Trist - plutselig behov for å sove med noen

[Kamikaze-Kanin]

Nei nei, jeg er tøff nok i trøya til å stå frem med fullt navn og sånt. Nicket mitt (og min søte avatar) finner du lengre nede i tråden. Dessverre ikke den koselige tittelen.

Haha! Den tittelen var bare nusselig på deg da! xD Vel, du er nok en Nybegynner n00b som menopause aldrende dame, så det stemmer nok greit

Tror nok heller "ADVARSEL! Kan virke irriterende og provoserende mot feminister" hadde passet bedre som KG-tittelen din

 

Godkjenner argumentasjon og legger saken død.

Points to misa!

[Slimda]

Tror nok heller "ADVARSEL! Kan virke irriterende og provoserende mot feminister" hadde passet bedre som KG-tittelen din

Det hadde faktisk passet bedre på KG. Tror de hadde lynsjet meg om jeg begynte med barnevitsene som jeg har dratt her...

[Thor.]

Det er alltids noen som er den rette, men av og til tar det bare litt tid. Hadde hun jeg var sammen med først ikke hatt psykiske problemer hadd jeg ikke hatt problemer med å være sammen med henne. Men ADD, bipolar og maniske depresjoner kan bli litt for mye. Jeg er snart 24 år og singel, men er vant til å ha sengen for meg selv, selv om det å ligge inntil en kvinnes kropp og snakke om personlige ting mens du kjenner nærhet og varme er en herlig ting.

 

Det er en innstilling og vanesak som jeg tror alle klarer å innstille seg på bare de bestemmer seg for det.

 

Det at du har valgt å ikke bry deg om enkelte ting er ikke så bra, det er et dårlig tegn på hvordan en føler seg og noe en bør tatt tak i. Da kan det hjelpe å snakke med andre om problemene eller tilfredsstille sine behov gjøre det bedre for seg selv.

 

Selv har jeg levd i sølibat nå i snart to år, selv om jeg skulle ønske jeg slapp det, men jeg erstatter det med å tilfredstile meg på andre måter som sosial prat med kompiser og noen spaserturer i uka, og det gutter ellers gjør for seg selv

[Mariblomst]

Hahaha, kom nettopp hjem fra jentekveld, og burde vel lagt meg, men elsker digresjonen her, veldig lov Orker ikke å slenge meg med å kommentere der, men ja, liker det Og hurra for galgenhumor, det er livsviktig!

 

@Mariblomst - Problemet med dagens "løsning" på dette tomrommet er det at man kan enten rote rundt med noen en kveld, sove sammen og nyte nærheten til morgengry, men tomrommet kommer til å bli minst like stort igjen dagen derpå. Det er liksom ikke noen permanent løsning på "problemet" :/ Problemet på den andre siden av scalaen igjen er dette med å finne en partner som man virkelig liker og aksepterer for alle sine feil og mangler, noe som ikke er en kort prosess å finne seg. Skulle nesten vært en tilsvarende løsning til klassisk One-Night-Stand og Fuck-Friends, bare uten det seksuelle og heller bare kosen. Det å ikke å ha noe ansvar ovenfor personen, og bare ha en gjensidig uskreven "avtale"

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig vet jeg ikke helt om det å ikke ha det "behovet" dekket egentlig er noe problem. Har aldri vært noe problem for meg før. Så selv om jeg gjerne vil ha en å ha en sånn relasjon til, så er jeg litt redd for å bli mindre selvstendig av det, at jeg skal bli så vant til å ha noen der at det blir verre å klare seg uten når personen forsvinner. Men sånn egentlig, så er jeg enig med deg, en "koseavtale" må være perfekt, rart det ikke er en like kjent og utbredt greie som fuckfriends!

 

 

Bare å stikke innom.

Du finner meg på x-russefest i Trondheim i morgen. Har på rød bukse

 

 

 

Det er alltids noen som er den rette, men av og til tar det bare litt tid. Hadde hun jeg var sammen med først ikke hatt psykiske problemer hadd jeg ikke hatt problemer med å være sammen med henne. Men ADD, bipolar og maniske depresjoner kan bli litt for mye. Jeg er snart 24 år og singel, men er vant til å ha sengen for meg selv, selv om det å ligge inntil en kvinnes kropp og snakke om personlige ting mens du kjenner nærhet og varme er en herlig ting.

 

Det er en innstilling og vanesak som jeg tror alle klarer å innstille seg på bare de bestemmer seg for det.

