Står fullstendig på bar bakke.

[Phil3]

Velger å skrive her delvis fordi jeg ikke fant et annet underforum denne tråden passa under og delvis fordi grunnen til at jeg har tatt det valget jeg har tatt er min dårlige relasjon til min far. Om jeg skulle ha driti meg fullstendig ut med valg av underforum så må en moderator gjerne flytte på tråden

 

Per dags dato så bor jeg hos min far. Jeg har bodd her i 5 måneder og det har vært krangling og et helsikes spetakkel fra dag en, jeg måtte flytte fra leiligheten jeg hadde i min hjemby pga økonomiproblemer jeg rota meg oppi. Men saken er at her kan jeg ikke bo lengre. Jeg rett å slett takler det ikke. Faren min og jeg har ikke noe godt forhold til hverandre og vi klarer rett å slett ikke å kommunisere på noen som helst måte. Ender opp med at vi krangler hele tiden. Han kjører på samvittigheten min for at jeg bor her å koster han penger i mat/strøm/diverse og selv om jeg forstår det så er jeg så utrolig lei av å bli tråkka på hver eneste bidige dag. Det ligger også mye mye mer bak dette men om jeg skulle fortalt hele historien ville jeg ha endt opp med å bli sittende her å skrive hele natta. Dere må bare ta mitt ord på at bosituasjonen her er fullstendig uutholdelig.

 

 

Etter en spesielt oppheta krangel i går som endte opp med at han dro til meg og at jeg tok igjen å havna på glattcella for det så har jeg bestemt meg for at nok får faen meg være nok. Jeg drar min vei og jeg drar uten annet enn klærne jeg har på meg og ca 4000 i cash. Jeg har ordna det slik at jeg kan være hos noen venner midlertidig men det er ikke snakk om lang tid da jeg ikke orker å være en belastning for noen. Jeg har vært en belastning for min far i 5mnd og det får holde.

 

Jeg står uten jobb, har null utdannelse som er noe verdt og mottar sosialstøtte fra NAV i denne kommunen og jeg regner med at jeg vil fortsette å motta sosialstøtte i kommunen jeg flytter til inntil jeg får meg en jobb eller eventuelt går tilbake til skolebenken. Jeg står rett å slett på bar bakke.

 

Grunnen til at jeg verken har noen arbeidserfaring eller noen skolegang som er verdt å snakke om kan summeres ned til depresjon og en god porsjon idioti. Jeg fikk lupus når jeg var 13år gammel å slet med dette frem til jeg ble 17, begynte da på VGS men droppa ut før endt skolegang pga at min mor tok selvmord og dette sendte psyken min rett ned i grøfta. Jeg fikk 1år på AAP og var under behandling hos psykolog, etter endt behandling ville jeg tilbake på skolebenken da hos Sonans, men jeg droppa nok en gang ut pga at daværende kjæreste prøvde seg på et nesten vellykket selvmordsforsøk. Og ble deretter lagt inn på et DPS. Og jeg (dum som jeg var) valgte å heller være der for henne både i perioden hvor hun var innlagt og i perioden etter at hun ble ufrivillig utskrevet. Grunnen til at jeg forteller dette er fordi jeg som oftest får spørsmål bak grunnen til at jeg ikke har noen utdannelse eller arbeidserfaring og vise frem til. Så nå vet dere det. Jeg ruste meg også i perioder på store mengder hasj.

 

 

Tenkte at min eneste midlertidige løsning nå er å skaffe en nødbolig og det skal jeg prøve å greie så godt jeg kan.

 

Jeg lurte på om noen her hadde noen survival tips til meg? Hva slags rettigheter har jeg? Hva kan jeg gjøre for å gjøre situasjonen minst mulig slitsom? (jeg er dog klar over at de neste månedene av mitt liv ikke kommer til å bli fantastiske og at jeg kommer til å slite mye) men dette er jeg mentalt forberedt på å takle. Jeg må igjennom dette om livet mitt noengang skal komme opp av grøfta igjen.

 

Vil gjerne minne om at dette ikke er noen sympatitråd og at jeg absolutt ikke ønsker å få noe av det. Jeg vil bare ha tips på hva jeg kan gjøre fremover. Hvordan jeg på best mulig måte kan overleve.

 

 

Håper på noen konstruktive svar og ber trollene vennligst holde seg unna denne tråden Takker.

[Arcturus2]

Skal være den første til å innrømme at jeg ikke har peiling på halvparten av de tingene du snakker om. Selvmord, institusjoner, mental sykdom, rusmisbruk, vold i hjemmet. Det eneste rådet jeg kan komme med er at du må sørge for at du får ordentlig hjelp. (Ikke fra tullinger på et forum, sånn som dette.)

[Alastor]

Du starter på ditt lokale NAV-kontor. Ta gjerne med en utskrift av det du tar deg tid til å skrive ned her i tråden. Avtal et møte med de og forklar din situasjon, og dine tanker om fremtiden.

