Begynner hun å like bestevennen min mer enn meg?

[Student321]

Hei.

 

Jeg og kjæresten har vært sammen i 2mnd ca nå. Long story short: Jeg er en gutt med et stort hjerte som ønsker henne kun det beste, fordi jeg er veldig veldig glad i henne. Så jeg inkluderer henne med alt jeg og minne venner gjør av felles aktiviteter med venner, verdsetter henne veldig høyt og behandler henne som ei "prinsesse" generelt sett(Ved å gjøre henne enkle tjenester, hjelpe henne med problemer i hverdagen osv osv osv).

 

Siden vi er mye sammen med mine venner har jo hun blitt venner med mine venner også. Men det er én av mine venner hun har blitt "litt mer venn med"(hvis du skjønner). Synes dem snakker veldig mye sammen(Litt mer enn det som er normalt, å snakke med din kjærestes-venner, føler jeg). Også i dag, så var vi sammen og hadde det veldig hyggelig, som vi alltid har det. Så kom denne ene vennen opp som samtale emne; da begynte hun sånn "å han er så søt", "å han er så kjekk", "å han er så morsom", "å det er så rart han ikke har en kjæreste, en så flott person som han", "hun som får han er veldig heldig" og har merket at hun snakker mye om han generelt også. Også sier hun ting som "Vi må finne på noe snart med vennen dine igjen, det er alltid så koselig. Husk å invitere *Den vennen*, han er alltid så koselig"

 

Jeg er ikke den typiske "sjalue" typen. Men etter hun sa det så tenkte jeg "javel....?" også kom den store. Et par venninner av henne hadde visst vært litt med han på en fest og "rota litt", men så ble det ikke noe mer; fordi dem synes ikke han var "bra nok" eller noe sånt. Også som kommentar til det sa hun: "Jeg skjønner dem ikke altså.... Hadde jeg vært dem, hadde jeg hoppet på han altså!". Også rett etter hun sa det(virket ikke som hun tenkte seg om i det hun sa det, det var liksom ord som bare kom "rett ut"), så så hun på meg og sa "ehhh neida... Bare tulla, heeeehe...". Da følte jeg sjalusi, som jeg sjeldent føler; fordi jeg vil ikke sette strenge grenser for hvem hun skal snakke med eller være venner med. Men nååå synes jeg det begynner å gå over mine grenser her.

 

Vennen hun snakker med er en veldig god venn av meg. Jeg VET han ikke ville ha gjort noe med henne, eller noe slikt(lang historie. Men det skjer aldri). Men jeg begynner å tvile litt på henne, etter alt dette hun sier om han...?

 

Prøver hun å bare bli god venn, med en av mine bestevenner; for å komme nærmere meg. Eller begynner hun kanskje å bli mer interessert i han enn i meg?

 

Jeg vil helst ikke ta dette opp med henne, med det første; fordi jeg føler det er litt destruktivt for forholdet generelt sett. Virker som jeg "ikke stoler på henne".

 

Hun er ikke en typisk jente som er hopper fra gutt til gutt("slut"), så det er ikke problemet. Jeg er veldig veldig glad i henne, vil ikke miste henne. Jeg og henne; da vi er sammen har vi det helt fantastisk. Men dette som har skjedd nå, irriterer meg litt.

 

Tips, fra noen som har vært borte i noe lignende? eller kloke ord, generelt?

Eller har jeg bare blitt "bitt" av kjærlighetens bakside: sjalusien, og bare rører nå? Sjalusien som jeg alltid har prøvd å holde meg unna, ved å prøve å akseptere at kjæresten snakker med hvem hun vil og er venner med den hun vil(fordi jeg vil jo bare hennes beste).

 

Takker for svar, på forhånd.

