Avstemning: Hvorfor skal alle foster med Downs bringes inn i verden?

[After Dark]

Mener du at det må lekes frøken detektiv for å forstå hvordan folk har det? Vet du at språket vårt er 75% nonverbalt. Man tar så klart kontakt på vanlig måte, og det som passer situasjon og det man selv ønsker å få svarene på, uten å måtte spørre direkte

 

Altså innbiller du deg at jeg tar kontakt og hilser på en ukjent person med Downs syndrom for å finne ut hva vedkommende mener om sitt eget liv som vedkommende ikke engang er i stand til å beregne?

 

Og for siste gang: Jeg har jobbet sammen med og observert folk med Downs syndrom over lenger tid.

[After Dark]

Jeg har jobbet i et bofelleskap for psykisk utviklingshemmede, og har jobbet mye med blant annet downs syndrom. Klart downs syndrom gjør en redusert i forhold til oss vanlige mennesker, men jeg har aldri tenkt over at folk med downs syndrom hadde vært bedre stilt om de aldri hadde vært født, i hvertfall ikke på grunn av den diagnosen alene. En må også huske på at det er ulike nivåer av downs syndrom, livskvaliteten avhenger i stor grad av hvilke tilleggsdiagnoser de får, om noen. Downs syndrom er en psykisk utviklingshemming, men den stopper ikke folk fra å ha det gøy, spille musikk, lese, dra på turer og skrive dikt. På de nivåene vil jeg tro de har høy livskvalitet og stor glede av livet.

 

Dog langt mindre enn psykisk friske mennesker. Og hvordan kan du forresten si at Downs syndrom alene ikke er problemet? Har du lest det som har blitt klippet inn fra wikipedia? Har du lest den forrige tråden hvor dette ble diskutert? Har du satt deg noe inn i hva Downs syndrom er? Tror du virkelig at folk med Downs syndrom trenger flere diagnoser for å ha en psykisk funksjonshemning og leve et redusert liv?

 

Når man hiver på andre diagnoser i tillegg så vil man jo ofte få en cocktail av et menneske, som vil slite med mye. Men dette kan man såvidt jeg vet ikke avgjøre på forhånd, og det finnes nok av folk som ender opp som tungt schizofrene, med dårlig eller lite språk eller andre psykiske utviklingshemminger uten at de har downs syndrom i tillegg. Disse vil heller ikke ha et "normalt" liv. Mange med downs syndrom klarer seg fint på egenhånd og trenger lite hjelp utenfra, de er ikke i flertall blant psykisk utviklingshemmede som hele livet trenger tett oppfølging og hjelp fra helsepersonell.

 

Jeg har nevnt det med andre diagnoser også ja. Problemet er at ikke alle er like enkle å oppdage før barnet fødes slik som med Downs syndrom. Enkelte ting utvikler seg også senere i livet uten at man kan vite noe om det.

[After Dark]

Som sagt tidligere så er det ikke downs syndrom alene som er problemet, man kan leve et greit liv med bare downs. Problemene oppstår om man får en dobbeltdiagnose i tillegg, kanskje en psykisk lidelse som schizofreni eller tourettes eller noe annet. Poenget er at dette kan man ikke vite på forhånd, akkurat som med vanlige mennesker.

 

Og som tidligere sagt er dette altså feil! Nå aner jeg ikke hvor mange psykiske diagnoser du har vært innom, men jeg har vært innom en hel del. Har du noen gang hørt om Frambu senter for skjelde funksjonshemninger? Det er som navnet tilsier et senter som tar opp nettopp lite kjente diagnoser av forskjellige slag enten det er fysiske eller psykiske. De arrangerer bla. familiekurs med forelesninger for foreldre og sommerleirer for dem med diagnosene. Jeg har jobbet på Frambu på flere av både familiekursene og sommerleirene og dermed oppdaget ekstremt mange forskjellige, psykiske diagnoser selv om jeg aldri har jobbet der fast. Jeg vet hva jeg snakker om.

 

Det er bare latterlig å si at Downs syndrom ikke er et problem i seg selv!

 

Barn som vokser opp med downs syndrom i dag får som regel veldig gode muligheter til å utvikle seg sammenlignet med de som har vokst opp før HVPU og Karlstadmodellen.

