Gå til innhold

lånekassen - stipend og arv


M.K.E.A.

Anbefalte innlegg

Jeg arver en del penger i sommer og lurer litt på hvordan det vil påvirke mitt stipend fra lånekassa.

 

Jeg har 120 000 på bsu fra før og vil få ca 500 000 i arv. Hvis jeg skjønte det riktig på lånekassen sine nettsider så ganger man det beløpet over grensa med 2% ganger med ant. måneder.

Grensa for 2013 er 344 021 kr

Grensa for 2014 er 357 782 kr

 

 

Mitt regnestykke blir da for

 

Høsten 2013

275 979 x 0,02 x 5 = 27 597

 

Våren 2014

262 218 x 0,02 x 5 = 26 222

 

Redusert stipend = 27 597 + 26 222 = 53 819 kr

 

Vil det si at jeg ikke får noe stipend da? fikk jo ca. 37 000 for de to første semesterene mine i 2012/2013.

 

Hvis dette er riktig tror jeg at jeg vil invistere i en leilighet og bo der selv eller kanskje leie den ut.

Endret av M.K.E.A.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Man blir da på ingen måte straffet, like lite som jeg blir straffet fordi jeg ikke får sykelønn eller uføretrygd mens jeg jobber.

 

TS: enkleste måte å lure systemet på er å kjøpe leilighet. Med 500000 kan du med behagelig gjeldsgrad få en ok leilighet i de store byene, eller en flott leilighet i de litt mindre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg synes det er greit å bruke ordet straffet. Dersom man har to personer som har foreldre med identisk inntekt og formue, og den ene personens foreldre dør før påbegynt studier, mens den andres foreldre dør like etter studiene er gjennomført, har den ene personen noe svakere økonomi enn person to. Du kan gjerne kverulere på det..

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Buhu. Staten gir meg ikke gratis penger fordi jeg har penger selv. All den sosialstønaden jeg går glipp av fordi jeg har inntekt, altså...

 

 

Hvis du arvet sommeren 2013 er det formuen din per 31. desember 2013 som avgjør kutt i stipend. Innledningsvis er det verdt å påpeke at det å ta ut pengene i cash er en dårlig idé - Skatteetaten får meldinger om slike mistenkelige uttak.

 

Forbruk er én løsning, men neppe en god en. En annen løsning er å benytte seg av den enormt fordelaktige boligbeskatningen - kjøp bolig. Merk deg imidlertid at multiplikatoren for ligningsverdien for en utleiebolig er høyere enn for din primære bolig. En tredje er å kjøpe noe som raskt synker i verdi ligningsmessig, men som beholder sin markedsverdi (som en velholdt bil av litt eldre årgang).

 

Skal du leie ut boligen er det verdt å påpeke at leieinntektene er kapitalinntekt, og brutto kapitalinntekt regnes mot inntektsgrensen din akkurat som arbeidsinntekt.

  • Liker 8
Lenke til kommentar

Buhu. Staten gir meg ikke gratis penger fordi jeg har penger selv. All den sosialstønaden jeg går glipp av fordi jeg har inntekt, altså...

 

Fælt så nedlatende du er da. Føler du deg tøff nå?

Det er en stor forskjell på sosialstønad og stipend til utdanning. Siden du åpenbart ikke skjønner dette kan jeg godt forklare. Sosialstøtte er økonomisk støtte til personer som ikke har mulighet til å forsørge seg selv.

Stipend i forbindelse med høyere utdanning gis til personer som består eksamen og som ikke går over visse grenser. Å få fem hundre tusen kroner i arv vil ikke si å være søkkrik, og det kan diskuteres om det i det hele tatt kommer inn under "å ha penger selv". Fem hundre tusen er ikke mye penger i dagens samfunn.

De eneste som straffes er de som har litt, men ikke mye, kanskje som følge av et dødsfall og at arven har blitt realisert. Selvfølgelig er det urettferdig at de som har litt blir straffet så hardt.

 

De aller fleste er enig i at studielånet i Norge ikke er til å leve på, og at fulltidsstudenten mer eller mindre har dødd ut. Alle satsene er pr dags dato for lave, både når det kommer til studielånet og maksgrense for inntekt og formue.