[pizzafordi]

Uansett ingenting er bedre enn å lufte det ut... Kjærlighet har flere baksider en bare 1 hallo... Nhæ. Vær glad det ikke er verre. Kjenn på sjalusien, men ikke projiser på den... Jeg tolker det som hun er såpass ærlig at det er positivt, snarere enn negativt. At de andre veninne ikke finner nok prestisje i han som første person, viser sikkert det samme om hun også. Hun sier bare ting som er kjekt for han å høre siden han er din venn. Det blir en second-hand ting. Som med barnehage tante, lærerinna, de er gode mot alle, så fremt det ikke ligger noen grunn eller behov for inimitet. Da er det lett å snakke slikt. Hun er fritatt for det. Men du er ikke fritatt din sjalusi. Som sagt kjenn på den, la den flyte. Slik du gjør her inne.

[vebbiii]

Enig med pizzafordi. Du TS virker som en rimelig laidback fyr, og ærlighet i denne situasjonen tror jeg du kommer langt med.

 

Men likevel, så må passe på å ikke bli for tøffel i forholdet, med tanke på at du sier du behandler hun som "en prinsesse"..

[Feh]

Eksen min sa slikt til meg hele tiden, ikke noen fare det. Så lenge hun sier det til deg på den måten tror jeg ikke du skal bekymre deg nevneverdig. For henne er han en spennende fyr, men det er du som er typen hennes. I mitt tilfelle så var det litt annerledes iom at det var hennes eksisterende guttevenner jeg i så fall kunne blitt sjalu på siden de hadde så god kontakt og hadde mye mer humor og tull seg i mellom enn vi hadde, men jeg lot det bare gå sin gang og tenkte ikke noe mer på det og tiden beviste hvertfall at jeg ikke hadde den minste ting å bekymre meg over.

 

Det har vel vært mange eksempler der kjæresten til noen "hopper over" på en venn, men om hun virkelig er betatt av kompisen din og etterhvert skulle finne på å gjøre fremstøt eller droppe deg først for så å gjøre det så er vel det et ganske godt tegn på at hun ikke var noe å satse på likevel hvis hun er av typen som alltid mener gresset er grønnere på den andre siden, istedenfor å tenke at gresset er grønnest der man vanner selv. Og hvis du er sikker på at kompisen din sier nei, så vil hun jo uansett være ute av livene deres.

Endret 23. april 2013 av Feh

[chanchan]

Hvis hun hadde hatt planer om å gå fra deg til fordel for ham hadde hun garantert ikke uttrykt at hun synes han er fin ovenfor deg. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg, det kan være så enkelt som at hun bare vil få deg litt sjalu. Mange jenter liker det.

[Arcturus2]

Den dagen kjæresten din begynner å uttrykke voldsom fascinasjon for en venn av deg av det motsatte kjønn, da kan du regne med at det fort blir ugler i mosen. Det er rett og slett ikke naturlig å hylle normale venner på samme måten. "Han er så flott, så snill, sånn skikkelig ålreit gutt du bare vet er best, liksom. Ikke sant?? han kan virkelig velge og vrake. Enhver jente ville vært såå heldig!". Skummelt. Hvis jeg var deg ville jeg blitt særdeles skeptisk.

[Schwarzwald]

Den dagen kjæresten din begynner å uttrykke voldsom fascinasjon for en venn av deg av det motsatte kjønn, da kan du regne med at det fort blir ugler i mosen. Det er rett og slett ikke naturlig å hylle normale venner på samme måten. "Han er så flott, så snill, sånn skikkelig ålreit gutt du bare vet er best, liksom. Ikke sant?? han kan virkelig velge og vrake. Enhver jente ville vært såå heldig!". Skummelt. Hvis jeg var deg ville jeg blitt særdeles skeptisk.

Hadde hun virkelig vært interessert i vennen hans, ville hun forsøkt å skjule det, ikke åpenlyst snakke positivt om han.

 

Tenk litt psykologisk før du kommer med den typen unødvendige påstander.

[Arcturus2]

Hadde hun virkelig vært interessert i vennen hans, ville hun forsøkt å skjule det, ikke åpenlyst snakke positivt om han.

 

Tenk litt psykologisk før du kommer med den typen unødvendige påstander.

 

Du har åpenbart ikke tilbragt mye tid med mennesker.

[Schwarzwald]

Du har åpenbart ikke tilbragt mye tid med mennesker.

