madammim Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 Hei. Satt og så på et program på History Channel om "Romvesener har plantet DNA i mennesker" og så videre... Ikke at jeg er tilhenger ha slike ideer, men artig å spekulere. Min datter på 10 ble veldig fasinert av temaet, og kom med mange spørsmål. Jeg var redd for at hun skulle ta dette for fakta, og sa at dette er en teori som noen har. En tolking av gamle tekster (bla. bibelen og guder). Da rettet min kjære kone meg og sa "det er ikke en teori". Hun mener at det kan ikke kalles en teori fordi det er ingen fakta på bordet. Jeg protesterte og mente at det er en teori fordi det mangler fakta. Hun kalte det en hypotese, noe jeg kan være med på, men er det feil å kalle det en teori? I dagligtale brukes jo teori om alt som ikke er dokumentert, mens i vitenskap skal så vidt jeg ha forstått begrepet teori brukes når det er overveiende sansynlig at det er et fakta, men ikke mulig å absolutt bevise (da er det fakta)? Hvor går egentlig grensen mellom hypotese/teori/fakta? Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 (endret) Din kone har nok rett. Nå strides riktignok de lærde om hvor grensen går fra hypotese til teori, men den vanligste forklaringen jeg har støtt borti er at en hypotese skiller seg fra en teori i nettopp det faktum at det har et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag. Både en teori og en hypotese er for øvrig en forklaring på et aspekt ved virkeligheten. Fra Wikipedia finner du noen spesifikke krav for hva som utgjør en vitenskapelig teori: Den kan gjøre tilstrekkelig treffsikre spådommer, og disse er lette å motbevise Den støttes opp av en rekke forskjellige observasjoner Den er en forbedring av tidligere teorier Den kan endres for å passe nye observasjoner Den er oftest den enkleste forklaringen av to like gode. Når det gjelder fakta, så er dette en objektiv og verifiserbar observasjon, og fakta er byggesteinene i både vitenskapelige teorier og -hypoteser. Nå, som sagt, det kan være noen definisjonsforskjeller, men de er ikke så veldig store, og her forholdt jeg meg til Wikipedia. Endret 22. april 2013 av Kakofoni 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 (endret) Da rettet min kjære kone meg og sa "det er ikke en teori". Hun mener at det kan ikke kalles en teori fordi det er ingen fakta på bordet. Jeg protesterte og mente at det er en teori fordi det mangler fakta. Hun kalte det en hypotese, noe jeg kan være med på, men er det feil å kalle det en teori? Man trenger ikke ha fakta / data for å formulere en teori? Man kan ha en teori om at en boreplattform vil tåle en 100 års bølge uten å ha noen observasjoner. Man kan jo bruke empiri fra lignende emner. I dagligtale brukes jo teori om alt som ikke er dokumentert, mens i vitenskap skal så vidt jeg ha forstått begrepet teori brukes når det er overveiende sansynlig at det er et fakta, men ikke mulig å absolutt bevise (da er det fakta)? Man tester ofte vitenskapelige (teoretiske) hypoteser ved å basere seg på empirisk statistisk metoder. Man kan ikke bevise noe med statistiske metoder, men man kan sannsynliggjøre det. Hvor går egentlig grensen mellom hypotese/teori/fakta? Ofte er de nær sammenheng. Man begynner med en teori, formuleterer en hypotese og tester denne med data om der finnes data for det aktuelle problemfeltet. To aktuelle sitater av Einstein: Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted counts. If the facts don't fit the theory, change the facts. I teorien er teori og praksis det samme, men det er i teorien. Endret 22. april 2013 av Slettet+9871234 Lenke til kommentar
madammim Skrevet 22. april 2013 Forfatter Del Skrevet 22. april 2013 Ofte er de nær sammenheng. Man begynner med en teori, formuleterer en hypotese og tester denne med data om der finnes data for det aktuelle problemfeltet. Det var egentlig litt slik jeg også tenkte da jeg svarte kona, en teori er en ide, noe som må utforskes mer. Hun var bestemt på at en teori er noe som er utforsket, alle fakta peker mot at det er korrekt, men det er vanskelig å bevise dette. Takk for svar til begge Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 Tror det er viktig å skille mellom en vitenskaplig teori, og en teori som man benytter seg av i dagligtalen. Gravitasjonsteorien og evolusjonsteorien er jo vitenskapelige ideer man har ekstremt masse beviser for at det stemmer,men det strider i mot den vitenskapelige metode å kalle disse for fakta. 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 Ofte er de nær sammenheng. Man begynner med en teori, formuleterer en hypotese og tester denne med data om der finnes data for det aktuelle problemfeltet. Man begynner med en idé, formulerer en hypotese og tester den. Når man har nok data kan man begynne å lage en mer helhetlig teori. I standard vitenskapelig terminologi er teorien sluttproduktet, ikke den spede begynnelsen. Newtonsk mekanikk er en teori, geometrisk optikk er en teori. 6 Lenke til kommentar
