Har valgt feil studium - hva skal jeg bli?

[MonsterTurbine]

Hei!

 

Jeg er en gutt som nærmer meg 21 som snart er ferdig med førsteåret på et business-studium i England. I løpet av dette første året har jeg mer og mer kjent på følelsen av at dette er egentlig ikke noe jeg vil, men jeg har lenge prøvd å glemme dette og unngå tanken på det. Men den siste måneden har jeg ikke klart å prøve å lure meg selv lenger - dette er ikke noe for meg. Jeg liker ikke tanken på å droppe ut i det hele tatt, men dette gjelder jo resten av livet mitt... Så jeg klarer ikke helt å bare legge det fra meg og fortsette. Skal ta eksamen nå snart, men etter det tror jeg det er slutt for meg. Har nesten bare fått toppkarakterer, så jeg slutter ikke fordi jeg "ikke gidder å jobbe". Men syns jeg egentlig det er interessant? Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Hvordan jeg valgte dette i utgangspunktet skjønner jeg heller ikke. Vet at jeg kan være flink til å lure meg selv til å tro at dette hadde gått seg til, "jeg liker det sikkert" husker jeg jeg tenkte da jeg søkte på dette. Min far jobber i bransjen og det var nok mye pga han jeg begynte her. Og tanken på høy lønn. Å vite at jeg begynte her med det i tankene er jeg nesten skuffet ovenfor meg selv for.... Og det eneste som gjør at jeg vurderer å fortsette er tanken på at jeg muligens får en høy lønn i framtiden (vil ikke si akkurat hvilke business-studium jeg studerer, vil ikke bli kjent igjen). Jeg hadde aldri i livet begynt på dette om det ikke var kjent for høye lønninger... Herre, så dumt Er det mulig...

 

Jeg elsker trening og kosthold og store deler av livsstilen min har med det å gjøre. Når jeg har det kjekt på fritiden er det ofte i forbindelse med trening med venner eller alene. Jeg trener mye styrketrening og elsker å sette meg mål og jage disse. Den eneste man konkurrerer med er sitt eget sinn og kropp - og den følelsen elsker jeg. Har lyst til å stille i styrkeløft-stevner i framtiden, eventuelt athletic fitness (om folk her vet hva det er). Så jeg føler meg ikke som noen business-mann, akkurat. Det føles så latterlig feil.

 

Det føles naturlig å videre velge noe innenfor helse. Har tenkt mye på fysioterapi, må da ta opp fag et år, men å begynne på noe jeg virkelig vil når jeg er 22 får heller bare gå, er ingen alder det uansett. Det eneste som da holder meg tilbake - igjen - er lønn. Det er ingen andre grunner til at jeg stusser på om jeg skal studere det. Har hørt at de som har egen privat praksis tjener bedre, men er vel ikke bare enkelt og greit å starte noe slikt. Selv om jeg er ganske sikker på at jeg skulle klart å starte noe slikt selv med noen andre. Medisin/ernæringsfysiologi har jeg ikke fag til. Psykologi syns jeg også er kjempeinteressant, men å ta årsstudium i det er så risky. Kanskje jeg ikke liker det, det er vanskelig å komme videre til profesjon, liker jeg det ikke/ikke kommer videre må jeg ta opp fag til neste år igjen og komme igang med utdanning enda et år senere.

 

Hvorfor tenker jeg så mye på lønn? Jeg har hele livet bodd med min alenemor som, uten noe særlig utdanning, har kjempet for å få endene til å møtes. Vi har klart oss, men det har alltid vært så vidt. Jeg har dermed fått respekt for penger og er blitt ganske gjerrig pga. denne oppveksten. Liker ikke å bruke for mye penger (sier jeg som nå sitter med et fint lån når jeg dropper ut av England). Med dette i bakhodet har jeg ikke lyst til å slite med dette selv når jeg en gang får meg hus og evt familie - har ikke lyst til å bekymre meg for regninger og lån som skal nedbetales. Dette stresset har formet min mor som person de siste 10-15 årene og har gjort henne mye deprimert. Har lite lyst til å ha det slik selv.

 

Så mitt dilemma skjønner folk gjerne nå. Burde jeg bare gi f i lønn? Viktigere å gjøre noe man liker og har interesse for? Har også tenkt på jus, hadde dette på vgs og syns det var gøy. Det blir evt å søke på det etter et år med å ta opp litt fag nå. Her kan man jo ende opp med god lønn som advokat osv., men her er mer frykten for at jeg ikke liker det det som gjør at jeg stusser litt. Helse, trening og muskler er det jeg egentlig brenner mest for.