 

Jeg tviler på at det er så mange som er uenig i at de som er velsignet med god økonomi ikke trenger stipend, men å være så nedlatende med folk i grensetilfeller beviser at du ikke har snøring på hva du preiker om. Uavhengig er stipend en grei ordning for å gi personer som består en bonus, og det er med på å motivere til innsats.

 

Studielån: 92 500 kr pr skoleår

Mastergrad u/stipend: 462 500 kr. Hvilket spiser opp hele arven.

Mastergrad m/stipend: 277 500 kr (dersom 40% blir omgjort til stipend)

 

Det er veldig stor forskjell. Formuekravene kunne godt vært hevet en god del. Det eksisterer også bøttevis med eksempler på personer som kanskje har en tradisjonsrik hytte i familien som de ikke vil realisere, eller personer som har arvet barndomshjemmet og derfor ikke får stipend. Jeg vet om en god del flere eksempler på folk som føler at regelverket er urettferdig. Ofte er det de med dårligst likviditet som ikke får stipend.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Fælt så nedlatende du er da.

 

Det er jeg fullstendig enig i og moderatorer bør opptre på en annen måte en dette.

 

Jeg skjønner godt hvordan du tenker og mange andre i samme situasjon ville følt at det var urettferdig... å sammenligne stipend med sosialstøtte blir helt feil etter min mening.

 

Edit:

 

 

 

Dessverre ser jeg Herr Brun følger opp den samme nedlatende stilen, hadde ventet mer fra disse to.

Endret av Nasciboy
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er jeg fullstendig enig i og moderatorer bør opptre på en annen måte en dette.

 

Jeg skjønner godt hvordan du tenker og mange andre i samme situasjon ville følt at det var urettferdig... å sammenligne stipend med sosialstøtte blir helt feil etter min mening.

 

Edit:

Dessverre ser jeg Herr Brun følger opp den nedlatende stilen, hadde ventet mer fra disse to.

Nedlatende? Saken er det at å skulle forklare en jurist med flere års erfaring fra juridiske stillinger i NAV hvordan ting henger sammen på velferdsrettens område er ganske morsomt, og når man innleder med "du skjønner tydeligvis ikke dette, så la meg forklare" så blir det veldig morsomt.

 

Stipend og sosialstøtte er behovsprøvde stønader for grupper i samfunnet som ikke har andre ting å leve av, fordi de av en eller annen grunn ikke kan ta (nok) inntektsgivende arbeid. Stipend er ikke belønning for at du er flink til å stå eksamenen din.

 

Saken er at det er helt legitimt å mene at det er urettferdig, men å si at man "straffes" blir feil på akkurat samme måte som det blir feil å si at jeg straffes fordi jeg ikke får uføretrygd.

Endret av Herr Brun
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Nedlatende? Saken er det at å skulle forklare en jurist med flere års erfaring fra juridiske stillinger i NAV hvordan ting henger sammen på velferdsrettens område er ganske morsomt, og når man innleder med "du skjønner tydeligvis ikke dette, så la meg forklare" så blir det veldig morsomt.

 

Stipend og sosialstøtte er behovsprøvde stønader for grupper i samfunnet som ikke har andre ting å leve av, fordi de av en eller annen grunn ikke kan ta (nok) inntektsgivende arbeid. Stipend er ikke belønning for at du er flink til å stå eksamenen din.

 

Saken er at det er helt legitimt å mene at det er urettferdig, men å si at man "straffes" blir feil på akkurat samme måte som det blir feil å si at jeg straffes fordi jeg ikke får uføretrygd.

 

Du kan vri og vende på det til du blir svimmel.... men holdningen dere viser er nedlatende!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Stipend og sosialstøtte er behovsprøvde stønader for grupper i samfunnet som ikke har andre ting å leve av, fordi de av en eller annen grunn ikke kan ta (nok) inntektsgivende arbeid. Stipend er ikke belønning for at du er flink til å stå eksamenen din.

 

Det er den typiske forklaringen, men realiteten er at de aller fleste studentene i dagens samfunn får stipend, deriblant et stort antall studenter med mye mer enn 500k i reell formue.

 

Det er ingen studenter som trenger stipendet sitt, fordi det betales først ut som rentefritt lån. Man merker dermed ingen forskjell på om man får lån eller stipend før man er ferdig med utdanningen og går ut i arbeidslivet. I praksis blir derfor stipendet nettopp en belønning for at man står på eksamenene sine (eller for å friste studenter til å ta utdanning i utlandet som koster skolepenger).