Du legger frem det første innlegget ditt som en spøk. Om det er tilfellet, så er det farlig å spøke med slikt da folk oppfatter ironi og spøk forskjellig. Det bør i så fall peke mot at det er du som ikke har tilbragt mye tid med mennesker. Derav påstanden om å tenke litt psykologisk før du skriver.

 

Så, igjen, for å unngå at trådstarter tror på det du skriver, selv om det skulle være en spøk:

 

Det er helt klart at hadde hun vært forelsket i hans bestevenn, ville hun ikke at han skulle få vite det. Da ville hun holdt igjen sitater som trådstarter refererer til, og forsøkt å skjule fasinasjonen hun føler for han.

 

Derimot føler hun seg trygg på at hun ikke har den type følelser for han, til tross for at hun føler han er snill, kjekk og grei, og føler derfor heller ikke at hun har noe å skjule.

[Slettet---]

Hatt flere jenter som er i ett forhold si til meg f.eks: Den jenta som får deg er heldig osv, du er kjekk blablabla. Ble ikke sammen med dem.

[ZenMuch]

Kan bare snakke for meg selv. Jeg er jente og av den "flørtete" typen, når jeg og mannen ble sammen var jeg vel litt flørtete med vennene hans. For meg ble det en mix av at jeg var litt nervøs og av at jeg hadde lyst at de skulle like meg. Sånn at det endte opp med at hans venner ble mine venner, hvis han ville være sammen med dem så ville ikke jeg at det skulle bli et problem hvis jeg ble med.

 

Hadde med andre ord ingen bak tanker om å hoppe over til en annen kompis.

[Arcturus2]

Du legger frem det første innlegget ditt som en spøk. Om det er tilfellet, så er det farlig å spøke med slikt da folk oppfatter ironi og spøk forskjellig. Det bør i så fall peke mot at det er du som ikke har tilbragt mye tid med mennesker. Derav påstanden om å tenke litt psykologisk før du skriver.

 

Så, igjen, for å unngå at trådstarter tror på det du skriver, selv om det skulle være en spøk:

 

Det er helt klart at hadde hun vært forelsket i hans bestevenn, ville hun ikke at han skulle få vite det. Da ville hun holdt igjen sitater som trådstarter refererer til, og forsøkt å skjule fasinasjonen hun føler for han.

 

Derimot føler hun seg trygg på at hun ikke har den type følelser for han, til tross for at hun føler han er snill, kjekk og grei, og føler derfor heller ikke at hun har noe å skjule.

 

OMFG. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder, but here it goes:

 

Det er nettopp det du kaller å "tenke psykologisk" jeg har gjort. (Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil innebære å tenke psykologisk. Men jeg lar det gå.) Når to mennesker tilbringer tid sammen, kanskje gjerne flere år, i en intim relasjon vil det etter hvert være veldig vanskelig å skille mellom hva du sier høyt og hva du tenker inni deg. Man blir hverandres dagbøker i mer eller mindre grad. Det kan tenkes at jenta i dette tilfellet ikke selv er spesielt klar over hennes fascinasjon utover det rent platoniske, med en klar referanse til at hun er umoden og litt ung. Det kan derfor tenkes at hun forsnakker seg.

 

Premisset ditt om at man alltid, til enhver tid, opptrer kynisk og kalkulerende i samtale stiller jeg meg generelt kritisk til. Det hadde vært veldig vanskelig i en intim relasjon over tid. Det er kanskje noe sånt som dette du ville kalt å "tenke psykologisk"? Jeg vet ikke. Jeg spøker i hvert fall overhodet ikke. Jeg mener det på blodig alvor; Jeg ville blitt særdeles skeptisk. Eksperter sier det er tegn på gyrende utroskap dersom man enten blir plutselig introvert (Slutter å snakke), eller om man plutselig begynner å snakke veldig mye om en spesifikk person. Jeg har følgelig representert den ene i min argumentasjon.

