Den norske piratloven kan bli vedtatt denne uka

[camxer]

Blir vel ikke satt i kraft før om en stund. Det som kan være litt skummelt er at div aktører allerede nå har begynt å samle data som de kan bruke når loven trer i kraft.

 

Det er vel slik at "straffelover" kan ikke ha tilbakevirkende kraft:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/13/5/11.html?id=492131

 

Så da er det mest sannsynlig slik at disse aktørene ville ha brutt loven om de begynte å samle inn slik data før loven faktisk ga den rett til å gjøre det

[Herr Brun]

Men er dette en straffelov da?

[SniperVPN]

Dette er litt interessant. Er det noen som har finlest loven? Jeg skulle gjerne samlet inn informasjon om alle beboerne i borettslaget jeg bor i, så jeg kan finne ut hvordan jeg best kan skape målrettet reklame mot enkeltleiligheter. Er dette innenfor det jeg kan samle inn info om, og hvis ikke, hvordan må jeg endre fremgangsmåten for å likevel kunne samle?

Dette går under personvern loven. Uten sammtykke har du ikke låv til å gjøre dette. Slik du beskriver det tolkes det som overvåking av trafikk

[camxer]

Men nå som den uka er over, ble lovet vedtatt?

 

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

 

Ingen videre diskusjon eller avstemning på saken igår, nice...

 

Noen som har peiling på hva som skjer nå?

[Pjassop]

Så er det bare å håpe at folk våkner og stemmer piratpartiet eller Venstre til høsten. Dessverre tror jeg folk flest er i søvne på vei til stemmeurnene.

 

Venstre må man unngå fordi de ønsker å oversvømme landet med fremmedkulturelle. Dessuten har de vært i regjering før uten å ha motsatt seg toskete lover de påstår de egentlig er motstandere av.

[Benbjo]

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

 

Ingen videre diskusjon eller avstemning på saken igår, nice...

 

Noen som har peiling på hva som skjer nå?

 

Nå er loven vedtatt og mangler godkjennelse fra Harald (formalitet). Så trer den etterhvert i kraft. Jeg anser det som svært sannsynlig at aktuelle aktører allerede har brev klare med krav til tusenvis av nordmenn.

[Left Blank]

Noen interessante seksjoner fra forarbeidene:

 

Tilgang til abonnementsopplysninger vil etter forslaget forutsette en domstolsavgjørelse som pålegger internettilbyder å utlevere opplysningene. En domstolsavgjørelse vil altså være en forutsetning for utlevering – i motsetning til en ordning der domstolen bare skal vurdere tilfeller der internettilbyder ikke vil utlevere opplysningene. For å få utlevert opplysningene, må rettighetshaver inngi en begjæring til domstolen. Rettighetshaver må her sannsynliggjøre at det foreligger krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter etter åndsverkloven. Hvis domstolen finner det sannsynliggjort at det foreligger slik krenkelse, skal den foreta en interesseavveining av om internettilbyder skal pålegges å utlevere opplysningene til rettighetshaver. For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som taler for utlevering veie tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Det er gitt retningslinjer for hvilke momenter som er relevante i denne vurderingen.

 

Det er ikke nødvendigvis innehaveren av abonnementet som har begått krenkelsen av åndsverkloven. Den som har begått krenkelsen kan for eksempel være en person i husstanden til innehaveren av abonnementet. Imidlertid bør dette etter departementets syn ikke være noe tungtveiende moment ved vurderingen av om utlevering skal skje. Utlevering vil ikke innebære at innehaveren av abonnementet ilegges noe ansvar for krenkelsene – dette vil bli et bevisspørsmål i en eventuell senere sak.

 

 

Departementet kan ikke se at abonnenten kan underrettes før eller umiddelbart etter avgjørelse om utlevering treffes uten at dette kan undergrave formålet med bestemmelsen. Ved vurderingen må det etter departementets syn legges vekt på faren for bevisforspillelse. Det er en risiko for at bevismateriale vil kunne bli slettet ved umiddelbar underretning. Bestemmelsen kunne i så fall bli uten betydning. Etter departementets syn bør varsling derfor ikke skje før opplysningene er utlevert og rettighetshaveren har hatt en rimelig tid til å foreta ev. etterfølgende bevissikring. I denne sammenhengen bemerker departementet at det rettighetshaveren kan få utlevert i medhold av den foreslåtte bestemmelsen, er opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsen. Innehaveren av abonnementet kan imidlertid være en annen enn den som har begått krenkelsen. Derfor er det grunn til å tro at det kan være behov for etterfølgende bevissikring i form av undersøkelse av datautstyr eller lignende.