 

De krever imidlertid ekstrem oppfølging, ekstrem opplæring, er en byrde for samfunnet og foreldrene vil alltid hyle og skrike om mer penger og hjelp selv om det var deres valg å la barnet bli født trass i den psykiske funksjonshemningen. I tillegg vil barnet aldri leve et fullgodt, friskt liv.

 

At du ikke ser på noe liv som med en eller annen form for psykisk diagnose eller fysisk funksjonsnedsettelse som verdt å leve tror jeg de fleste har fått med seg. De fleste virker også å være uenig i det. Jeg ser nå på livet som såpass herlig at det skal litt mer til en bare downs syndrom for at det ikke skulle være verdt det.

 

Det er herlig ja dersom du er psykisk og fysisk frisk og har alle muligheter åpne! Dette har imidlertid ikke folk med Downs syndrom (og andre diagnoser). Faktisk er de bedratt og frarøvet et fullverdig liv samtidig som de tror at de lever et fullverdig liv og bidrar fordi dette er noe de blir fortalt , men som altså er løgn!

[Buddy Dakota]

De krever imidlertid ekstrem oppfølging, ekstrem opplæring, er en byrde for samfunnet og foreldrene vil alltid hyle og skrike om mer penger og hjelp selv om det var deres valg å la barnet bli født trass i den psykiske funksjonshemningen. I tillegg vil barnet aldri leve et fullgodt, friskt liv.

 

Byrde for samfunnet. Spørs hva man legger i det, og hva man definerer som "samfunnet". Det krever oppfølging, ja, men det er nå engang det samfunnet og staten er til for. Plenty av andre som trenger ulike former for oppfølging og tilrettelagt opplæring/undervisning. Om det kan føre til et bedre liv for enkelte vil jeg si det er verdt det.

 

Det er bare latterlig å si at Downs syndrom ikke er et problem i seg selv!

Det var heller ikke det jeg sa. Downs syndrom er en utviklingshemming, det er ingen tvil om det. Poenget mitt var at downs syndrom alene ikke byr på så mange problemer at livet blir ulevelig, etter min mening riktignok. Når folk med downs syndrom har det gøy med å spille musikk, leke og oppleve ting, så vil ikke jeg ta fra dem det. De kan leve et langt liv, og trenger i utgangspunktet ikke mye hjelp. Downs syndrom er ikke ensbetydende med et dårlig liv uten livsglede, og da mener jeg det er feil å skulle sortere dem ut av "veldedighet".

 

At du mener noe annet er klart, men det for heller være. Dette er ikke noen diskusjon lenger for min del, så jeg tror vi får bli enige om å være uenige.

[After Dark]

Selvsagt, men det vet vi ikke. Alt vi vet er at du, som ikke har downs, ville gjort det. Det er en subjektiv oppfatning som du har full rett til å ha, men som ikke representerer noe som helst annet. Ting er hva de er, folk med downs har downs og de foutsetninger og evner som det medfører, og hva som kunne ha vært er irrellevant.

 

Det er langt ifra irrelleant! Nettopp fordi folk med Downs syndrom ikke er psykisk friske og derfor ikke kan sette seg inn i sin egen situasjon. De kan heler ikke sette seg inn i hvordan livene deres ville vært om de ikke hadde Downs syndrom og ville vært psykisk friske. Foreldre, ansatte ved barnehage, lærere, ansatte ved SFO, trenere ol. tar ansvar for barn i enkelte sammenhenger. Men barn vokser opp til tenåringer, videre til unge voksne og til slutt til voksne. Og de vokser opp til å klare seg selv selvom enkelte klarer det senere enn andre.

 

Folk med Downs syndrom klarer det aldri fullt og helt. De blir gjerne bedratt til å tro det og de blir bedratt til å tro at de gjør en vanlig jobb og bidrar til samfunnet, men det er feil. Gjennom hele oppveksten trenger de ekstra opplæring og oppfølging og som voksne er de langt ifra ferdig utviklet. Derfor er det høyst relevant at de har Downs syndrom nettopp fordi Downs syndrom gjør dem til det de er. Og når de først er født er det for sent å ta abort og spare dem for livet. Husk det.

 

Hvem sier at de ikke vet at de har downs? Det er ikke problemet. De har øyne i hodet og intellekt nok til å oppfatte at de er anderledes, og at det er ting de ikke kan eller får gjøre. Problemet er ikke at de skal få vite, problemet er at det eneste du kan fortelle dem i tillegg er at livet deres er mindre verd, og at du aller helst ikke ville unnet dem å leve det i utgangspunktet. Det er meningsløst, det viktige er hva en selv føler at livet er verd.