Endret av Stoop kid
Lenke til kommentar

Fælt så nedlatende du er da. Føler du deg tøff nå?

 

Åh, lille venn, bare vent så skal du få se nedlatende.

 

Det er en stor forskjell på sosialstønad og stipend til utdanning. Siden du åpenbart ikke skjønner dette kan jeg godt forklare. Sosialstøtte er økonomisk støtte til personer som ikke har mulighet til å forsørge seg selv.Stipend i forbindelse med høyere utdanning gis til personer som består eksamen og som ikke går over visse grenser.

 

Du begynner i alle fall med noe saklig før du går igang med å være butthurt.

 

Sosial stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV gis til den som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeidsinntekt, andre økonomiske rettigheter, eller formue. Stipend gis til den som består eksamen og ikke har tilstrekkelig øvrige inntekter eller formue. Ser du likheten her? Begge ytelsene er subsidiære til det å forsørge seg selv med egne midler.

 

Å få fem hundre tusen kroner i arv vil ikke si å være søkkrik, og det kan diskuteres om det i det hele tatt kommer inn under "å ha penger selv". Fem hundre tusen er ikke mye penger i dagens samfunn.

 

Fem hundre tusen i disponibel kapital som forrenter seg med 5,5 % innebærer en årlig livrente på 20k etter skatt. Man får 37k i stipend per år (se bort fra lån). La oss si TS ønsker å studere i fem år, ta en mastergrad. Ved utløpet av det femte året vil han ha forbrukt cirka 90k av sine egne midler. Høres det ut som en person som trenger gratis penger fra staten?

 

De eneste som straffes er de som har litt, men ikke mye, kanskje som følge av et dødsfall og at arven har blitt realisert. Selvfølgelig er det urettferdig at de som har litt blir straffet så hardt.

 

"Litt, men ikke mye"? En halv million kroner er årsinntekten til en person med nærmere 900k i inntekt. Det er full årslønn i en butikkjobb for en student i tre år.

 

De aller fleste er enig i at studielånet i Norge ikke er til å leve på, og at fulltidsstudenten mer eller mindre har dødd ut. Alle satsene er pr dags dato for lave, både når det kommer til studielånet og maksgrense for inntekt og formue.

 

Fulltidsstudenten har dødd ut fordi studenter forventer å ha den samme levestandarden som folk som jobber for føden. En student som jobber inntil grensen vil ha rundt 200 000 i nettoinntekt eller nærmere 16k i måneden i gjennomsnitt. Det er nærmere 9k over SIFOs standardbudsjett - plenty av rom til både leieutgifter og bøker.

 

Jeg tviler på at det er så mange som er uenig i at de som er velsignet med god økonomi ikke trenger stipend, men å være så nedlatende med folk i grensetilfeller beviser at du ikke har snøring på hva du preiker om. Uavhengig er stipend en grei ordning for å gi personer som består en bonus, og det er med på å motivere til innsats.

 

Dette er ikke et grensetilfelle. Stipend er ikke utelukkende en "belønning" til folk som består, det er en sosial ordning.

 

Studielån: 92 500 kr pr skoleår

Mastergrad u/stipend: 462 500 kr. Hvilket spiser opp hele arven.

Mastergrad m/stipend: 277 500 kr (dersom 40% blir omgjort til stipend)

 

Alternativt kan han ta mindre lån, jfr. min utlegning over.

 

Det er veldig stor forskjell. Formuekravene kunne godt vært hevet en god del. Det eksisterer også bøttevis med eksempler på personer som kanskje har en tradisjonsrik hytte i familien som de ikke vil realisere, eller personer som har arvet barndomshjemmet og derfor ikke får stipend. Jeg vet om en god del flere eksempler på folk som føler at regelverket er urettferdig. Ofte er det de med dårligst likviditet som ikke får stipend.

 

Jeg vet også om en rekke mennesker som føler at regelverket slår urettferdig ut, blant annet får jeg en rekke klageskriv fra folk som mener at NAV burde gi dem penger de føler de har behov for. Men det er ikke statens jobb å gi mine skattepenger til mennesker som har mulighet til å forsørge seg selv. Ønsker man ikke å realisere de verdiene man sitter på, vel, hvorfor skal staten ta regningen for det?