 

Det at du har valgt å ikke bry deg om enkelte ting er ikke så bra, det er et dårlig tegn på hvordan en føler seg og noe en bør tatt tak i. Da kan det hjelpe å snakke med andre om problemene eller tilfredsstille sine behov gjøre det bedre for seg selv.

 

Selv har jeg levd i sølibat nå i snart to år, selv om jeg skulle ønske jeg slapp det, men jeg erstatter det med å tilfredstile meg på andre måter som sosial prat med kompiser og noen spaserturer i uka, og det gutter ellers gjør for seg selv

 

Tja, det kan vel hende det finnes noen som er "den rette", men ja, tror det i mitt tilfelle kan ta sin tid å møte han. Skjønner det ble for mye for deg når hun hadde så mye problemer. Det er ikke lett å bære en sånn byrde. Kanskje det var best for både deg og henne at det gikk sånn ... Jeg vet ikke, kan jo ikke si noe om det. Men skjønner at sånne lidelser kan tære på.

 

Fint du klarer deg så fint alene Jeg tror også at det er noe alle kan klare, og jeg klarer det egentlig utmerket jeg også. Det er kanskje bare nå, etter å faktisk sove sammen med en jeg slett ikke var forelsket i, at jeg merket at det gjorde meg lettere til sinns, bare på grunn av nærheten, og ikke på grunn av noen andre følelser. Er litt usikker på om det er et behov jeg bør dekke, eller om jeg skal overse det.

 

Det er nok noen ting jeg overser litt. Men jeg har tatt tak i problemene før, og har faktisk, selv om det ikke ser helt sånn ut her, blitt ganske mye bedre på å håndtere dem enn jeg var før. En kategori problemer (i familien) kommer imidlertid om igjen gang på gang, og akkurat de vil jeg bare slutte å bekymre meg for. Jeg får ikke gjort noe der uansett, og vil ikke bruke mer tid og energi på dem. Når det er sagt, så snakker jeg fortsatt med venner om dette iblant. Stort sett på en lett og humoristisk måte, men de vet nok at jeg ikke tar det fullt så lett som jeg sier, selv om jeg tar det greit.

 

Igjen, fint du klarer deg Og takk for godt bidrag her! Nå må jeg omsider få lagt meg! Med bare en varm dyne rundt meg denne gangen

Endret 27. april 2013 av Mariblomst

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er ei jente på 23 år. Føler at ting er litt håpløst, er egentlig ofte trist, og vet ikke helt hva som skal til for å bli glad og holde meg glad. Har ikke tenkt til å skrive noen lang klagetråd her, det hjelper vel ikke i lengden. Lang historie kort(ere): det har skjedd mye dritt i familien de siste årene, og det har egentlig toppet seg de tre siste månedene nå. Jeg lot det ikke gå så inn på meg, men da jeg like etter å ha fått en dårlig nyhet ble "dumpet" av en jeg holdt litt på med (ikke noe seriøst, men litt sånn roting + litt følelser og mye prating), rant det egentlig over. Har grått masse i det siste, sover dårlig, og irriterer meg over småting.

 

Når jeg gråter føler jeg ikke at det er fordi familiesituasjonen har toppet seg når det gjelder vanskeligheter og dramatikk, fordi eksamenene tårner seg opp foran meg, eller fordi mormor nettopp har dødd og andre familiemedlemmer er alvorlig syke. Det er trist, men sånn er verden. Jeg gråter mer fordi jeg kjeder meg, hvor overfladisk det enn virker. Så fort det ikke skjer noe og jeg ikke tenker på noe spennende eller engasjerende, blir jeg helt tom og trist og litt sånn uforklarlig redd.

 

På lørdag var jeg ute, hadde det gøy og rotet etter hvert med en fyr. Han overnattet, men vi bare koste, først da vi la oss, så i noen timer på morgenen - akkurat som jeg ville. Han er ikke interessert i meg, jeg er ikke interessert i ham. Men det var fint, og jeg savner intimiteten. Bare det å bli holdt rundt, sove i noens armer, å bli klemt på og være bra nok. Endelig følte jeg meg trygg og rolig. Følelsen varte faktisk en stund utover i uka, jeg har vært langt gladere enn ellers siden lørdag. I kveld satt jeg og tenkte på at jeg håper førstkommende lørdag får samme utfall som den forrige. Neste tanke da er selvsagt at dette ikke er noe bra. Denne tryggheten bør jeg da ha uten å ligge nesten naken i armene til en så og si fremmed mann Ikke for dét, det å spoone en natt er vel ikke det verste man kan gjøre, men en varig vei til lykke er det neppe. Hittil er det å sove i noens armer imidlertid det eneste som har kunnet holde vonde drømmer unna. Ellers sover jeg ikke godt i det hele tatt, har hatt masse mareritt de siste månedene. Det er veldig uvant.

