Gå til innhold

Nynorsk, er det ikke likegreit å fase ut språket?


*F*

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kanskje vi heller skal fase ut bokmål?

 

Eg kjenner fleire bokmålsbrukarar, austlendingar, som har lyst til å nytte nynorsk i det daglege, men dei tør ikkje fordi det er ein kultur på austlandet som seier det at om ein nyttar nynorsk, so er ein bonde, knøl, undermåls, vestlending, osb. Eg anar ikkje kor denne kulturen kjem i frå, anna enn at det kan vere det vanlege, at folk er redde for det som er annleis.

Korleis kan ein få snudd dette til å få folk til å sjå på nynorsk som noko positivt?

 

 

Det skal godt gjøres å argumentere for at vi har mer utbytte av å ha nynorsk enn å bruke de samme skoletimene på et fremmedspråk. I dag kan "alle" engelsk, det er det tredje fremmedspråket som gjør utslaget.

 

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ny-forskning-viser-at-nynorsk-gjor-deg-smartere-2868413.html

 

:)

Endret av fig00r
Lenke til kommentar

Og vil det da være tillatt for meg å stemme på mine favoritter, nemlig kultursprogene landsmål og riksmål ?

 

Ærlig talt: Det er nettopp den tankegangen at de politiske skal blande sine skitne fingre (og skitnere sinn) inn i alt mulig som de ikke har noe med, som gjør at vi i dag har en sådan sprogforvirring at folk ikke engang er i stand til å skille mellom "å" og "og"!!! (Og langt mindre i stand til å ytre den artikulerte kritikk overfor statsmakten som burde ha vært hver manns plikt i dette overstyrte landet!!!)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg kjenner fleire bokmålsbrukarar, austlendingar, som har lyst til å nytte nynorsk i det daglege, men dei tør ikkje fordi det er ein kultur på austlandet som seier det at om ein nyttar nynorsk, so er ein bonde, knøl, undermåls, vestlending, osb.

Målform er en identitetsmarkør, og bruker du nynorsk tolkes dette i en eller annen retning av omgivelsene, det er klart. Tolkningen er basert i fordommer som er vanskelig å endre. Samtidig er ikke grunnlaget for fordommene helt ubegrunnet når nynorsk i hovedsak er basert på vestlandsdialekter, fra en tid hvor sysselsatte i primærnæringene ("bønder") var i flertall, og så bortetter.

 

Eg anar ikkje kor denne kulturen kjem i frå, anna enn at det kan vere det vanlege, at folk er redde for det som er annleis.

Det handler om langt mer enn angst. En ting er tvang, på østlandet som andre steder selges nynorsk inn som noe mer autentisk, noe mer genuint norsk, et verktøy som lar deg skrive på en måte som ligner mer på talemålet enn hvis du bruker bokmål. Ahh, herlig - frihet ! Men så viser det seg i praksis at en rekke former, ord og uttrykk østlandsdialekter bruker, er (var) forbudt i nynorsk. Så da ender man opp med to skriftmål som ikke ligner talemålet. Og så blir man litt gretten over tvangen.

 

En annen ting er arbeid, det koster tid og krefter å lære. Tid og krefter er begrensede ressurser. Da oppleves det bakstreversk å måtte lære to skriftmål, når det på alle andre områder er effektivitetskrav.

 

Korleis kan ein få snudd dette til å få folk til å sjå på nynorsk som noko positivt?

Frivillighet

Endret av sofokles
Lenke til kommentar

"Målform er en identitetsmarkør" - nei, ikke nødvendigvis: Ofte velges både sprogform og ord og uttrykk i forhold til hva den aktuelle person ønsker å oppnå, eller hva vedkommende tror mottageren ville være mest velvillig stilt overfor...

 

Følgelig (sammen med de sammenhenger jeg tidligere har beskrevet) kan man ikke slutte direkte fra statistikk om formvalg til hva de enkelte personer helst vil bruke...

Lenke til kommentar

"Målform er en identitetsmarkør" - nei, ikke nødvendigvis: Ofte velges både sprogform og ord og uttrykk i forhold til hva den aktuelle person ønsker å oppnå, eller hva vedkommende tror mottageren ville være mest velvillig stilt overfor...

Ja man spiller skuespill, påtar seg en annen identitet.