 

Wall of text, vet ikke helt hva jeg forventer at folk skal svare heller. Kjenner bare at jeg trenger litt støtte Håper noen har noen råd/erfaringer å komme med

Endret 24. april 2013 av MonsterTurbine

[sûkkerspïnnpåpïnne]

Fysioterapeut er ikke et spesielt godt betalt yrke i forhold til kanskje business, men det kunne vært værre. Penger er ikke så viktig for noen, men for andre er det det kanskje. Jeg personlig bryr meg ikke så fælt om lønn så lenge jeg vet at endene møtes, og jeg har ikke verdens best betalte jobb - men jeg trives kjempe godt! Masse muligheter for jobber, videreutdanninger osv så jeg får hele tiden brukt meg selv og interessene mine. Hvis jeg skulle jobbet i et yrke jeg ikke hadde spesielt interesse for tror jeg at jeg hadde endt opp som ei sur gammal ei en eller annen gang. Men ser dine bekymringer når det gjelder penger.

En ting jeg også tenker litt i forhold til jobb er jo hvor mye kanskje jobben tar av tiden min, jeg vil gjerne ha tid med barna mine og familien min, til andre interesser osv. Hvis jeg skulle hatt en jobb der jeg dro avsted tidlig og kom hjem sent, var mye ute å reiste osv ville jeg nok personlig kanskje blitt litt ensom og kanskje litt deprimert bare av det.

Å velge yrke kan jo være kjempe vanskelig når en er 21 år. :-)

 

Vet ikke hvilke fag du mangler og trenger osv, men disse helsefaglige yrkene kan jo sjekkes ut:

 

- Ortoped

- HMS- ingeniør

- Sosionom

- Naprapat / kiropraktor

- Osteopat ?

- Radiograf

 

[MonsterTurbine]

Takk for svar

 

Syns HMS-ingeniør virket meget interessant! Har aldri tenkt på det før. Et lite hinder er at jeg har bare p-matte fra VGS. Kunne tatt forkurs, men vet ikke om det er overkommelig med bare p-matte på forhånd da en her skal igjennom R1+R2 og fysikk 1. Jeg tror jeg kunne klart det, ståpåvilje har jeg Men ser fristen også er gått ut for 10 dager siden for å søke på forkurs... Forbannet. Skakke værra lett.

[xelp]

I mine øyne bør lønn være en faktor når man velger utdanning, men ikke i den grad du tenker på det.

Har man veldig lav lønn får man aldri råd til noe "ekstra", man kan aldri unne seg noe, som for eksempel en ferietur. Slik jeg ser det er det også slitsomt å hele tiden måtte velge billigalternativer med alt. Men, slik blir det jo bare om du har en veldig lav lønn. Fysioterapeut er vel rimelig gjennomsnitt når det kommer til lønn, og med norsk gjennomsnittslønn har du faktisk råd til å unne deg litt iblant, ta en ferietur etc.

[ahpadt]

Kunne du ikke ha siktet deg inn for å jobbe med administrasjon innen en bedrift som holder på med helse? Ville vært veldig dumt å kaste bort 100k+ i lån på et studie du ikke fullførte.

[Christeven]

Kunne du ikke ha siktet deg inn for å jobbe med administrasjon innen en bedrift som holder på med helse? Ville vært veldig dumt å kaste bort 100k+ i lån på et studie du ikke fullførte.

 

Da er han jo like langt. Det er uansett dummere å få 200k til i lån ved å fullføre et studium han ikke liker. 100k og ett år brukt er uansett ikke mye i det lange løp.

[ahpadt]

Da er han jo like langt. Det er uansett dummere å få 200k til i lån ved å fullføre et studium han ikke liker. 100k og ett år brukt er uansett ikke mye i det lange løp.

 

Noen ganger må man gjøre ting man ikke direkte digger. Det er mange forferdelige fag, fulle av pyton matte og fysikk, som jeg har måtte og må tvinge meg i gjennom på mitt studie, men jeg vet at til slutt så vil det forhåpentligvis løsne seg og jeg kan velge fagene selv vil (år 3), som kan gjøre at jeg liker meg bedre.

 

Om trådstarter ikke klarer å se interessen for noen av fagene gjennom de neste årene på studiet så er jo jeg også enig i at det vil være for dumt å fortsette, men det er en såpass viktig avgjørelse. Vær 110% sikker på om du faktisk vil slutte eller ikke. Det er jo lenge til det neste akademiske året begynner igjen etter eksamen. Finnes det potensielle lyspunkt videre i studiet så ville jeg anbefalt å ikke slutte, men om trådstarter ikke ser noen så bør han se etter om det er mulig å bytte til et annet studie på det samme universitetet (dette er lettere enn å slutte helt - når man er innenfor sirkelen på et universitet kan det være enklere å få ting gjort, snakk med veiledere der) eller å dra hjem igjen. Som et eksempel: ei på mitt studie fikk bytte fra kjemi til elektroingeniør, selv uten relevant matte eller fysikk-bakgrunn. Hun fikk byttet godkjent fordi hun hadde veldig gode karakterer etter år 1.