 

Skulle tro jeg var veldig ensom, men jeg har mange nære venner som jeg sier nesten alt til, det er mange som er glad i meg og forstår meg, og jeg har egentlig alt jeg kan drømme om. Likevel er det å bli holdt rundt, kysset og kost med det eneste som egentlig har fått opp humøret for noe lenger tid enn akkurat den tiden det varte. Skjønner det ikke helt, jeg. Har alltid likt best å sove alene, nå er plutselig alt jeg vil å bli holdt rundt - hele tida! Er litt redd for hva som skjer, jeg er vant til å være selvstendig, og trenger å være selvstendig.

 

Dette ble en altfor lang og surrete post. Beklager. Jeg er veldig trøtt nå. Men ja, poenget med innlegget. Noen tips til bedre måter å oppnå en sånn god, ikke-trist følelse?

Skriver med litt promille så beklager visst det ikke gir noe mening. Jeg har heller ikke lest igjennom de andre postene.

 

Er nok av menn (kvinner?) der ute som vil ha deg. Alle går gjennom en eller flere tøffe tider i livet. Du må bare huske at det blir bedre!

 

Prøv å tenk positivt og hold på med noe du er glad i. Ikke styr på med en gutt fordi du trenger komforten, det blir det bare styr av. Anonym poster: 5a247e0a316b320e81e4d8c2a6df5e1d

[Kamikaze-Kanin]

Hahaha, kom nettopp hjem fra jentekveld, og burde vel lagt meg, men elsker digresjonen her, veldig lov Orker ikke å slenge meg med å kommentere der, men ja, liker det Og hurra for galgenhumor, det er livsviktig!

Når katten er borte, danser musene på bordet, men jeg flyttet etterhvert dansen over til et bord i Forum Kafeen, må gjerne se på "overvåkningskameraet" for en historikk over alt vi fant på Men, kjenner jeg meg selv rett, så blir det nok fint en digresjon til eller to

 

 

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig vet jeg ikke helt om det å ikke ha det "behovet" dekket egentlig er noe problem. Har aldri vært noe problem for meg før. Så selv om jeg gjerne vil ha en å ha en sånn relasjon til, så er jeg litt redd for å bli mindre selvstendig av det, at jeg skal bli så vant til å ha noen der at det blir verre å klare seg uten når personen forsvinner. Men sånn egentlig, så er jeg enig med deg, en "koseavtale" må være perfekt, rart det ikke er en like kjent og utbredt greie som fuckfriends!

Jeg ville da ikke si at du blir mindre selvstendig av savne nærheten og relasjonene til andre mennesker! Det å være selvstendig vil si å klare seg selv i alt man møter på i livet, det å vokse opp er vel den perioden man går over til å bli selvstendig. Du klarer deg jo helt fint uten denne intimiteten, eneste er at du gjerne kunne hatt mer av det. Samme er det (antageligvis) med studentøkonomien din nå; du har nok penger, men kunne gjerne hatt mer til å gå berserk på shopping i London Er helt enig med deg, det verste er å miste den intimiteten man har blitt vandt til, noe man stort sett merker når et forhold blir slutt. Vet ikke hvor mange forhold du har vært i, men om du har så vet du hva jeg snakker om. Når det ble slutt mellom meg og første eksen merket jeg det ekstra godt, og da gjorde jeg som Slimda nevnte noe om tidligere; bare være ute på alle sosiale events som man kan, fylle tomrommet med venner og familie

 

Du finner meg på x-russefest i Trondheim i morgen. Har på rød bukse

Joa, hvor mange andre går ikke i rød bukse der da!? xD Lykke til Slimda! Håper du har en innebygget radar for jenter som trenger kos!

Hadde x-russefest her nede forrige helg, og jeg tror forholdet mellom rød-russ og alle andre var ca 1:200 Jeg kunne telle alle med ikke-rød-bukse på en hånd, mens jeg vet at det var ca 700 stk der

 

Skriver med litt promille så beklager visst det ikke gir noe mening. Jeg har heller ikke lest igjennom de andre postene.