LMH Skrevet 23. april 2013 Del Skrevet 23. april 2013 Ikkje relatert til spørsmålet, men South Park episoden "A History Channel Thanksgiving" tar desse "dokumentarane" ganske på kornet. "In every journal entry we researched from those early Pilgrims, not one entry mentioned anything about aliens not being there." Lenke til kommentar
madammim Skrevet 23. april 2013 Forfatter Del Skrevet 23. april 2013 Ja, det er ganske søkt det som fremkommer i disse "dokumentarene". Bruker ikke å se på det, men av og til (ganske ofte etter hvert) så er de det beste alternativet over de andre "dokumentarene" sendt på Discovery/National Geo osv... Og jeg elsker dokumentarer Litt on topic: Big bang- teorien er jo interessant. Men den har jo en del "hull" som ikke kan forklares uten å bevege seg utenfor naturlovene. Og da strekkes naturlovene for å passe med teorien. Er dette en teori fordi den er det beste alternativet (so far), eller fordi den har bredest oppslutning? Eller er det egentlig en hypotese som "alle" kaller en teori? Lenke til kommentar
Aleks855 Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 (endret) EDIT: Ser jeg har misforstått selv! Endret 29. april 2013 av Aleks855 Lenke til kommentar
the_last_nick_left Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 Man kan ha en teori om at en boreplattform vil tåle en 100 års bølge uten å ha noen observasjoner. Nei, men basert på tilgjengelig teori kan man ha en hypotese om det.. Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 BB kan verken testes eller motbevises per dags dato, og er derfor ikke en hypotese. Det hadde ikke vært en teori om den ikke kunne testes eller motbevises. BB-teorien kan testes, motbevises og modifiseres. Den hadde jo hatt null vitenskapelig verdi hvis ikke. 3 Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 29. april 2013 Del Skrevet 29. april 2013 (endret) Her har nok Kakofoni helt rett. Det er en teori og ikke en hypotese fordi det er en helhetlig forklaring, og ikke en tese om et utfall. Teorien består av mange hypoteser, som har tålt gjevnlig testing over lengre tid. Endret 29. april 2013 av cuadro 1 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 29. april 2013 Del Skrevet 29. april 2013 BB kalles en teori fordi den er (foreløpig) ikke noe vi kan teste. En hypotese MÅ kunne testes, og den MÅ kunne motbevises. BB kan verken testes eller motbevises per dags dato, og er derfor ikke en hypotese. [...] Håper det var forståelig Nei, ikke helt forståelig er jeg redd. Enten har du bommet på noen av formuleringene dine, ellers har du misforstått et par ting. Det jeg spesielt reagerer på er testbarheten av BB. BB kommer med helt klare forutsigelser (f.eks. kosmisk bakgrunnsstråling og fordelingen av grunnstoffer i universet) som har blitt sjekket og funnet å stemme. BB er dermed ikke bare testbar, men den er allerede testet. Det betyr derimot ikke at BB nødvendigvis er en riktig beskrivelse av universet, men det er det beste vi har så langt og den har stått seg bedre enn andre modeller. Når det gjelder forholdet mellom hypotese/teori/modell er det litt komplisert fordi det gjerne er flytende overganger, og kan variere fra person til person nøyaktig hvordan de ulike begrepene brukes. I vitenskapsteori er dette selvfølgelig svært viktige begreper. Når man formidler forskning kan det også være nyttig å være relativt klar på hva man mener med en teori. Men i det daglige arbeidet til en forsker er derimot ikke begrepene hypotese/teori/modell så viktig. Arbeidsmetoden/tankesettet som man prøver å beskrive med disse begrepene er selvfølgelig viktig, men det er ikke avgjørende å definere om en ide skal defineres som hypotese eller teori (bare prøv å lese gjennom en del vitenskaplige publikasjoner og se hvor sjelden ordene hypotese og teori brukes). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå