Deres upopulære spillmeninger

[ATWindsor]

Det er nesten bare ett ensifret antall spill som har en god historie, det vil en historie på høyde med en god bok, noen har god stemning eller enn verden som oppsluker deg, men de aller fleste har i aller beste fall en middelmådig klisjefyllt historie (evt en som er så full av latterlig twists at det hele bare blir dumt) , og hva som er en "god historie" i spill er en list som er lagt latterlig lavt.

 

AtW

[Ruarcs]

Det er nesten bare ett ensifret antall spill som har en god historie, det vil en historie på høyde med en god bok, noen har god stemning eller enn verden som oppsluker deg, men de aller fleste har i aller beste fall en middelmådig klisjefyllt historie (evt en som er så full av latterlig twists at det hele bare blir dumt) , og hva som er en "god historie" i spill er en list som er lagt latterlig lavt.

 

AtW

 

Tenk om noen kunne laget et spill ala baldurs gate igjen. http://www.gamer.no/artikler/146302/fans-har-gjenskapt-baldurs-gate-i-neverwinter-nights-2/

 

Vent, det er noen som har gjort det! Dette er et obligatorisk spill vist du verdsetter historien i et spill.

[Spartapus]

Utviklerne investerer ikke i forfattere. Når man ser på hvem som har skrevet historiene er det sjelden kjente navn og ofte en person som har andre roller i utviklerteamet i tillegg.

 

Historien i Baldur's Gate er relativt sett god, men det går mer på hvordan den fortelles enn plottet i seg selv, som koker ned til at en ond fyr vil ta over verden og du må stoppe ham. Skal man løfte historiefortellingen i spill må man helt bort fra den altfor enkle gode mot de onde-modellen.

[N o r e n g]

Utviklerne investerer ikke i forfattere. Når man ser på hvem som har skrevet historiene er det sjelden kjente navn og ofte en person som har andre roller i utviklerteamet i tillegg.

 

Historien i Baldur's Gate er relativt sett god, men det går mer på hvordan den fortelles enn plottet i seg selv, som koker ned til at en ond fyr vil ta over verden og du må stoppe ham. Skal man løfte historiefortellingen i spill må man helt bort fra den altfor enkle gode mot de onde-modellen.

Man kan jo også peke på KOTOR 2: The Sith Lords som har en grei historie:

Det merkes at historien i TSL er et resultat av Nihilus, Sion og Traya, og at den utfolder seg av de handlingene og reaksjonene til personene du møter. Det er noe helt annet enn hva du ser i spill som Mass Effect 3, der plottet reduserer mange av karakterene (særlig TIM) til hva forfatterne trenger for å få historien skrevet.

[oOF]

Hm, her syns jeg da at Planescape Torment må nevnes når man snakker om god historie i et spill.

[Realzi]

Jeg liker best når historien ikke deles opp i flere 100 grener.

 

Som Final Fantasy hvor de bare fokuserer på 1 historie.

[Spartapus]

Det er den gamle debatten om hvor lineær en historie burde være; en lineær historie er jo i mindre grad interaktiv og noe av poenget med å fortelle en historie med spillformatet er nettopp det, men samtidig er det vanskelig å fortelle en god historie når den må ta høyde for alle mulige valg spilleren kan ta. Jeg kan være enig i at historien i FFXIII var for lineær, men jeg spiller Skyrim for tiden og som alle TES-spill går det for langt i motsatt retning; hovedhistorien slipper helt taket i deg og etter å ha drevet med alt mulig annet i timesvis så husker man knapt hva poenget med den var, noe som fjerner motivasjonen til å spille videre for å se hva som skjer.

[Perrern]

Føler også at det alltid blir litt sånn rart med historier som prøver å framstå på en måte som gjør at det er konstant tidspress på heltene. Ja det er veldig viktig at jeg skal redde hele galaksen fra å bli ødelagt, men først må jeg hente frukt til denne NPC'en her.

 

Dog må jeg jo si at jeg er en person som spiller spill oftest for historiene.

Endret 13. juni 2013 av Perrern

[ATWindsor]

Det er den gamle debatten om hvor lineær en historie burde være; en lineær historie er jo i mindre grad interaktiv og noe av poenget med å fortelle en historie med spillformatet er nettopp det, men samtidig er det vanskelig å fortelle en god historie når den må ta høyde for alle mulige valg spilleren kan ta. Jeg kan være enig i at historien i FFXIII var for lineær, men jeg spiller Skyrim for tiden og som alle TES-spill går det for langt i motsatt retning; hovedhistorien slipper helt taket i deg og etter å ha drevet med alt mulig annet i timesvis så husker man knapt hva poenget med den var, noe som fjerner motivasjonen til å spille videre for å se hva som skjer.

 

FFXIII er jo både lineært OG har en elendig historie

 

AtW

[g.i.r.l.]

At det ikke er dataspill en først går til for oppleve gode tankevekkende fortellinger, er hevet over en hver tvil. Samtidig synes jeg det hos mange har blitt en slags automatikk i at spill skal ha en dårlige historie som standard, hvor en heller legger ved obligatorisk link til en eller annen krass hipstergamerblogg, enn å reflektere og analysere den selv.