 

Selvsagt vet de det ikke i utgangspunktet. De vil heller ikke skjønne at de er annerledes uten videre. De merker kansje at de ikke blir tatt inn i "gjenger" slik andre blir og vil derfor føle at ingen liker dem, men lidelsen/hemningen deres kan de ikke vite noe om før de evnt. blir forklart det. Det var tilfellet med henne jeg snakket om som møtte Jens Stoltenberg. Men uansett om de faktisk får vite det kan e ikke sette seg skikkelig inn i det og livene deres vil fortsatt være redusert nettopp pga. lidelsen/hemningen. Hun fra artikkelen var forresten ikke så veldig fornøyd med livet. Er du interessert i artikkelen?

 

Ja, vi har skjønt det. Og noen er enige med deg i det. Men vi er altså noen som er uenige. De har forøvrig ikke noe alternativ om de ikke blir født heller.

 

Nei, selvsagt har ikke ufødte et alternativ. Men de spares i alle fall for et redusert liv som ville vært deres eneste alternativ.

 

Selvsagt slipper litt informasjon igjennom, og jeg tror at det etterhvert vil medføre regimets endelikt.

 

Der er jeg helt enig. Og det viser i bunn og grunn at det er enklere å på sikt hjelpe befolkningen i et lukket og isolert land som Nord-Korea 100% samt bli kvitt et slikt tyrannisk regime enn det er å finne noen form for kur for Downs syndrom og dermed hjelpe dem med Downs syndrom 100%.

 

Nei, jeg mener at Zimbabwe først og fremst er et eksempel på et voldsdiktatur. Der er ikke problemet at folk ikke vet, men at opposisjon betyr døden.

 

Og hva med dem som er født etter at elendigheten startet og aldri har opplevd Zimbabwe i suksess? Blir ikke de også bedratt?

 

Nei, legevitenskapen er et gode. Det er ideen om at vi selv med legevitenskapens fremskritt noen gang skal bli perfekte og at de som ikke er det bør aborteres som er farlig. Det farlige er ideen om at noe er "perfekt" og at det skal være malen for fremtidige mennesker.

 

Nei, det er hverken en farlig eller urealistisk tanke! Med de enorme framskrittene som legevitenskapen har gjort med årenes løp og som de stadig gjør og med alle de metodene som stadig utvikles er dette fullt mulig. Muligens i vår levetid også. (Vet ikke hvor gammel du er. Selv nærmer jeg meg 30 år).

 

Har du feks. hørt om nevrale proteser?

 

Det er ikke trist i seg selv om det en vakker dag ikke lenger dannes fostere med downs, det er trist om vi ikke har plass til dem i verden så lenge de gjør det.

 

Plass og plass... Jeg synes det er trist at de skal bli tvunget inn i et liv med en psykisk lidelse som alltid vil prege dem. Spesielt når det er så enkelt å oppdage det hele på forhånd mens de fremdeles er fostre og ikke har begynt på livet i verden engang.

 

At de har gode og vonde dager som oss alle. Men at syndromet ikke står i veien for at de har like mange av de gode som oss andre.

 

Hvordan skal de kunne ha like mange gode dager som friske mennesker? Gjennom hele oppveksten vil de ha enormt behov for hjelp til å utvikle seg og vil ikke alltid forstå at dem som hjelper dem prøver å hjelpe dem, noe som fort kan ende opp i misforståelser og bråk. Så faktisk eksempel på det en gang jeg var på sykehus: En psykisk utviklingshemmet som ble tatt med ut fra rommet hvor de gjorde blodprøver. Han skrekk og slo etter både moren og sykepleieren og skjønte tydeligvis overhode ikke at han hadde måttet ta blodprøver. I tillegg til dette vil de selvsagt aldri kunne delta i like mange fritidsaktiviteter, ha den samme friheten med å gå hjemmefra alene og vite når de må komme hjem igjen ol.

 

Nei, av å ha større forventninger til det mulige enn en med downs.

 

Rett og slett fordi Downs syndrom hindrer dem i å ha de samme forventningene. Og de samme mulighetene. Hvorfor skal man gi noen et slikt liv?