 

Når det gjelder varsling en tid etter at opplysningene er utlevert, mener departementet at det vil være hensiktsmessig at det i loven angis en frist for når dette skal skje. Etter departementets syn er forslaget om at melding til abonnenten skal gis én måned etter utlevering, en rimelig avveining av de motstridende hensynene som gjør seg gjeldende. Departementet ser imidlertid at særlige forhold i den enkelte sak kan tilsi en frist som avviker fra lovens generelle regel. Det foreslås derfor at det i bestemmelsen tilføyes at retten i den enkelte sak kan fastsette en annen frist for varsling dersom særlige grunner taler for det. Retten bør ha mulighet til å fastsette en frist som er både kortere og lengre enn lovens normalregel. Hvis det ikke gjøres, er det regelen om at abonnenten skal gis melding én måned etter utleveringen som gjelder.

 

 

 

Departementet drøfter først spørsmålet om hvem som skal utlevere identiteten til rettighetshaver, og så spørsmålet om hvem som skal gi melding til abonnenten i etterkant av utleveringen.

Når det gjelder det første spørsmålet, opprettholder departementet forslaget om at tilbyderen bør utlevere opplysningene til rettighetshaver. Dette er også slik det ble gjort i Max Manus-saken i medhold av reglene om bevissikring utenfor rettssak i tvisteloven kapittel 28. Departementet kan ikke se at det foreligger noen sterke grunner for at domstolen bør være en mellomstasjon ved utleveringen av opplysninger. Det vises bl.a. til at tilbyderen og rettighetshaveren vil være motparter i saken for domstolen, slik at tilbyderen uansett vil kjenne til hvilken rettighetshaver opplysningene skal utleveres til.

Til spørsmålet om varsling av abonnenten, bemerker departementet at også etter bestemmelsene i den svenske opphavsrettsloven er det internettilbyderne som etter utlevering av opplysninger skal sende en skriftlig underretning til den opplysningene gjelder. At tilbyderen ikke kan gi abonnenten en nærmere begrunnelse eller bistand i forbindelse med avgjørelsen, kan etter departementets syn ikke tillegges så stor vekt, ettersom dette neppe ville stille seg annerledes hvis domstolen skulle sende meldingen. Dette antas å falle utenfor en domstols naturlige oppgaver. Departementet har imidlertid en viss forståelse for innvendingene som gjelder håndtering av personopplysninger og opprettelse av egne registre i denne sammenhengen, og har derfor vurdert andre mulige løsninger.

 

Det kan for så vidt stilles spørsmål om hvor stor betydning en slik underretning vil ha. Ofte er det grunn til å tro at abonnenten uansett vil bli gjort kjent med saken i forbindelse med at rettighetshaven tar videre skritt for å forfølge krenkelsen. Men det er ikke sikkert at det alltid vil skje, og det synes derfor rimelig å stille krav om at abonnenten skal motta en melding om at identiteten er utlevert etter pålegg fra en domstol. Etter å ha overveid spørsmålet om hvem som bør gis oppgaven med å sende en slik melding, mener departementet at rettighetshaveren bør pålegges å gjøre dette. Rettighetshaveren er den part som har mottatt opplysningene, og vil uansett måtte ha et system for hvordan disse skal behandles og benyttes videre.

 

Hmm.

 

http://www.regjering....html?id=713971

Endret 8. mai 2013 av b3ta

[Herr Brun]

I forarbeidene, ikke i loven. Det er en vesentlig forskjell.

[Left Blank]

I forarbeidene, ikke i loven. Det er en vesentlig forskjell.

Ok takk! Men det var departmentets vurderinger så virker som det meste kommer med i selve loven, eller? ;/

[camxer]

Nå er loven vedtatt og mangler godkjennelse fra Harald (formalitet). Så trer den etterhvert i kraft. Jeg anser det som svært sannsynlig at aktuelle aktører allerede har brev klare med krav til tusenvis av nordmenn.

 

Men dette innebærer at de har allerede overvåket folk uten å ha lov til det. Blir det ikke brudd på personvern om du bruker bevismateriale som stammer fra før loven ble vedtatt?

 

 

Edit:

Personlig syntes jeg dette er en straffelov, men har ikke fagkunnskap til å bekrefte dette. Den ultimate konsekvensen av denne loven er jo at private firma kan straffe andre for piratkopiering...