 

Følgelig (sammen med de sammenhenger jeg tidligere har beskrevet) kan man ikke slutte direkte fra statistikk om formvalg til hva de enkelte personer helst vil bruke...

Det er ikke rare risikoen forbundet med å bruke nynorsk i kommunikasjon med det offentlige.

Lenke til kommentar

Ja man spiller skuespill, påtar seg en annen identitet.

 

Eh, nei. Min identitet ligger på et langt dypere nivå enn hvilket verktøy jeg i øyeblikket bruker, enten dette er riksmål, landsmål, engelsk eller tysk...

 

Det er ikke rare risikoen forbundet med å bruke nynorsk i kommunikasjon med det offentlige.

 

Bortsett fra å kaste bort tid og krefter på å forsøke å forstå noe som er så dårlig skrevet at selv den som har skrevet det ville hatt problemer...

 

Og siden man har vært ute for denslags noen ganger, reduserer man derefter nivået på de desverre uunngåelige irritasjoner, ved å velge den sprogformen som erfaringsmessig gir et resultat der man i det minste har en mulighet for å dechiffrere den aktuelle tekst.

Lenke til kommentar

Eh, nei. Min identitet ligger på et langt dypere nivå enn hvilket verktøy jeg i øyeblikket bruker, enten dette er riksmål, landsmål, engelsk eller tysk...

Flisespikking, du forstår utmerket godt hva jeg mener.

 

Bortsett fra å kaste bort tid og krefter på å forsøke å forstå noe som er så dårlig skrevet at selv den som har skrevet det ville hatt problemer...

 

Og siden man har vært ute for denslags noen ganger, reduserer man derefter nivået på de desverre uunngåelige irritasjoner, ved å velge den sprogformen som erfaringsmessig gir et resultat der man i det minste har en mulighet for å dechiffrere den aktuelle tekst.

Ja det er et problem at til og med de som i prinsippet har store budsjettressurser til rådighet for å skrive godt nynorsk, ikke får det til. Det er kastet penger etter nynorsken i alle år, og resultatene er nedslående.

Lenke til kommentar

Flisespikking, du forstår utmerket godt hva jeg mener.

 

Nei. Det gjør jeg faktisk ikke - tydeligvis. Dialekt kunne muligens sies å være en identitetsmarkør, men allerede når man går over til fellessprog som riksmål eller landsmål forlater man det fenomenet, og derefter er det altså kun hensiktsmessigheten som styrer sprogvalget i en gitt situasjon. (Og det kan forøvrig også være tilfelle hvor man i en gitt situasjon velger å bruke sin egen dialekt.)

 

Ja det er et problem at til og med de som i prinsippet har store budsjettressurser til rådighet for å skrive godt nynorsk, ikke får det til. Det er kastet penger etter nynorsken i alle år, og resultatene er nedslående.

 

Og likevel er det så uhyggelig mange som tror at den allvise stat er det eneste saliggjørende i denne verden - og spesielt i forhold til alt "privat" som pr. definisjon er syndig og bedervende...

Lenke til kommentar

Nei. Det gjør jeg faktisk ikke - tydeligvis. Dialekt kunne muligens sies å være en identitetsmarkør, men allerede når man går over til fellessprog som riksmål eller landsmål forlater man det fenomenet, og derefter er det altså kun hensiktsmessigheten som styrer sprogvalget i en gitt situasjon. (Og det kan forøvrig også være tilfelle hvor man i en gitt situasjon velger å bruke sin egen dialekt.)

Du velger en snever psykologisk definisjon for identitet, der det står for noe dypt personlig og genuint. Identitet kan også brukes som sosialantropologene gjøre det, og blir et videre begrep. Det er i sosialfagene man snakker om identitetsmarkører, og ikke så mye i psykologien.

 

Skrift er kommunikasjon der språkvalg blir desto viktigere idet man for mottaker er usynlig, det er kun skriften igjen til å identifisere deg. Velger man da å skrive nynorsk, risikerer man å fremstå som knøl, visstnok, og selv om man kler og ter seg som en pønker eller advokat.

 

Og likevel er det så uhyggelig mange som tror at den allvise stat er det eneste saliggjørende i denne verden - og spesielt i forhold til alt "privat" som pr. definisjon er syndig og bedervende...

Det foregår så alt for meget i de private hjem.