 

Ikke at jeg er noe særlig mer fan av dem som er på håpløs leting etter mening mellom linjene, i alt slags skrap dem kommer over, men slikt kan tross alt være litt konstruktivt.

 

Jeg synes også det er merkelig at mange ikke ser en sammenheng mellom plot,miljø og en god historie. For meg blir det helt merkelig å skrive som ATWindsor "...noen (spill) har god stemning eller enn verden som oppsluker deg, men har i...beste fall en middelmådig klisjefyllt historie". Hvis et spill har en levende, troverdig verden det er lett å leve seg inn i, har en da allerede langt på vei lykkes å fortelle en god historie. God miljøskildring er jo en av de viktigste elementene i en god film eller bok, ja i en hver fortelling.

Endret 13. juni 2013 av g.i.r.l.

[Realzi]

Det er ikke alltid det er historien som er dårlig, men mere at den ikke passer til alle.

Endret 13. juni 2013 av Realzi

[Solonuke]

Jeg liker best når historien ikke deles opp i flere 100 grener. Som Final Fantasy hvor de bare fokuserer på 1 historie.

 

Du har visuell noveller som Ever 17 og Clannad som har mange forskjellige slutter og mange måter å gå igjennom historien på uten at kvaliteten på historien dropper som en stein. Derimot er jeg ganske i tvil om visuell noveller er spill eller ikke.

[Okapi]

FFXIII var eksepsjonelt håpløst på alle tenkelige måter bortsett fra kanskje sånn rent grafikkteknisk. Skyrim leverer heller ingen spesielt god historie, og jeg er enig at ting fort kan føles litt meningsløse der.

 

For min del er det Dark Souls, Dear Esther, Shadow of the Colossus og BiosShock-spillene som har gitt meg mest på den fronten de siste årene. Journey ble litt i overkant minimalistisk, Dragon Age og Mass Effect litt for skravlete og litt for velkjent, og Uncharted litt for popcorn. Deus Ex og Mirror's Edge hadde fantastisk atmosfære, men ikke spesielt interessante plot. Demon's Souls gir oss mye av det samme Dark Souls gjør, men er enklere og mer klønete handlingsmessig og fortellerteknisk. Bastion hadde en knallbra presentasjon, men historien var ikke så spennende, til syvende og sist.

 

Har forøvrig ikke spilt Half-Life 2 og To The Moon, burde vel få gjort det etterhvert. Dishonored, Alan Wake, LA Noire er i backloggen, og vurderer å putte inn Catherine og Heavy Rain.

Endret 13. juni 2013 av Okapi

[Slimda]

Dear Esther vil ikke jeg en gang kalle et spill. En Tech-demo, en fortelling, eller noe lignende.

 

Men ikke et spill.

[Muggkaare]

Hva definerer et spill?

[Slimda]

Hva definerer et spill?

A game is structured playing

Dear Esther er å gå fra A til B, uten noe mer. Det er ikke noen skjulte hemmeligheter, eller gåter som må løses, eller fiender som må bankes. Det er ingenting du som person må gjøre i spillet, utenom å holde inn W-tasten.

Endret 13. juni 2013 av Slimda

[Realzi]

Musikk og bilde er det første som bringer fram følelser hos meg.

 

Foreksempel man går forbi en elv som ser veldig visuel pent ut, så kommer en positiv kort sang som øker følelsen av hva man ser.

Det er nok for og gi meg godfølelse om spillet.

 

Jeg skulle ønske man hadde et spill hvor man bare gikk rundt i en skog og prøvde og overleve.

Skumle ting på natten og utforskning på dagen. og lage mat mens man ser på utsikten og hører bålet sitt brenne. Og selfølgelig god lyd og musikk til hver anleding,

noen ganger våkner man av en lyd så må man gå ut og se hva det er.

 

Det topper historie for min del.

 

Sigh, synd at et slik spill aldri vil bli laget

Endret 13. juni 2013 av Realzi

[Spartapus]

For min del er det Dark Souls, Dear Esther, Shadow of the Colossus og BiosShock-spillene som har gitt meg mest på den fronten de siste årene.

 

Dark Souls sin evne til å gjøre deg interessert i historien og verdenen nesten helt uten noen form for eksposisjon er en genistrek.

[Perrern]

Musikk og bilde er det første som bringer fram følelser hos meg.

 

Foreksempel man går forbi en elv som ser veldig visuel pent ut, så kommer en positiv kort sang som øker følelsen av hva man ser.

Det er nok for og gi meg godfølelse om spillet.

 

Jeg skulle ønske man hadde et spill hvor man bare gikk rundt i en skog og prøvde og overleve.

Skumle ting på natten og utforskning på dagen. og lage mat mens man ser på utsikten og hører bålet sitt brenne. Og selfølgelig god lyd og musikk til hver anleding,

noen ganger våkner man av en lyd så må man gå ut og se hva det er.

 

Det topper historie for min del.

 

Sigh, synd at et slik spill aldri vil bli laget

Basically en blanding av Minecraft og sims?

[Realzi]

Basically en blanding av Minecraft og sims?

Minecraft mangler det visuelle og vanskelighetsgrad.

Men jo nesten det samme. litt mere the WItcher, Risen og Skyrim landskap.