Endret 25. april 2013 av ahpadt

[MonsterTurbine]

Noen ganger må man gjøre ting man ikke direkte digger. Det er mange forferdelige fag, fulle av pyton matte og fysikk, som jeg har måtte og må tvinge meg i gjennom på mitt studie, men jeg vet at til slutt så vil det forhåpentligvis løsne seg og jeg kan velge fagene selv vil (år 3), som kan gjøre at jeg liker meg bedre.

 

Om trådstarter ikke klarer å se interessen for noen av fagene gjennom de neste årene på studiet så er jo jeg også enig i at det vil være for dumt å fortsette, men det er en såpass viktig avgjørelse. Vær 110% sikker på om du faktisk vil slutte eller ikke. Det er jo lenge til det neste akademiske året begynner igjen etter eksamen. Finnes det potensielle lyspunkt videre i studiet så ville jeg anbefalt å ikke slutte, men om trådstarter ikke ser noen så bør han se etter om det er mulig å bytte til et annet studie på det samme universitetet (dette er lettere enn å slutte helt - når man er innenfor sirkelen på et universitet kan det være enklere å få ting gjort, snakk med veiledere der) eller å dra hjem igjen. Som et eksempel: ei på mitt studie fikk bytte fra kjemi til elektroingeniør, selv uten relevant matte eller fysikk-bakgrunn. Hun fikk byttet godkjent fordi hun hadde veldig gode karakterer etter år 1.

 

Fagene går fint. Økonomi syns jeg er kjedelig. Men ellers går fagene fint (ikke alle har direkte med økonomi å gjøre) og jeg får bedre karakterer enn de fleste rundt meg, men jeg syns likevel det ikke er noe særlig interessant. Det som egentlig gjør at jeg mest ønsker å trekke meg er tanken på å jobbe i denne bransjen. Jeg føler de andre jeg går med passer som businessmenn - de er flinke til å snakke for seg, de liker å drikke alkohol med jevne mellomrom i løpet av en uke, de elsker å gå i dress i stive middager og late som de liker han fyren man snakker med på andre siden av bordet (jeg gjør i hvert fall det ). Jeg misliker egentlig alt dette, haha. Jeg er ikke en fyr som liker å være under så jævlig strikte, alvorlige forhold der en skal bevise ovenfor alle andre rundt seg at en hele tiden kan mer om bransjen enn sidemannen. Jeg føler jeg må gå inn i en rolle som jeg som person ikke i det hele tatt er komfortabel å være i. Det er det inntrykket jeg får av denne bransjen og det gjør at jeg ikke får lyst til å jobbe med dette resten av livet. I det hele tatt Min far jobber med det og jeg føler meg ikke lik som han på noen områder. Så fagene er greie og jeg tar dem greit, er mer hvor og hva jeg ender opp å jobbe som som gjør at jeg vil droppe ut. De andre snakker om dette med glød, jeg tenker aldri på hverken bransjen eller noen av fagene inntil jeg må fordi en oppgave skal inn. Og det føles så feil å ikke utdanne meg til noe jeg genuint interesserer meg for, det går egentlig i mot alt jeg står for. Idiotisk av meg å velge dette i utgangspunktet, men det får jeg bare ta med meg videre som en lærepenge.

 

Har tenkt på å bytte studie her, men ærlig talt har jeg lyst til å studere hjemme i Norge Haha, sååååå. Ja. Jeg suger. Har aldri merket at jeg har savnet Norge før jeg flyttet vekk derfra. Det er utrolig deilig å komme hjem og jeg liker meg mye bedre hjemme. Men det er gjerne fordi jeg forbinder det stedet jeg er på nå med studiet jeg ikke liker.

Endret 25. april 2013 av MonsterTurbine

[warneck]

Aldri for sent å snu. Dine erfaringer fra barndommen gjør at du ønsker en økonomisk sikker fremtidig, men det kan kombineres med glede. Det finnes mange godt (nok) betalte jobber der ute i yrker som burde passe deg. Alt er avhengig av forbruk. Velger du leilighet, får du halvparten av størrelsen du ville fått i hus. Velger du sentralt, igjen, dyrere enn å bo 1-2 mil utenfor sentrum. Velger du å spise ute, slipper du å lage mat - men det koster mye. Hva liker du å gjøre? Ingenting er "risky" så lenge du jobber hardt for det. De aller fleste svikter karakterene sine ved å sluntre unna på arbeidet. Når Paradise Hotel virker mer fristende enn å lese... Så, ja :-)