Lenke til kommentar

Hvis jeg skal si noe her, bruker bokmål daglig og er 16 år. Over et år siden jeg lærte nynorsk av en lærer som "tvingte" oss til det. Etter jeg fikk vite hvorfor vi har nynorsk endret jeg helt synet mitt på nynorsk fra dårlig til bra. Jeg vil kalle meg selv nasjon-elsker og ønsker bevare alle ting som er godt norsk er vel mer riktig. Nynorsk er vil jeg si den mer "riktige-norske" delen av skriftspråket vårt etter unionen med Danmark siden bokmål er en fornorsket versjon av dansk. Det som kan være en faktor til at folk trur nynorsk ikke er i bruk er vel at alle medier (ivertfall de jeg leser (vg, db, osv osv)) bruker bokmål. Bruker selv nynorsk som språk på facebook fordi jeg føler meg mer norsk av det tru det eller ei. Er dog tungvint med tanke på det offentlige og det OP skriver, men for min del skulle jeg ønske jeg skrev og kunne nynorsk bedre.

Lenke til kommentar

Du velger en snever psykologisk definisjon for identitet, der det står for noe dypt personlig og genuint. Identitet kan også brukes som sosialantropologene gjøre det, og blir et videre begrep. Det er i sosialfagene man snakker om identitetsmarkører, og ikke så mye i psykologien.

 

Skrift er kommunikasjon der språkvalg blir desto viktigere idet man for mottaker er usynlig, det er kun skriften igjen til å identifisere deg. Velger man da å skrive nynorsk, risikerer man å fremstå som knøl, visstnok, og selv om man kler og ter seg som en pønker eller advokat.

 

Joda, idioter er fullt ut i stand til å velge stereotypier efter eget forgodtbefinnende, kamuflert ved henvisning til det som altså tydeligvis kalles "identitetsmarkører" ... Og så ?

 

Det foregår så alt for meget i de private hjem.

 

Man undres på om man her har forstått hverandre - eller nettopp ikke...

 

Poenget mitt i så henseende var i allefall at nettopp statsmakten er den instans som i aller HØYESTE grad bør holdes i ørene, uansett (og, egentlig, spesielt) om den er såkalt demokratisk valgt...

Lenke til kommentar

Joda, idioter er fullt ut i stand til å velge stereotypier efter eget forgodtbefinnende, kamuflert ved henvisning til det som altså tydeligvis kalles "identitetsmarkører" ... Og så ?

Ikke vet jeg, det var du som hang deg opp i dette. Jeg har på ingen måte hevdet hverken den ene eller den andre stereotypi, kun at de bygger på noe annet eller mer, enn xenofobi.

 

Man undres på om man her har forstått hverandre - eller nettopp ikke...

 

Poenget mitt i så henseende var i allefall at nettopp statsmakten er den instans som i aller HØYESTE grad bør holdes i ørene, uansett (og, egentlig, spesielt) om den er såkalt demokratisk valgt...

Du liker å bade ordene i sarkasme før du henger dem til tørk, men ser ikke hva som henger på andres snor.

Lenke til kommentar

Nasjonalistiske argumenter er det vanskelig å finne noe solid grunnlag for. Nynorsk er mindre påvirket av dansk, men samtidig er den satt sammen av et ganske selektivt utvalg dialekter - Ivar Aasen hadde visse regioner han foretrakk fremfor andre - og store deler av landet er ikke representert i nynorsk overhodet; Nord-Norge er helt utelukket, mens visse dialekter er sterkt representert. Man kan også stille spørsmålstegn ved hvor rasjonelt det er å knytte identitetsfølelsen sin så sterkt opp mot de arbitrære linjene som er blitt trukket mellom de Skandinaviske landene som et resultat av kriger og diplomati. Herjedølene og jemtlendingene kunne like godt vært norske, mens skåningene like gjerne kunne vært danske, og en norsk hedmarking vil ha mer til felles med en svenske rett over grensa enn en vossing.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nynorsk bør være valgfritt å lære i skolen. Burde heller byttes ut med mer fremmedspråk, det har mye større verdi for de fleste. At man på østlandet fortsatt har nynorsk i skolen, synes jeg er ganske utrolig. Jeg har forståelse for at man på vestlandet blant annet fortsatt har interesse for det, men for min del bør det heller være valgfritt. Enten nynorsk eller mer fremmedspråk.

 

At man i offentlige brev skal svare på den målformen man får brevet i, virker heller som et desperat forsøk på å gi folk en grunn til å lære det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...