 

(For øvrig burde bolig likestilles med øvrig formue/kapitalobjekter, men det er et annet kapittel.)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Fem hundre tusen i disponibel kapital som forrenter seg med 5,5 % innebærer en årlig livrente på 20k etter skatt. Man får 37k i stipend per år (se bort fra lån). La oss si TS ønsker å studere i fem år, ta en mastergrad. Ved utløpet av det femte året vil han ha forbrukt cirka 90k av sine egne midler. Høres det ut som en person som trenger gratis penger fra staten?

 

Hvor får man 5,5%? 3,5% er mer vanlig. Trekker man fra 28% skatt og inflasjon sitter man igjen med nesten ingenting, eller går i minus for hvert år. (Glem det, sistnevnte er når man begynner å få en del formueskatt)

Endret av Stoop kid
Lenke til kommentar

Nedlatende? Saken er det at å skulle forklare en jurist med flere års erfaring fra juridiske stillinger i NAV hvordan ting henger sammen på velferdsrettens område er ganske morsomt, og når man innleder med "du skjønner tydeligvis ikke dette, så la meg forklare" så blir det veldig morsomt.

 

Jeg bryr meg ikke om folk er jurister, astronauter, adel eller vaskehjelp så lenge de er saklig og hyggelige. Det koster så lite, og likevel kan det gjøre et så stort utslag. Jeg tror at dersom mange hadde gått i seg selv i Norge, og opptrådt hyggeligere og vist mer empati, hadde man fått en nedgang i selvmord, en drastisk økning i BNP, et hyggeligere og gladere folkeslag, mindre sykemeldinger og flere folk klare til å ta et initiativ i samfunnet. Når man opptrer som en drittunge, så må man også være forberedt på å høre det, og dersom vedkommende faktisk er jurist vil jeg si at det var en skremmende ripe i lakken. Er det virkelig slik han vil opptre, selv om dette bare er et diskusjonsforum?

 

Spesielt økonomidelen av dette forumet har gått helt over styr kanskje det siste halve året. Hvem går spissen? Jo, moderatorene. I en tråd hvor det var en person som skulle studere medisin i utlandet, og lurte på om det var noen praktiske måter vedkommende kunne få stipend, så gikk man til angrep med kalashnikov og AK-47. Økonomi er svært viktig, og kompetansen er blant mange fraværende. Det er stor forskjell på å da umiddelbart beskylde vedkommende for svindel og hvitvasking og hamre løs, fremfor å bruke 3-4 minutter lengre tid og skrive noen setninger der man orienterer om at man forstår problemstillingen, men at det dessverre er straffbart og kommer inn under ditt og datt, og at den beste løsningen vil være x.

 

"Hei. Jeg skjønner hva du vil frem til. Dessverre tror jeg at det du tenker på å gjennomføre er over grensen for skatteunndragelse. Konsekvensene av dette kan bli veldig store. Dessverre ser det ut til at du ikke tilfredsstiller kravene for å få stipend grunnet din formue. Såvidt jeg vet, finnes det ikke noen særlig gode løsninger på dette problemet. Les forøvrig mer om temaet på wikipedia om x og y.

 

Jeg skjønner at dette slår uheldig ut for deg".

 

Det er veldig stor forskjell på dette og å kalle vedkommende kriminell. Det må være lov å spørre om noe man ikke har greie på og få et saklig svar. Dersom det hadde funnes unntak for reglene om stipend, kunne konsekvensen for vedkommende vært veldig stor. Det er jo ingen som med glede takker ja til større gjeld? Men nok om det.

 

Åh, lille venn, bare vent så skal du få se nedlatende.

 

Du begynner i alle fall med noe saklig før du går igang med å være butthurt.

 

Igjen, nedlatende. Du må jo tro at du har en helt enormt stor e-penis med dine sju tusen innlegg og med grønnskrift i linjen over. Med dette vokste den vel med noen nye cm, regner jeg med?

 

Ser du likheten her? Begge ytelsene er subsidiære til det å forsørge seg selv med egne midler.

 

Og all den tid det gis som rentefritt lån inntil man er ferdig med utdanningen vil det være en belønning til de som går under formuesgrensen, eventuelt en straff for de som var litt over grensen. Det er ingen selvfølge at dagens grenser er de mest optimale - det er åpent for diskusjon. Dersom to personer går rett fra vgs til universitetsstudier og den ene har fått et arvsoppgjør på en halv million, vil jeg ikke i dagens samfunn si at det skiller de to så mye økonomisk, men at den ene blir straffet altfor hardt. 500 000 kr er bare egenkapitalkravet for et relativt okei rekkehus og i den store sammenheng i et voksent liv ikke så mye.

 

Fem hundre tusen i disponibel kapital som forrenter seg med 5,5 % innebærer en årlig livrente på 20k etter skatt. Man får 37k i stipend per år (se bort fra lån). La oss si TS ønsker å studere i fem år, ta en mastergrad. Ved utløpet av det femte året vil han ha forbrukt cirka 90k av sine egne midler. Høres det ut som en person som trenger gratis penger fra staten?

 

Bra argument. For å oppnå det du vil frem til må man regne med en betydelig økonomisk risiko for tap, og selv med økonomisk risiko synes jeg ærlig talt du ikke kom frem til noe særlig. Som jeg har sagt tidligere, en person som har 500 000 kroner er ikke rik i det hele tatt. Vedkommende har inntil han tar opp et boliglån det jeg vil kalle for "romslig økonomi" og har nok egenkapital til en helt grei leilighet. Jeg kan fint se at personer noen hundretusener på konto også har behov for gratis penger fra staten. Mest sannsynlig kommer en slik person fra samme samfunnsklasse som de som får det innvilget, og en forskjellsbehandling vil oppfattes urettferdig. 500 000 kr i formue er idag i den store sammenheng ikke særlig mye, selv om du prøver å komme med noen elendige sammenligninger. Hva du fikk ut av dette kan man jo lure på. Man trenger hverken en fancy grad i jus eller økonomi for å forstå at 500 000 i en engangsutbetaling er et stort beløp. Men som jeg har sagt, sammenlignet med de investeringer man gjør i et voksent liv er 500 000 kroner ikke noe særlig mer enn at arbeiderklassen kan ha en noe romsligere økonomi i etablererfasen. Man burde jo heller ta sikte på å ikke gi stipend til dem som åpenbart ikke trenger det, og da må man doble grensene.

 

"Litt, men ikke mye"? En halv million kroner er årsinntekten til en person med nærmere 900k i inntekt. Det er full årslønn i en butikkjobb for en student i tre år.

 

Jepp, 500 000 er litt, men ikke mye. Og Jeg synes også man bør strebe for at det skal være mulig å være fulltidsstudent uten jobb ved siden av. Det går helt klart ut over studiene at en så stor andel av studenter føler at det er nødvendig å jobbe.

 

Fulltidsstudenten har dødd ut fordi studenter forventer å ha den samme levestandarden som folk som jobber for føden. En student som jobber inntil grensen vil ha rundt 200 000 i nettoinntekt eller nærmere 16k i måneden i gjennomsnitt. Det er nærmere 9k over SIFOs standardbudsjett - plenty av rom til både leieutgifter og bøker.

 

Strålende. Dette er jo bare komisk. Du prøver å argumentere for at fulltidsstudenter har grei økonomi, men regnestykket forutsetter at de tjener 150 000 ved siden av studiene. Det er jo nettopp dette som er problemet. Det burde ikke være nødvendig å tjene 150 000 ved siden av studiene for å ha en grei levestandard. Det bør være mulig å leve av studielånet alene, og det er veldig vanskelig pr dags dato.

 

Når husleie, strøm og treningssenter nesten alene spiser opp hele studielånet må studenten med andre ord arbeide for mat og fritidssysler. En fulltidsstudent i ordets rette forstand har en disponibel inntekt på ca 7000 kr i måneden, og 92500 kr pr år. Det handler ikke om å opprettholde samme levestandard som før, det handler om at det er altfor lite til å leve på. Tar man med jobb i sommerferie havner man fortsatt under 150 000 kr.

 

Ønsker man ikke å realisere de verdiene man sitter på, vel, hvorfor skal staten ta regningen for det?