 

Det er et sekundært poeng for meg også. Men jeg er uenig. Vi har noe å si om hva skattepengene våre skal gå til. Det gir oss rett til å mene at de ikke skal gå til å "subsidiere" mennesker med downs. Det gir oss ikke rett til å bestemme om deres foreldre skal få barn eller ikke.

 

Er du for å fjerne all støtte til foreldre som føder barn med Downs syndrom så de får klare seg selv hvis de først vil bringe andre inn i et slikt liv? Da ville de kansje ha tenkt seg litt bedre om først...

 

For øvrig er det horribelt at kommende foreldre setter sitt eget ønske om å få barn framfor det kommende barnets beste!

 

Jeg hopper over resten, så vi ikke sporer av...

 

Det å nevne andre typer syndromer og/eller plager og hvorfor disse ikke kan sammenlignes med Downs syndrom er ikke å spore av.

[tom waits for alice]

Vi går i sirkel her nå, Mathias. Du repeterer deg selv, og det gjør jeg også. Så du skal få siste ordet, så jeg svarer med et bilde. De som lurer på hva jeg ville svart kan lese mine forrige innlegg i tråden.

 

 

Geir

Endret 10. juni 2013 av tom waits for alice

[After Dark]

Det bilde der er propaganda. Det er et bilde av et barn med Downs syndrom som smiler uvitende om hva slags psykisk hemning hun lider av og noen som har slengt på en tekst. Det finnes haugevis av den slags bilder på internett. For eksempel. eksploderte det av slike bilder mens George W. Bush var president i USA og krigen i Irak raste. Propagandabilder hvor man har tatt bilder av Bush mens han ler eller gliser for så å sette på pratebobler eller tekst for å latterliggjøre ham. Dette bildet er i utgangspunktet det samme.

 

Uansett, dette er det avsnittet jeg er mest interessert i et svar på:

 

Nei, det er hverken en farlig eller urealistisk tanke! Med de enorme framskrittene som legevitenskapen har gjort med årenes løp og som de stadig gjør og med alle de metodene som stadig utvikles er dette fullt mulig. Muligens i vår levetid også. (Vet ikke hvor gammel du er. Selv nærmer jeg meg 30 år).

 

Har du feks. hørt om nevrale proteser?

[tom waits for alice]

Ja, det er propaganda. Mine argumenter for hvorfor det er hold i propagandaen finnes i mine tidligere innlegg.

 

Ja, jeg har hørt om nevrale proteser. En spennende teknologi, men foreløpig i hovedsak en fremtidsvisjon. Men nevrale proteser er nettopp det, proteser. De helbreder ingen sykdommer, de øker pasientens funksjonsevne på tross av sykdommen. Mennesket er fortsatt akkurat like skrøpelig om du gir det en krykke å støtte seg til.

 

Det er ingenting i legevitenskapen som antyder at vi går mot det perfekte mennesket. (Selv om det høres slik ut på forsiden av VG av og til.)

 

Jeg er i skrivende stund 56 år gammel.

 

Geir

[After Dark]

Det er langt ifra en fremtidsvisjon. Det er alt godt i gang! Nå kan jeg ikke linke til artikkelen hvor jeg leste om dette for flere år siden ettersom det var en papirutgave av illustrert vitenskap, men jeg leste bla. om en dykker som hadde vært lam i over 10 år (lurer på om det var 15 år) og de hadde satt på ham en hette med en masse ledninger tilkoblet en maskin og det var bilde hvor han selv tok et glass vann. Takket være maskinen hverken mistet han glasset eller klemte for mye på det. Det neste steget skulle være å operere alt sammen inn i hodebunnen på ham så han slapp hetten og ledningene. Jeg leste også om og så bilder av en mann som ble lam i en bilulykke (lurer på om det var for 19 år siden) og hadde sittet i rullestol siden. Han hadde et belte med noen ledninger montert på seg og det skulle ikke mer enn et par knappetrykk på belte til før han kunne reise seg fra rullestolen og begynne å gå igjen. Riktig nok trengte han gåstol og det gikk litt i rykk og napp, men han kunne gå igjen. Jeg leste også om en gutt på 7 år som var født døv. Han hadde fått operert inn en slags høreapperater som gjorde at han ikke bare kunne høre, men også rettningsbestemme lyden. Det var et bilde hvor de testet om han hørte hvor lyden kom fra. Det de skulle ta seg i kast med neste gang var å gi blinde synet tilbake. Det ville bli mye enklere med folk som tidligere hadde kunnet se, men de utelukket ikke at de kunne gi synet også til folk som aldri hadde kunnet se. Jeg leste for øvrig også om en kvinne som hadde blitt blind for 40 år siden og hun hadde fått igjen deler av synet takket være noen elektroniske briller.

