskrig var over, nemlig; Holocaust (nå for kjæledyra våre som vi ikke finner er kjælne nok)

 

det er faktisk noe av de jævligste jeg har sett på veldig lenge

 

Og siden du liker den typen næring, er det vel også derfor at du er enig i at samfunnet helst skal utvikle "kjælemennesker" nå, for det er vel egentlig det det betyr når vi ut fra vanlig menneskelig grådighet skal "strigle" "skaperprosessene", og ende opp med bare optimale Premie-mennesker

[After Dark]

 

 

Høres ut som et bra sted for både brukere, pårørende og forhåpentligvis også for de ansatte. Har bare litt erfaring fra lignende steder, men da med en helt annen type brukere, nærmere bestemt, tunge rusmisbrukere. Har for det meste jobbet med ene-tiltak og prosjektbaserte oppdrag, og mest innefor det private helsevesen

 

 

Du er veldig opphengt i hvilken type utdannelse jeg har, og jeg har svart deg tidligere, men kan gjenta: livets skole, samt en sterk indre drivkraft som har "styrt" meg til å søke meg til de mest interessant og krevende steder og oppdrag. Her på denne institusjonen har jeg et kortvarig oppdrag, hvor jeg bidrar til å "jobbe inn" ett par nye beboere, som ikke enda har "mistet alt" av hukommelse og oppfattelse. Men de er såpass fornøyd med meg her, at de har bedt meg være en stund til, selv om saken er løst foreløpig. Og når jeg sammenlignet mine demente, med dine downs, var det for å utfordre ditt noe sære syn på at man skal avlive/avbryte livsprosesser som er "falske og unyttige" - hvor jeg mener at mine demente ikke har noe annet å leve for enn neste måltid eller neste tablett, hvis de i det hele tatt tenker på det ..

 

 

 

Der har jeg "delvis" lang og god kompetanse, ikke som forelder til barn med downs, men som vanlig medmenneske og slektning. Som vanlig foresatt, har jeg den vanlige kompetanse, og vet at tingene kam utvikle seg i ønsket og i uønsket retning, på tross av manglende "diagnoser" - så derfor vet jeg at det som kan se veldig bra ut i øyeblikket, kan i neste øyeblikket overraske med å vise seg som det motsatte.

 

Men har mange opplevelser med å jobbe sammen med, og være ansvarlig for nettopp, downs-mennesker. Huske spesielt fra forsvaret, hvor vi tok imot sånne tilfeller, og hvor vi fikk veldig gode resultater ut av vår måte å ta vare på og utvikle den typen "grønnsaker". Minnes flere ganger at deres pårørende kontaktet oss, og overrøste oss med takksigelser, fordi vi hadde "reddet" barnet deres. Da, og nå, skjønner jeg at det er de holdningen vi selv har til disse menneskene, som mest bestemmer hvor mye de skal lykkes. Så har jeg hatt noen tilfeller fra barnevernet, og der har de en annen måte å "angripe problemet" på, men tyepene var de samme .. De teller bare godt og vondt (som barn bruker å gjøre), og hvis man vet hvordan man skal være en god forelder, er det bare å gjøre det samme med dem som man gjør med sine egen barn, og da smiler de fra ører til øre hele tiden. I de rette miljøer blir sånne flotte typer til de rene kjæledegger å regne, fordi de er meget lojale, og som sagt; veldig stabil humør, hvor de ikke kunne finne på å være slem med noen andre heller.

 

Men nå er det visst en gammel dame som må på do, så da får jeg avslutte for denne gang. Takk for en fin samtale.

 

Frambu er et fantastisk sted ja. Har aldri fått noen negative kommentarer hverken fra folk som jobber der eller folk som bruker stedet enten det er de funksjonshemmede eller de pårørende.

 

Grunnen til at jeg spurte om utdannelsen er fordi det gir litt mer tiltro til argumentene dine dersom du gir rede for hvor og hvordan du har fått erfaringen din. Å bare skrive at du har pasienter med demens gir meg ikke spesielt med innsikt ang. hva du har utdannet deg som eller hva du jobber med. Dessuten mener jeg å ha lest tidligere i en annen tråd at du har utdanning innen matbransjen og jobber som kokk. (Får meg til å tenke på den gamle avataren din).

 

Som sagt kjenner jeg flere med funksjonshemninger og selv om jeg ikke har noen tilfeller av psykiske funksjonshemninger i familie eller slekt, men flere fysiske. Så det høres ikke ut som noen av oss overgår hverandre i erfaring selv om vi har vært innom forskjellige (og sikkert noen av de samme) diagnoser.