Endret 8. mai 2013 av camxer

[Left Blank]

Men dette innebærer at de har allerede overvåket folk uten å ha lov til det. Blir det ikke brudd på personvern om du bruker bevismateriale som stammer fra før loven ble vedtatt?

Jeg tror ikke de har fått tak i noen personopplysninger fra IP-addresser enda, men de har sikkert satt opp en 'template' for eventuelle brev, etc.

[Herr Brun]

Det som kommer med i loven er det som er votert over. Det finner du i "forslagsteksten" under votering 5 her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=56405&dnid=1

[Benbjo]

Men dette innebærer at de har allerede overvåket folk uten å ha lov til det. Blir det ikke brudd på personvern om du bruker bevismateriale som stammer fra før loven ble vedtatt?

 

 

Edit:

Personlig syntes jeg dette er en straffelov, men har ikke fagkunnskap til å bekrefte dette. Den ultimate konsekvensen av denne loven er jo at private firma kan straffe andre for piratkopiering...

 

Det kommer an på hva som er kravene for at opplysninger blir utlevert.

 

At private firma kan straffe andre for piratkopiering er jo hele poenget med denne loven

[Herr Brun]

 

At private firma kan straffe andre for piratkopiering er jo hele poenget med denne loven

Nei. For n'te gang, det er ikke det. Har du lest loven, eller drar du det bare ut av ræva?

 

Poenget er at private skal kunne bevise at piratkopiering foregår. Rettsmidlene finnes allerede, og det er ikke opp til private å straffe.

 

(ikke alle rettsmidlene finnes. Loven åpner for å pålegge isp å stenge for spesifikke nettadresser. Dette er nytt. Men pålegget nå selvfølgelig komme fra domstolen.

[Left Blank]

Nei. For n'te gang, det er ikke det. Har du lest loven, eller drar du det bare ut av ræva?

 

Poenget er at private skal kunne bevise at piratkopiering foregår. Rettsmidlene finnes allerede, og det er ikke opp til private å straffe.

 

(ikke alle rettsmidlene finnes. Loven åpner for å pålegge isp å stenge for spesifikke nettadresser. Dette er nytt. Men pålegget nå selvfølgelig komme fra domstolen.

 

Rart det da:

Hvis det sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov er krenket, kan retten uten hinder av taushetsplikten etter ekomloven § 2-9, etter begjæring fra rettighetshaver, pålegge en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester å utlevere opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsen.

 

Fra forslaget.

 

Edit: Det virker jo som det er for at rettighetshaver skal enten saksøke, sende erstatningsbrev, etc?

Endret 8. mai 2013 av b3ta

[Herr Brun]

Og hvor er straffen i det du siterte?

[Left Blank]

Hva mener du?

[tommyb]

Dere snakker rundt hverandre. Herr Brun sier at lovendringene ikke gir private aktører muligheten til å utmåle straff. Det er riktig i den settinga. B3ta sier "at private firma kan straffe andre" men mener "at private firma kan få andre straffet". Det sistnevnte er også riktig, bare at selve straffinga er ikke privatisert. Det er etterforskninga som er privatisert.

 

Men det er litt unøyaktig at private aktører ikke kan straffe. De gis indirekte muligheten til å få deg kastet av internett, om ikke like direkte som i Frankrike med Hadopi.

[Left Blank]

Dere snakker rundt hverandre. Herr Brun sier at lovendringene ikke gir private aktører muligheten til å utmåle straff. Det er riktig i den settinga. B3ta sier "at private firma kan straffe andre" men mener "at private firma kan få andre straffet". Det sistnevnte er også riktig, bare at selve straffinga er ikke privatisert. Det er etterforskninga som er privatisert.

 

Men det er litt unøyaktig at private aktører ikke kan straffe. De gis indirekte muligheten til å få deg kastet av internett, om ikke like direkte som i Frankrike med Hadopi.

 

tommyb, hva kommer private aktører til å gjøre med informasjonen de får fra ISP'er om kunder? Det er vel det jeg er mest forvirret om. Etter det jeg forsto så kunne de sende erstatningskrav, eller starte en rettssak, og lignende. Hva kan private aktører gjøre i forhold til etterforskning?

[Herr Brun]

Poenget mitt er at enkelte får det til å høres ut som at privates "mulighet for å straffe" i seg selv er negativt. Men at folk får mulighet til å bevise lovbrudd og slik håndheve sine rettigheter er ikke i seg selv en uting. Utingen er at dette går på akkord med personvernet. I mine øyne er ikke formålet her sterkt nok til å gjøre disse inngrepene i personvernet, men det er ikke det samme som at det er noe galt i formålet i seg selv.