 

NAV skal hjelpe deg i en slik situasjon som dette med det som trengs til livsopphold og boligstøtte. Og sørge for at du kommer deg i gang igjen. Det er ingen andre veier du kan gå direkte slik jeg ser det for å få dette i gang.

 

Du har rett til å få penger til livsopphold, men vær forberedt på at du vil stilles krav til - krav du må møte, og krav som vil hjelpe deg å få ordnet livsituasjonen din framover også.

[Gjest Bruker-95147]

Håper på noen konstruktive svar og ber trollene vennligst holde seg unna denne tråden Takker.

 

Det var sent, og selv om jeg egentlig skulle legge meg åpnet jeg tråden, og fra første setning var det ingen annen utvei enn å lese hele smørja. Du har kvaliteter, du! - det kan du være sikker på. Ta det fra en som har vært ute i mange vinternetter før. Skriver steike godt, ser jeg

 

Jeg har lyst til å tenke på saken, og komme tilbake med noe brukbart forhåpentlig

 

Endret 22. april 2013 av Bruker-95147

[Phil3]

Takker for alle svar ser ut som NAV blir mitt første stopp da.

 

Er helt ærlig fryktelig nervøs for og gjøre dette men innstilt på at det skal gå bra. Fortsette å bo her er umulig og da har jeg intet annet valg.

 

Gleder meg til å se om du kommer tilbake med noen tips Vanvittige sky, erfaringer fra folk som har vært ute en vinternatt som du sier mottas med stor takk

[BuffyAnneSummers]

Du burde ta med deg en utskrift av bevegelsene på bankkontoen din, de vil mest sannsynlig spørre om det.

 

Si at du har absolutt ikke noe sted å sove, og at du nå tyr til nødløsninger som er å bo hos en venn - og at det ikke kommer på tale å sove der i lengre tid.

 

Husk å få alle kortene på bordet. Ikke hold noe tilbake. Dette er ikke en ''ååå, jeg må se bra ut for mine medmennesker''-situasjon, du trenger hjelp, vær klar og tydelig på det.

Ikke skam deg over at du trenger en hjelpende hånd! Vi alle kan lett havne der med rett mengde uflaks.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes faktisk en utskrift av førsteposten, kan være en fornuftig beskrivelse å ta med til en saksbehandler. Baserer det på egne umiddelbare tanker og følelser når jeg leste dette i natt. Veldig saklig, innsiktsfull og velsignet fri for sutring

 

Spørsmål til ts: Hvor mye av din besværlige historie har du med deg til enhver tid (i bevisstheten), og i så fall - hvor slitsom/plagsom er den for deg?

 

[Gjest Bruker-95147]

Vil gjerne minne om at dette ikke er noen sympatitråd og at jeg absolutt ikke ønsker å få noe av det.

 

Greit det, men er det ok å gi masse medfølelse?

 

[Moose Murders]

Du starter på ditt lokale NAV-kontor. Ta gjerne med en utskrift av det du tar deg tid til å skrive ned her i tråden. Avtal et møte med de og forklar din situasjon, og dine tanker om fremtiden.

 

Enig.

[Phil3]

Jeg synes faktisk en utskrift av førsteposten, kan være en fornuftig beskrivelse å ta med til en saksbehandler. Baserer det på egne umiddelbare tanker og følelser når jeg leste dette i natt. Veldig saklig, innsiktsfull og velsignet fri for sutring

 

Spørsmål til ts: Hvor mye av din besværlige historie har du med deg til enhver tid (i bevisstheten), og i så fall - hvor slitsom/plagsom er den for deg?

 

 

Kan ta med en utskrift ja

 

Nei jeg egentlig ikke helt svaret på det. Det som plager mest må være min mor sin død. Har fremdeles litt vanskelig for å snakke om det siden det skjedde på en litt uvanlig og litt mer smertefull måte enn det som er vanlig når døfdsfall rammer familien. Ikke misforstå, alle dødsfall er smertefulle for alle når de intreffer en man er glad i. Men jeg føler at med selvmord så har du i tillegg til smerten og tristheten masse spørsmål om hvorfor det skjedde. Og svarene på de spørsmålene åpner bare for flere spørsmål. Men nå tok jeg helt av. Tankene plager meg ikke så mye men noen dager er verre enn andre

Endret 24. april 2013 av Phil3

[Gjest Bruker-95147]

Kan ta med en utskrift ja

 

Nei jeg egentlig ikke helr svaret på det. Det som plager mest må være min mor sin død. Har fremdeles litt vanskelig for å snakke om der siden det skjedde på en litt uvanlig og litt mer smertefull måte enn det som er vanlig når døfdsfall rammer familien. Ikke misforstå, alle dødsfall er smertefulle for alle når de intreffer en man er glad i. Men jeg føler at med selvmord så har du i tillegg til smerten og tristheten masse spørsmål om hvorfor det skjedde. Og svarene på de spørsmålene åpner bare glere spørsmål. Men nå tok jeg helt av. Tankene plager meg ikke så mye men noen dager er verre enn andre

 

Prøv å lag et mentalt bilde av det du sier her, og dermed har du en "god sak" å starte med hos eventuell psykolog.