Ehm, tror det er greit med den promilla med tanke på digresjonen som bygget seg opp xD

Endret 27. april 2013 av Kamikaze-Kanin

[Slimda]

Trondheim er litt langt unna for en kos. Tror jeg heller springer ut i Oslos gater for å finne kos.

[Mariblomst]

Puh, slitsom dag i går. Fest fra morgen til ... nesten neste morgen. Merket at bare det å ha en innstilling om å ville rote med noen gjorde meg mer disponibel for nettopp det. Var nære, men fant likevel ikke nattens 'den rette', gikk hjem alene og sov med puta mi Hadde vel egentlig fått alt jeg måtte ha av intimitetsbehov dekket i løpet av kvelden uansett

 

Skriver med litt promille så beklager visst det ikke gir noe mening. Jeg har heller ikke lest igjennom de andre postene. Er nok av menn (kvinner?) der ute som vil ha deg. Alle går gjennom en eller flere tøffe tider i livet. Du må bare huske at det blir bedre! Prøv å tenk positivt og hold på med noe du er glad i. Ikke styr på med en gutt fordi du trenger komforten, det blir det bare styr av. Anonym poster: 5a247e0a316b320e81e4d8c2a6df5e1d

 

Jeg leser sikkert med promille også! Men synes det du skriver ser fornuftig ut. Klart ting blir bedre. Og kanskje jeg ikke skal finne noen "ventegutt". Tror jeg bare får ta ting litt som de kommer. Takk for svaret ditt!

 

Jeg ville da ikke si at du blir mindre selvstendig av savne nærheten og relasjonene til andre mennesker! Det å være selvstendig vil si å klare seg selv i alt man møter på i livet, det å vokse opp er vel den perioden man går over til å bli selvstendig. Du klarer deg jo helt fint uten denne intimiteten, eneste er at du gjerne kunne hatt mer av det. Samme er det (antageligvis) med studentøkonomien din nå; du har nok penger, men kunne gjerne hatt mer til å gå berserk på shopping i London Er helt enig med deg, det verste er å miste den intimiteten man har blitt vandt til, noe man stort sett merker når et forhold blir slutt. Vet ikke hvor mange forhold du har vært i, men om du har så vet du hva jeg snakker om. Når det ble slutt mellom meg og første eksen merket jeg det ekstra godt, og da gjorde jeg som Slimda nevnte noe om tidligere; bare være ute på alle sosiale events som man kan, fylle tomrommet med venner og familie

Skjønner hva du mener, og er nok enig. Jeg bare synes det er skummelt å føle seg avhengig av noen, og selv om man sånn objektivt sett ikke er det, så kan man tro man er det, og da blir det på en måte sant i sine konsekvenser. Jeg har ikke hatt en eneste kjæreste, så aner vel egentlig ikke hva jeg snakker om. Men selv om jeg ikke kan forestille meg nøyaktig hvordan det føles, tror jeg likevel jeg skjønner at tapet av den intimiteten og nærheten kan føles veldig tungt. Jeg er sikkert litt redd for å få et for nært forhold, fordi jeg ser for meg at jeg villle savnet det veldig i etterkant igjen.

 

Joa, hvor mange andre går ikke i rød bukse der da!? xD Lykke til Slimda! Håper du har en innebygget radar for jenter som trenger kos! Hadde x-russefest her nede forrige helg, og jeg tror forholdet mellom rød-russ og alle andre var ca 1:200 Jeg kunne telle alle med ikke-rød-bukse på en hånd, mens jeg vet at det var ca 700 stk der

Hehe, derfor jeg skrev det, ville nok ikke skrevet noe jeg kunne kjennes igjen på Men skulle nesten tro noen kjente meg igjen herfra, sykt mange kosegutter ute i går

Edit: Etter å ha hørt mer om hvor full jeg var har jeg mest sannsynlig sagt tydelig ifra til de fleste at jeg så etter en å sove med. Ingen trengte noen innebygget radar for å få med seg at jeg ville kose, med andre ord!

 

Trondheim er litt langt unna for en kos. Tror jeg heller springer ut i Oslos gater for å finne kos.

Whaaat, reiser du ikke land og strand for en klem fra meg? Du vet ikke hva du går glipp av nå!

Endret 28. april 2013 av Mariblomst

[Mariblomst]

-

Endret 7. mai 2013 av Mariblomst