 

[Schwarzwald]

Når to mennesker tilbringer tid sammen, kanskje gjerne flere år, i en intim relasjon vil det etter hvert være veldig vanskelig å skille mellom hva du sier høyt og hva du tenker inni deg.

Nå har disse vært sammen i to måneder, ikke "flere år".

 

Du skal få lov til å ha din mening, men jeg setter liten pris på at du prøver å latterliggjøre mine meninger da det får deg til å fremstå veldig umoden og derfor i liten grad skikket til å prøve å forklare hvordan mennesker tenker.

 

Og hvis du ikke mener ting som en spøk, ikke legg til da det kan misoppfattes.

[Arcturus2]

Nå har disse vært sammen i to måneder, ikke "flere år".

 

Du skal få lov til å ha din mening, men jeg setter liten pris på at du prøver å latterliggjøre mine meninger da det får deg til å fremstå veldig umoden og derfor i liten grad skikket til å prøve å forklare hvordan mennesker tenker.

 

Og hvis du ikke mener ting som en spøk, ikke legg til da det kan misoppfattes.

 

Hahaahaahhhahahahahahaha!

[Schwarzwald]

Hahaahaahhhahahahahahaha!

Takk for at du understreker mitt poeng, og gjør det lett for de andre i tråden å velge hvem de skal stole mest på

Endret 25. april 2013 av Bergendahl

[Sir-Allistair]

 

 

Hahaahaahhhahahahahahaha!

 

Uansett hvor selvsikker og overlegen du føler deg er det lite poeng i å opptre slik. Spesielt mtp at Bergendahl presenterer et minst like gyldig poeng som deg, og det på en saklig måte.

 

Basert på mine erfaringer har TS ingenting å bekymre seg for. Som regel er det bare mannen som projisere sine egne sexfantasivaner over på dama. De både flørter og snakker om andre i positive ordelag uten en eneste seksuell tanke i hodet.

[vebbiii]

Uansett hvor selvsikker og overlegen du føler deg er det lite poeng i å opptre slik. Spesielt mtp at Bergendahl presenterer et minst like gyldig poeng som deg, og det på en saklig måte.

 

Basert på mine erfaringer har TS ingenting å bekymre seg for. Som regel er det bare mannen som projisere sine egne sexfantasivaner over på dama. De både flørter og snakker om andre i positive ordelag uten en eneste seksuell tanke i hodet.

 

Her tror jeg du er passe naiv mtp jenter "Alle" fantaserer om andre, og det er absolutt ingenting gale om fantasier, så lenge det forblir en fantasi.

[Sir-Allistair]

 

 

Her tror jeg du er passe naiv mtp jenter "Alle" fantaserer om andre, og det er absolutt ingenting gale om fantasier, så lenge det forblir en fantasi.

 

Mulig det, men det er nå hvert fall min erfaring. At "alle" fantaserer om andre er en i overkant drøy påstand. Men uansett, de som faktisk fantaserer om en annen forteller vel ikke typen sin om det i det hele tatt. Ja så liker dama til TS kameraten hans, men ikke på den måten TS frykter. Rimelig sikkert.

[Arcturus2]

Takk for at du understreker mitt poeng, og gjør det lett for de andre i tråden å velge hvem de skal stole mest på

 

Jeg leker ikke i popularitetskonkurransen her på forumet. Arrogant? Javisst. Synd trist leit. Argumentenes egen rasjonalitet står sin egen prøve. Forsøk på nedsettende karakteristika preller fullstendig av. Kom med et ordentlig argument, så kan vi diskutere. Jeg er her for debattens del og foreløpig har du ikke overbevist særlig. Prøv på nytt.

[Arcturus2]

Uansett hvor selvsikker og overlegen du føler deg er det lite poeng i å opptre slik. Spesielt mtp at Bergendahl presenterer et minst like gyldig poeng som deg, og det på en saklig måte.

 

Når noen forsøker tafatte forsøk på å fjerne motargumentenes validitet ved å leke offer eller klage på uhøflig retorikk får de ingen sympati. En kan med rette prøve å burne meg ved å eventuelt komme med argumenter som knuser mine. Det har jeg eventuelt respekt for.