 

Det kan skje store endringer hvis man finner det mest plagsomme bildet, og får beskrevet det tydelig for en som er god på å lytte. Jeg har opplevd at en av mine egne mest besværlige bilder, forsvant etter bare noe få dager. Eller det forsvant ikke, men endret seg til et veldig positivt bilde og dermed fikk jeg snudd automatikken (det at plagsomme bilder dukker opp, man trykker det ned i underbevisstheten, men etter en stund kommer det tilbake (har ingen styring), og stjeler en liten bit energi fra en - til at det nye bildet også kommer frem, men siden det er positivt, får jeg en liten bit energi av det.

 

Gidder du å se på en video, hvor en dyktig lærer forklarer noen teknikker for å "slippe" (kvitte seg med forhistorie og fremtid) - jeg legger til at jeg selv har lært meg teknikken, og den er meget effektiv. Hele seansen varer ca 1 time, og er holdt på engelsk.

 

Endret 24. april 2013 av Bruker-95147

[Dufen]

Hva med samtaler med sosionom først for å kartlegge behov? Om man kommer til NAV uten noe forarbeide så VIL prosessen med uansett hva man vil frem ta mere tid.

 

TS, jeg har selv et anstrengt forhold til min far som har vært avhengig av smertestillende med psykiatri attåt og det ble ikke bedre etter at mamma døde ganske raskt av kreft.

Jeg skrev et brev til ham om hva jeg følte, vanskelig siden jeg alldeles ikke er en person som får frem slikt men det hjalp uendelig mye.

Nå er jeg mye på besøk der og vi har avtalt fremtidige aktiviteter å gjøre sammen.

 

Nå vet ikke jeg hvordan den nåværende situasjonen er mellom dere, men om du lar det bero en måned og så tar kontakt med et brev kan det hende at det endrer seg?

Jeg skriver brev for verbal kontakt eskalerer så fort til krangling om man ikke er flinke på kommunikasjon.

 

Lykke til

[Phil3]

Liten oppdatering.. ting har gått greit så langt. Fått bo hos en venn. I morgen tar nirvana desverre slutt da jeg må ut. NAV har vært like behjelpelige som jeg antok at de ville være. Begynte å si at jeg ikke tilhører rett kommune og diverse annet. Skifta adresse men det har tydeligvis ikke kommet frem enda. Litt sånn lost på hva jeg skal gjøre, stygt redd for at jeg må vandre gatelangs for andre gang siden dette lille eventyret startet. Håper på pent vær iallfall. Var ikke så kult å være søkkvåt å pisskald sist gang. Tror dere politiet låner meg glattcella om jeg spør?

[Alastor]

Hva mener du med ikke tilhører rett kommune?

[Dufen]

Liten oppdatering.. ting har gått greit så langt. Fått bo hos en venn. I morgen tar nirvana desverre slutt da jeg må ut. NAV har vært like behjelpelige som jeg antok at de ville være. Begynte å si at jeg ikke tilhører rett kommune og diverse annet. Skifta adresse men det har tydeligvis ikke kommet frem enda. Litt sånn lost på hva jeg skal gjøre, stygt redd for at jeg må vandre gatelangs for andre gang siden dette lille eventyret startet. Håper på pent vær iallfall. Var ikke så kult å være søkkvåt å pisskald sist gang. Tror dere politiet låner meg glattcella om jeg spør?

Sykehus->Sosionom->NÅ!

[Phil3]

Hva mener du med ikke tilhører rett kommune?

 

Tilhører nav i kommunen jeg stakk i fra. Ikke nav i den kommunen jeg nå befinner meg i

[Alastor]

Mao finnes det vedtak ang deg der, pluss en saksbehandler?

 

Uansett, sosionom på sykehuset høres veldig lurt ut.

[Dufen]

Jeg glemte å forklare for TS at det kan virke litt rart å måtte dra på et sykehus for å ordne økonomiske problemer men av en eller annen rar grunn er det der sosionomene holder til...

[Phil3]

Mao finnes det vedtak ang deg der, pluss en saksbehandler?

 

Uansett, sosionom på sykehuset høres veldig lurt ut.

 

Det finnes det ja. Men det hjalp jo tydeligvis ikke. De sa at adresseendring var viktig. Hvordan går jeg frem med situasjonen på sykehuset? Bare går opp å sier at jeg er hjemløs? Ville vært flott om du/dere forklarte det litt mer

 

Takker for svarene. Hadde ikke vist dette ellers

[Dufen]

Der blir jeg deg svar skyldig inntil i morgen. Kjenner flere sosionomer men ingen som er våkne på denne tida. Bare vi tullinger som poster her som ikke har vett til å få oss skjønnhetssøvnen vår

 

Jeg tror dog at det er en ganske enkel og hurtig greie å få til siden situasjonen er prekær.

Jeg skal poste her i morgen når jeg har snakka med to av de