 

Så jo, vi går absolutt mot en tid der det ene etter det andre kan kureres enten det er medfødt eller ikke. Nyere funn i Danmark tyder på at man kan stanse Alzheimer siden de nå vet hvordan de kan hindre plakkdannelse i å spre seg på hjernen. Og du har sikkert hørt om den amerikanske skuespilleren Michael J. Fox som lider av Parkinsons syndrom. Siden han ikke lenger kunne jobbe som skuespiller grunnla han The Michael J. Fox Foundation for Parkinson's Research. Han er nå 51 år og tror de finner kuren i hans levetid. Så jo, undrenes tid har begynt innen en rekke sykdommer og lidelser. Jeg tror faktisk at man før eller siden vil kunne få det fullstendig feilfrie og sykdomsfrie mennesket! Og som sagt tror jeg det vil skje i min levetid! Godt mulig i din også. Vet du forresten at forskere for flere år siden fant fram til 97% av aldringsprosessen? Man vet hvorfor folk eldes, men kan ikke unngå det enda.

 

Men meg bekjent er det fortsatt ingen her i verden som har sagt noe om å kunne bedre eller kurere Downs syndrom som er det vi diskuterer her. Ved mindre man skal ta en kontroversiell avgjørelse om å samle inn og begynne å forske på dem vi har i samfunnet med Downs syndrom så mener jeg fortsatt at det er bedre å abortere fostrene istedenfor å la dem bli født inn i et liv med en psykisk lidelse vi ikke kan gjøre noe med!

[tom waits for alice]

Illustrert Vitenskap var (artikkelen er fra 2001) og er fortsatt forut for sin tid. Artikkelen er forøvrig tilgjengelig på nett også, om man er registrert bruker der. (Det er ikke jeg.)

 

Dette er ennå på forsøksstadiet. (Hørselsimplantater unntatt.) Men det er godt at du er optimistisk.

 

Men uansett, det gjør ikke mennesket mer perfekt, det gjør oss bare bedre på å reparere eller kompensere for skadene og feilene.

 

Geir

Endret 10. juni 2013 av tom waits for alice

[After Dark]

Hvordan kan du hevde at det ikke gjør en mer perfekt? Lamme kan bevege seg, døve kan høre og med tiden vil blinde kunne se. Skulle ikke overraske meg om de med tiden får stumme til å snakke også. Og hvordan kan du hevde at det er forut for sin tid når det faktisk er ting som alt har skjedd for flere år siden? Det bare utvikler og utvikler seg. Så har du de enorme funnene som stadig kommer på forskning mot kreft. Og se hvilke banebrytende forskning de har gjort innen diabetes. Jeg har selv folk med diabetes i familien og de trenger ikke å ta mer enn en tablett for å ha stabilt insulin og sukkernivå. Sprøyter med insulin trengs ikke lenger. Og som jeg var inne på er man på framskritt med forskning på både Parkinson, Alzheimer og alderdom.

 

Tro meg: Dersom det var noen som kom nær svaret på hvordan Downs syndrom (ol. diagnoser) kunne kureres så ville jeg støttet dette arbeidet fullt ut og om mulig bistått med penger til arbeidet. Men som tidligere nevnt har jeg enda ikke hørt om noen som har funnet noe svar på dette. Derfor mener jeg det beste er at fostrene med Downs syndrom blir abortert før de blir født.

 

Forresten, kjenner du til Frambu? Det er et senter like utenfor Oslo som dreier seg om skjeldne og lite kjente funksjonshemninger enten de er fysiske eller psykiske.

[sevs]

Overskriften er ganske feil. Det er ikke _alle_ foster m/downs som blir født, og dessuten finnes det MYE værre sykdommer enn down's syndrom.

[After Dark]

Så hva mener du overskriften bør være? Diskusjonen går fortsatt ut på om fostre med Downs syndrom i det hele tatt bør bli født.

[hean]

Overskriften er ganske feil. Det er ikke _alle_ foster m/downs som blir født, og dessuten finnes det MYE værre sykdommer enn down's syndrom.