 

Når det gjelder det siste avsnittet ditt så har det vært bragt på banen før at personer med Downs syndrom kan være lykkelige, men svaret er uansett det samme: De lever et falskt liv da de aldri vil få et normalt liv og aldri vil kunne ha de samme mulighetene som psykisk friske mennesker. Det er det jeg vil leve et falskt liv og det vil jeg ikke unne noen om man har muligheten til å unngå det. Imidlertid mener jeg ikke dette kan sammenlignes med demens da sistnevnte er noe som kommer sent i livet og ikke noe man blir født med og må leve med hele livet. Dessuten er det stadig snakk om behandlinger for Alzheimer syndrom, men ingen har nevnt noe slikt om Downs syndrom.

[After Dark]

Det er en stor påkjenning å ta abort uansett grunn, men fra et personlig ståsted må jeg si at det hadde vært et enkelt valg om jeg fikk vite at barnet ville bli sykt.

 

I dagens samfunn dreier det seg ikke om hvilke lidelser man påfører andre, men at man skal få alt og alle til å overleve. Slik jeg ser det har vi et mer humant syn på dyr og ville aldri pint og plaget dem som vi gjør med syke mennesker...

 

Hvordan vet du at det er en stor påkjenning? Har du vært gjennom en abort selv?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Grunnen til at jeg spurte om utdannelsen er fordi det gir litt mer tiltro til argumentene dine dersom du gir rede for hvor og hvordan du har fått erfaringen din. Å bare skrive at du har pasienter med demens gir meg ikke spesielt med innsikt ang. hva du har utdannet deg som eller hva du jobber med. Dessuten mener jeg å ha lest tidligere i en annen tråd at du har utdanning innen matbransjen og jobber som kokk. (Får meg til å tenke på den gamle avataren din).

 

Når det gjelder det siste avsnittet ditt så har det vært bragt på banen før at personer med Downs syndrom kan være lykkelige, men svaret er uansett det samme: De lever et falskt liv da de aldri vil få et normalt liv og aldri vil kunne ha de samme mulighetene som psykisk friske mennesker. Det er det jeg vil leve et falskt liv og det vil jeg ikke unne noen om man har muligheten til å unngå det. Imidlertid mener jeg ikke dette kan sammenlignes med demens da sistnevnte er noe som kommer sent i livet og ikke noe man blir født med og må leve med hele livet. Dessuten er det stadig snakk om behandlinger for Alzheimer syndrom, men ingen har nevnt noe slikt om Downs syndrom.

 

 

Javel, du må ha en formell utdannelse, for å fullt ut akseptere argumentene mine og bedømme dem riktig - men det er da bare ditt eget problem, og det får jeg gjort lite med. Annet enn å si at jeg har ikke spart meg selv uansett hva jeg har tatt tak i, og jeg har konkurrert med ganske så dugelig skoleutdannede, både høyskole og universitet, innenlands og utenlands, og til nå har verken arbeidsgivere eller andre hatt noen spesielle klager, og resultatene har vært som bestilt. Ofte når jeg har møtt ekspertise (med spesielt ry, av en eller annen årsak ...) har jeg oftest stusset over at de har kunnskaper, men kun som "oppslagsverk", og når det kom til handling, var den eksperten forduftet. Nevnt dette rundt i forskjellige miljøer, og har fått samme signaler fra andre "nede på rangstigen", og på høyere nivåer. Det ser ut som eksperter er der mest for å være til pynt, samt vise sine ansikter når media eller "noe svært" er på gang, alt for å smykke sin egen tittel og selvbilde. De jeg har hatt den beste erfaringen med, er helt vanlige hederlige voksne og oppegående mennesker.

 

Det er vel den vanlige saken antar jeg - folk går på skole for innsikt og kunnskap, men tilegner seg denne kun av teoretisk art, og når det praktiske skal gjøres er de hjelpeløse, så er det opp med telefonlisten til ringe-vikarene, så kan de gjøre den "drittjobben" som ekspertene for all del ikke vil, eller kanskje ikke kan ...

Jeg tror mange tar utdannelse for å slippe å gjøre de tunge jobbene (som også krever utvidet kunnskap), og bare kose seg på jobb, samt ha god nok råd og til å leke seg på fritiden.

 

Hva angår forskjellen på demens og downs, er den kun av teknisk art, fordi utgangspunktet er akkurat det samme, nemlig en menneskelig livsprosess, som ingen av oss vet eller kan si noe annet om enn at det ser ut som om de har en litt vanskeligere hverdag enn det jeg har.

Pussig at du ikke kommenterte den lille setningen i forrige post, hvor jeg pekte på at årsaken til at disse gjør suksess eller fiasko, er det oss "friske" som bestemmer, ved at vi ikke møter dem som mennesker, men møter de som de syke menneskene, og lar dem ikke slippe til hvor man med litt ekstra planlegging, kan få dem til å fungere ok i en enkel jobb

 

Og tilbake til at ingen av oss vet noe som helst om fremtiden: i morgen kan det hende at vi begge våkner opp til den verdensnyheten at; det har blitt funnet en kur for downs og alzheimer