 

Denne uttalelsen får stå for din egen regning. Du mener med andre ord at en person med en stor familie, hvor man har barndomshjem og hytte, kan ha behov for stipend fordi at vedkommende foreløpig ikke har gjort opp arv med foreldre som har god helse, men at en person med liten familie hvor man har gjort opp arven og har barndomshjem og hytte ikke har behov for stipend fordi vedkommende ikke vil realisere verdiene. Det er i alle fall veldig spesielt.

 

"Neida, skal du få stipend så må du selge barndomshjemmet ditt. Drit i at det betyr mye for deg, og at det er en del av din identitet og et vesentlig minne fra foreldrene dine som tragisk omkom i en ulykke i fjor. Selg, selg, selg!"

 

Å mene at dette ikke er et uheldig utslag på i underkant av 40 000 kr i året, på to personer med tilnærmet lik kjøpekraft er veldig spesielt. Men det får stå for din regning.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Den tråden du snakker om anbefaler jeg å lese på nytt, og denne gangen med åpne øyne og ikke for å finne et du leter etter. For det du spør etter ble gjort, og så utviklet det seg etter hvert fordi noen virker å ikke ville høre på det som blir sagt. Det er uansett ikke trma for tråden her, dersom du ønsker en generell debatt om takt og tone og kvalitet på økonomiforumet, ta det i tilbakemeldingsforumet. Dersom du ønsker å klage på undertegnede, krikkert eller andre i teamet, ta kontakt med en administrator, enten per pm eller som privat forumhenvendelse.

 

Hva gjelder det tråden handler om, så mener jeg fortsatt du er helt på bærtur, og derfor blir den belærende tonen du åpner med litt ekstra morsom.

 

500 000 er ikke isolert sett en stor sum, men det er her snakk om unge mennesker i en etableringsfase. Jeg vet ikke om du leser aviser og sånn, men du har kanskje fått med deg den siste tids debatt om egenkapitalkrav for bolig? 500 000 utgjør et hav av forskjell. Som krikkert sier, det er netto årslønn for en med nærmere en million i bruttolønn, og det tilsvarer MANGE års sparing for nyutdannede. Da har man råd til å studere uten stipend.

 

Stipendordningen gjør det mulig for ubemidlede å studere med det in mente at de etter endt utdanning får ettergitt utdanningsstøtten med 40%, slik at alternativkostnaden ved å studere, sett opp mot andre alternativer, er mye lavere. Det er for mange en foutsetning for at ikke studiegjeld skal være fullstendig knusende når man er ferdigutdannet. For de som allerede har masse penger på bok (og jo, 500 000 er masse penger på bok for en student. Tipper mellom 5 og 10 ganger medianformuen, minst) er det ikke like nødvendig, de har råd til å ta utdanning likevel.

 

Ditt siste avsnitt er også en fullstendig misforståelse. Man får fortsatt lån for å dekke sitt løpende forbruk, uavhengig av formue. Man trenger med andre ord ikke gjøre noe som helst om ikke målet er høyest mulig forbruk av fellesskapets midler, for en hver pris. Dersom man allerede eier bolig når man er ferdigutdannet, er ikke behovet for ettergivelse av gjeld ved endt utdanning i nærheten av like stort.

 

Straffe-påstanden er med andre ord malplassert, da det er en velferdsordning, og (praktisk talt) alle våre velferdsordninger er behovsprøvde. Du har ikke annet enn postulert at det er en forskjell på studiestøtte og andre velferdsordninger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Stipend gis til den som består eksamen og ikke har tilstrekkelig øvrige inntekter eller formue. Ser du likheten her? Begge ytelsene er subsidiære til det å forsørge seg selv med egne midler.

Noe av poenget er at relativt mange studenter utmerket godt kunne klart seg med sine foreldres midler om det var behov for det, men det er (heldigvis) kun noen få som blir «påtvunget» foreldrenes midler gjennom arv.

 

Jeg klarer ikke helt se at jeg med to friske og rike foreldre og egen ålreit inntekt i dag hadde behov for så voldsomt mye stipend underveis i studiene, og skjønner godt at de med langt fattigere familie og magrere inntektsutsikter føler seg en smule snytt.

 

En kan gjerne snakke seg bort i jusen her, men omfordelingsmekanismene består, og disse har noen kuriøse utslag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...