 

Overskriften sier hva diskusjonen omhandler, ikke alt annet!!

 

Edit:

Du er opp ned.

Endret 2. juli 2013 av Nasciboy

[Realzi]

Det er mange kvinner og menn som står stolt av sitt barn og vil aldri ta den lette veien ut.

Disse folkene vil gi barnet en kjempebra opplevelse.

 

Dere glemmer at når folk hører at ungen din er ikke bra i hodet.

Så vil mange gripe hånden sammen og si. DET ER MITT BARN!

 

Noe som vi aldri vil bli kvitt i denne kalde framtiden.

Endret 2. juli 2013 av Realzi

[Uderzo]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10111526

 

Han frykter dette kan føre til utrydding av Downs syndrom.

 

- Det kan det selvfølgelig på sikt. Da synes jeg vi får et fattigere samfunn, jeg tror mangfold er viktig. Mennesker med Downs syndrom gjør noe med alle oss som treffer dem og har noe med dem å gjøre. I dag er det mennesker med Downs syndrom, i neste omgang finner de kanskje en blodprøve som kan sortere ut de blinde og det synes jeg er synd.

 

[sevs]

Du er opp ned.

 

Ikke nå lenger.

 

Men overskrifta sier "alle", det er ikke alle barn som overlever fødsel.

Men jeg skal ikke kverulere, det er innholdet i diskusjonen som teller.

Endret 2. juli 2013 av sevs

[After Dark]

Det er mange kvinner og menn som står stolt av sitt barn og vil aldri ta den lette veien ut.

 

De kan være så stolte de bare vil. Det er ikke dem som skal leve med funksjonshemningen, det er barnet. Og hvis de på liv og død vil la barnet sitt bli født med en psykisk lidelse som Downs syndrom kan man jo lure på hvor sympatiske og gode foreldre de egentlig er...

 

Disse folkene vil gi barnet en kjempebra opplevelse.

 

Hvordan vil du argumentere for det?

 

Dere glemmer at når folk hører at ungen din er ikke bra i hodet.

Hva vil du egentlig ha fram her?

 

Så vil mange gripe hånden sammen og si. DET ER MITT BARN!

 

Hva så? Barnet har fortsatt Downs syndrom og er født inn i livet med denne diagnosen uten å ville det selv.

 

Noe som vi aldri vil bli kvitt i denne kalde framtiden.

 

Poenget er?

[tom waits for alice]

Hva så? Barnet har fortsatt Downs syndrom og er født inn i livet med denne diagnosen uten å ville det selv.

Vi er alle født inn i livet uten å ville det selv.

 

Geir

[After Dark]

Han frykter dette kan føre til utrydding av Downs syndrom.

 

- Det kan det selvfølgelig på sikt. Da synes jeg vi får et fattigere samfunn, jeg tror mangfold er viktig. Mennesker med Downs syndrom gjør noe med alle oss som treffer dem og har noe med dem å gjøre. I dag er det mennesker med Downs syndrom, i neste omgang finner de kanskje en blodprøve som kan sortere ut de blinde og det synes jeg er synd.

 

Du trenger ikke å lese mer enn dette (skjønt jeg leste alt) for å forstå at det er en virkelig idiot som snakker! (Altså han i artikkelen, ikke brukeren Underzo som la det ut).

 

Om man unngår at folk blir født med Downs syndrom er jo dette en kjempebragd! Samtidig sier idioten videre indirekte at han ønsker at folk skal bli født blinde og det uten å sette seg inn i situasjonen deres... Jeg jobbet selv en stund på et ufaglært sted grunnet diverse ting på den tiden og der var det en blind som jobbet. Jeg unner ingen den samme situasjonen. For ti år siden var jeg på Cran Canaria og møtte en kveld på en ung mann som var døvstum. Jeg unner ingen andre den situasjonen. I vår leste jeg i avisen at noen danske forskere har begynt å finne svaret på Alzheimer og muligens kan finne kuren ved å stanse plakkdannelse på hjernen. Men den tanketomme idioten i artikkelen vil vel gjerne at folk som skal utvikle Alzheimer sykdom så samfunnet blir rikere... Hva er dette for bullshitt egentlig? SELVFØLGELIG er det utelukket positivt at sykdommer og syndromer fjernes og kureres uansett om det er ved fødsel eller ikke!